Økonomianalyse 2017 Nye Lindesnes

Transkript

1 Økonomianalyse 2017 Nye Lindesnes Bjørn A Brox, Framsikt AS Versjon Sammendrag... 1 Mandat og metode... 4 Finansene Grunnskole Barnehage Barnevern Pleie og omsorg Kommunehelse Sosiale tjenester Kommunale boliger Kultur og idrett Kirke Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Adm, styring og fellesutgifter Brann og ulykkesvern Eiendomsforvaltning Samferdsel Næringsforv. og konsesjonskraft Flyktninger og integrering Gebyrsatser og brukerbetaling... 72

2 Sammendrag Dette er en analyse av regnskap og andre Kostratall for 2017 for den virtuelle kommunen Nye Lindesnes. Nye Lindesnes oppstår ved sammenslåingen av Mandal, Lindesnes og Marnardal. Formålet med analysen er å finne ut hvordan de økonomiske nøkkeltallene for den nye kommunen vil bli, sammenlignet med andre store kommuner. Det er også et mål å finne ut hvordan Mandal, Lindesnes og Marnardal bidrar til nøkkeltallene. Den nye kommunen Nye Lindesnes vil få omtrent innbyggere og være i kommunegruppe 13 (kommuner med mellom og innbyggere). Nye Lindesnes er derfor sammenlignet med Mandal, Lindesnes, Marnardal og kommunegruppe 13. Hovedkonklusjonen er at Nye Lindesnes har middels gode finanser og et høyt kostnadsnivå i tjenestene. Finansene er vurdert på grunnlag av tre nøkkeltall. *Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene: Resultatet var akseptabelt i 2017, men lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. * Nye Lindesnes har mye midler i disposisjonsfond og dermed god evne til å møte uforutsette økonomiske problemer. * Kommunen har høy netto lånegjeld, men lavere enn de fleste kommuner. Kommunen er sterkt utsatt for renterisiko. Nye Lindesnes har dårligere finanser enn anbefalt, men på nivå med de fleste kommuner. Kostnadsnivået i tjenestene var 133 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 i De tjenestene som drives dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppen er PLO, grunnskole, barnehage, barnevern, helse, kultur, administrasjon, plan, brann, bolig, samferdsel og næring. Den eneste tjenesten som drives billigere er sosial. Nye Lindesnes bruker mye penger på eiendomsforvaltning (formålsbygg). Kommunen bruker mye areal og har middels driftsutgifter per kvadratmeter. Utgiftene til flyktninger er antakelig høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Kostnadsnivået i de tre kommunene varierer mye, ifølge de avlagte regnskapene. Mandal driver omtrent 50 millioner kroner billigere enn Nye Lindesnes. Lindesnes driver rundt 30 millioner kroner dyrere. Marnardal driver rundt 200 millioner kroner dyrere. Det er derfor viktig å være bevisst hvilken kommune som skal danne malen i den nye kommunen. Hvis man velger å videreføre billigste løsning i dagens tre kommuner, kan utgiftene i den nye kommunen i teorien reduseres med 140 millioner kroner, se tabellen under. Side 2 av 72

3 Det er påvist behov for å korrigere utgiftene i Nye Lindesnes for regnskapsfeil og ekstraordinære poster innenfor administrasjon, barnevern, PLO og helse. Korreksjonene reduserer samlede netto utgifter med 3 millioner kroner og påvirker ingen vesentlige konklusjoner i analysen. Endringene er kommentert i de tjenestene det gjelder. Analysen er gjort på grunnlag av konsernregnskapene, for å få et organisasjonsnøytralt regnskap. Konsernet består av følgende selskaper: Orgform Særbedriftens navn IKS IKS IKS IKS IKS KF ANNA ANNA ANNA BRANNVESENET SØR IKS INTERKOM. ARKIV I VEST-AGDER IKS KOMMUNEREVISJONEN VEST VEST-AGDER RISØBANK INTERKOMMUNALE SELSKAP VEST AGDER MUSEET IKS MANDAL HAVN KF DDV DRIFT DDV STRATEGI LINDESNESREGIONENS MEDISINSKE SENTER IKS KONSESJONSKRAFT IKS Netto driftsutgifter i konsernet er ca 2 mill kr lavere enn i kommunekassene. Det gjelder hovedsaklig samferdsel (Mandal havn). Datagrunnlaget er hentet fra Framsikt Analyse Det er foretatt en viss kontroll av regnskapet og andre Kostratall. Vi tar forbehold for feil i rapporteringen. Side 3 av 72

4 Mandat og metode Mandat Oppgaven i denne rapporten er å sammenligne finanser og kostnadsnivå i Nye Lindesnes med andre kommuner, samt å forklare årsaken til de påviste forskjellene. Nye Lindesnes oppstår ved sammenslåingen av Mandal, Lindesnes og Marnardal kommuner. Analysen er en del av forberedelsene til oppstart av den nye kommunen. Det er to formål med analysen: 1. Sammenligne Nye Lindesnes med andre store kommuner, for å finne ut om den nye kommunen får et kostnadsnivå som er bærekraftig. 2. Sammenligne Nye Lindesnes med de tre eksisterende kommunene, for å finne ut hvordan hver av dem påvirker finanser og kostnadsnivå i den nye kommunen. Analysen må ses på som første fase av et omstillingsprosjekt. På grunnlag av analysen vil kommunene kunne vurdere hvilke endringer som er nødvendig i kostnadsnivået, og hvilke kommuner som bør iverksette tiltak. Metode Analysen sammenligner behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger i ulike tjenester. Netto driftsutgifter er kommunens utgifter i tjenesten minus refusjoner og eventuell egenbetaling. Det er netto utgifter som må finansieres av kommunestyret med frie inntekter og eventuell eiendomsskatt. Analysen legger altså hovedvekten på kommunestyrets prioriteringsproblem. Analysen sammenligner kostnader per tjeneste. Det er definert 14 tjenester i tråd med inndelingen i Kostra. Hver tjeneste består av flere Kostrafunksjoner. Det er tilsammen omtrent 70 Kostrafunksjoner fra 100 politisk styring til 393 drift av gravplasser. Dette er et organisasjonsnøytralt regnskap, til forskjell fra kommunens ansvarsregnskap (intern organisering). Følgende funksjoner tas ikke med i analysen: premieavvik (finansielle korreksjoner til regnskapet), 275 introduksjonsordningen (statsfinansiert) og VAR-sektoren (finansiert med huseieravgifter). Analysen bruker av samme årsak konsernregnskapet. Konsernregnskapet omfatter både kommunekassen (den delen rådmannen styrer), kommunale foretak, interkommunale selskaper og interkommunale selskaper med eget regnskap, organisert etter kommunelovens paragraf 27. Kommunene organiserer stadig mer av tjenesteproduksjonen interkommunalt. Derfor er konsernregnskapet viktig. Analysen bruker behovskorrigerte netto driftsutgifter. Behovskorrigeringen gjøres etter metoden i statsbudsjettet. Kommunaldepartementet har beregnet utgiftsbehovet per innbygger i hver velferdstjeneste og samlet for hver norske kommune. Tjenestene i behovskorrigering er grunnskole, barnehage, PLO, sosial, helse, barnehage og administrasjon. Analysen korrigerer 2017-regnskapet med behovsberegningen for Det er dessuten gjort et par andre korreksjoner for å gjøre kommunene sammenlignbare: ulik andel elever i private skoler og oppgaver som vertskommune for nedlagte PUinstitusjoner. Side 4 av 72

