KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking
|
|
- Ingrid Abrahamsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking
2 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 69 mill kr i Da er det ikke hensyntatt at kommunen hadde et noe lavere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 0,2 prosent i 2013). Beregningene viser at Vadsø kommune hadde merutgifter på om lag 71 mill kr i forhold til kommunens «normerte utgiftsnivå» i Når man i tillegg justerer for at kommunen hadde korrigerte frie inntekter på 111 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 33 mill kr), viser beregningen et samlet merforbruk i forhold til normert nivå på om lag 38 mill kr (=71-33). Vi vil imidlertid presisere at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit på et «riktig» nivå. Beregningene er mer en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområdene i sum - sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge kriteriene i inntektssystemet) og de reelle, frie inntektene ideelt sett skulle tilsi. Dessuten skal det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning, og at kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder. Tjenesteområde Mer-/mindreutgift 2013 (mill kr) ift. Landsgjennomsnittet «Normert utgiftsnivå» Barnehage -7,7-1,2 Administrasjon 27,3 24,8 Grunnskole 16,1 3,6 Pleie og omsorg 1,8 12,3 Kommunehelse 8,5 7,8 Barnevern 13,5 11,8 Sosialhjelp 9,9 12,1 Sum 69,3 71,1 Sum inntektsjust. 38,1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner. Den faktiske
3 ressursbruken på ulike tjenesteområder ses i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer- /mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tar vi dessuten høyde for kommunens nivå på korrigerte frie inntekter for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi. Vi har i analysene basert oss på endelige/reviderte KOSTRA-data for 2013 og tall for tidligere årganger. For øvrig forutsettes det at kommunen har ført regnskapet i henhold til KOSTRA-veilederen. Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er et mål på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto renter og avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto driftsresultat således hvor stor andel av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan disponere til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. TBU har gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Som det framgår av figuren under, har Vadsø kommune i alle de tre siste årene hatt et netto driftsresultat under «normen» på 3 prosent. Figur 1 Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter Kilde: KOSTRA (konsern). Tabellen under viser andre sentrale finansielle nøkkeltall for Vadsø kommune hentet fra KOSTRA. 1 1 I KOSTRA (SSBs statistikk over kommunal tjenesteproduksjon og økonomi) er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten er å gjøre det mulig å sammenligne «like kommuner». Vadsø er plassert i kommunegruppe 12. Dette er mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter.
4 Tabell 1 Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av sum driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern) Vadsø kommune Kostra-gruppe 12 Landsgjennomsnittet Brutto driftsresultat 3,9 3,0 1,0 1,4 1,9 Netto driftsresultat 2,2 1,0-0,3 1,9 2,8 Finansutgifter 6,1 6,2 5,4 3,6 3,4 Netto lånegjeld 93,0 97,7 100,3 76,8 71,0 Disposisjonsfond 1,4 1,1 0,9 4,7 6,2 For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i Kostra-tall for kommunen som konsern. 2 Korrigerte frie inntekter en indikator på kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) korrigert for variasjon i utgiftsbehov (ifølge kriteriene i inntektssystemet). Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov (= billig i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov (= dyre i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen under viser korrigerte frie inntekter for Vadsø og andre sammenlignbare «gruppe-12 kommuner» i Finnmark. Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tabell 2 Frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: Kommuneproposisjonen Korrigerte frie inntekter ekskl. E-skatt og konsesjonskraftinnt. Korrigerte frie inntekter inkl. E-skatt og konsesjonskraftinnt. Vadsø Alta Sør-Varanger Finnmark Kommunekonsern består av kommunen og særbedrifter som utfører kommunale oppgaver for kommunen som kommunen ellers ville ha utført selv. Med særbedrifter menes kommunale foretak organisert etter kommuneloven kap. 11 og interkommunale selskaper organisert etter lov om interkommunale selskaper.
