Nøkkeltallshefte Vedlegg til årsrapport 2016

Transkript

1 Nøkkeltallshefte 2017 Vedlegg til årsrapport 2016

2 Innhold Vurdering for kommunen... 3 Befolkningsutvikling... 7 Hovedtall drift Investering, finansiering, balanse Grunnskole Barnehage Barnevern Pleie og omsorg Kommunehelse Sosiale tjenester Kommunale boliger Kultur og idrett Kirke Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Adm, styring og fellesutgifter Vann, avløp og renovasjon Brann og ulykkesvern Eiendomsforvaltning Samferdsel Næringsforv. og konsesjonskraft Klima og energi Folkehelse Behovsprofil og inntektskriterier Gebyrsatser og brukerbetaling Side 2 av 116

3 Vurdering for kommunen Analysen tar i hovedsak bruk KOSTRA-tall. KOSTRA er en forkortelse for Kommune Stat Rapportering. Kommunens innrapportering til staten gir et omfattende informasjons- og styringsgrunnlag for kommunesektoren. I tillegg benyttes tall og kildemateriale fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, Nasjonalt Folkehelseinstitutt (FHI), IMDI og KMD. Det tas forbehold om bruk av ureviderte KOSTRA-tall samt at analysen og dokumentproduksjonen gjennomføres i et digitalt pilotmiljø. På tross av at rekordmange kommuner i år har rapportert til KOSTRA er heller ikke alle nøkkeltall rapportert til SSB ennå, slik at noen tabeller i rapporten vil mangle tallstørrelser på enkelte indikatorer. Gjøvik kommune har tidligere benyttet Agenda Kaupang AS sin analysemodell for sine nøkkeltallsoppstillinger. Da selskapet ikke lenger selger sin analysemodell for eksternt bruk har kommunen derfor valgt å bruke Framsikt AS sin digitale analysemodell. Dette er en skyløsning som bidrar til mer parallell bruk og utarbeidelse administrativt, og samtidig bidrar til å lette dokumentproduksjonen. Denne innarbeides også mot kommunens styrings- og rapporteringsprosesser, og ble sist brukt i økonomiplan Nøkkeltallene er systemgenerert og delt opp etter rapporteringsområdene i KOSTRAog ikke den administrative organiseringen i Gjøvik kommune. Det gjennomføres sammenligning av de samme kommuner som tidligere, dvs. kommuner i samme region, og med kommuner med liknende størrelse og/eller rolle i sin region. Det er lagt vekt på at det er tradisjon for å sammenligne seg med Lillehammer og Hamar samtidig som det også er forsøkt å finne kommuner hvor Gjøvik antas å kunne ha noe å lære av. Tallene som oppgis er konserntall, dvs. akkumulerte tall både fra kommuneregnskap og interkommunale selskaper. Side 3 av 116

4 Utgifter og formål sammenlignet med andre Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik Landet uten Toten Oslo Kostragruppe 13 Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Adm, styring og fellesutgifter Sosiale tjenester Kommunehelse Barnevern Kultur og idrett Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Andre områder Brann og ulykkesvern Kommunale boliger Samferdsel Næringsforv. og konsesjonskraft Kirke Totalt Prioriteringsanalysen gjennomgår hvordan de ulike tjenesteområdene prioriteres målt ut fra ressursbruk, dvs. kommunens tilgjengelige netto driftsutgifter eller netto omsetning fordelt på antall innbyggere i kommunen, sammenlignet med andre kommuners tilsvarende ressursbruk. Tallene er korrigert for statistisk utgiftsbehov for å lettere vise forskjellene som kommer fram som følge av politisk prioritering og administrativ organisering. Side 4 av 116

5 Følgende områder har et høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for Kostragruppe 13: pleie og omsorg sosiale tjenester barnevern plan, kulturminner, natur og nærmiljø Følgende område har vesentlig lavere ressursbruk enn gjennomsnittet for Kostragruppe 13: kultur og idrett barnehage Utgiftsbehov Utgiftsbehov er statens beregning av kommmunens utfordringer på det aktuelle tjenesteområdet i forhold til landsgjennomsnittet. Utgiftsbehovet defineres i Statsbudsjettet (grønt hefte) gjennom objektive kriterier og tallgrunnlag. Det er kun innenfor pleie og omsorgssektoren at Gjøvik kommune har et utgiftsbehov som er 7,4 % større en landsgjennomsnittet. Det totale utgiftsbehovet for alle kommunens tjenester er 97,5 % av landsgjennomsnittet. Side 5 av 116

6 Ressursbruk Ressursbruk er forholdet mellom kommunens egne utgifter på tjenesteområdet og landsgjennomsnittet korrigert for kommunens eget utgiftsbehov. Er ressursbruken høyere enn 100% så bruker kommunen mer penger enn landsgjennomsnittet korrigert for kommunens utgiftsbehov. For samtlige områder for Gjøvik kommune ligger ressursbruken under landsgjennomsnittet eller kan vise til en positiv trend i.f.t. tidligere år. Side 6 av 116

7 Befolkningsutvikling åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Side 7 av 116

8 åringer -4,0 % 6,9 % -2,9 % 7,0 % 1,6 % -5,5 % 4,2 % -6,9 % 3,4 % 1,3 % -7,4 % Barnehage (1-5 år) -0,3 % 0,5 % -0,2 % -0,3 % 1,5 % 0,3 % 0,6 % -0,2 % 0,3 % 1,3 % -2,7 % Grunnskole (6-15 år) -0,4 % 0,7 % -0,7 % 0,8 % 0,6 % -0,5 % -0,9 % -0,6 % 1,0 % 0,1 % 0,3 % Videregående (16-19 år) 5,7 % 3,8 % 1,8 % 0,8 % -3,4 % 0,2 % 1,6 % 2,4 % 2,2 % -0,3 % 2,1 % Voksne (20-66 år) 0,3 % 1,5 % 1,6 % 0,5 % 0,4 % 1,0 % 0,6 % 0,7 % 1,1 % -0,4 % 0,5 % Eldre (67-79 år) -1,3 % -0,9 % 0,8 % 1,8 % 3,4 % 2,7 % 4,7 % 5,5 % 4,4 % 3,6 % 3,3 % Eldre (80-89 år) 3,2 % 3,5 % -1,0 % 0,5 % -1,8 % -0,1 % -3,0 % -2,5 % -2,9 % -1,6 % -0,2 % Eldre (90 år og eldre) 4,8 % -7,7 % 16,7 % -2,9 % 12,3 % 0,9 % -3,5 % 5,4 % 3,8 % 5,7 % 4,3 % Total 0,4 % 1,3 % 1,1 % 0,7 % 0,6 % 0,8 % 0,7 % 0,9 % 1,3 % 0,2 % 0,6 % Befolkningstallene er pr Side 8 av 116

9 0 - åringer år Total år -4,2 % 6,5 % -3,0 % 6,6 % 1,5 % -5,9 % 4,1 % -7,4 % 3,2 % 1,3 % -8,0 % Total -4,2 % 6,5 % -3,0 % 6,6 % 1,5 % -5,9 % 4,1 % -7,4 % 3,2 % 1,3 % -8,0 % Side 9 av 116

10 Barnehage (1-5 år) år år år Total år 9,6 % -1,7 % 5,1 % -0,3 % 3,7 % 2,7 % -6,8 % 0,6 % -1,3 % 4,0 % -4,9 % 2 år -14,2 % 9,9 % -0,3 % 0,6 % 1,3 % -2,3 % 9,3 % -11,4 % 4,9 % -6,2 % 5,0 % 3-5 år 0,7 % -1,8 % -1,9 % -0,5 % 0,8 % 0,3 % -0,2 % 3,0 % -0,7 % 2,7 % -4,8 % Total -0,3 % 0,5 % -0,2 % -0,3 % 1,5 % 0,3 % 0,6 % -0,2 % 0,3 % 1,3 % -2,8 % Side 10 av 116

11 Grunnskole (6-15 år) år år år Total år 0,1 % -1,3 % 0,1 % -0,9 % -2,1 % -0,3 % -1,5 % 0,2 % 2,4 % 0,0 % 2,8 % år 1,4 % 5,0 % -0,6 % 1,2 % -1,3 % -0,6 % -1,7 % -0,9 % -0,4 % -0,2 % -0,9 % år -2,8 % -1,1 % -1,9 % 2,4 % 5,7 % -0,7 % 0,4 % -1,4 % 0,5 % 0,6 % -1,9 % Total -0,4 % 0,7 % -0,7 % 0,8 % 0,6 % -0,5 % -0,9 % -0,6 % 1,0 % 0,1 % 0,3 % Side 11 av 116