5 Det er et kapittel om hver tjeneste: I disse kapitlene er formålet å forklare de kostnadsforskjellene som påvises mellom Nye Lindesnes, dagens tre kommuner og kommunegruppen i starten av rapporten. Analysen skiller mellom tre forklaringsfaktorer. Forskjeller i netto utgift per innbygger kan komme av ulikt volum i tjenesten, ulik produktivitet (enhetspriser) eller ulike satser for egenbetaling. Analysen prøver å beregne effekten i millioner kroner av hver av disse faktorene. Det er bare mulig i de tjenester der Framsikt har opplysninger om volum og enhetspriser. Analysen bruker i indikatorer beregnet av Framsikt. Det vil si at Framsikt ikke har brukt de "originale" indikatorene beregnet av Kostra. Framsikt har i stedet beregnet indikatoren ved hjelp av teller og nevner hentet fra grunnlagsdata i Kostra. Dette er nødvendig når Framsikt definerer tjenesten annerledes enn Kostra, eller når nøkkeltall skal lages for virtuelle kommuner, slik som Nye Lindesnes. Egenberegnete nøkkeltall er merket med etternavnet (B). Nøkkeltallene for Nye Lindesnes er vektet gjennomsnitt av nøkkeltall for dagens kommuner. Det gjøres ved at teller og nevner summeres fra de tre kommunene før det lages en brøk. Side 5 av 72

6 Utgifter og formål sammenlignet med andre Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe 13 Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Adm, styring og fellesutgifter Sosiale tjenester Kommunehelse Barnevern Kultur og idrett Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Andre områder Brann og ulykkesvern Kommunale boliger Samferdsel Næringsforv. og konsesjonskraft Kirke Totalt Netto driftsutgifter i Nye Lindesnes i 2017 var kroner per innbygger. Vi holder i denne analysen utenfor funksjonene felles pensjonsposter, 275 intro.ordningen og VAR-sektoren. Utgiftene er korrigert for elever i private skoler (8,2 mill) og eventuelt vertskommunetilskudd for PUinstitusjoner (kr 0). Korrigert for utgiftsbehov var utgiftene kroner. Det er omtrent kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Mandal drev kroner billigere, Lindesnes kroner dyrere og Marnardal kroner dyrere. Det er påvist følgende feil og ekstraordinære forhold i regnskapet: Side 6 av 72

7 Administrasjon: Utgiftene er 7 millioner for høye. Det gjelder ekstraordninære utgifter i Marnardal til kommunesammenslåing. Barnevern: Utgiftene er 8 millioner kroner for lave. Det gjelder feilført utgift til botilbud til enslige mindreårige asylsøkere i Lindesnes (+4 millioner ) og feilført integreringstilskudd i Marnardal (+4 millioner). Helse: Utgiftene er 2 millioner kroner for høye. Det gjelder utgifter til ØH-hjelp/ døgntilbud i Lindesnes. PLO: Utgiftene er 2 millioner kroner for høye. Det gjelder utgifter til ØH-hjelp/døgntilbud i Lindesnes (+2 mill) og botilbud til EM i Lindesnes (-4 mill). Disse korreksjonene reduserer samlede netto utgifter i Nye Lindesnes med 3 millioner kroner. Det er en ubetydelig endring (150 kroner per innbygger). Korreksjonene endrer heller ikke konklusjonene når det gjelder de enkelte tjenestene. PLO, barnevernet og administrasjonen er fremdeles svært dyre tjenester, sammenlignet med kommunegruppe 13. Utgiftsnivået i helsetjenesten er fremdeles på linje med gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Lindesnes har fremdeles den billigste helsetjenesten av de tre kommunene, men barnevernet i Marnardal er ikke lenger billigst. Rettelsene er ikke innarbeidet i figurene og tabellene i rapporten, men de er tatt hensyn til i sammendraget samlet for kommunene og i hver tjeneste. Side 7 av 72

8 Utgiftsbehov Kommunale regnskaper må korrigeres for ulikheter i utgiftsbehov før sammenligning. Framsikt analyse bruker behovsberegningen i statsbudsjettet (utgiftsutjevningen). Behovsberegningen i statsbudsjettet for 2018 brukes for å korrigere regnskapet for Utgiftsbehovet gjelder forskjeller i demografi, geografi og sosiale forhold. Framsikt har beregnet Nye Lindesnes behov til 106 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. Det er 8 poeng mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Nye Lindesnes har fire tjenester med behov over 100% (landsgjennomsnittet). Det er grunnskole (112%), PLO (109 %),administrasjon (104%) og helse (106%), se figuren over. Behovet for barnehage ( 98%), barnevern (96%) og sosial (98 %) er under gjennomsnittet. Behovet antas å være likt i alle kommuner når det gjelder tekniske tjenester og kultur/kirke. Mandals behov er beregnet til 103%, Lindesnes til 111% og Marnardal til 119%. Alle kommunene har høyt behov innenfor grunnskole og PLO. Side 8 av 72

