Overordnet KOSTRA-analyse

Transkript

1 Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 1

2 Innhold Om prosjektet Sammendrag/funn Kort om KOSTRA Økonomiske rammebetingelser/behovsprofil Utgiftsutjevningskomponenten i inntektssystemet Prioritering/ressursbruk på sentrale tjenesteområder Ressursbruk sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Ressursbruk «normert nivå» på sentrale KOSTRA-funksjoner Demografikostnader Befolkningsframskrivninger Mer-/mindreutgifter som følge av befolkningsutviklingen Oppsummering Vedlegg 2

3 Om prosjektet Bakgrunnen for kommunens forespørsel om en ekstern gjennomgang, analyse og evaluering synes å være ønske om å vurdere ulike sider av kostnadseffektiviteten ved driften innenfor sentrale tjenesteområder i kommunen. Kommunestyrets vedtak ( ): Rådmannen bes om å forberede et omstillingsprogram av kommunens organisasjon og tjenesteproduksjon for å øke kommunens handlingsrom tilsvarende om lag 25 mill. kroner i løpet av neste økonomiplanperiode. 3

4 Sammendrag/funn Rauma kommune har tilsynelatende et utgiftsnivå som ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet (=8,7 mill kr i 2011), men da er det ikke korrigert for at kommunen tross alt har et høyere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 8 prosent). Våre beregninger viser at Rauma kommune har mindreutgifter på om lag 18,0 mill kr i forhold til kommunens normerte utgiftsnivå i 2011(basert på kommunens verdi på aktuell delkostnadsnøkkel innenfor inntektssystemet). Mindreforbruket på 18,0 mill. kr fordeler seg slik på de aktuelle tjenesteområdene: Tjenesteområde Mer-/mindreutgift 2011 (mill kr) Barnehage 0,9 Administrasjon -5,2 Grunnskole 6,5 Pleie- og omsorg -17,2 Kommunehelse -2,2 Barnevern 0,2 Sosialhjelp -1,1 Sum -18,0 4

5 Økonomiske rammebetingelser Rauma er en middelinntektskommune Utgiftskorrigerte frie inntekter på 100 % av landsgjennomsnittet (2011). KOSTRA-gruppe 11, dvs. mellomstore kommuner med middels bundne kostnader pr innbygger og middels frie disponible inntekter. Et beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet på i overkant av 8 % over landsgjennomsnittet (2012). Utgiftsbehov 2011 (=1,0853) Utgiftsbehov 2012 (=1,0812) Utgiftsbehov 2013 (=1,0849) 5

6 KOSTRA 2011 Reviderte/endelige tall for 2011 ble publisert 15. juni 2012 I KOSTRA er kommunene delt inn i 16 kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten med en inndeling i kommunegrupper, er å gjøre det mulig å foreta en sammenligning av like kommuner. Rauma kommune er plassert i Kommunegruppe 11: (=Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter) Kostragruppe Spydeberg 1439 Vågsøy 417 Stange 1443 Eid 418 Nord-Odal 1516 Ulstein 423 Grue 1534 Haram 425 Åsnes 1539 Rauma 437 Tynset 1548 Fræna 516 Nord-Fron 1566 Surnadal 517 Sel 1634 Oppdal 522 Gausdal 1640 Røros 542 Nord-Aurdal 1703 Namsos 612 Hole 1751 Nærøy 807 Notodden 1805 Narvik 819 Nome 1813 Brønnøy 901 Risør 1820 Alstahaug 1160 Vindafjord 1860 Vestvågøy 1219 Bømlo 1865 Vågan 1224 Kvinnherad 1866 Hadsel 1235 Voss 1870 Sortland 1238 Kvam 1871 Andøy 1245 Sund 1924 Målselv 1253 Osterøy 1933 Balsfjord 1401 Flora 6

7 KOSTRA-analyse - Metode Til bruk i KOSTRA-analyser har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov både for kommuner i mellom og den enkelte kommune fra år til år. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. Vi har i analysene basert oss på endelige/reviderte KOSTRA-data for 2011 og tall for tidligere årganger. 7

8 Finansielle nøkkeltall ,0 4,1 4,0 3,0 Rauma Kommunegruppe 11 2,0 Landsgjennomsnittet 1,2 1,0 0,5 0, Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter Kilde: KOSTRA (konsern). Netto driftsresultat brukes som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Rauma har bare i ett av de siste tre årene hatt et resultat over normen på 3 %. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i Kostra-tall for kommunen som konsern. Kommunekonsern består av kommunen og særbedrifter som utfører kommunale oppgaver for kommunen som kommunen ellers ville ha utført selv. Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av sum driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern). Rauma K-gr. 11 Landsgjennomsnittet Brutto driftsresultat -2,4 2,2 0,0 2,5 1,9 Netto driftsresultat 0,5 4,1 1,2 1,8 2,5 Finansutgifter 0,2 1,1 1,9 4,5 3,8 Netto lånegjeld 42,2 51,3 56,5 74,4 69,9 Disposisjonsfond 0,5 1,0 1,5 3,4 5,5 8