12 Videregående (16-19 år) år år år Total år 3,1 % 2,2 % -1,0 % -0,3 % -4,0 % 1,3 % 5,4 % 2,8 % -1,6 % -0,3 % 2,3 % 18 år 8,6 % -1,7 % 9,0 % -5,6 % -0,3 % 2,2 % -10,6 % 9,6 % 2,7 % 2,1 % -4,4 % 19 år 6,7 % 11,6 % -0,3 % 8,4 % -5,8 % -3,8 % 4,9 % -5,8 % 8,8 % -2,8 % 7,2 % Total 5,4 % 3,7 % 1,8 % 0,8 % -3,5 % 0,2 % 1,6 % 2,4 % 2,2 % -0,3 % 2,0 % Side 12 av 116

13 Voksne (20-66 år) år år år år år år år år Total Side 13 av 116

14 år -4,9 % 11,6 % 5,0 % -2,0 % 11,7 % -10,1 % 7,8 % 2,2 % -3,0 % 6,2 % -5,5 % 21 år -0,3 % 8,0 % 2,0 % 0,3 % 7,7 % 7,2 % -7,2 % 5,3 % -1,0 % 1,2 % 6,1 % 22 år 8,6 % -2,7 % 11,1 % -4,8 % 1,7 % 7,7 % 14,0 % -5,9 % 3,2 % -7,1 % 4,4 % år 4,0 % 3,9 % -6,9 % 5,7 % 3,5 % 7,9 % 2,0 % 7,2 % 3,5 % -3,1 % -2,6 % år -4,2 % 0,5 % 1,8 % -2,4 % -0,2 % -0,6 % 1,6 % 0,4 % 4,4 % 0,8 % 3,4 % år 1,3 % 1,1 % 0,6 % 0,8 % -1,0 % 0,0 % -1,2 % -1,0 % -1,6 % -1,5 % -2,0 % år 0,9 % -1,6 % 1,8 % 1,9 % 1,3 % 1,4 % -0,8 % 2,3 % 1,1 % 0,0 % -0,1 % år 1,5 % 2,3 % 2,2 % 1,3 % -0,2 % 1,3 % 0,4 % 0,5 % 0,7 % -0,2 % 0,5 % Total 0,3 % 1,5 % 1,6 % 0,5 % 0,4 % 1,0 % 0,6 % 0,7 % 1,1 % -0,4 % 0,5 % Eldre (67-79 år) år Total Side 14 av 116

15 år -1,3 % -0,9 % 0,8 % 1,8 % 3,3 % 2,7 % 4,5 % 5,2 % 4,3 % 3,5 % 3,2 % Total -1,3 % -0,9 % 0,8 % 1,8 % 3,3 % 2,7 % 4,5 % 5,2 % 4,3 % 3,5 % 3,2 % Eldre (80-89 år) år Total Side 15 av 116

16 år 3,1 % 3,4 % -1,0 % 0,5 % -1,8 % -0,1 % -3,1 % -2,6 % -3,0 % -1,6 % -0,2 % Total 3,1 % 3,4 % -1,0 % 0,5 % -1,8 % -0,1 % -3,1 % -2,6 % -3,0 % -1,6 % -0,2 % Eldre (90 år og eldre) år eller eldre Total Side 16 av 116

17 år eller eldre 4,6 % -8,3 % 14,3 % -2,9 % 10,9 % 0,9 % -3,6 % 5,1 % 3,7 % 5,4 % 4,1 % Total 4,6 % -8,3 % 14,3 % -2,9 % 10,9 % 0,9 % -3,6 % 5,1 % 3,7 % 5,4 % 4,1 % Side 17 av 116

18 Hovedtall drift Økonomi Frie inntekter i kroner per innbygger Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer 2016 Vestre Ringerike Larvik Toten Landet uten Oslo Kostragruppe ,5 % 4,2 % 5,6 % 2,8 % 5,5 % 4,5 % 3,4 % 4,1 % 4,3 % Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Side 18 av 116

19 De frie inntektene for 2016 var ca. 3,3 % lavere enn snittet for kostragruppe 13. Det tilsier at Gjøvik må drive en rimeligere og mer effektiv tjenesteproduksjon. Realveksten for Gjøvik kommune var 2,1 % mens tilsvarende realvekst for Kostragruppe 13 var 2,6 % i Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Gjøvik 3,8 % 1,3 % 2,5 % 4,2 % Hamar 5,2 % 0,0 % 3,0 % 5,6 % Lillehammer -1,6 % -0,5 % 1,0 % 2,8 % Vestre Toten 2,8 % -0,9 % 2,0 % 5,5 % Ringerike 0,3 % 1,6 % 4,5 % 4,5 % Larvik 2,5 % 0,0 % 0,2 % 3,4 % Landet uten Oslo 2,7 % 1,2 % 2,9 % 4,1 % Kostragruppe 13 2,6 % 1,3 % 2,9 % 4,3 % Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter viser en positiv utvikling også for Side 19 av 116

20 Investering, finansiering, balanse Økonomi Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer 2016 Vestre Ringerike Larvik Landet Toten uten Oslo Kostragruppe 13 48,2 % 47,4 % 30,7 % 7,7 % 8,7 % 18,2 % 28,5 % 21,3 % 20,4 % 13,4 % 13,1 % 12,9 % 1,9 % 0,6 % 3,6 % 3,7 % 8,0 % 8,9 % ,6 % 58,3 % 80,7 % 69,4 % 106,2 % 55,5 % 96,2 % 81,7 % 83,8 % Økonomi - Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Gjøvik 48,8 % 44,6 % 48,2 % 47,4 % Hamar 31,9 % 31,3 % 32,5 % 30,7 % Lillehammer 8,5 % 2,1 % 6,3 % 7,7 % Vestre Toten 0,5 % -1,6 % 2,8 % 8,7 % Ringerike 0,5 % 7,0 % 11,0 % 18,2 % Larvik 24,7 % 20,9 % 23,7 % 28,5 % Landet uten Oslo 17,3 % 17,1 % 19,8 % 21,3 % Kostragruppe 13 17,3 % 16,8 % 18,9 % 20,4 % Side 20 av 116

21 Arbeidskapitalen defineres som omløpsmidler minus kortsiktig gjeld, og er uttrykk for kommunens likviditet. Gjøviks tall viser at likviditeten er svært god, og dette skyldes i stor grad langsiktige midler tilknyttet kommunens finansportefølje. Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Gjøvik 11,3 % 12,6 % 13,4 % 13,1 % Hamar 12,2 % 11,6 % 11,0 % 12,9 % Lillehammer 6,1 % 1,4 % 1,2 % 1,9 % Vestre Toten 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,6 % Ringerike 0,0 % 0,0 % 1,5 % 3,6 % Larvik 1,5 % 2,6 % 3,2 % 3,7 % Landet uten Oslo 6,2 % 6,4 % 6,7 % 8,0 % Kostragruppe 13 7,2 % 7,5 % 7,8 % 8,9 % Side 21 av 116

22 Rangering i KOSTRA gruppen Best i KOSTRA-gruppe 1 Ringsaker 20,6 % 21,0 % 22,4 % 25,4 % 1 Drammen 17,9 % 21,1 % 22,5 % 25,4 % 2 Bærum 21,2 % 21,6 % 21,1 % 24,5 % 3 Sandefjord (-2016) 18,3 % 20,3 % 18,5 % 18,2 % 4 Asker 13,9 % 15,2 % 13,8 % 18,1 % 5 Eidsvoll 11,9 % 12,4 % 13,4 % 17,8 % 6 Nittedal 10,3 % 12,2 % 13,4 % 14,3 % 7 Gjøvik 11,3 % 12,6 % 13,4 % 13,1 % 8 Hamar 12,2 % 11,6 % 11,0 % 12,9 % 9 Kristiansand 10,8 % 13,0 % 10,0 % 12,4 % 9 Sandnes 9,0 % 10,2 % 11,6 % 12,4 % Kostragruppe 13 7,2 % 7,5 % 7,8 % 8,9 % Landet uten Oslo 6,2 % 6,4 % 6,7 % 8,0 % Økonomiske tap i rene utbetalinger og enkelte investeringer krever oppsparte midler (disposisjonsfond). Gjøviks fond er inklusiv deler av finansporteføljen. Side 22 av 116

23 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Til tross for en vekst i netto lånegjeld pr innbygger, viser tallene at Gjøvik har hatt en moderat og betydelig lavere vekst, enn kommunene som her sammenlignes med. Netto lånegjeld for Gjøvik utgjør ca. 60 % av gjennomsnittet for Kostragruppe 13. Side 23 av 116

24 Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Gjøvik 57,3 % 56,6 % 58,6 % 58,3 % Hamar 65,0 % 76,6 % 80,2 % 80,7 % Lillehammer 59,7 % 61,8 % 67,6 % 69,4 % Vestre Toten 83,0 % 88,1 % 99,2 % 106,2 % Ringerike 42,5 % 42,5 % 48,4 % 55,5 % Larvik 81,6 % 88,3 % 95,4 % 96,2 % Landet uten Oslo 76,1 % 80,0 % 82,3 % 81,7 % Kostragruppe 13 79,9 % 83,4 % 86,1 % 83,8 % I forhold til brutto driftsinntekter er netto lånegjeld for Gjøvik kun hatt en svak vekst de siste årene. På landsbasis og for gjennomsnittet i Kostragruppe 13 har det vært en moderat gjeldsvekst, men enkelte av våre sammenligningskommuner har hatt en betydelige høyere gjeldsvekst de siste 3 årene. Side 24 av 116