5 Hele landet Vadsø kommune lå 11 prosent høyere enn landsgjennomsnittlig nivå for utgiftskorrigerte frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) i Kommunen må slik sett sies å være en middelinntektskommune. Kommunens inntektsnivå er i sin tur styrende for det tjenestenivået kommunen kan levere til innbyggerne. Prioritering for kommunen samlet Netto driftsutgifter (= driftsutgifter - driftsinntekter) viser hvordan kommunen prioriterer de frie midlene. Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen velger å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. Tabellen under viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. 3 Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. Tabell 3 Andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kilde: KOSTRA, beregninger ved Vadsø kommune K-gr. 12 Hele landet Administrasjon og styring 12,7 12,2 12,3 8,6 7,3 Barnehage 9,7 9,6 9,4 11,6 14,4 Grunnskole 24,8 23,0 22,8 25,2 23,9 Pleie og omsorg 24,9 23,8 23,5 32,2 29,6 Kommunehelse 5,2 5,3 5,3 4,7 4,1 3 I vedlegget er vist andel av totale netto driftsutgifter på alle tjenesteområder.
6 Samhandling : 1,5 1,4 2,0 2,0 Sosialtjenesten 8,1 8,6 9,3 4,7 5,4 Barnevern 6,8 5,5 5,7 3,1 3,1 Sum 92,2 89,5 89,7 92,1 89,8 I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre under for på den måten å sammenligne mer reelt. Beregnet utgiftsbehov Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur og demografisk sammensetning. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med kommunenes inntektssystem er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanges variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp. Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Vadsø kommune fikk beregnet en utgiftsbehovsindeks på 0,9976 i inntektssystemet for 2013 (der indeks lik 1,0 betyr et utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet). Det vil si at Vadsø kommune ble beregnet å være omlag 0,2 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. De oppgitte indekstallene er et øyeblikksbilde for 2013, og indeksene vil naturligvis variere noe fra år til år. En indeks under 1,0 betyr at Vadsø kommune fikk en reduksjon i innbyggertilskuddet over inntektssystemet/rammeoverføringene i 2013 i form av et utgiftsutjevnende trekk. Kostnadsnøkkelen eller utgiftsbehovet kan dekomponeres i åtte ulike delkostnadsnøkler. For kommunen samlet bidro delkostnadsnøklene på administrasjon, grunnskole, kommunehelse og barnevern til å trekke opp utgiftsbehovet med 12,2 prosent, mens delkostnadsnøklene på barnehage, pleie og omsorg, sosialhjelp og samhandling trakk ned utgiftsbehovet med 6,7 prosent. Vadsø fikk f.eks. beregnet en behovsindeks på delkostnadsnøkkelen for barnehage som innebærer at kommunen framstod som ca. 14,0 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. På delkostnadsnøkkelen for grunnskole ble kommunen beregnet å være om lag 16,5 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Tabell 4 Utslag på delkostnadsnøkler i inntektssystemet (utgiftsutjevningen) Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved 4 Delkostnadsområder Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Barnehage 0,1614 0,8597-2,3 % Administrasjon 0,0941 1,1064 1,0 % Grunnskole 0,2840 1,1646 4,7 % Pleie og omsorg 0,3144 0,8898-3,5 % 4 I vedlegget har vi dokumentert hvilke faktorer som påvirket den enkelte delkostnadsnøkkel i 2013.