9 Oversikt innsparingsmulighet ift sammenligningskommuner (mill. kr) Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe 13 Pleie og omsorg 8,3-8,0-33,3 19,0 Grunnskole 17,6-21,1-63,3 16,2 Barnehage -0,5 15,7-37,0 3,8 Adm, styring og fellesutgifter 29,9-15,3-112,5 12,2 Sosiale tjenester -3,7 5,8 14,8-8,2 Kommunehelse -0,8 2,1 0,2 3,2 Barnevern 1,6-12,8 15,0 52,2 Kultur og idrett -0,7 5,8-7,3 6,3 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø -1,9 9,0-6,1 3,3 Andre områder 6,1-15,2-8,6 24,9 Brann og ulykkesvern -0,3 1,7-1,2 1,0 Kommunale boliger -1,9 1,6 9,5 3,1 Samferdsel 5,7-12,3-12,5 17,6 Næringsforv. og konsesjonskraft -0,7 0,9 3,1 1,0 Kirke 3,3-7,1-7,5 2,2 Totalt 55,8-34,2-238,1 132,9 Figuren over viser kostnadsforskjeller mellom Nye Lindesnes og andre kommuner i millioner kroner. Vi ser hvor mye Nye Lindesnes kan spare ved å drive med samme kostnadsnivå som de andre kommunene. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 133 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13 i Figuren viser også hvilke tjenester som drives dyrt og billig, sammenlignet med Kommunegruppe 13 og de andre kommunene. I forhold til kommunegruppen bruker Nye Lindesnes mer penger på disse tjenestene: PLO (19 mill), grunnskole (16 mill), adm (12 mill), barnehage (4 mill), helse (3 mill), barnevern (52 mill), kultur (6 mill), Side 9 av 72

10 plan (3 mill), brann (1 mill), bolig (3 mill), samferdsel (18 mill), kirke (2 mill) og næring (1 mill). Utgiftene er lavere innenfor sosial (8 mill). Figuren viser hvordan dagens kommuner påvirker kostnadsnivået opp og ned i den nye kommunen: Mandal driver 55 millioner kroner billigere. Det gjelder spesielt administrasjon, grunnskole og PLO. Mandal drar opp utgiftene innenfor sosial. Lindesnes driver 34 millioner kroner dyrere. Lindesnes drar opp utgiftene innenfor PLO, grunnskole, adm, barnevern, samferdsel og kirke. Lindesnes drar ned utgiftene innenfor barnehage, sosial, kultur og plan. Marnardal driver 238 millioner kroner dyrere. Marnardal drar opp utgiftene innenfor PLO, grunnskole, administrasjon, barnehage, kultur, plan, samferdsel og kirke. Marnardal drar ned utgiftene innenfor sosial, barnevern og bolig. Vi har nevnt at regnskapene bør korrigeres på grunn av feil og ekstraordinære utgifter i Dette påvirker innsparingspotensialet slik: Feil og ekstraordinære forhold i regnskapene påvirker konklusjonene slik: Administrasjonen er 5 millioner kroner dyrere enn kommunegruppen, ikke 12 millioner. Barnevernet er 60 millioner kroner dyrere enn kommunegruppen, ikke 52 millioner Helsetjenesten er 1 million kroner dyrere enn kommunegruppen, ikke 3 millioner. PLO er 17 millioner kroner dyrere enn kommunegruppen, ikke 19 millioner. Korreksjonene er ikke innarbeidet i figuren over. Dette er ikke store endringer. De påvirker ingen vesentlige konklusjoner i rapporten. Marnardal er ikke lenger billigst innenfor barnevern. Lindesnes har den billigste helsetjenesten. Side 10 av 72

11 Finansene Godt driftsresultat, mye driftsreserver og lav netto lånegjeld er viktige tegn på sunne kommunale finanser. De finansielle nøkkeltallene i Nye Lindesnes er middels gode. Netto driftsresultat var 3,5 prosent av driftsinntektene i 2017, disposisjonsfondet rundt 13 prosent og netto lånegjeld er 71 prosent. Marnardal har bokført ekstraordinære inntekter i 2017 på 28,5 millioner kroner, som bør korrigeres vekk i analysen. Netto driftsresultat synker dermed til 2,1 prosent av driftsinntektene. Sunn økonomi tilsier overskudd på 2 prosent, reserver på 10 prosent og netto lånegjeld på 50 prosent. Nye Lindesnes har like gode finanser som gjennomsnittet av norske kommuner i Netto driftsresultat er dårligere, men reservene (disposisjonsfondet) er høyere, og kommunen har lavere netto lånegjeld. Alle de tre kommunene har akseptable finanser i Mandal har litt lavt driftsresultat. Side 11 av 72

12 Framsikt - Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter(b) Nye Lindesnes 2,5 % 3,1 % 2,8 % 3,4 % Mandal 2,3 % 3,2 % 3,0 % 3,0 % Lindesnes 2,4 % 2,3 % 2,1 % 5,1 % Marnardal 3,8 % 3,7 % 3,1 % 2,3 % Kostragruppe 13 2,0 % 2,2 % 2,3 % 2,3 % Eiendomskatt er en skatt kommunene kan velge om de vil innføre. Nye Lindesnes har eiendomskatt på 3,4 prosent av årlige driftsinntekter. Det er 1,1 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Eiendomskatten utgjorde 67 millioner kroner i Alle de tre kommunene har innført eiendomskatt. Lindesnes får inn mest eiendomsskatt. Framsikt - Frie inntekter i kroner per innbygger(b) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Frie inntekter er skatt og rammetilskudd. Frie inntekter bør korrigeres for utgiftsbehov før sammenligning. Nye Lindesnes fikk kroner per innbygger i frie inntekter i 2017, etter korreksjon for behov. Det er 400 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Nye Lindesnes er altså i utgangspunktet en fattig kommune. Framsikt - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter(b) Nye Lindesnes 2,8 % 3,1 % 2,8 % 3,5 % Mandal 2,8 % 3,5 % 2,3 % 1,6 % Lindesnes 1,0 % 2,3 % 2,6 % 4,4 % Marnardal 5,8 % 2,3 % 6,1 % 11,4 % Kostragruppe 13 1,2 % 2,8 % 4,3 % 4,0 % Side 12 av 72

