Status for barnevernet i Eidsvoll

Transkript

1 Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker Antall meldinger Antall barn under omsorg Antall private tiltak Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per 31. mars 2015: Antall meldinger Antall barn under omsorg Antall private tiltak Fristoverskridelser 38 % 31% 13% I 2013 hadde Eidsvoll en økning på 86 meldinger i forhold til Tendensene i 2015 viser at vi per 31.mars er 20 meldinger mer enn på samme tid i 2014, og 2 meldinger mer enn Dersom denne utvikling fortsetter, vil antall meldinger i 2015 overskride antall meldinger i Status per antall meldinger 48 barn under omsorg 144 barn med hjelpetiltak Antall undersøkelser: 81, hvorav det jobbes aktivt med 42 I 2014 fikk Eidsvoll barneverntjeneste tilført 2 stillinger i fra Fylkesmannen og 2 stillinger fra kommunen. En person sa opp sin stilling sommeren 2014 og det er denne stillingen som er innspart for I tillegg var det 50 % ledig stilling fra tidligere. Alle stillingene ble lyst ut og besatt, med h.h.v. oppstart i oktober 14 og januar 15. De ledige lønnsmidlene er i disse periodene blitt brukt til konsulenter. Barnevernet har høsten 2014 hatt 3 1

2 konsulenter, henholdsvis en 100 % og to 50 %. Fra januar 2015 har barnevernet hatt to konsulenter som har jobbet 50 % hver. Det vil i tillegg bli leid inn konsulent i % stilling for å jobbe med tiltak. Avdelingen har pr april ,3 stillinger i sykmelding, fordelt på 5 medarbeidere. Barnevernleder har sluttet og det er foreløpig konstituert en medarbeider i stillingen. Stillingen skal lyses ut når ny virksomhetsleder er på plass fra I forhold til KOSTRA-tallene 2014 ligger Eidsvoll på 24,86 barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk, (Landsgjennomsnittet er 16,39). Kommentarer til brev fra fylkesmannen: I fylkesmannens brev datert , ble det påpekt at fire av fem utvalgte henlagte meldinger hadde et slikt innhold at de kunne gi grunnlag for å undersøke forholdene nærmere, jf. bvl. 4-2 og 4-3. Barneverntjenesten har gjennomgått disse meldingene på nytt og står fortsatt for de vurderingene som er blitt gjort i forhold til henleggelse. Av disse fem henlagte meldingene var to henvist til Forebyggende enhet (FOT)og en henvist til familievernkontoret, dvs at de fikk hjelp fra andre tjenesteområder. Videre kommenterer fylkesmannen at de ikke kan se at barneverntjenesten i sin skriftlige forklaring har gitt en barnevernfaglig vurdering av meldingens innhold, og betydningen av denne. Barneverntjenesten har gått igjennom rutinene og ser at vurderingene burde vært grundigere dokumentert. Som en konsekvens av dette er det nå innført nye rutiner for dokumentasjon av vurderinger knyttet til henleggelse av meldinger. Fylkesmannen kommenterer også at det etter deres vurdering, var for høy terskelen for å iverksette undersøkelse i Eidsvoll kommune. Fylkesmannen forventer at det foretas en grundig gjennomgang av saksbehandlingen i barneverntjenesten for å sikre forsvarlig praksis på dette området, slik at risikoutsatte barn og unge får nødvendig hjelp. Eidsvoll barneverntjeneste har sett på rutinene og terskelen for å iverksette undersøkelse i barneverntjenesten. Praksis i 2014 var at barnevernet henviste saker videre til FOT for at familien kunne få hjelp på et lavere nivå uten at det ble en barnevernsak. Saker hvor det var behov for videre eller mer omfattende tiltak ble meldt tilbake til barnevernet dersom forsøk på å få til en endring i forebyggendetjeneste ikke lyktes. Eidsvoll barneverntjenesten har de siste årene satset på fagligutvikling ved bl.a. å benytte Kvellomodellen. Modellen baserer seg på grundige undersøkelser med fokus på primærvanskene i familien. Et samarbeid mellom barnevernet og FOT har sikret at risikoutsatte barn og unge fikk nødvendig hjelp, da enten på et forebyggende nivå eller i barnevernet dersom det var nødvendig. Fylkesmannen kommenterer videre at de har sett på undersøkelsene som er blitt gjort og tidsfristen i forhold til disse. De har ingen merknader til barnevernets saksbehandling, jf Dette indikerer at Eidsvoll barneverntjeneste i denne perioden har gjennomgått undersøkelser innen for fristen. 2