7 Kommunehelse 0,0410 1,0518 0,2 % Barnevern 0,0307 1,1712 0,5 % Sosialhjelp 0,0482 0,8275-0,8 % Samhandling 0,0261 0,9598-0,1 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9976-0,3 % Tabellen under viser utgiftsutjevnende tilskudd/trekk på ulike delkostnadsområder i inntektssystemet fra 2011 til Som det framgår av tabellen, reduseres kommunens samlede utgiftsbehov fra 2012 til Konsekvensen av dette er at kommunen får beregnet et utgiftsutjevnende trekk gjennom rammetilskuddet i 2013, mens kommunen fikk beregnet et utgiftsutjevnende tillegg året før. I 2013 fikk Vadsø beregnet et utgiftsutjevnende trekk på om lag 0,7 mill kr. Kommunene får ellers et trekk i rammetilskuddet (utgiftsutjevningen) knyttet til antall elever i statlige og private skoler (korreksjonsordningen). Korreksjonsordningen omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. I denne ordningen får kommunene et uttrekk i rammetilskuddet for de elevene de har i statlige og private skoler. Etter at trekket er gjort, blir det samlede trekket tilbakeført til alle kommuner etter kommunens andel av utgiftsbehovet/kostnadsnøkkelen (UB). Nettovirkningen av ordningen for Vadsø utgjorde om lag 1,5 mill. kr i Etter korreksjonsordningen får kommunen dermed beregnet et utgiftsutjevnende tillegg på ca. 0,8 mill kr. Tabell 5: Utgiftsutjevning fordelt på delkostnadsområder. Vadsø kommune. Kilde: KMD/beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsområder Utslag fra delkostnadsnøklene Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Barnehage 0,9754 0,9791 0,8597 0, Administrasjon 1,1035 1,1048 1,1064 1, Grunnskole 1,1588 1,1453 1,1646 1, Pleie og omsorg 0,8772 0,8959 0,8898 0, Kommunehelse 1,0500 1,0522 1,0518 1, Barnevern 1,1251 1,1369 1,1712 1, Sosialhjelp 0,7441 0,7934 0,8275 0, Samhandling 0,9557 0,9598 0, Kostnadsindeks 1,0079 1,0120 0,9976 1,
8 Nto.virkn. statl/priv. Skoler Sum utgiftsutjevn m.m KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2013, Vadsø kommune Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 69,3 mill. kr i I forhold til kommunens «normerte utgiftsbehov» er det beregnet merutgifter på om lag 71,1 mill. kr. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 111 prosent av landsgjennomsnittet, har vi beregnet et samlet merforbruk på om lag 38,1 mill. kr. Tabell 6 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Vadsø kommune Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved Beregnet utgifts-behov 2013 Vadsø kommune Netto driftsutgifter 2013 Vadsø "normert nivå" Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnittet Mer-/mindreutgift ift. "Normert utgiftsnivå" Barnehage Administrasjon Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Barnevern Sosialhjelp Sum Sum inntektsjust. kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr 0, , , , , , , ,
9 I tabellen under har vi også beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRA-funksjon innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Tabell 7 Mer-/mindreutgifter fordelt på KOSTRA-funksjoner i forhold til landsgjennomsnittet og kommunens normerte utgiftsnivå. Vadsø kommune Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Barnehage (F201, 211, 221) Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Grunnskole (F202, 215, 222, 223) Grunnskole Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss
10 Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Botilbud i institusjon Kommunehelse (F232, 233, 241) Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste Forebyggende arbeid, helse og sosial Diagnose, behandling, rehabilitering Barnevern (F244, 251, 252) Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sosialhjelp (F242, 243, 281) Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Økonomisk sosialhjelp Vedlegg Utslag på delkostnadsnøkler 2013 Barnehage Tabell 8 Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnehage Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Barn 2-5 år 0,7056 0, ,3 % Utdanning 0,1142 0,9055-1,1 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1802 0,8554-2,6 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,0 % Administrasjon
11 Tabell 9 Utslag på delkostnadsnøkkelen for administrasjon Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innbyggere i alt 0,8518 1,0000 0,0 % Basistillegg 0,1172 1, ,5 % Landbrukskriteriet 0,0310 1,0568 0,2 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,6 % Grunnskole Tabell 10 Utslag på delkostnadsnøkkelen for grunnskole Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb år 0,8987 1, ,1 % Basistillegg 0,0184 1,8935 1,6 % Sone 0,0254 0,9008-0,3 % Nabo 0,0254 0,5712-1,1 % Innvandrere 6-15 år 0,0288 2,8563 5,3 % Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år 0,0032 0,2005-0,3 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,5 % Pleie og omsorg Tabell 11 Utslag på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb år 0,1150 1,0093 0,11 % Innb år 0,1102 1,0241 0,27 % Innb år 0,1971 0,8580-2,80 % Innb. o/90 år 0,1383 0,3763-8,63 % Basistillegg 0,0120 1,8935 1,08 % Sone 0,0116 0,9008-0,11 % Nabo 0,0116 0,5712-0,50 %