13 Netto driftsresultat i kommunekonsernet utgjorde 2,1 prosent av driftsinntektene i Nye Lindesnes i 2017 (rettet fra 3,5 %). Det er over bransjenormen på 2 prosent. Det er samtidig 1,9 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Driftsresultatene har vært på nivå med gjennomsnittet i kommunegruppen de fire siste årene var er svært godt år i kommunesektoren. Driftsresultatene har vært omtrent like gode i alle tre kommunene. Marnardals resultat er korrigert til 1% i Framsikt - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter(b) Nye Lindesnes 79,1 % 81,5 % 76,2 % 71,4 % Mandal 84,1 % 85,9 % 76,8 % 74,4 % Lindesnes 72,7 % 77,4 % 84,4 % 77,8 % Marnardal 63,5 % 64,9 % 58,5 % 46,3 % Kostragruppe 13 84,8 % 87,6 % 87,1 % 85,5 % Netto lånegjeld bør holdes under kontroll for å unngå for stor renterisiko, spesielt i tider med lave renter. Netto lånegjeld bør helst være under 50 prosent av årlige driftsinntekter. Nye Lindesnes har mer lånegjeld enn anbefalt. Netto lånegjeld i konsernet er 71 prosent av driftsinntektene i Det er 14 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Lånegjelden (gjeldsgraden) er sunket med 8 poeng de siste fire årene. Alle de tre kommunene har mindre gjeld enn gjennomsnittet i gruppen. Marnardal skiller seg ut med lite gjeld. Framsikt - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter(b) Nye Lindesnes 9,0 % 11,1 % 12,2 % 12,6 % Mandal 4,8 % 7,8 % 10,0 % 10,9 % Lindesnes 4,7 % 5,9 % 6,7 % 10,9 % Marnardal 38,6 % 37,0 % 33,8 % 23,2 % Kostragruppe 13 7,2 % 7,5 % 9,0 % 11,1 % Disposisjonsfondet er fri egenkapital, som kan brukes for å dekke underskudd eller være egenkapital til Side 13 av 72

14 investeringer. Disposisjonsfondet bør utgjøre 10 prosent av årlige driftsinntekter. Nye Lindesnes har disposisjonsfond på 12,6 prosent. Det er 1,5 poeng mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og mer enn anbefalt minimum. Landsgjennomsnittet er 9,5 prosent. Alle tre kommunene har mye penger i disposisjonsfond. Marnardal utmerker seg med spesielt mye penger i fondet. Side 14 av 72

15 Grunnskole Grunnskole omfatter funksjonene 202 undervisning, 213 Voksenopplæring (VO), 215 SFO, 222 skolelokaler og 223 skoleskyss. Nye Lindesnes har et utgiftsbehov for grunnskole på 112 prosent av landsgjennomsnittet. Behovet er høyere enn landsgjennomsnittet på grunn av mange barn i skolealder, store avstander og mange innvandrere. Netto utgift i 2017 var omtrent 336 millioner kroner. Behovskorrigerte samlede utgifter til grunnskole var 16 millioner kroner høyere i Nye Lindesnes enn i kommunegruppe 13 i Regnskapet er korrigert for elever i private skoler (lagt til det samme beløpet som trekkes i rammetilskudd, 8,2 mill kr). De funksjonene som er billigere enn gjennomsnittet i Kostragruppe 13 er SFO (1 mill) og skolelokaler (1 mill).de funksjonene som drives med høyere kostnader enn gruppen er undervisning (8 mill), voksenopplæring (4 mill) og skoleskyss (6 mill). Nye Lindesnes har mindre skoler enn kommunegruppen. Det er færre elever per lærer. Andelen elever med skoleskyss er høyere. Mandal driver 17 millioner kroner billigere enn den nye kommunen. Mandal har billigere undervisning, men dyrere voksenopplæring. Lindesnes driver 21 millioner kroner dyrere. Det er dyrere undervisning. Marnardal driver 63 millioner kroner dyrere. Det er dyrere undervisning, dyrere lokaler, dyrere SFO og dyrere skoleskyss. Utgiftsbehov og kriteriedata Indeks innb år (92%) Indeks basiskriteriet (2%) Indeks reiseavst. innen sone (2%) Indeks reiseavst. til nabokrets (2%) Indeks innv år (3%) Indeks norskfødte 6-15 år m. innv. foreldre (0%) Utgiftsbehov - Grunnskole (sum) Nye Mandal Lindesnes Marnardal Lindesnes 110,8 % 110,9 % Kostragruppe ,7 % 114,9 % 104,3 % 145,7 % 58,7 % 229,4 % 553,9 % 22,5 % 128,4 % 86,9 % 184,2 % 289,2 % 62,5 % 132,6 % 110,1 % 146,2 % 255,6 % 73,4 % 113,9 % 118,6 103,0 % 105,7 % 100,3 % % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 112,2 % 109,9 % 112,5 % 127,3 % 101,4 % Behovet for grunnskole er beregnet til 112 % av landsgjennomsnittet per innbygger. I forhold til landsgjennomsnittet har Nye Lindesnes flere barn i målgruppen (105%), lengre avstander og flere innvandrere (137%). Det er små avstander. Kommunegruppens behov er 101%. Side 15 av 72

16 Framsikt - Elever per kommunal grunnskole(b) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe Skolestørrelsen er den viktigste kostnadsdriveren i grunnskolen. Det er i gjennomsnitt 231 elever per skole. Det er 57 elever mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Store skoler gir vanligvis lavere utgifter til grunnskole per elev. Skolestørrelsen har vært stabil de siste fire årene. Mandal har store skoler (298 elever) og drar opp gjennomsnittet. Det er bare 103 elever per skole i Marnardal. Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 202 Grunnskole (B) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Funksjon 202 undervisning er den viktigste tjenesten i grunnskolen. Behovskorrigerte netto utgifter i Nye Lindesnes per innbygger var kroner per innbygger i Det er omtrent 300 kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Utgiftene til undervisning er økt med 600 kroner fra 2014 til Utgiftene er gått ned med 200 kroner i kommunegruppen. Mandal drar ned gjennomsnittet. Mandals utgiftsnivå ville redusert samlede utgifter med 16 mill kroner. Side 16 av 72

17 Framsikt - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn(B) Nye Lindesnes 15,1 14,9 15,0 15,6 Mandal 15,8 16,0 15,9 16,9 Lindesnes 15,2 13,7 13,7 14,0 Marnardal 11,8 11,7 12,3 12,1 Kostragruppe 13 14,6 14,5 14,5 14,3 Høye undervisningskostnader kan komme av små klasser. Gruppestørrelse i grunnskolen uttrykker hvor mange elever det er per lærerårsverk. Dette er et viktig uttrykk for produktivitet i grunnskolen. I Nye Lindesnes var det 16 elever per lærerårsverk i Det er 2 elever mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Det er blitt 0,5 elev mer per lærer siden Mandal drar opp gjennomsnittet, mens Lindesnes og Marnardal drar det ned. Dette gjelder også samlet personale på skolene. I Mandal er det 10 årsverk per 100 elever (høsten 2016). I Lindesnes var det 12 og i Marnardal var det 13. Side 17 av 72