25 Grunnskole Prioritet Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Kvalitet Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Lærertetthet i ordinær undervisning Gjøvik 2015 Gjøvik 2016 Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik Toten Landet uten Oslo Kostragruppe ,8 % 7,1 % 5,9 % 7,3 % 7,3 % 7,6 % 7,9 % 7,8 % 7,4 % 9,7 % 10,2 % 5,7 % 5,6 % 7,1 % 5,4 % 6,4 % 5,6 % 6,3 % 96,9 % 97,7 % 98,0 % 99,0 % 96,0 % 98,0 % 98,2 % 98,2 % 98,2 % 12,7 12,9 20,0 13,3 17,9 13,1 15,0 0,0 0,0 40,1 40,4 41,7 42,2 39,7 40,3 41,3 41,1 0,0 16,6 16,7 18,6 19,2 14,6 17,0 18,2 0,0 0,0 Side 25 av 116

26 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Nivået på netto driftsutgifter pr. elev i Gjøvik påvirkes først og fremst av at vi har en desentralisert skolestruktur, at vi har en svært høy og økende andel elever med vedtak om særskilt språkopplæring samt at vi benytter lærere framfor assistenter i læringsarbeidet. Side 26 av 116

27 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Side 27 av 116

28 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Gruppert per kommune Gjøvik 6,8 % 7,8 % 7,8 % 7,1 % Hamar 5,3 % 5,6 % 6,4 % 5,9 % Lillehammer 6,0 % 6,0 % 6,4 % 7,3 % Vestre Toten 6,0 % 7,2 % 7,0 % 7,3 % Ringerike 11,0 % 8,8 % 7,1 % 7,6 % Larvik 7,8 % 7,8 % 7,9 % 7,9 % Landet uten Oslo 8,4 % 8,1 % 7,9 % 7,8 % Kostragruppe 13 7,7 % 7,6 % 7,4 % 7,4 % Side 28 av 116

29 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Gruppert per kommune Gjøvik 8,5 % 9,2 % 9,7 % 10,2 % Hamar 7,2 % 7,5 % 6,3 % 5,7 % Lillehammer 5,3 % 5,2 % 5,6 % 5,6 % Vestre Toten 4,5 % 4,7 % 6,2 % 7,1 % Ringerike 6,0 % 5,6 % 4,7 % 5,4 % Larvik 7,2 % 6,8 % 7,3 % 6,4 % Landet uten Oslo 5,7 % 5,5 % 5,3 % 5,6 % Kostragruppe 13 7,0 % 6,6 % 6,1 % 6,3 % Side 29 av 116

30 Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Gruppert per kommune Gjøvik 98,6 % 99,1 % 96,9 % 97,7 % Hamar 97,5 % 95,9 % 96,3 % 98,0 % Lillehammer 98,3 % 99,1 % 99,7 % 99,0 % Vestre Toten 99,4 % 99,3 % 97,0 % 96,0 % Ringerike 97,7 % 98,5 % 97,7 % 98,0 % Larvik 97,3 % 98,2 % 97,9 % 98,2 % Landet uten Oslo 98,0 % 98,1 % 98,1 % 98,2 % Kostragruppe 13 97,9 % 98,2 % 98,0 % 98,2 % Side 30 av 116

31 Kvalitet - Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk Gruppert per kommune Gjøvik 11,5 11,1 12,7 12,9 Hamar 16,7 19,1 19,0 20,0 Lillehammer 12,0 11,6 12,6 13,3 Vestre Toten 11,7 16,3 17,5 17,9 Ringerike 13,6 12,2 11,9 13,1 Larvik 16,5 15,7 16,7 15,0 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Side 31 av 116

32 Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Gjøvik 39,3 39,8 40,1 40,4 Hamar 39,8 41,1 40,9 41,7 Lillehammer 40,9 42,1 42,2 42,2 Vestre Toten 40,1 39,2 38,2 39,7 Ringerike 39,5 38,3 38,5 40,3 Larvik 39,8 40,7 40,8 41,3 Landet uten Oslo 40,0 40,3 40,7 41,1 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Side 32 av 116

33 Kvalitet - Lærertetthet i ordinær undervisning Gruppert per kommune Gjøvik 15,9 16,9 16,6 16,7 Hamar 18,5 18,7 18,6 18,6 Lillehammer 18,1 18,3 18,2 19,2 Vestre Toten 15,9 16,1 15,4 14,6 Ringerike 16,5 16,6 16,7 17,0 Larvik 18,3 18,5 17,7 18,2 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Tall for lærertetthet må ses i sammenheng med tall for "antall assistentårsverk pr hundre lærerårsverk". Dette viser at Gjøvik ligger svært lavt på bruk av assistenter. Dette er et bevisst valg fordi vi mener at kvaliteten på læringsarbeidet øker når lærere Side 33 av 116

34 Barnehage Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Dekningsgrad Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Gjøvik 2015 Gjøvik 2016 Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik Landet Kostragruppe Toten uten Oslo ,6 % 8,3 % 9,6 % 13,7 % 4,4 % 6,0 % 12,0 % 7,8 % 9,3 % 14,3 % 15,0 % 14,5 % 13,1 % 12,3 % 16,9 % 14,9 % 14,5 % 16,2 % 38,5 % 40,8 % 36,1 % 36,0 % 33,5 % 30,9 % 36,9 % 36,0 % 36,1 % 6,4 6,2 5,9 6,0 6,1 6,3 6,2 6,0 6,2 Side 34 av 116

35 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Tallene viser at det har vært en økning i utgiftsnivået. Dette gjelder for mange av sammenligningskommunene. En mulig forklaring kan være den nye forskriften om rett til redusert foreldrebetaling i barnehage, (6% av husholdningen samlede inntekt og 20 timer gratis kjernetid). Den hadde helårseffekt første gang i 2016, og tap av inntekt må kommunen kompensere gjennom økte driftsmidler. Side 35 av 116

36 Produktivitet - Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Det ser ut som 2015 var et spesielt år og vi må gå lengre inn i analysen for å se på årsaker. Tallene ligner mer på 2013 og Men fortsatt har Gjøvik høyere produktivitet enn de fleste i sammenligningsgrunnlaget. Side 36 av 116

37 Dekningsgrad - Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Gruppert per kommune Gjøvik 8,8 % 8,3 % 8,6 % 8,3 % Hamar 9,9 % 11,3 % 9,8 % 9,6 % Lillehammer 12,1 % 11,5 % 12,4 % 13,7 % Vestre Toten 3,8 % 3,8 % 2,5 % 4,4 % Ringerike 5,0 % 4,4 % 4,6 % 6,0 % Larvik 12,0 % 11,1 % 11,5 % 12,0 % Landet uten Oslo 7,6 % 7,6 % 7,7 % 7,8 % Kostragruppe 13 8,8 % 9,0 % 9,0 % 9,3 % Andelen menn ansatt i basisvirksomheten har en liten nedgang og det skyldes hovedsakelig at vi har få stillinger ledig, og muligheten til å rekruttere er derfor liten. Vi har derimot mange menn som jobber som vikar på tilkalling, og vi jobber med rekruttering blant disse når det er ledige stillinger. Menn som søker på stillinger hos oss innkalles alltid til intervju. Side 37 av 116

38 Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Gjøvik 12,1 % 13,9 % 14,3 % 15,0 % Hamar 12,1 % 13,4 % 13,6 % 14,5 % Lillehammer 9,3 % 11,7 % 11,0 % 13,1 % Vestre Toten 8,2 % 9,9 % 12,1 % 12,3 % Ringerike 13,1 % 13,6 % 15,0 % 16,9 % Larvik 12,4 % 14,1 % 14,3 % 14,9 % Landet uten Oslo 11,2 % 12,4 % 13,4 % 14,5 % Kostragruppe 13 12,7 % 14,1 % 15,1 % 16,2 % Side 38 av 116

39 Kvalitet - Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Gjøvik 39,1 % 41,1 % 38,5 % 40,8 % Hamar 32,8 % 34,5 % 36,0 % 36,1 % Lillehammer 34,4 % 34,1 % 36,4 % 36,0 % Vestre Toten 33,5 % 34,5 % 35,4 % 33,5 % Ringerike 33,7 % 33,8 % 34,4 % 30,9 % Larvik 33,4 % 35,2 % 39,2 % 36,9 % Landet uten Oslo 34,1 % 35,0 % 36,4 % 36,0 % Kostragruppe 13 34,4 % 35,0 % 36,5 % 36,1 % Dette tallet viser kommunale og private barnehager totalt. I de kommunale barnehagene har vi nesten nådd målet om 50% andel barnehagelærere. Kun 1 av 10 barnehager er under 50%. Dette er forskningsmessig et viktig moment som sikrer god kvalitet i barnehagene. Side 39 av 116