9 Korrigerte frie inntekter (=kommunens reelle inntektsnivå) Korrigerte frie inntekter er en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå. Indikatoren viser nivået på de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) korrigert for variasjon i utgiftsbehov (ifølge kriteriene i inntektssystemet). Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov (= billig i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov (= dyre i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen viser frie inntekter i 2011 korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Rauma hadde i 2011 utgiftskorrigerte frie inntekter på 100 prosent av landsgjennomsnittet. Kommunens inntektsnivå er i sin tur styrende for det tjenestenivået kommunen kan levere til innbyggerne. Rauma hadde i 2011 utgiftskorrigerte frie inntekter (inkl E-skatt og konsesjonskraftinnt.) på 100 % landsgjennomsnittet. Korrigertefrie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet (ekskl. E- skatt og konsesjonskraftinnt.) Korrigerte frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet (inkl E- skatt og konsesjonskraftinnt.) 1539 Rauma Ulstein Haram Fræna Surnadal Møre og Romsdal Landet

10 Korrigerte frie inntekter (forts.) Korrigerte frie inntekter Gruppert etter innbyggertall. Korrigerte frie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter Korrigerte frie inntekter inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter Kommunegruppe < 2071 innb innb innb innb > innb Bergen, Stavanger, Trondheim Kraftkommuner (=22 kommuner) Oslo Hele landet Sammen med kraftkommunene har de minste kommunene det høyeste nivået på korrigerte frie inntekter. 10

11 Utgiftsutjevningen 2012 Rauma kommune Tillegg/fradrag i Vekt Antall Antall Utgiftsbehovs -indeks utgiftsutjevning (1000 kr) 0-2 år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 70 % 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , over 90 år 0, , Basistillegg 0, , Sone 0, , Nabo 0, , Landbrukskriterium 0,0030 1,0000 0,0038 2, Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, , Norskfødte med innv. foreld 6-15 år ekskl Skand. 0, , Flytninger uten integreringstilskudd 0, , Dødelighet 0, , Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , Fattige 0, , Uføre år 0, , Opphopningsindeks 0, ,18 0,12 0, Urbanitetskriterium 0, , PU over 16 år 0, , Ikke-gifte 67 år og over 0, , Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0, , Innbyggere med høyere utdanning 0, , Kostnadsindeks 1,0000 1, Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved å tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanges variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp. Rauma kommune får beregnet en samleindeks på 1,0812 i En indeks over 1 blank betyr at kommunen får et tillegg i innbyggertilskuddet over inntektssystemet/ rammeoverføringene i 2012 i form av et utgiftsutjevnende tilskudd. 11

12 Alderssammensetning - Rauma kommune 95 år 90 år 85 år 80 år 75 år 70 år 65 år 60 år 55 år 50 år 45 år 40 år 35 år 30 år 25 år 20 år 15 år 10 år 5 år 0 år Alderssammensetning Rauma 2000 og 2012 (=%-vis avvik fra landsgjennomsnittet). Kilde: SSB Aldersfordelingen i et område reflekterer for en stor del den historiske demografiske utviklingen. Det er spesielt flyttestrømmene som over tid avspeiles i aldersstrukturen. I figuren ved siden av har vi sett på andelen av befolkningen i hvert alderstrinn fra 0-90 år, og sammenlignet denne andelen med tilsvarende andel for landet i 2000 og Landsgjennomsnittet avspeiles i tallet null på den horisontale aksen. Rauma har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 17,6 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 14,6 prosent og 13,1 prosent. Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Rauma Møre og Romsdal Hele landet 0-5 år 6,7 7,1 7, år 12,1 12,9 12, år 63,6 65,5 67, år 10,4 9,3 8, år 5,5 4,3 3,6 90 år og eldre 1,7 1,0 0,8 12