18 Framsikt - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev(b) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Korrigerte brutto driftsutgifter viser produksjonskostnadene for en kommunal elevplass. Elevkostnaden bør stå i et visst forhold til skolestørrelsen. Elevkostnaden var kroner i Nye Lindesnes i Det er kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Utgiften har økt med kroner de siste fire årene. I kommunegruppen har utgiften steget med kroner i samme periode. Utgiften per elev er ganske godt tilpasset skolestrukturen i kommunen. Med 231 elever vil man forvente en elevutgift på ca kroner, se figuren under. Side 18 av 72

19 Framsikt - Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt(b) Analyse med flere indikatorer Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt(b) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning(b) Nye Lindesnes 10,3 % 6,4 % Mandal 8,7 % 6,9 % Lindesnes 11,7 % 4,4 % Marnardal 15,7 % 6,5 % Kostragruppe 13 17,6 % 7,5 % Omfanget av spesialundervisning kan være med å drive opp kostnadsnivået i grunnskolen. Det er ikke tilfelle i Nye Lindesnes. I Nye Lindesnes får 6 prosent av elevene spesialundervisning, og dette tar 10 prosent av lærertimene. Andelen timer er 7 poeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Andelen elever med spesialundervisning er 1,3 poeng under gjennomsnittet i kommunegruppen. Alle tre kommunene bruker lite timer til spesialundervisning. Mandal bruker minst. Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 215 Skolefritidstilbud (B) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov SFO kan etter opplæringsloven drives til selvkost (utenom ressurser til elever med spesielle behov). Netto utgift i Nye Lindesnes i 2017 var 3 mill kr. Det er 122 kroner per innbygger, etter korreksjon for behov. Det er 40 kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Utgiftene til SFO er redusert med 10 kroner per innbygger de siste fire årene. Mandal har mye lavere utgifter til SFO enn de to andre kommunene. Med Mandals kostnadsnivå ville utgiften bli halvert. Side 19 av 72

20 Framsikt - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker(B) Analyse med flere indikatorer Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker(B) Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO(B) Nye Lindesnes ,0 % Mandal ,1 % Lindesnes ,8 % Marnardal ,3 % Kostragruppe ,0 % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Nye Lindesnes har lave netto utgifter til SFO. Lave behovskorrigerte netto utgifter til SFO kan komme av lav dekningsgrad, lave driftsutgifter per bruker eller høy egenbetaling. Dekningsgraden i Nye Lindesnes (38 %) er lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 (61 %). Samtidig er det middels brutto driftsutgifter per bruker ( kroner), 200 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Satsene for egenbetaling (2.300 kroner per mnd for full plass) er 150 kroner lavere enn gjennomsnittet i gruppen (2.485 kroner). Det drar opp netto utgift til SFO. Nye Lindesnes sparer omtrent 1 millioner kroner på lav dekningsgrad og lav netto utgift per deltaker. Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 213 Voksenopplæring (B) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Voksenopplæringen har lite å gjøre med ordinær grunnskole. Kommunen er pålagt å gi grunnskole for voksne som ikke har fått tilstrekkelig undervisning i barndommen. Den viktigste oppgaven i de fleste kommuner er å undervise flyktninger og innvandrere i norsk. Nye Lindesnes hadde en netto utgift på denne tjenesten på 422 kroner per innbygger i Det er omtrent 180 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 4 millioner kroner. Utgiften er økt med 210 kroner per innbygger de siste fire årene. Mandal skiller seg ut med høye utgifter til VO. Årsaken til høye netto utgifter i voksenopplæring kan være feilført regnskap (integreringstilskudd), høye behov, urasjonell drift eller en liberal tolkning av reglene om voksenopplæring. Når tjenesten går med overskudd (som i Marnardal), kan det skyldes overskudd i regnskapet for flyktningeundervisningen. Side 20 av 72

21 Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 222 Skolelokaler (B) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Netto utgifter til drift av skolelokaler var kroner per innbygger i Nye Lindesnes i fjor. Det er ca 25 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 1 millioner kroner. Utgiften til skolelokaler er redusert med 240 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiften har vært stabil i kommunegruppen. Marnardal skiller seg ut med høye utgifter til skolelokaler. Framsikt - Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss(b) Analyse med flere indikatorer Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss(b) Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss(b) Nye Lindesnes 33,8 % Mandal 27,0 % Lindesnes 40,4 % Marnardal 67,3 % Kostragruppe 13 14,4 % Vi har sett at skoleskyssen i Nye Lindesnes koster 4 millioner kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Høye utgifter kan skyldes at mange får skyss eller at prisen per skysset elev er høy. I Nye Lindesnes får 34 prosent av skoleungene skyss. Det er 20 poeng mer enn gjennomsnittet i gruppen. Det koster 6 million kroner ekstra i skyssutgifter. Samtidig er prisen per elev lav. Hver elev koster kroner. Det er 800 kroner mindre enn gjennomsnittet i gruppen. Det reduserer utgiftene med en million kroner. Høye kostnader skyldes høy dekningsgrad. Side 21 av 72

22 Barnehage Barnehage omfatter funksjonene 201 førskole, 211 styrkingstiltak og 221 førskolelokaler. Behovet for barnehage per innbygger er beregnet til 92% av landsgjennomsnittet. Det er lavere andel barn i målgruppen, flere med kontantstøtte og lavt utdanningsnivå i kommunen. Netto utgift var omtrent 187 millioner kroner i Nye Lindesnes drev barnehagetjenesten 4 millioner kroner dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 i førskole var 14 millioner kroner dyrere enn kommunegruppen. 211 Styrkingstiltak var 7 mill kr billigere. Utgiftene til 221 barnehagelokaler var 3 mill kroner billigere. Mandal drev barnehagene omtrent like dyrt som Nye Lindesnes. Lindesnes drev barnehagene 16 mill kroner billigere. Marnardal drev barnehagene 37 millioner kroner dyrere. Utgiftsbehov og kriteriedata Indeks innb. 2-5 år (78%) Indeks barn 1 år uten kontantstøtte (10%) Indeks innb. m. høyere utdanning (11%) Utgiftsbehov - Barnehage (sum) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe ,8 % 99,2 % 116,6 % 96,8 % 101,5 % 86,6 % 73,7 % 118,1 % 106,2 % 99,8 % 78,3 % 86,8 % 61,9 % 56,6 % 101,2 % 98,3 % 95,2 % 110,5 % 93,2 % 100,9 % Behovet for barnehage er beregnet til 98 % av landsgjennomsnittet per innbygger. I forhold til landsgjennomsnittet har Nye Lindesnes flere barn i målgruppen (103%), mindre utdanning (78%) og mer bruk av kontantstøtte. Kommunegruppen har høyere tjenestebehov enn Nye Lindesnes. Side 22 av 72