40 Kvalitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Gjøvik 6,3 6,2 6,4 6,2 Hamar 5,9 5,9 6,0 5,9 Lillehammer 5,9 6,1 6,1 6,0 Vestre Toten 6,2 6,4 6,4 6,1 Ringerike 6,4 6,6 6,5 6,3 Larvik 6,3 6,1 6,0 6,2 Landet uten Oslo 6,2 6,1 6,1 6,0 Kostragruppe 13 6,3 6,2 6,2 6,2 Vi ligger fortsatt på blandt de som har flest barn pr voksen. Antall barn pr voksen er en viktig kvalitetsfaktor, og det er gledelig at antall barn er gått ned fra 6, 4 til 6,2. Side 40 av 116

41 Barnevern Prioritet Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Produktivitet Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Gjøvik 2015 Gjøvik 2016 Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik Toten Landet uten Oslo Kostragruppe 13 55,0 % 52,8 % 65,2 % 52,5 % 62,7 % 43,5 % 58,9 % 57,6 % 56,6 % 6,0 % 8,5 % 6,9 % 7,7 % 9,5 % 26,8 % 9,6 % 11,4 % 11,0 % ,2 21,6 15,7 13,3 13,7 16,2 14,1 15,5 0,0 3,8 4,1 4,5 5,2 7,3 4,7 4,9 4,6 4,4 5,2 % 5,3 % 4,8 % 4,6 % 7,2 % 5,6 % 5,3 % 4,9 % 0,0 % 4,9 % 6,0 % 4,3 % 4,2 % 7,3 % 4,6 % 4,7 % 4,7 % 0,0 % 64,0 % 86,0 % 72,0 % 91,0 % 65,0 % 96,0 % 92,0 % 85,0 % 87,0 % Side 41 av 116

42 Aksetittel KOSTRA og nøkkeltall Gjøvik Kommune 60 Meldinger Meldinger Meldinger januar Aktive tiltak februa r mars april mai juni juli Aktive tiltak Aktive tiltak Tabellene over viser er det en jevn økning i både nye saker inn og i aktve tiltak fra 2015 til Dette gir store utslag i saksmengden per saksbehandler som egentlig er dramatisk i seg selv når saksmengden per saksbehandler allerede er høy sammenlignet med landet for øvrig. Samtidig er det ekstra bekymringsfullt fordi kravene til faglig innhold i hver sak fra statlige myndigheter er også økende. Side 42 av 116

43 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Gruppert per kommune Gjøvik 104,6 % 61,5 % 55,0 % 52,8 % Hamar 56,8 % 64,1 % 63,9 % 65,2 % Lillehammer 48,5 % 48,6 % 57,7 % 52,5 % Vestre Toten 58,4 % 55,9 % 56,9 % 62,7 % Ringerike 63,6 % 55,6 % 52,3 % 43,5 % Larvik 56,9 % 61,1 % 61,5 % 58,9 % Landet uten Oslo 54,6 % 55,8 % 57,7 % 57,6 % Kostragruppe 13 53,7 % 55,5 % 56,7 % 56,6 % Side 43 av 116

44 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Gruppert per kommune Gjøvik 9,8 % 9,3 % 6,0 % 8,5 % Hamar 11,6 % 11,9 % 12,0 % 6,9 % Lillehammer 13,2 % 8,3 % 6,8 % 7,7 % Vestre Toten 8,8 % 10,2 % 20,0 % 9,5 % Ringerike 9,2 % 18,5 % 22,2 % 26,8 % Larvik 12,9 % 11,9 % 11,6 % 9,6 % Landet uten Oslo 13,0 % 12,1 % 11,5 % 11,4 % Kostragruppe 13 12,6 % 11,3 % 11,2 % 11,0 % Side 44 av 116

45 Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 45 av 116

46 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Side 46 av 116

47 Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Gruppert per kommune Gjøvik 21,3 22,4 20,2 21,6 Hamar 18,4 16,2 16,9 15,7 Lillehammer 14,8 16,4 17,6 13,3 Vestre Toten 17,6 17,0 14,8 13,7 Ringerike 18,6 19,5 17,3 16,2 Larvik 11,3 11,9 14,9 14,1 Landet uten Oslo 17,0 16,4 16,2 15,5 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Barneverntjenesten i Gjøvik har de siste årene blitt styrket med nye stillinger. Pga økningen i nye saker vises ikke dette i denne grafen. Økningen i nye saker spiser opp økningen i nye stillinger. Side 47 av 116

48 Produktivitet - Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Gjøvik 3,0 3,0 3,8 4,1 Hamar 3,4 4,2 4,2 4,5 Lillehammer 4,2 4,1 4,4 5,2 Vestre Toten 4,7 5,9 6,5 7,3 Ringerike 4,0 3,8 4,2 4,7 Larvik 6,0 6,2 4,9 4,9 Landet uten Oslo 3,9 4,1 4,3 4,6 Kostragruppe 13 3,8 4,0 4,1 4,4 Side 48 av 116

49 Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Gruppert per kommune Gjøvik 5,1 % 5,1 % 5,2 % 5,3 % Hamar 4,4 % 4,8 % 4,6 % 4,8 % Lillehammer 4,3 % 5,0 % 5,3 % 4,6 % Vestre Toten 4,9 % 6,3 % 6,9 % 7,2 % Ringerike 5,5 % 5,5 % 5,3 % 5,6 % Larvik 5,0 % 5,4 % 5,4 % 5,3 % Landet uten Oslo 4,8 % 4,8 % 4,8 % 4,9 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Side 49 av 116

50 Dekningsgrad - Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Gruppert per kommune Gjøvik 3,6 % 3,8 % 4,9 % 6,0 % Hamar 4,2 % 4,0 % 4,4 % 4,3 % Lillehammer 3,6 % 4,5 % 4,8 % 4,2 % Vestre Toten 6,6 % 7,2 % 6,9 % 7,3 % Ringerike 4,3 % 4,3 % 4,6 % 4,6 % Larvik 4,9 % 5,2 % 5,1 % 4,7 % Landet uten Oslo 4,1 % 4,3 % 4,4 % 4,7 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Denne viser økningen i antall nye saker, dette slår ut også i grafen Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk som fortsatt viser at vi har en underbemannet tjeneste til tross for at tjenesten har blitt styrket med nye stillinger. Side 50 av 116

51 Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Gruppert per kommune Gjøvik 65,0 % 61,0 % 64,0 % 86,0 % Hamar 64,0 % 74,0 % 75,0 % 72,0 % Lillehammer 76,0 % 89,0 % 86,0 % 91,0 % Vestre Toten 62,0 % 44,0 % 66,0 % 65,0 % Ringerike 82,0 % 86,0 % 98,0 % 96,0 % Larvik 97,0 % 99,0 % 90,0 % 92,0 % Landet uten Oslo 73,0 % 78,0 % 82,0 % 85,0 % Kostragruppe 13 75,0 % 82,0 % 85,0 % 87,0 % Side 51 av 116

52 Pleie og omsorg Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorgtjenesten Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Utgifter per beboerdøgn i institusjon Dekningsgrad Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Kvalitet Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Grunnlagsdata (Nivå 3) Tjenestemottakere med individuell plan Gjøvik 2015 Gjøvik 2016 Hamar Lillehamme r Vestre Toten Ringerik e Larvik Landet uten Oslo Kostragrupp e 13 4,5 % 4,7 % 3,9 % 5,8 % 4,6 % 4,7 % 7,0 % 5,3 % 5,7 % 40,1 % 38,6 % 42,4 % 44,6 % 30,9 % 39,8 % 46,6 % 44,4 % 43,5 % ,5 % 56,8 % 53,7 % 49,7 % 64,6 % 55,5 % 46,4 % 50,3 % 50,8 % ,7 % 7,7 % 4,0 % 2,2 % 8,6 % 3,9 % 1,8 % 3,8 % 3,2 % 9,1 % 8,5 % 12,2 % 12,0 % 7,7 % 8,7 % 12,5 % 13,0 % 11,5 % 0,72 0,75 0,40 0,19 0,59 0,36 0,60 0,40 0,44 0,95 0,99 0,80 0,96 0,74 0,52 0,75 0,55 0, Side 52 av 116

53 Side 53 av 116

54 Side 54 av 116

55 Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Gruppert per kommune Gjøvik 4,4 % 4,1 % 4,5 % 4,7 % Hamar 5,8 % 2,9 % 0,7 % 3,9 % Lillehammer 5,0 % 5,6 % 5,4 % 5,8 % Vestre Toten 5,0 % 4,9 % 3,4 % 4,6 % Ringerike 5,0 % 4,5 % 4,9 % 4,7 % Larvik 3,7 % 3,7 % 6,8 % 7,0 % Landet uten Oslo 5,2 % 5,2 % 5,3 % 5,3 % Kostragruppe 13 5,7 % 5,7 % 5,7 % 5,7 % Indikatoren viser driftskostnadene til aktivisering, støttetjenester i pleie og omsorg i prosent av totale driftskostnader i pleie og omsorg. Netto driftsutgifter til aktivisering, støttetjenester i prosent av netto driftsutgifter til pleie og oms. Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Indikatoren viser driftskostnadene til institusjoner i pleie og omsorg i prosent av totale driftskostnader i pleie og omsorg. Netto driftsutgifter til institusjoner i prosent av netto driftsutgifter til pleie og omsorg Side 55 av 116