12 Dødelighet 0,1323 1,2233 2,95 % PU over 16 år 0,1397 0,7931-2,89 % Ikke gifte over 67 år 0,1323 0,9620-0,50 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,02 % Kommunehelse Tabell 12 Utslag på delkostnadsnøkkelen for kommunehelse Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb år 0,3449 1,0869 3,0 % Innb. over 23 år 0,4482 0,9647-1,6 % Basistillegg 0,0568 1,8935 5,1 % Sone 0,0478 0,9008-0,5 % Nabo 0,0478 0,5712-2,0 % Dødelighetskriteriet 0,0546 1,2233 1,2 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0518 5,2 % Barnevern Tabell 13 Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnevern Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb år 0,4485 1,0869 3,9 % Barn 0-15 år m/enslig forsørger 0,3590 1, ,6 % Lavinntekt 0,1926 0,9266-1,4 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,1 % Sosialhjelp Tabell 14 Utslag på delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks
13 Innb år 0,1759 1,0099 0,2 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,9751-0,2 % Uføre 0,0924 0,7336-2,5 % Opphopningsindeksen 0,2793 0,8989-2,8 % Urbanitetskriteriet 0,3575 0, ,9 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,3 % Samhandling Tabell 15 Utslag på delkostnadsnøkkelen for samhandling Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb år 0,0819 1,0388 0,3 % Innb år 0,2095 0,9933-0,1 % Innb år 0,2615 1,0116 0,3 % Innb år 0,2341 1,0241 0,6 % Innb år 0,1707 0,8580-2,4 % Innb. 90 år og over 0,0423 0,3763-2,6 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9598-4,0 % Prioritering for kommunen samlet (alle tjenesteområder) Tabell 16 Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder. Kilde: KOSTRA, beregninger ved Vadsø kommune K-gr. 12 Landet Administrasjon og styring 12,7 12,2 12,3 8,6 7,3 Barnehage 9,7 9,6 9,4 11,6 14,4 Grunnskole 24,8 23,0 22,8 25,2 23,9 Pleie og omsorg 24,9 23,8 23,5 32,2 29,6 Kommunehelse 5,2 5,3 5,3 4,7 4,1 Samhandling 0,0 1,5 1,4 2,0 2,0 Sosialtjeneste 8,1 8,6 9,3 4,7 5,4 Barnevern 6,8 5,5 5,7 3,1 3,1 VARF -0,6-0,3 0,0-0,5-0,6 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,0 0,8 0,6 1,2 1,1 Kultur 4,3 4,5 4,6 4,5 3,8 Kirke 0,9 0,9 0,8 1,1 1,1 Samferdsel 2,0 2,0 2,0 2,1 1,5 Bolig 0,3-0,1-0,2-0,1 0,1
14 Næring 0,8 0,9 1,2-1,9-0,2 Brann og ulykkesvern 1,6 1,5 1,5 1,6 1,3 Interkommunale samarbeid ( 27-samarbeid) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,4 1,7 0,8 0,2 0,4
KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.10.2015 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (Endelige/reviderte KOSTRA-tall 2015) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017)
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) 1 Hovedfunn/oppsummering KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Skaun kommune 2017 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune
KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger (2018-2030) Fjell kommune 1 Innledning Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse Fjell kommune
KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse 2017-2021 Fjell kommune 1 Innledning Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk
DetaljerOmstillingsprosjekt Målselv kommune
Omstillingsprosjekt Målselv kommune Ressursbruk og organisering Tillegg til TF-notat nr. 20/2017 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, SONDRE GROVEN OG HELGE STØREN 1 Kolofonside Tittel: Undertittel:
DetaljerBruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking
Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang
DetaljerOverordnet KOSTRA-analyse
Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 1 Innhold Om prosjektet Sammendrag/funn Kort om KOSTRA Økonomiske rammebetingelser/behovsprofil Utgiftsutjevningskomponenten i inntektssystemet
DetaljerEffektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune
Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune 1 Om beregningene Vi har utarbeidet illustrasjonsberegninger av effekt på frie inntekter for Fjell kommune som følge av oljekrisen/-prisfallet
DetaljerDrift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune
Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune Organisasjonsgjennomgang TF-notat nr. 18/2016 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, ANJA KRISTIN SALTE HJELSETH, SONDRE GROVEN OG HELGE STØREN (UAVHENGIG
DetaljerEffektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll
Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie
Detaljer«Grunnanalyser» til driftsgjennomgang
«Grunnanalyser» til driftsgjennomgang Vindafjord kommune Audun Thorstensen, Helge Støren, Hendrik Bartou Knipmeijer, Trine Riis Groven Bø, 23.04.2015 TF-notat 17/2015 Innhold 1. Innledning... 6 1.1 Bakgrunn
DetaljerOrganisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY)
Organisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY) 1 Innhold 1. Innledning 2. Nå-situasjonen Lund kommunes økonomiske rammebetingelser
DetaljerBevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk
Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september
DetaljerEffektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll
Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie
DetaljerEffektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll
Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie
DetaljerAnalysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå
Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse
DetaljerBevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk
Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...
DetaljerPorsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as
Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as Brutto driftsinntekter Porsanger 2017: 388 697 952,- Noen fundamentale perspektiver: 1. Det er
DetaljerFaktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015
Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerFaktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerFaktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerVeiledning/forklaring
Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne
DetaljerOre skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN
Ore skole i Farsund kommune Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN TF-notat nr. 6/2014 Tittel: Ore skole i Farsund kommune Undertittel:
DetaljerFaktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
DetaljerBistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune
Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Prosjektteam: Kjetil Lie/Audun Thorstensen (TF), Tor Erik Baksås (E&Y) 1 Innhold Hovedfunn/anbefalinger Om prosjektet Statistiske analyser Kvalitative
DetaljerVeiledning/forklaring
Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne
DetaljerFaktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
DetaljerFaktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerFaktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
DetaljerAlstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014
Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører
Detaljer«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY)
«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY) 1 Innhold 1. Innledning 2. Nå-situasjonen Bindal kommunes økonomiske
DetaljerNøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010
Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerForeløpig versjon grunnlagsdokument pr
Foreløpig versjon grunnlagsdokument pr 20.05.2015 Til formannskapets handlings- og økonomiplan seminar 10. og 11. juni Innledning Rådmannen ønsker å lage en relativt kort beskrivelse av offentlig tilgjengelig
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene
DetaljerAlstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan
Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2014-2017 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører Overordnede problemstillinger
DetaljerDrifts- og ressurskartlegging
Drifts- og ressurskartlegging Ulvik herad TF-notat nr. 55/2015 OLE SVERRE LUND, KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN OG GUNN KRISTIN LEIKVOLL (TELEMARKSFORSKING), HELGE STØREN (UAVHENGIG KONSULENT), KRISTIN THERESE
DetaljerKOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011
KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,
DetaljerInntektssystemet. Karen N. Byrhagen
Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd
DetaljerMelding til formannskapet 26.08.08-41/08
Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets
DetaljerInntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling
Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner Inntektssystemet Formål: Utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Rammetilskuddet gis uten øremerking
DetaljerØkonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)
Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) 1 Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Aktuelle problemstillinger: Hvordan vil rammeoverføringene
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407
DetaljerHøringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene
Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Lillehammer 12.02.16 Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen, Kommunalavdelingen, KMD Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet
DetaljerKOSTRA-TALL Verdal Stjørdal
Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag
DetaljerHva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?
Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av
DetaljerHøring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten
DetaljerKommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken
Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle
DetaljerFaktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerDrifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune
Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune Audun Thorstensen og Kjetil Lie, Trine Riis Groven og Tor Erik Baksås, Ernst & Young telemarksforsking.no Innhold 1. Om prosjektet
DetaljerOppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6
og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Vik + Balestrand + Leikanger + Sogndal Aurland + Lærdal + Årdal Høyanger + Balestrand Oppsummering av effektberegninger Oppsummering
DetaljerØkonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune
Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2014
KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene
DetaljerHvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Høring nytt inntektssystem fra 1. januar 2017 Folk og samfunn
DetaljerKartlegging og analyse av ressursbruk og prioriteringer
Kartlegging og analyse av ressursbruk og prioriteringer Telemark fylkeskommune TF-notat nr. 14/2016 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kartlegging og analyse av ressursbruk og prioriteringer Telemark fylkeskommune
DetaljerSkolestruktur i Stange kommune KJETIL LIE, HELGE STØREN, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN LEIKVOLL OG ANJA HJELSETH. TF-rapport nr.