3 Fylkesmannen har også kommentert på tilsynsbesøk i fosterhjem og oppfølgingsbesøk i fosterhjem. Barneverntjenesten har jobbet med å forbedre rutinene og ha en tettere dialog bl.a. med tilsynsførere. En vil forhåpentligvis i løpet av ett år se en forbedring på dette punktet. Eidsvoll kommune har sendt tilsvar til fylkesmannen med redegjørelse for de igangsatte tiltak. Fylkesmannen har i første omgang tatt redegjørelsen til orientering og vil følge opp i forbindelse med rapporteringer. KS effektiviseringsnettverk. Barneverntjenesten deltar i i KS Effektiviserings nettverk. Dette er en faktabasert læringsarena med blikk for kommunens særtrekk, og med rom for fornyelse. Det skal gi et relevant og faktabasert styringsinformasjon for beslutninger og tjenesteutvikling. Og som skal tilføre organisasjonen kompetanse som for blir i kommunen. Deltakelse i nettverket gi bedre innsikt i egne tjenester og grunnlag for endring i ressursprioriteringer, bedre beslutningsgrunnlag for politiske prioriteringer og mål lokalt. Det gir også økt brukerfokus og større grad av brukermedvirkning. Med bakgrunn i dette gjennomfører barneverntjenesten i disse dager brukerundersøkelser, hvor resultatene vil foreligge i løpet av høsten Barneverntjenesten går også i gang med en tjenesteanalyse, og vil med dette kunne si mer om hva som ligger bak KOSTRA-tallene. En fullstendig tjenesteanalyse vil foreligge i løpet av høsten Vedlagt ligger deler av tjenesteanalysen som viser ressursbehov/ressursbruk med bakgrunn i tall fra KOSTRA. 3

4 VEDLEGG. Hva sier 2014 KOSTRAtallene om Eidsvoll barneverntjeneste: Tabell er hentet fra KS Effektiviserings nettverk som barneverntjenesten deltar på. Sammenlignede kommuner er deltakere på nettverket (Råde, Ski, Bærum, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad; Andebu og Os). Tabellen viser variabler i forhold til behov for barnevern i Eidsvoll kommune. Tallene er indeksert, og sett i forhold landet uten Oslo som viser 100 % Av de 10 kommunene som deltar på nettverket er det Eidsvoll som har høyest andel av skilte og separate i alderen år. Samt høyest andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden. Disse behovsvariablene, henger med stor sannsynlighet sammen. Dette gjenspeiler seg også i saker som kommer til barnevernet. I flere av sakene dreier problematikken seg om familiekonflikt, hvor foreldrene er skilt og hvor konfliktnivået er høyt. Barnevernet opplever også at en stor andel av dem vi jobber med har lavinntekt. Hvor de ikke har råd til fritidsaktiviteter, delta på sosiale sammenkomster som koster penger, penger til klær/utstyr ol. Denne behovsvariabelen henger nok også sammen med de to andre faktorene som Eidsvoll slår høyt ut på. Andel frafall i fra videregående skole ( ), er høy og over landsgjennomsnittet. Denne faktoren er interessant, særlig da med tanke på at en kan peke ut de som faller ut av videregående skole helt ned til barnehage og grunnskolenivå. Dette viser et behov for forebygging og tidlig innsats. Andel innvandrere som er i Eidsvoll nærliggende det som er på landsbasis. Barnevernet opplever at det er en økende grad av saker hvor de involverte har innvandrerbakgrunn. 4

5 DEKNINGSGRAD ENHETSKOSTNADER Søylene viser hvordan situasjonen er i barnevernet i Eidsvoll sammenlignet med landet, hvor landet ligger på 100 %. Tallene er hentet fra Prioritering Søyle nr 1 er netto driftsutgifter per innbygger i alderen 0-17 år og viser i hvilken grad kommunen prioriterer barnevernet. Ut i fra grafen ligger barnevernet 4 % under det som er landsgjennomsnittet. Dette tilsier at utgifter til barnevern ligger lavere i Eidsvoll i forhold til landsgjennomsnittet. Når man ser på behovet i Eidsvoll, burde denne søylen vært høyere enn landet. Dekningsgrad Søyle nr sier noe om dekningsgraden i barnevernet. Prinsipielt skal dette si noe om hvor i stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. Indikatorer for dekningsgrad illustrerer hvor mange innbyggere som mottar en tjeneste, og synliggjør også kapasitet på differensiering av tilbudet. Søyle nr 2 viser andel av innbyggere i alderen 0-17 år hvor barneverntjenesten mottok meldingen. Søylen kan som over være et utgangspunkt for å drøfte samarbeid med øvrige tjenester og terskler for tjenester, gjerne sammenholdt med behov for tjenester. Andel barn med melding kan også være et uttrykk for behov for barneverntjenester i kommunen. I 2013 var % på 5,8 og i , var et topp år med antall meldinger til barnevernet. Men det var noe nedgang i Om en går nærmere inn på andel barn med meldinger fordelt i kategoriene 0-5 år, 6-12 år og 13-17år, ligger Eidsvoll over landsbasis i alle kategoriene. Størst er forskjellen i aldersgruppen 0-5 år, hvor Eidsvoll har 4,56 % og landet generelt har 3,26. Dette er bra, og viser at fokuset med å komme tidlig inn har virket. Denne største reduksjonen er i andel meldinger i aldersgruppen år. Barnevernet fikk 2014 mindre meldinger i denne aldersgruppen enn i Dette kan skyldes at det ble jobbet mye forebyggende i et samarbeid mellom ruskonsulent, utekontakt og politiet. Dette viste å ha en god effekt, som tilsvarte lite ungdomssaker i barnevernet sammenlignet med tidligere. Men behovsindikatoren i forhold til høy andel som dropper ut av videregående skole, sier også noe om 5