56 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe **) Graf er justert med utgiftsbehov Det fremkommer av tallene at Gjøvik kommune sine netto driftsutgifter justert for behov, er av de laveste i utvalget. Omlag kr lavere enn snittet for landet uten Oslo. Dette betyr at Gjøvik ville ha brukt omlag kr 31 mill mer på pleie og omsorgstjenester i forhold til dette snittet. Side 56 av 116

57 Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Gruppert per kommune Gjøvik 58,3 % 57,8 % 55,5 % 56,8 % Hamar 55,8 % 54,6 % 56,0 % 53,7 % Lillehammer 49,9 % 49,0 % 49,8 % 49,7 % Vestre Toten 57,5 % 64,8 % 65,1 % 64,6 % Ringerike 53,1 % 54,8 % 54,3 % 55,5 % Larvik 52,9 % 50,6 % 47,0 % 46,4 % Landet uten Oslo 49,8 % 50,1 % 50,3 % 50,3 % Kostragruppe 13 50,9 % 50,8 % 51,0 % 50,8 % Tallet viser netto driftskostnader til tjenester overfor hjemmeboende brukere i pleie og omsorg i prosent av totale driftskostnader i pleie og omsorg. Det er en økning på 1,3 % fra Side 57 av 116

58 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. pr hjemmetjenestebruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Side 58 av 116

59 Produktivitet - Utgifter per beboerdøgn i institusjon Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Brutto driftsutgifter per liggedøgn for alle institusjoner som utgiftsføres på KOSTRA funkjson 253 (sykehjem, aldershjem, barne- og avlastningsbolig). Gjelder både kommunale og private institusjoner, også opphold kjøpt utenfor egen kommune. Side 59 av 116

60 Dekningsgrad - Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Gruppert per kommune Gjøvik 6,5 % 6,1 % 7,7 % 7,7 % Hamar 3,1 % 3,1 % 2,9 % 4,0 % Lillehammer 8,7 % 8,5 % 8,0 % 2,2 % Vestre Toten 8,3 % 9,0 % 8,5 % 8,6 % Ringerike 4,1 % 3,8 % 4,1 % 3,9 % Larvik 6,8 % 6,6 % 5,8 % 1,8 % Landet uten Oslo 3,8 % 3,9 % 3,9 % 3,8 % Kostragruppe 13 3,6 % 3,6 % 3,5 % 3,2 % Gjøvik ligger høyt i forhold til andelen innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning. Kommunen ligger 4,5 % over snittet i Kostra gruppe 13. Dette er som følge av en bevisst satsning gjennom flere år på at flest mulig innbyggere skal kunne bo i eget hjem i stedet for å bo i institusjon. Side 60 av 116

61 Dekningsgrad - Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Gruppert per kommune Gjøvik 8,4 % 8,5 % 9,1 % 8,5 % Hamar 11,8 % 11,1 % 11,4 % 12,2 % Lillehammer 13,0 % 13,3 % 12,0 % 12,0 % Vestre Toten 6,9 % 7,6 % 8,1 % 7,7 % Ringerike 9,1 % 9,9 % 9,5 % 8,7 % Larvik 9,3 % 10,3 % 12,3 % 12,5 % Landet uten Oslo 13,5 % 13,4 % 13,2 % 13,0 % Kostragruppe 13 12,4 % 12,3 % 12,3 % 11,5 % Andel innbyggere 80 år og over som bor i institusjon utgjør 8,5 %. Dette er nest lavest utvalget, og 3% lavere enn snittet i Kostragruppe 13. Det forventes en økning i andelen innbyggere i bolig med heldøgns bemanning fra 2017, pga åpning av nytt bokollektiv i Nordbyen.. Side 61 av 116

62 Kvalitet - Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Gruppert per kommune Gjøvik 0,53 0,62 0,72 0,75 Hamar 0,15 0,16 0,16 0,40 Lillehammer 0,04 0,03 0,16 0,19 Vestre Toten 0,71 0,47 0,46 0,59 Ringerike 0,45 0,20 0,41 0,36 Larvik 0,96 0,63 0,46 0,60 Landet uten Oslo 0,37 0,37 0,38 0,40 Kostragruppe 13 0,37 0,38 0,39 0,44 Gjennomsnittlig antall timer av fysioterapeut pr. uke pr. beboer i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie viser at Gjøvik ligger 0,31 over Kostragruppe 13 Side 62 av 116

63 Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Gruppert per kommune Gjøvik 0,72 0,94 0,95 0,99 Hamar 0,46 0,50 0,55 0,80 Lillehammer 0,99 0,63 0,79 0,96 Vestre Toten 0,71 0,75 0,72 0,74 Ringerike 0,41 0,53 0,50 0,52 Larvik 0,64 0,58 0,61 0,75 Landet uten Oslo 0,47 0,50 0,54 0,55 Kostragruppe 13 0,54 0,56 0,63 0,65 Gjøvik ligger høyt både på legedekning og fysioterapidekning pr beboer i sykehjem. En satsning som er viktig for å nå målet om at flest mulig kan kunne bo hjemme. Tverrfagligheten i avdelingene er avgjørende for en god rehabilitering mot hjemmet. - Tjenestemottakere med individuell plan Det arbeides svært målrettet i Gjøvik med å tilby individuell plan til brukere med behov for koordinerte tjenester fra flere sektorer.denne er fra 2017 digitalisert. Side 63 av 116

64 Kommunehelse Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Kvalitet Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik 2016 Toten Landet uten Oslo Kostragruppe ,9 12,8 11,4 10,7 11,1 9,3 9,6 9,1 8,7 11,3 11,2 11,9 12,7 11,5 8,2 10,9 10,7 10,0 92,0 % 96,0 % 102,0 % 90,0 % 95,0 % 112,0 % 97,0 % 95,0 % 94,0 % 97,0 % 100,0 % 69,0 % 107,0 % 103,0 % 102,0 % 102,0 % 97,0 % 97,0 % Gjennomsnittlig listelengde Reservekapasitet fastlege 102,0 % 101,0 % 102,0 % 100,0 % 102,0 % 109,0 % 112,0 % 98,0 % 87,0 % Helsestasjon for ungdom og unge voksne antall konsultasjoner Henvisninger PPT og logoped Henvist til PPT Hennvist Logoped Henvist PPT alder 15 år Overraskende økning i antall 15 åringer med både sosoemosjonelle- og fagvansker. Side 64 av 116

65 Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Side 65 av 116

66 Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Side 66 av 116

67 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Side 67 av 116

68 Prioritet - Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Side 68 av 116

69 Dekningsgrad - Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Gruppert per kommune Gjøvik 12,9 12,7 12,9 12,8 Hamar 11,1 11,1 11,6 11,4 Lillehammer 10,1 10,0 11,0 10,7 Vestre Toten 10,9 10,6 10,6 11,1 Ringerike 9,5 9,2 9,6 9,3 Larvik 8,7 8,7 9,3 9,6 Landet uten Oslo 8,9 9,0 9,1 9,1 Kostragruppe 13 8,6 8,7 8,7 8,7 Side 69 av 116

70 Dekningsgrad - Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Gjøvik 10,6 11,2 11,3 11,2 Hamar 11,1 11,3 11,8 11,9 Lillehammer 12,9 12,8 12,7 12,7 Vestre Toten 10,0 10,0 10,0 11,5 Ringerike 8,0 8,6 8,4 8,2 Larvik 9,9 10,5 10,8 10,9 Landet uten Oslo 10,2 10,4 10,5 10,7 Kostragruppe 13 9,6 9,8 10,0 10,0 Side 70 av 116

71 Kvalitet - Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Gjøvik 2,0 % 76,0 % 92,0 % 96,0 % Hamar 68,0 % 38,0 % 61,0 % 102,0 % Lillehammer 89,0 % 85,0 % 91,0 % 90,0 % Vestre Toten 86,0 % 100,0 % 99,0 % 95,0 % Ringerike 98,0 % 94,0 % 87,0 % 112,0 % Larvik 100,0 % 80,0 % 91,0 % 97,0 % Landet uten Oslo 92,0 % 95,0 % 98,0 % 95,0 % Kostragruppe 13 88,0 % 90,0 % 103,0 % 94,0 % Side 71 av 116

72 Kvalitet - Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Gjøvik 59,0 % 86,0 % 97,0 % 100,0 % Hamar 72,0 % 122,0 % 120,0 % 69,0 % Lillehammer 94,0 % 98,0 % 77,0 % 107,0 % Vestre Toten 97,0 % 104,0 % 110,0 % 103,0 % Ringerike 93,0 % 105,0 % 98,0 % 102,0 % Larvik 108,0 % 92,0 % 103,0 % 102,0 % Landet uten Oslo 94,0 % 97,0 % 97,0 % 97,0 % Kostragruppe 13 95,0 % 97,0 % 99,0 % 97,0 % Side 72 av 116