Skolestruktur i Stange kommune KJETIL LIE, HELGE STØREN, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN LEIKVOLL OG ANJA HJELSETH TF-rapport nr. 338 2014 Tittel: Skolestruktur i Stange kommune Undertittel: Rapport TF-rapport
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerEkstern organisasjons- og driftsgjennomgang av skole, barnehage og SFO
Ekstern organisasjons- og driftsgjennomgang av skole, barnehage og SFO Vega kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING), HELGE STØREN (TELEMARKSFORSKING-NOTODDEN), TOR ERIK BAKSÅS (ERNST &
DetaljerEffektiviseringspotensial
Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2013
KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene
DetaljerFinanskomite 24. januar 2018
Finanskomite 24. januar 2018 KOSTRA HOVEDTALL 2016 side 1 Plan møter finanskomiteen 24.jan 31.jan 07.feb 14.feb 28.feb 07.mar 14.mar 21.mar 04.apr 11.apr 18.apr 25.apr 02.mai 09.mai 23.mai 30.mai 22.aug
DetaljerSTATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling
STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner
DetaljerFra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner
Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat
DetaljerKommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.
Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.16 Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 6 2. Økonomiske konsekvenser
DetaljerHøringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene
Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 19.01.16 Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble sist
DetaljerHøringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene
Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 15.01.16 Seniorrådgiver Hilde Marie Skarvang Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble
DetaljerKommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering?
Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering? TF-notat nr. 27/2018 Audun Thorstensen og Kjetil Lie 1 Kolofonside Tittel: Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering?
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerKommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS
Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time
DetaljerRådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015
Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
DetaljerUtfordringer og muligheter ved Froland skole. Kostnader, organisering og tilbud til elevene
Utfordringer og muligheter ved Froland skole Kostnader, organisering og tilbud til elevene KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN TF-notat nr. 38/2014
DetaljerNøkkeltall for kommunene I Telemark
Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K)
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2016
KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2015
KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen
DetaljerØkonomianalyse 2017 Nye Lindesnes
Økonomianalyse 2017 Nye Lindesnes Bjørn A Brox, Framsikt AS Versjon 4.4.2018 Sammendrag... 1 Mandat og metode... 4 Finansene... 11 Grunnskole... 15 Barnehage... 22 Barnevern... 28 Pleie og omsorg... 32
DetaljerHvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp. Melissa Edvardsen
Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp Melissa Edvardsen 24.11.10 1 Hvordan lage en delkostnadsnøkkel i 10 trinn 1. Utlede problemstilling 2. Valg av metode 3. Teorier 4. Hypoteser 5. Datainnsamling
DetaljerForslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal
Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre
DetaljerNytt inntektssystem 2017 Høring. Presentasjon KFIN
Nytt inntektssystem 2017 Høring Presentasjon KFIN 02.03.2016 Elementene i forslaget Utgiftsutjevning av innbyggertilskuddet kostnadsnøkkelen Nytt strukturtilskudd (inndelingstilskudd for kommuner som slår
DetaljerInntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing
Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing Sigmund Engdal, Florø 3.4.2019 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Hovedtemaer Kort om inntektssystemet for kommunene Hvordan påvirkes Flora
DetaljerKostnadsanalyse Elverum kommune 2014
Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813
DetaljerFolkemengde i alt Andel 0 åringer
Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne
DetaljerKOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner
KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord
DetaljerSkolestruktur i Stange kommune KJETIL LIE, HELGE STØREN, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG ANJA HJELSETH. TF-rapport nr.
Skolestruktur i Stange kommune KJETIL LIE, HELGE STØREN, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG ANJA HJELSETH TF-rapport nr. 338 2014 Tittel: Skolestruktur i Stange kommune Undertittel: Rapport
DetaljerNøkkeltall for kommunene I Telemark
Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerØkonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT
Økonomi og rammer for HP 2020-2023 Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT Inntektsutvikling i perioden For 2020 realvekst på 0,3 % til 0,5 % - utgjør mellom 3 og 4,5 millioner kroner Deflator for 2020
DetaljerHolmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele
Holmestrand kommune Service - Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Statsbudsjettkonferanse 7. oktober 2016 Service Statsbudsjettets virkning for Holmestrand Oppstillingen nedenfor viser at Holmestrand
Detaljer