6 behovet for tjenester for denne gruppen. Alt nå i 2015 ser vi en tendens til å få flere ungdomssaker inn i barnevernet. I søyle nr 3 vises andel barn med undersøkelse ift innbyggere mellom 0-17 år. Her ligger Eidsvoll 31 % over det som er landsbasis i forhold til antall undersøkelser. Eidsvoll hadde ett toppår med meldinger i 2013 og hadde store fristoverskridelser det vil si at mange som skulle vært undersøkt i 2013 ble ikke ferdig undersøkt før i I søyle 4 vises andel barn med barneverntiltak (4,7%). Her er Eidsvoll likt med landsgjennomsnittet. De to siste søylene, melding gjennomgått i løpet av en uke og undersøkelser gjennomført i løpet av 3 mnd, ligger Eidsvoll henholdsvis 1 % over og 1 % under. Det er tidligere vist til en betraktelig nedgang i fristoverskridelser i løpet av 2014 i forhold til tidligere år. Søyle nr 5 viser andel barn som er plassert i forhold til innbyggertallet, hvor Eidsvoll ligger 9 % under landsgjennomsnittet. Henholdsvis 1,5 % i Eidsvoll og 1,7 % i landet i forhold til innbyggertallet mellom 0-17 år. Plasseringer omhandler alle type plasseringer i forhold til de barnevernet har omsorgen for: enten frivillig eller tvang, fosterhjem eller institusjon. Søyle nr 6 viser de barna som barnevernet har tiltak på i hjemmet. Her ligger Eidsvoll 2 % under landsgjennomsnittet. Enhetskostnader Produktivitet Søyle nr viser enhetskostnader for barnevernet. Ulikheter i enhetskostnadene kan være mange grunner, for eksempel kapasitetsutnyttelse, bemanningsfaktorer, utdannings- og lønnsforskjeller og reiseavstander. Personalet er den viktigste ressursen i barnevernet, og kompetansenivå, kontinuitet og sykefravær har betydning for både produktivitet og kvalitet. Kommunen sin organisering og barneverntjenestens sin styring av aktivitet vil også ha betydning for hvor mye tjenester som blir levert til brukerne. (Forutsetter riktig KOSTRA-registering). I søyle nr 7, brutto driftsutgifter per barn, om handler dette utgifter til saksbehandler, her under også km utgifter, og utgifter til advokat, konsulenter, sakkyndig ol. Av kommunene i nettverket som Eidsvoll er med i, er det Eidsvoll som skårer lavest her. Barnevernet i Eidsvoll ligger 26 % under landsgjennomsnittet, og ligger lavest av andre kommuner som Eidsvoll vanligvis sammenligner seg med (Nes, Ullensaker, Nannestad, Gjerdrum). Eidsvoll har fra 2013 til 2014 en økning her, som skyldes økning av antall stillinger i barnevernet. Søyle nr 8 viser brutto utgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet. Dette er et spenn av tiltak fra ansvarsgrupper og råd/veiledning til hjemmebaserte tiltak, PMTO og lignende. Denne faktoren regnes ut av antall tiltak, kostnad per tiltak og antall barn. Mange kommuner har de siste årene bygget opp egne tiltaksavdelinger, tiltaksteam eller familiesenter for selv å kunne produsere det barneverntjenesten trenger av hjelpetiltak og på denne måten unngå kjøp av hjelpetiltak fra private leverandører. En slik satsing kan også øke enhetskostnaden per barn, spesielt dersom utnyttelsesgraden er lav. Her ligger Eidsvoll 12 % under landsgjennomsnittet. Eidsvoll ligger noe høyere i 2014 enn hva enn gjorde i

7 Søyle nr 9 viser netto driftsutgifter per barn plassert av barnevernet. Når det er netto utgifter vil det si etter at refusjoner fra staten er trukket fra. Her ligger Eidsvoll 16 % over landsgjennomsnittet. Dette kan skyldes at det i 2014 var flere nye plasseringer som innebar behov for midlertidige tiltak før omsorgsovertakelse, etableringskostnader av fosterhjem eller i institusjon, høyere KS satser for fosterhjem det første året ol. 7