73 Kvalitet - Gjennomsnittlig listelengde Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Side 73 av 116

74 Kvalitet - Reservekapasitet fastlege Gjøvik 104,0 % 103,0 % 102,0 % 101,0 % Hamar 104,0 % 104,0 % 102,0 % 102,0 % Lillehammer 105,0 % 103,0 % 102,0 % 100,0 % Vestre Toten 103,0 % 101,0 % 102,0 % 102,0 % Ringerike 105,0 % 107,0 % 106,0 % 109,0 % Larvik 112,0 % 112,0 % 111,0 % 112,0 % Landet uten Oslo 105,0 % 105,0 % 105,0 % 98,0 % Kostragruppe ,0 % 104,0 % 104,0 % 87,0 % Side 74 av 116

75 Sosiale tjenester Prioritet Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne år Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik 2016 Toten Landet uten Oslo Kostragruppe ,3 % 53,1 % 44,4 % 37,4 % 37,7 % 58,4 % 53,5 % 49,0 % 0,0 % 8,0 % 8,1 % 5,6 % 6,6 % 5,9 % 8,4 % 6,9 % 0,0 % 0,0 % 5,3 % 5,5 % 4,8 % 3,8 % 4,0 % 5,2 % 4,2 % 4,0 % 0,0 % 5,2 5,3 5,2 5,0 4,0 5,5 4,2 0,0 0,0 5,8 5,7 6,4 5,4 3,7 6,2 5,6 0,0 0, Sosialhjelpsmottakere Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Grunnlagsdata (Nivå 3) Deltakere på kvalifiseringsprogrammet år Antall sosialhjelpsmottakere i Gjøvik kommune Antall uføre under 30 år i Gjøvik Antall uføre under 30 år i Lillehammer Antall sosialhjelpsmottakere har økt med ca.50 personer fra 2015 til Disse har mottatt en eller flere utbetalinger i løpet av året. Andelen sosialhjelpsmottaker i alderen av befolkningen i samme aldersgruppe, har hatt en svak økning fra 8 % i 2015 til 8,1 % i Økt antall unge sosialhjelpsmottakere er en nasjonal utfordring, men det er også lokale forhold i Gjøvik som bidrar til dette utslaget på sosialhjelpsstatistikken. NAV Gjøvik prioriterer oppfølgingen av ungdom, men har en klar faglig tilnærming til at ungdom bør følges i korte målrettede løp som Side 75 av 116

76 sørger for at de raskest mulig kommer tilbake i jobb eller skole. Dette har ført til at flere unge mottar økonomisk sosialhjelp i en overgangsperiode, heller enn at det statlige langsiktige oppfølgingsløpet med arbeidsavklaringspenger benyttes. Sammenlignet med f.eks Lillehammer har Gjøvik relativ få ungdommer på arbeidsavklaringspenger. Det er også et relativt mindre antall unge uføretrygdede i Gjøvik kommune. Dette forholdet må ses i sammenheng med antallet unge sosialhjelpsmottakere. Bosettingen av flyktninger med tilhørende familiegjenforeninger påvirker også antallet mottakere av økonomisksosialhjelp. Av de 138 personene som ble i 2016 var 41 av dem i alderen år, hvorav 24 var mellom 18 og 25 år. Dette påvirker antallet sosialhjelpsmottakere, fordi de aller fleste mottar en eller flere utbetalinger av økonomisk sosialhjelp i forbindelse med etablering og før oppstart av Introduksjonsprogram. Prioritet - Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Netto driftsutgifter gjenspeiler hvor kostnadseffektivt kommunen driver råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeide. Utgiftene har over flere år blitt redusert, og Gjøvik har ligget lavere enn sammenlignbare kommuner. I 2016 ble tjenesten styrket for å iverksette nødvendig saksbehandling og oppfølging av nytt lovkrav knyttet til aktivitetsplikt. Side 76 av 116

77 Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Gjøvik 43,0 % 44,9 % 45,3 % 53,1 % Hamar 42,9 % 45,7 % 47,1 % 44,4 % Lillehammer 47,9 % 45,6 % 36,6 % 37,4 % Vestre Toten 40,8 % 42,3 % 41,6 % 37,7 % Ringerike 53,1 % 59,7 % 58,2 % 58,4 % Larvik 52,8 % 52,7 % 49,0 % 53,5 % Landet uten Oslo 44,8 % 45,5 % 46,5 % 49,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Personer med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde har hatt en svak økning over tid, og en relativt stor økning fra 2015 til Denne trenden er også i flere andre kommuner. Årsaker til dette er at flere av NAVs brukere ikke har rettigheter til dagpenger eller ytelser etter Folketrygdloven. Dette gjelder både ungdom og innvandrere som ikke har opparbeidet seg rettigheter, og som har store utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Side 77 av 116

78 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne år Gjøvik 9,7 % 8,6 % 8,0 % 8,1 % Hamar 7,7 % 7,4 % 7,1 % 5,6 % Lillehammer 6,5 % 6,6 % 6,3 % 6,6 % Vestre Toten 6,2 % 6,6 % 6,1 % 5,9 % Ringerike 9,1 % 8,6 % 9,3 % 8,4 % Larvik 5,1 % 6,0 % 6,1 % 6,9 % Landet uten Oslo 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gjøvik kommune har over tid hatt relativt mange unge mottakere av økonomisk sosialhjelp. Andelen har de siste årene hatt en svak nedgang. I 2016 økte andelen til 8,1 % fra 8,0 % i Dette må ses i sammenheng med andelen unge mottakere av den statlige ytelsen arbeidsavklaringspenger, der Gjøvik ligger lavt sammenlignet med bl.a Lillehammer. Dette er en ønsket utvikling for å gi ungdom oppfølging med en midlertidig ytelse, og begrense antallet i lange oppfølgingsløp over flere år. Side 78 av 116

79 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Gjøvik 5,1 % 5,3 % 5,3 % 5,5 % Hamar 5,5 % 5,7 % 5,3 % 4,8 % Lillehammer 3,7 % 3,9 % 3,7 % 3,8 % Vestre Toten 3,8 % 4,0 % 3,7 % 4,0 % Ringerike 5,1 % 5,0 % 5,1 % 5,2 % Larvik 3,5 % 3,9 % 4,0 % 4,2 % Landet uten Oslo 3,8 % 3,9 % 3,9 % 4,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andelen sosialhjelpsmottakere år har hatt en svak økning siste året. Årsaker kan være at det i Gjøvik er noe lavere gjennomsnittsinntekt, lavere utdanningsnivå, flere som mottar uføretrygd samt en stadig økende andel bosatte flyktninger. Side 79 av 116

80 Kvalitet - Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Gjennomsnittlig utbetaling har økt, men mindre justert for deflator. Gjøvik er i et pressområde ift boutgifter (leie/eie), og husleieutgiftene har økt mye siste årene. Husbankens Bostøtteordning speiler ikke denne økningen - siden maksimal godkjent boutgift ikke øker, samt at inntektsgrensene gjør at mange faller ut av ordningen - selv om de mottar supplerende økonomisk sosialhjelp. Side 80 av 116

81 Kvalitet - Sosialhjelpsmottakere Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har de siste årene hatt en svak økning. Dette er alle som har hatt minst en utbetaling i løpet av året. På bakgrunn av at Gjøvik kommune i 2016 har bosatt svært mange flyktninger, har det vært en økning i antall personer som har fått økonomisk sosialhjelp til etablering. Dette forklarer store deler av økningen. I tillegg har Gjøvik kommune valgt å ha tett oppfølging av brukerne som mottar økonomisk sosialhjelp over en kortere periode. Dette reduserer antallet innbyggere i et langvarig løp knyttet til statlige ytelser eller Kvalifiseringsprogram. Side 81 av 116

82 Kvalitet - Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med stønad i 6 mnd eller mer har hatt en jevn økning. Årsaken til dette er at flere har behov for supplerende ytelser, i tillegg til arbeidsinntekt, Introduksjonsstønad eller ytelser etter Folketrygden. Årsaken til suppleringsbehovet er knyttet til høye boutgifter og færre med rettigheter til bostøtte fra Husbanken. I tillegg er det mange som ikke har rettigheter til stønader etter Folketrygdloven og som har store utfordringer med å komme i arbeid. Dette er bl.a. innvandrere og flyktninger, samt en relativt stor gruppe arbeidsinnvandrere som har mistet jobben, men har begrensede dagpengerettigheter. Side 82 av 116

83 - Deltakere på kvalifiseringsprogrammet år Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Antall deltagere i kvalifiseringsprogrammet ligger relativt stabilt på ca 50 personer, men med en liten reduksjon fra 2015 til Gjøvik kommune opplever at behovet for Kvalifiseringsprogrammet etter hvert reduseres på grunn av god tilgang til øvrige tiltak og oppfølging både på statlig og kommunal side. Sammenlignbare kommuner har hatt økning i antall deltakere i Kvalifiseringsprogrammet, og dette kan ha sin årsak i at ordningen blir benyttet for å ivareta aktivitetsplikten. Gjøvik har i denne sammenheng valgt å bruke kommunens arbeidskvalifiserende tjeneste, i tillegg til øvrige eksisterende tilbud i NAV. Side 83 av 116