23 Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Barnehage (B) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Behovskorrigerte netto driftsutgifter til barnehagetjenesten i Nye Lindesnes i 2017 var kroner per innbygger. Det er 200 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 4 millioner kroner. Utgiftsnivået er økt med 20 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiftene er sunket 200 kroner i kommunegruppen i samme periode. Lindesnes har lavest utgifter av dagens kommuner. Mandal ligger på snittet og Marnardal er mye dyrere. Framsikt - Andel barn 1-5 år med barnehageplass(b) Nye Lindesnes 88,3 % 90,0 % 91,2 % 89,9 % Mandal 88,9 % 91,8 % 91,6 % 91,1 % Lindesnes 83,9 % 82,8 % 88,9 % 86,9 % Marnardal 94,6 % 95,1 % 94,3 % 89,7 % Kostragruppe 13 91,4 % 91,5 % 92,0 % 92,1 % Høye utgifter til barnehagetjenesten kan komme av høy dekningsgrad eller høye enhetskostnader (plasser). Nye Lindesnes har lav dekningsgrad. Dekningsgraden for barn 1-5 år var 90 % i Det er 2 prosentpoeng under gjennomsnittet i Kommunegruppe 13 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Dekningsgraden er økt med 2 poeng de siste fire årene. Kommunen sparer omtrent 4 millioner kroner på den lave dekningsgraden (26 barn a kroner) Side 23 av 72

24 Framsikt - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år(b) Nye Lindesnes 3,0 % 6,3 % 3,3 % 3,6 % Mandal 1,9 % 5,2 % 3,1 % 4,8 % Lindesnes 1,7 % 11,9 % 0,0 % 1,8 % Marnardal 13,0 % 0,0 % 10,7 % 0,0 % Kostragruppe 13 4,6 % 4,7 % 5,2 % 5,2 % Barn under 1 år har ikke rett til plass i barnehage. Kommunene får ikke rammetilskudd for å gi tilbud til disse barna. Kommunen kan nekte dem opptak, men kan ikke nekte å gi tilskudd for slike barn i private barnehager. Dette er svært dyre barn i barnehage. De koster opp mot kroner per stk. I Nye Lindesnes var det ikke mange barn under ett år i barnehage per ,6 prosent av 0- åringene hadde plass. Det er under gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Det var 222 barn under 1 år i Nye Lindesnes. Det var 8 barn i barnehage, derav 0 i kommunale barnehager. Framsikt - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage(b) Nye Lindesnes 39,6 % 39,4 % 38,5 % 39,5 % Mandal 25,1 % 24,1 % 24,0 % 25,3 % Lindesnes 51,9 % 54,8 % 51,2 % 53,3 % Marnardal 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Kostragruppe 13 41,7 % 41,0 % 40,5 % 40,2 % 39,5 prosent av barnehagebarna i Nye Lindesnes går i kommunale barnehager. Det er 0,7 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Gjennomsnittet i landet er rundt 50%. Det er vanskelig å si om Nye Lindesnes tjener på den høye andelen private barnehager. Det kommer an på alderen til de private barnehagene. På landsbasis er det beregnet at kommunesektoren sparer 2 milliarder kroner i året på bruken av private barnehager (Agenda Kaupang 2017). Mandal skiller seg ut med høy andel private barnehager. Det er ingen private barnehager i Marnardal. Side 24 av 72

25 Framsikt - Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr)(b) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Enhetskostnader i barnehagesektoren måles i korrigerte brutto driftskostnader per korrigerte oppholdstime (korrigert for alder). Høye enhetskostnader i kommunale barnehager slår direkte ut i høye satser for tilskudd til private barnehager to år senere. En ekstra krone brukt på kommunale barnehager i Nye Lindesnes betyr 1,5 kroner i ekstra tilskudd til private barnehager. Utgiften per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager var i kroner. Det er 7 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Med 7 kroner lavere timepris ville Nye Lindesnes spare 25 millioner kroner per år, inkludert tilskudd til private barnehager (3,7 mill timer). Timekostnaden er økt med 1 krone siden Gjennomsnittet i kommunegruppe 13 er økt med 1 krone. Marnardal drar opp timekostnaden med 2 kroner. Det koster Nye Lindesnes 7 millioner kroner. Framsikt - Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager(b) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe Korrigerte oppholdstimer per ordinært årsverk i barnehagen er det mest brukte nøkkeltallet for produktivitet. Det uttrykket bemanningsfaktoren. "Norsk standard" er seks store barn per ansatt i avdelingen, det vil si timer per årsverk. I kommunale barnehager i Nye Lindesnes var det i snitt timer per årsverk i Det er omtrent 900 timer mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Produktiviteten er redusert de siste årene. Antall timer per årsverk er redusert med 400 siden I kommunegruppen har antallet gått opp med omtrent 50 timer. Side 25 av 72

26 Nye Lindesnes har 9 kommunale barnehager. Bemanningsfaktor på avdelingene var i gjennomsnitt 5,5 ved tellingen Landsgjennomsnittet i kommunale barnehager er 5,9. Nye Lindesnes har 72 plasser per årsverk styrer. Det er 5 plasser mindre enn gjennomsnittet i landet, se figuren under. Framsikt - Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr)(b) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Det er store overføringer til private barnehager i Nye Lindesnes. 6 av 10 plasser er private. Satsene for tilskudd til private barnehager er derfor viktige. I 2017 fikk de private barnehagene overført 51 kroner per korrigerte oppholdstime. Det er 5 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Forskjellen i forhold til kommunegruppe 13 utgjør en redusert utgift på 10 millioner kroner ( timer). Timeprisen er økt med 3 kroner i Nye Lindesnes de siste fire årene. I kommunegruppen har utgiften ikke økt. Både Mandal og Lindesnes har hatt høye satser for tilskudd til private barnehager. Satsene økte mye i 2017 i begge kommunene. Side 26 av 72