13 Utgiftsutjevningen - sektornøkler Kriterium Utgiftsutjevningen i IS Adm inkl miljø og landbruk Helse Sektornøkkelene Pleie- og omsorg Grunnskole Barnevern Sosialhjelp Barnehage Ny kostnadsnøkkel Innbyggere 0-2 år 0,0317 0,0437 0,0568 0,0049 0,0084 Innbyggere 3-5 år 0,0314 0,0432 0,0562 0,0049 0,5286 0,0934 Innbyggere 6-15 år 0,1114 0,8987 0,1532 0,1992 0,0173 0,2944 Innbyggere år 0,0762 0,1048 0,1363 0,0237 0,0118 0,0212 Innbyggere år 0,4907 0,3659 0,1523 0,0761 0,0952 Innbyggere år 0,0710 0,0530 0,1102 0,0455 Innbyggere år 0,0333 0,0248 0,1971 0,0692 Innbyggere 90 år og over 0,0060 0,0045 0,1383 0,0463 Basiskriteriet 0,1172 0,0184 0,0568 0,0120 0,0233 Sone 0,0254 0,0478 0,0116 0,0133 Nabo 0,0254 0,0478 0,0116 0,0133 Landbrukskriteriet 0,0310 0,0031 Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 0,0085 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0032 0,0009 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,0040 Dødlighetskriteriet 0,0546 0,1323 0,0458 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,3590 0,0115 Fattige 0,1926 0,0062 Uføre år 0,0924 0,0039 Opphopningsindeks 0,2793 0,0119 Urbanitetskriteriet 0,3575 0,0153 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1397 0,0460 Ikke-gifte over 67 år 0,1323 0,0435 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,3572 0,0575 Innbyggere med høyere utdanning 0,1142 0,0184 SUM 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 Sektorvekter: 9,85 % 29,47 % 4,17 % 3,21 % 4,27 % 32,91 % 16,11 % 100,00 %

14 Beregnet utgiftsbehov Rauma kommune Sektornøkler Sektornøkler Barnehage 0,8023 0,8148 0,8458 Administrasjon 1,1090 1,1119 1,1163 Grunnskole 1,0471 1,0413 1,0393 Pleie- og omsorg 1,3370 1,3118 1,3230 Helse 1,1139 1,1178 1,1188 Barnevern 0,7959 0,8417 0,8444 Sosialhjelp 0,6077 0,6253 0,6130 Samhandling 1,1695 1,1773 Kostnadsindeks 1,0853 1,0812 1,0849 Sektor Vekt Behovs-indeks Bidrag indeks Barnehage 0,1596 0,8148-3,0% Administrasjon 0,0955 1,1119 1,1 % Skole 0,2869 1,0413 1,2 % Pleie- og omsorg 0,3187 1,3118 9,9 % Helse 0,0404 1,1178 0,5 % Barnevern 0,0311 0,8417-0,5% Sosialhjelp 0,0413 0,6253-1,5% Samhandling 0,0265 1,1695 0,4 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0812 8,1 % Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Rauma får beregnet en «samleindeks» på 1,0812 i inntektssystemet for 2012 (der indeks lik 1 betyr at kommunen har et utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet). Det vil si at kommunen blir beregnet å være 8,1 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Sektornøkkelene for administrasjon, grunnskole, PLO, kommunehelse og samhandling trekker opp utgiftsbehovet med 13,1 %, mens sektornøkkelene for barnehage, barnevern og sosialhjelp trekker ned utgiftsbehovet med 5,0 %. 14

15 Utgiftsutjevning , fordelt på sektornøkler Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i Utslag fra delkostnadsnøklene 1000 kr Endr Endr Barnehage 0,8023 0,8148 0, Administrasjon 1,1090 1,1119 0, Grunnskole 1,0471 1,0413-0, Pleie- og omsorg 1,3370 1,3118-0, Helse 1,1139 1,1178 0, Barnevern 0,7959 0,8417 0, Sosialhjelp 0,6077 0,6253 0, Samhandling 1, Kostnadsindeks 1,0853 1,0812-0, Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutjevn m.m Rauma framstår relativt sett noe billigere å drive i 2012 enn i 2011 (=0,4 prosentpoeng). Det har likevel utløst et høyere utgiftsutjevnende tilskudd over inntektssystemet i 2012 enn året før, siden det ligger mer midler i inntektssystemet til fordeling i 2012 enn året før. Samtidig har kommunen fått et noe høyere tillegg for elever i ikke-kommunale skoler. Nettoeffekten er et økt utgiftsutjevnende tilskudd på ca. 0,7 mill. kr. Nettoeffekten fra (etter korreksjonsordningen) er et økt utgiftsutjevnende tilskudd på om lag 2,6 mill.. 15