84 Kommunale boliger Kvalitet Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer 2016 Vestre Ringerike Larvik Toten Landet uten Oslo Kostragruppe Kvalitet - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Side 84 av 116

85 Kultur og idrett Prioritet Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til kino per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik 2016 Toten Landet uten Oslo Kostragruppe 13 3,4 % 3,6 % 5,2 % 4,9 % 2,5 % 2,0 % 4,3 % 3,8 % 4,0 % Prioritet - Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Side 85 av 116

86 Gjøvik 3,4 % 3,6 % 3,4 % 3,6 % Hamar 4,5 % 5,0 % 4,7 % 5,2 % Lillehammer 6,1 % 3,6 % 4,7 % 4,9 % Vestre Toten 3,2 % 3,2 % 3,1 % 2,5 % Ringerike 1,9 % 1,9 % 2,2 % 2,0 % Larvik 4,3 % 4,6 % 4,3 % 4,3 % Landet uten Oslo 3,7 % 3,8 % 3,8 % 3,8 % Kostragruppe 13 3,8 % 3,9 % 3,9 % 4,0 % Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Bruker fortsatt mindre enn Hamar og Lillehammer, men høyere enn de andre sammenligningskommunene. Prioritet - Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Fra å ha brukt noe mer enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner, er Gjøvik nå tett på snittet. Prioritet - Netto driftsutgifter til kino per innbygger Kinodriften går svært godt økonomisk, og bidrar med inntekter til kommunen etter rekordsalg av billetter i Side 86 av 116

87 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Kommunen reduserer kronebeløpet for kommunale musikk- og kulturskoler til kr. 224 pr. innbygger som er i tråd med Kostragruppe 13 og relativt jevnt med nabokommuner bortsett fra Lillehammer som bruker betydelig mer. Side 87 av 116

88 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Gjøvik reduserer fortsatt kronebeløp til kommunale musikk- og kulturskole, og ligger under nabokommuner. Prioritet - Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Gjøvik bruker et lite beløp til netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger. Side 88 av 116

89 Kirke Prioritet Netto driftsutgifter, kirke, i prosent av totale netto driftsutgifter Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer 2016 Vestre Ringerike Larvik Toten Landet uten Oslo Kostragruppe 13 0,9 % 0,9 % 1,0 % 0,9 % 1,0 % 1,6 % 1,3 % 1,2 % 1,1 % Prioritet - Netto driftsutgifter, kirke, i prosent av totale netto driftsutgifter Gjøvik 0,9 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % Hamar 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % Lillehammer 0,8 % 0,8 % 0,9 % 0,9 % Vestre Toten 1,2 % 1,3 % 1,2 % 1,0 % Ringerike 1,2 % 1,3 % 1,6 % 1,6 % Larvik 1,2 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % Landet uten Oslo 1,2 % 1,2 % 1,2 % 1,2 % Kostragruppe 13 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Side 89 av 116

90 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Produktivitet Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik 2016 Toten Landet uten Oslo Kostragruppe Side 90 av 116

91 Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Noe økte utgifter i 2016 i.f.t. tidligere på grunn av prosjekt kartlegging naturmangfold og klimaarbeid. Side 91 av 116

92 Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Gjøvik satser offensivt på planarbeid, og kostnadene er på høyde med nabobyene, mens det er betydelig høyere enn Toten-kommnene. Side 92 av 116

93 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Side 93 av 116

94 Adm, styring og fellesutgifter Prioritet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Økonomi Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer 2016 Vestre Ringerike Larvik Toten Landet uten Oslo Kostragruppe 13 6,9 % 6,8 % 8,1 % 8,0 % 9,2 % 8,1 % 5,2 % 8,1 % 7,2 % Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Gruppert per kommune Side 94 av 116

95 Gjøvik 6,9 % 7,1 % 6,9 % 6,8 % Hamar 6,2 % 6,7 % 6,7 % 8,1 % Lillehammer 8,2 % 8,1 % 7,2 % 8,0 % Vestre Toten 9,5 % 9,6 % 9,0 % 9,2 % Ringerike 8,1 % 7,9 % 7,5 % 8,1 % Larvik 5,6 % 5,7 % 5,4 % 5,2 % Landet uten Oslo 8,1 % 8,2 % 8,1 % 8,1 % Kostragruppe 13 7,1 % 7,2 % 7,3 % 7,2 % Økonomi - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Side 95 av 116

96 Vann, avløp og renovasjon Kvalitet Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Renovasjon - Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger (kommune) Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Vann - Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik 2016 Toten Landet uten Oslo Kostragruppe Kvalitet - Renovasjon - Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger (kommune) Tallene fra Gjøvik kommune er ikke lagt inn i SSB enda. Kvalitet - Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Tallene fra Gjøvik er ikke inn i ssb enda. Brann og ulykkesvern Prioritet Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Kvalitet Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik 2016 Toten Landet uten Oslo Kostragruppe 13 2,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Prioritet - Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Det foreligger ikke tall her i KOSTRA ennå. Side 96 av 116

97 Eiendomsforvaltning Prioritet Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Produktivitet Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Dekningsgrad Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik 2016 Toten Landet uten Oslo Kostragruppe ,0 4,3 5,7 4,5 5,1 4,1 3,9 4,8 4,4 Side 97 av 116

98 Produktivitet - Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Energikostnadene ligger på nivå med forrige år. Side 98 av 116

99 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Er på nivå med forrige år. Side 99 av 116

100 Produktivitet - Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Utgiftene til vedlikeholdsaktiviteter er noe høyere i 2016 enn I 2009 fikk KS utarbeidet en rapport ved hjelp av Multiconsult og PWC med tittelen "Vedlikehold i kommunesektoren - Fra forfall til forbilde". Denne anbefalte et vedlikeholdsnivå på 100 kr/kvm per år for å opprettholde opprinnelig kvalitet i 30 år på et bygg (med kalkylerente på 6%) (beløp i 2008-kroner). For 60 års avskrivningstid er tallet tilsvarende 170 kr/kvm per år. For 2016 er tallet for Gjøvik 95 kr/kvm, altså noe for lavt i forhold til anbefalt nivå. Side 100 av 116

101 Samferdsel Prioritet Bto. inv.utg. i kr pr. innb., samferdsel i alt Nto. dr.utg. i kr pr. innb., samferdsel i alt Produktivitet Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Kvalitet Andel kommunale veier og gater uten fast dekke Gjøvik 2015 Gjøvik 2016 Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik Toten Landet uten Oslo Kostragruppe ,0 % 49,4 % 11,8 % 11,9 % 34,3 % 25,6 % 10,2 % 34,2 % 13,5 % Side 101 av 116

102 Dekningsgrad - Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Side 102 av 116

103 Næringsforv. og konsesjonskraft Grunnlagsdata (Nivå 3) Antall søknader om deling etter jordloven Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik 2016 Toten Landet uten Oslo Kostragruppe Godkjent nydyrka areal Netto driftsutgifter til tilrettelegging og bistand for næringslivet Side 103 av 116

104 - Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Inkludert i tallene er veterinærvaktordningen som er felles for Søndre land og Gjøvik kommune, omtrent kr Politisk vedtatt stimuleringspakke til landbruket på kr er også inkludert. Tilskuddet benyttes til å stimulere til grøfting, nydyrking og kjøp av melkekvote, en vellykket ordning om en ser på godkjent nydyrket areal. Side 104 av 116

105 - Godkjent nydyrka areal Gruppert per kommune Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe Det politisk vedtatte nydyrkingstilskuddet har medført en sterk økning i både antall søknader og antall dekar søkt nydyrket. Side 105 av 116

106 Klima og energi Prioritet Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på fornybare energikilder Andel energikostnader i prosent av kommunens samlede brutto driftsutgifter Dekningsgrad Andel husholdningsavfall sendt til energiutnyttelse Kvalitet Husholdningsavfall per årsinnbygger (kommune) Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik 2016 Toten Landet uten Oslo Kostragruppe 13 97,0 % 84,0 % 85,0 % 72,0 % 100,0 % 75,0 % 91,0 % 0,0 % 0,0 % 1,8 % 1,5 % 1,1 % 1,2 % 1,5 % 0,8 % 1,1 % 1,1 % 1,0 % 36,0 % 0,0 % 32,0 % 37,0 % 38,0 % 40,0 % 31,0 % 9,0 % 15,0 % Tall for husholdningsavfall foreligger ikke ved Kostra-publisering 15. mars. Side 106 av 116