27 Framsikt - Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn (B) Analyse med flere indikatorer Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn (B) Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurs(b) Nye Lindesnes 12,8 % Mandal 12,6 % Lindesnes 14,6 % Marnardal 9,8 % 0 Kostragruppe 13 20,2 % Vi har sett at Nye Lindesnes bruker 7 millioner kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 til styrkingstiltak i barnehage. Det kan komme av få vedtak eller små vedtak. Det er ikke mange barn ved vedtak. 13 prosent av barn i barnehage får ekstra ressurser. Det er 7 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Den lave dekningen sparer kommunen for 5 millioner kroner (100 barn * kroner). Samtidig bruker kommunen lite ressurser per barn med ekstra ressurser. Utgiften per barn er kroner. Det er kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det var 155 barn som fikk styrket tilbud i De lave utgiftene per barn sparer kommunen for 2 millioner kroner ( kr*155). Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 221 Førskolelokaler og skyss (B) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe De behovskorrigerte nettoutgiftene til barnehagelokaler var 284 kroner per innbygger i Det er 120 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 3 mill kroner. Det er forventet at utgiftene til lokaler for kommunale barnehager er lav per innbygger, når det er lav andel kommunale barnehager. Marnardal har bare kommunale barnehager. Derfor er utgiftene til lokaler i Marnardal mye større enn i Lindesnes og Mandal. Side 27 av 72

28 Barnevern Barnevern omfatter funksjonene 244 barnevernstjeneste (saksbehandlingen), 251 hjelpetiltak og 252 plasseringer. Behovet for barnevern per innbygger er beregnet til 96 prosent av landsgjennomsnittet. Nye Lindesnes har middels antall barn, middels med enslige foreldre og få innbyggere med lave inntekter. Netto utgift var omtrent 98 millioner kroner i Nye Lindesnes har høye utgifter til barnevern. Behovskorrigerte netto driftsutgifter i 2017 var 52 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Utgiftene til plasseringer er 44 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det er omfanget av disse dyre tiltakene som er viktigst for samlede kostnader. Utgiftene er også høyere til saksbehandling (7 mill) og hjelpetiltak (1 mill). Hovedårsaken til de høye utgiftene er mange plasseringer. Det er dobbelt så mange barn under omsorg som gjennomsnittet i gruppe 13. Prisen per plassering er også høy. Tjenesten har høy kvalitet, målt ved saksbehandlingstider for undersøkelser. Det er mange ansatte med fagutdanning. Korreksjon: Utgiftene må korrigeres opp 8 millioner kroner. Nivået er dermed 60 millioner over kommunegruppen. Forskjellen gjelder plasseringer (botilbud til mindreårige asylsøkere). Dette styrker konklusjonene i analysen. Utgiftsbehov og kriteriedata Indeks innb. 0-1 år (3%) Indeks innb. 2-5 år (6%) Indeks innb år (14%) Indeks innb år (11%) Indeks barn med enslig forsørger (41%) Indeks lavinntektskriteriet (26%) Utgiftsbehov - Barnevern (sum) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe 13 96,2 % 92,6 % 106,8 % 98,0 % 97,2 % 102,8 % 99,2 % 116,6 % 96,8 % 101,5 % 110,8 % 110,9 % 107,0 % 108,8 % 99,3 % 100,6 % 108,7 % 114,9 % 104,3 % 99,2 % 112,3 % 101,7 % 92,6 % 105,6 % 105,5 % 77,6 % 75,7 % 77,7 % 90,6 % 95,5 % 96,3 % 96,2 % 93,5 % 103,0 % 102,0 % Behovet for barnevern er beregnet til 96 % av landsgjennomsnittet per innbygger. I forhold til landsgjennomsnittet har Nye Lindesnes færre enslige forsørgere (99%) og færre fattige (77%). Kommunegruppen har høyere tjenestebehov enn Nye Lindesnes. Side 28 av 72

29 Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Barnevern (B) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Nye Lindesnes brukte kroner per innbygger til barnevern i 2017, etter korreksjon for behov. Det er omtrent kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 52 millioner kroner. Utgiftene til barnevern i Nye Lindesnes har økt med rundt kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiftene har steget med rundt 300 kroner i samme periode i Kommunegruppe 13. Alle de tre kommunene har høye utgifter til barnevern. Marnardal har de laveste utgiftene. Korreksjon: Må korrigere opp utgiftene i Lindesnes med 4 mill kroner og Marnardal med 4 mill kroner. Mandal har dermed det billigste barnevernet Framsikt - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år(b) Nye Lindesnes 6,1 % 6,5 % 7,2 % 7,6 % Mandal 6,2 % 6,3 % 7,1 % 8,0 % Lindesnes 6,3 % 7,6 % 7,9 % 7,6 % Marnardal 4,8 % 6,0 % 6,1 % 5,1 % Kostragruppe 13 4,3 % 4,3 % 4,4 % 4,5 % **) Graf er justert med utgiftsbehov Høye barnevernsutgifter kan komme av høy dekningsgrad. I Nye Lindesnes var 7,6 prosent av innbyggerne 0-17 år med barnevernstiltak i Det er 2 prosentpoeng over gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Andelen i Nye Lindesnes er økt med 1,5 prosentpoeng de siste fire årene. Side 29 av 72

30 Framsikt - Andel barn med tiltak som er plassert (funksjon 252) ift. ant innb år(b) Analyse med flere indikatorer Andel barn med tiltak som er plassert (funksjon 252) ift. ant innb år(b) Netto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252)(B) Nye Lindesnes 3, Mandal 3, Lindesnes 3, Marnardal 1, Kostragruppe 13 1, **) Graf er justert med utgiftsbehov Det er plasseringer som koster penger i barnevernet. I Nye Lindesnes er det 3,1 % av innbyggerne 0-17 år som er plassert av barnevernet. Det er 1,5 poeng høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Landsgjennomsnittet er 1,7 prosent. Forskjellen utgjør 27 millioner kroner (75 barn). Utgiften per plassert barn er også høy Hver plass kostet kroner i Nye Lindesnes i fjor. Det er kroner mer enn gjennomsnittet i gruppen. Forskjellen utgjør 15 millioner kroner (155 barn). Framsikt - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet(b) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Samlet utgift per bruker kan si noe om effektiviteten i barnevernet. I Nye Lindesnes var utgiftene per bruker kroner i Det er kroner over gjennomsnittet i kommunegruppen. Utgiftene per bruker i Nye Lindesnes har steget med kroner de siste fire årene. I gruppen har utgiftene steget med kroner. Alle de tre kommunene har høye utgifter per bruker. Marnardal har de laveste utgiftene. Side 30 av 72