107 Folkehelse Folkehelseprofil Helse og sykdom - Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten Helse og sykdom - Type 2- diabetes, legemiddelbrukere år Levekår - Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år Levekår - Uføretrygdede, år Levevaner - Fysisk inaktive, Ungdata Levevaner - Overvekt inkl. fedme, 17 år (ved sesjon 1) Miljø - Fornøyd med lokalmiljøet Skole - Frafall i videregående skole Skole - Laveste mestringsnivå i lesing, 5. kl. Skole - Trives på skolen, 10. klasse Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer 2016 Vestre Ringerike Larvik Toten Landet uten Oslo Kostragruppe ,1 288,6 257,1 256,7 311,7 281,8 293,0 0,0 0,0 34,7 35,8 32,7 27,0 39,3 43,0 35,1 0,0 0,0 12,3 % 13,6 % 12,6 % 10,1 % 11,4 % 13,3 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 3,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 19,7 % 14,3 % 12,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 22,3 % 22,6 % 21,7 % 18,1 % 23,6 % 24,5 % 23,6 % 0,0 % 0,0 % 67,6 % 72,7 % 79,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 26,0 % 24,0 % 21,0 % 20,0 % 29,0 % 25,0 % 24,0 % 0,0 % 0,0 % 28,6 % 29,1 % 20,1 % 21,2 % 26,9 % 25,7 % 31,1 % 0,0 % 0,0 % 84,1 % 84,5 % 90,0 % 86,4 % 85,2 % 86,7 % 83,0 % 0,0 % 0,0 % Helse og sykdom o Gjøvik har i 2016 hatt flere muskel- og skjelettplager/diagnoser enn sammeligningskommunene med unntak av Vestre Toten. Her er det årlige variasjoner. I 2015 hadde Gjøvik færre diagnoser enn sammenligningskommunene, med unntak av Hamar og Lillehammer. Levekår/levevaner o Når det gjelder lavinntektshusholdninger og uføretrygdede ligger Gjøvik midt i mellom sammenligningskommunene. Miljø o Her mangler det data fra sammenlikningskommunene. For Gjøvik sin del ser det ut til å være en positiv utvikling i.f.t. ungdomsskoleelevers fornøydhet med lokalmiljøet. Skole o Frafallet for Gjøvik i videregående skole har gått ned også i o Når det gjelder andel elever som trives på skolen ligger Gjøvik dårligst an av sammenligningskommunene med unntak av Larvik. Hamar kommune er også i år den kommunen i sammenligningsgrunnlaget som størst trivsel av 10.klasseelevene. Side 107 av 116

108 - Helse og sykdom - Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten Gjøvik 214,0 207,1 208,1 288,6 Hamar 192,0 195,2 202,4 257,1 Lillehammer 181,2 182,9 186,7 256,7 Vestre Toten 231,9 236,3 238,3 311,7 Ringerike 212,4 211,3 216,3 281,8 Larvik 217,1 225,4 232,5 293,0 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjøvik har flere muskel- og skjelettplager/diagnoser enn enn Hamar og Lillehammer. Side 108 av 116

109 - Levekår - Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år Gjøvik 10,3 % 11,5 % 12,3 % 13,6 % Hamar 9,5 % 11,6 % 12,0 % 12,6 % Lillehammer 8,6 % 8,6 % 10,5 % 10,1 % Vestre Toten 9,3 % 8,5 % 10,6 % 11,4 % Ringerike 11,4 % 13,2 % 13,3 % 13,3 % Larvik 11,9 % 13,2 % 13,9 % 15,0 % Landet uten Oslo 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Når det gjelder lavinntektshusholdninger og uføretrygdede ligger Gjøvik midt i mellom sammenligningskommunene. - Levevaner - Fysisk inaktive, Ungdata Gjøvik peker seg negativt ut når det gjelder fysisk inaktive og overvekt inkl. fedme 17 år. Side 109 av 116

110 - Skole - Frafall i videregående skole Gruppert per kommune Gjøvik 31,0 % 29,0 % 26,0 % 24,0 % Hamar 20,0 % 19,0 % 19,0 % 21,0 % Lillehammer 22,0 % 22,0 % 21,0 % 20,0 % Vestre Toten 33,0 % 31,0 % 31,0 % 29,0 % Ringerike 27,0 % 26,0 % 25,0 % 25,0 % Larvik 28,0 % 26,0 % 26,0 % 24,0 % Landet uten Oslo 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Frafallet for Gjøvik i videregående skole har fortsatt å gå ned. Vestre Toten og Østre Toten har høyere frafall. - Skole - Trives på skolen, 10. klasse Når det gjelder andel elever som trives på skolen, scorer Gjøvik dårligst av sammenligningskommunene. Side 110 av 116

111 Behovsprofil og inntektskriterier Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik 2016 Toten Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Levekår Andel 0 åringer 1,0 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % 0,8 % 0,8 % 0,9 % 1,1 % 1,1 % Andel 1-5 år 5,4 % 5,3 % 4,8 % 5,0 % 4,9 % 4,9 % 5,1 % 5,8 % 5,9 % Andel år 3,7 % 3,7 % 3,6 % 3,7 % 3,9 % 3,4 % 3,8 % 3,9 % 3,8 % Andel år 8,3 % 8,3 % 7,9 % 9,3 % 7,3 % 7,4 % 7,1 % 7,8 % 7,7 % Andel år 53,7 % 53,7 % 53,2 % 52,8 % 53,6 % 55,3 % 54,1 % 54,0 % 54,4 % Andel 6-15 år 11,4 % 11,3 % 11,0 % 11,1 % 11,3 % 11,0 % 11,7 % 12,3 % 12,5 % Andel år 11,6 % 12,0 % 12,9 % 12,0 % 13,1 % 12,2 % 12,2 % 10,8 % 10,5 % Andel 80 år og over 4,8 % 4,8 % 5,8 % 5,2 % 5,0 % 5,0 % 5,1 % 4,4 % 4,1 % Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen 24,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andel av befolkningen som bor i 76,0 % 75,8 % 87,0 % 84,9 % 72,4 % 68,8 % 83,0 % 77,9 % 89,0 % tettsteder Andel enslige innbyggere 80 år 66,7 % 66,0 % 64,5 % 62,3 % 62,7 % 64,9 % 63,3 % 63,4 % 62,9 % og over Andel innvandrerbefolkning 13,1 % 13,7 % 12,9 % 12,4 % 9,0 % 14,1 % 13,8 % 14,5 % 16,6 % Andel innvandrerbefolkning 0-15,9 16,8 15,4 14,0 12,0 17,5 17,2 15,1 17,4 16 år Andel innvandrerbefolkning ,9 18,2 17,2 17,1 16,0 21,3 19,5 17,6 19,8 år Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 16,2 18,2 17,2 17,1 15,6 21,2 19,5 17,6 19,8 Andel kvinner 50,0 % 49,9 % 50,8 % 51,2 % 49,5 % 50,0 % 50,0 % 49,5 % 49,9 % Andel menn 50,0 % 50,1 % 49,2 % 48,8 % 50,5 % 50,0 % 50,0 % 50,5 % 50,1 % Andel skilte og separerte år 11,6 % 11,3 % 12,4 % 10,4 % 12,6 % 12,6 % 13,9 % 10,8 % 11,7 % Døde per 1000 innbyggere Folkemengden i alt Forventet levealder ved fødsel, kvinner Forventet levealder ved fødsel, menn Gjennomsnittlig reisetid til 8,0 8,0 4,6 4,4 5,4 9,3 6,6 7,4 6,5 kommunesenteret i minutter Innflytting per 1000 innbyggere Levendefødte per innbyggere Registrerte arbeidsledige i 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 prosent av befolkningen i alderen år Registrerte arbeidsledige i 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 prosent av befolkningen i alderen år Samlet fruktbarhetstall Utflytting per 1000 innbyggere Side 111 av 116

112 Andel unge i Gjøvik ligger under andelen i kommunegruppe 13. Andel eldre i Gjøvik ligger over andelen i kommunegruppe 13. Andelen enslige innbyggere 80 år og eldre er høyere i Gjøvik enn i sammenligningsgrunnlaget. Innflytting og utflytting pr 1000 innbyggere i Gjøvik er omtrent på samme nivå, men har hatt en positiv utvikling i Innflyttingen er større enn utflyttingen i nabobyene rundt Mjøsa. Gebyrsatser og brukerbetaling Økonomi Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 10 timer, i kroner per måned Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Gjøvik 2015 Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Ringerike Larvik 2016 Toten Landet uten Oslo Kostragruppe Side 112 av 116

113 Økonomi - Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 10 timer, i kroner per måned Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Horten kommune har laveste sats blant kommunene i Kostragruppe 13 med 893 kr. Askøy kommune har den høyeste satsen blant kommunene i Kostragruppe 13 med kr. Side 113 av 116

114 Økonomi - Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Horten kommune har den laveste satsen i 2016 blant kommunene i Kostragruppe 13 med kr. P.g.a. mistanke om rapporteringsfeil kan en stole på høyeste verdi blant kommunene i Kostragruppe 13. Side 114 av 116

115 Økonomi - Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Gjøvik Hamar Lillehammer Vestre Toten Ringerike Larvik Landet uten Oslo Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 115 av 116