31 Produktivitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Nye Lindesnes Mandal 98,0 % 97,0 % 93,0 % 96,0 % Lindesnes 94,0 % 92,0 % 100,0 % 87,0 % Marnardal 85,0 % 94,0 % 83,0 % 90,0 % Kostragruppe 13 82,0 % 85,0 % 87,0 % 87,0 % Saksbehandlingstiden er en av de viktigste kvalitetsindikatorene i barnevernet. I Nye Lindesnes blir over 90 prosent av undersøkelsene avsluttet i løpet av lovens frist på tre måneder (tall mangler i figuren). Det er mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Andelen har steget med 5 prosent i kommunegruppen i samme periode. Det er Mandal som hatt færrest fristbrudd. Framsikt - Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år(b) Nye Lindesnes 3,7 3,8 4,7 4,8 Mandal 3,6 3,8 4,7 4,8 Lindesnes 3,6 3,7 4,8 4,7 Marnardal 4,2 4,3 5,1 5,2 Kostragruppe 13 4,1 4,2 4,4 4,7 Det er 4,8 årsverk med fagutdanning per 1000 barn i målgruppen i Nye Lindesnes. Det er 0,1 årsverk mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Bemanningen er økt med 1,1 årsverk per 1000 innbygger 0-17 år siden Den har økt med 0,6 årsverk i kommunegruppen. Bemanningen er minst like god som i kommunegruppen i alle tre kommunene. Side 31 av 72

32 Pleie og omsorg PLO omfatter 234 aktivisering (dagsenter, støttekontakt mm), 253 pleie i institusjon, 254 pleie i hjemmet (hjemmehjelp, miljøarbeid PU, hjemmesykepleie, omsorgslønn, BPA, privat avlastning), 256 døgnopphold og 261 institusjonslokaler. Det er svært viktig å korrigere PLO-utgiftene for behov. Utgiftsbehovet i PLO i Nye Lindesnes er anslått til 109 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. Nye Lindesnes har flere eldre enn gjennomsnittet, flere PU-klienter og lengre avstander. Netto utgift var omtrent 445 millioner kroner i Nye Lindesnes har høye utgifter til PLO. Behovskorrigerte netto utgifter var i følge det avlagte regnskapet 19 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13 i De funksjonene innen PLO som drives med høyere kostnader enn kommunegruppen er pleie i institusjon (9 mill), pleie i hjemmet (13 mill) og døgnopphold (1 mill). De tjenestene som drives med lavere utgifter enn kommunegruppen er aktivisering (2 mill) og lokaler (2 mill). Pleietjenesten er ikke spesielt hjemmebasert. 43% prosent av utgiftene går til institusjonsdelen. Det er det samme som gjennomsnittet i kommunegruppen. Det er middels dekning på sykehjem og høye utgifter per plass. Det er middels dekningsgrad og høye enhetskostnader i hjemmebaserte tjenester. Nye Lindesnes har middels dekning av heldøgns omsorgstilbud for eldre, sammenlignet med kommunegruppen (sykehjem og boliger med heldøgns bemanning). Det er stor forskjell på profilen i tjenesten i de tre kommunene. Nye Lindesnes fikk 22 millioner kroner i tilskudd til ressurskrevende tjenester i PLO i Det ble utbetalt mindre per innbygger (955 kroner) enn landsgjennomsnittet (1.800 kroner). Kostnadsnivået i Mandal er 8 millioner kroner lavere enn i den nye kommunen. Lindesnes driver 8 millioner kroner dyrere. Marnardal driver 33 millioner kroner dyrere. Mandal bruker mye penger på institusjoner. Lindesnes og Marnardal har en mer hjemmebasert tjeneste enn Mandal. Korreksjon: Utgiftene i PLO i nye Lindesnes må reduseres med 2 millioner kroner. Dette påvirker ingen konklusjoner i analysen. Det gjelder utgiftene i Lindesnes kommune. Utgiftsbehov og kriteriedata Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe 13 Indeks innb. 0-1 år 96,2 % 92,6 % 106,8 % 98,0 % 97,2 % (0%) Indeks innb. 2-5 år 102,8 % 99,2 % 116,6 % 96,8 % 101,5 % (1%) Indeks innb år 110,8 % 110,9 108,7 % 114,9 % 104,3 % Side 32 av 72

33 (2%) % Indeks innb år 107,0 % 108,8 99,2 % 112,3 % 101,7 % (2%) % Indeks innb år 94,8 % 95,0 % 93,6 % 95,9 % 99,0 % (10%) Indeks innb år 107,0 % 105,9 116,5 % 94,5 % 100,0 % (11%) % Indeks innb år 106,0 % 106,9 101,2 % 110,3 % 98,5 % (20%) % Indeks innb. over ,5 % 118,0 100,0 % 91,8 % 91,5 % år (11%) % Indeks basiskriteriet 145,7 % 58,7 % 229,4 % 553,9 % 22,5 % (1%) Indeks reiseavst. 128,4 % 86,9 % 184,2 % 289,2 % 62,5 % innen sone (1%) Indeks reiseavst. til 132,6 % 110,1 146,2 % 255,6 % 73,4 % nabokrets (1%) % Indeks PU over 16 år 128,6 % 112,4 147,0 % 198,3 % 91,1 % (14%) % Indeks ikke-gifte ,0 % 102,5 105,0 % 82,3 % 96,1 % år og over (13%) % Indeks 101,1 % 99,1 % 105,7 % 104,9 % 98,9 % dødelighetskriteriet (13%) Utgiftsbehov - Pleie og omsorg (sum) 108,7 % 105,1 % 113,1 % 123,0 % 95,4 % Behovet for pleie og omsorg er beregnet til 109% av landsgjennomsnittet per innbygger. I forhold til landsgjennomsnittet har Nye Lindesnes flere eldre (rundt 110%), flere PU-klienter (128%) flere ugifte eldre (101%) og lengre avstander (130%). Kommunegruppen har lavere tjenestebehov enn Nye Lindesnes. Alle tre kommuner har høyere behov enn landsgjennomsnittet. Behovet er høyest i Marnardal, på grunn av lange avstander og mange PU-klienter.. Side 33 av 72