16 Prioritering (=alle tjenesteområder) - Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder Rauma K-gr. 11 Hele landet Administrasjon og styring 9,2 8,5 7,4 8,5 8,5 Herav styring og kontroll virksomhet 1,1 1,0 1,0 1,1 1,0 Herav administrasjon 8,1 7,5 6,4 7,3 7,5 Barnehage 2,7 2,1 11,2 12,1 14,6 Grunnskoleopplæring 28,2 29,1 26,4 26,4 25,1 Kommunehelse 3,6 4,3 3,8 4,2 4,2 Pleie og omsorg 37,8 37,7 33,1 34,0 30,1 Sosialtjenesten 2,0 2,6 2,5 4,4 5,4 Barnevern 2,4 2,4 2,3 2,8 3,0 VAR 0,6 0,3 0,4-0,4-0,7 Fys. Planl./kult.minne/.. 1,2 1,1 1,3 1,0 1,1 Kultur 4,5 4,9 4,3 3,4 3,9 Kirke 1,4 1,4 1,3 1,2 1,2 Samferdsel 2,8 3,2 2,8 2,3 1,6 Bolig 0,1 0,1 0,1-0,2 0,0 Næring 0,3-0,1 0,1-0,1-0,4 Brann og ulykkesvern 1,9 1,9 1,7 1,5 1,3 Interkom. samarbeid ( 27-samarbeid) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvar 0,7 0,0 0,0 0,0 0,3

17 Prioritering Netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter viser dermed hvordan kommunen prioriterer de frie midlene. Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen velger å bruke til de enkelte tjenesteområdene. Prioriteringsindikatorene som brukes i KOSTRA er netto driftsutgifter pr innbygger, pr innbygger i målgruppen eller tjenesteområdets andel av totale netto driftsutgifter. Andel av totale netto driftsutgifter på utvalgte tjenesteområder Rauma kommune Barnevern Sosialtj PLO Kommunehelse Grunnskole Barnehage En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. Adm og styring Den kraftige økningen i kommunens andel av netto driftsutgifter til barnehager fra 2010 til 2011 må ses i sammenheng med at øremerkede tilskudd ble innlemmet i rammeoverføringene f.o.m. 11. Denne store finansieringsomleggingen vil isolert sett medføre lavere andel netto driftsutgifter på de andre tjenesteområdene. Det er derfor mest naturlig her å sammenligne 2010 med

18 Prioritering - Andel av totale netto driftsutgifter på utvalgte tjenesteområder Rauma K-gr. 11 Hele landet Administrasjon og styring 9,2 8,5 7,4 8,5 8,5 Barnehage 2,7 2,1 11,2 12,1 14,6 Grunnskoleopplæring 28,2 29,1 26,4 26,4 25,1 Kommunehelse 3,6 4,3 3,8 4,2 4,2 Pleie- og omsorg 37,8 37,7 33,1 34,0 30,1 Sosialtjenesten 2,0 2,6 2,5 4,4 5,4 Barnevern 2,4 2,4 2,3 2,8 3,0 Sum 85,9 86,7 86,7 92,4 90,9 Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre under for på den måten å sammenligne mer reelt. 18

19 Ressursbruk sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov 2011 Netto driftsutgifter 2011 Rauma Rauma "normert nivå" Mer-/mindreutgift ift. Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 0, Administrasjon 1, Grunnskole 1, PLO 1, Kommunehelse 1, Barnevern 0, Sosialhjelp 0, Sum 1, I tabellen over blir ressursbruken på ulike tjenesteområder sett i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. 19

20 Ressursbruk sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov 2011 Mer-/mindreutgift ift Landsgjennomsnittet "Normert nivå" Indeks 1000 kr 1000 kr Barnehage 0, Administrasjon 1, Grunnskole 1, Pleie- og omsorg 1, Kommunehelse 1, Barnevern 0, Sosialhjelp 0, Sum 1, Rauma har merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 8,7 mill kr. i I forhold til kommunens normerte nivå, er det beregnet mindreutgifter på om lag 18,0 mill kr dvs. hensyntatt kriteriene og nøklene i inntektssystemet. På barnehage har kommunen mindreutgifter på om lag 9,1 mill kr, men merutgifter på om lag 0,9 mill. ift. hva et normert beregnet utgiftsbehov skulle tilsi. På grunnskole har kommunen merutgifter på om lag 10,6 mill kr, og merutgifter på om lag 6,5 mill kr ift. kommunens normerte utgiftsbehov. På pleie- og omsorg har kommunen merutgifter på 17,9 mill kr, men mindreutgifter på om lag 17,2 mill kr ift kommunens normerte utgiftsbehov. 20

21 Ressursbruk ift. kommunegruppe 11 Mer-/mindreutgift ift K-gr. 11 Barnehage Administrasjon Grunnskole 2659 Pleie- og omsorg -178 Kommunehelse Barnevern Sosialhjelp Sum Rauma får beregnet et mindreforbruk på om lag 9,7 mill kr ift. gjennomsnittet for K-gr. 11 i På barnehage har vi beregnet mindreutgifter på om lag 2,1 mill kr, mens på grunnskole er det beregnet merutgifter på om lag 2,7 mill kr. På pleie og omsorg er det beregnet mindreutgifter på om lag 0,2 mill kr. Rauma Gj.snitt gr. 11 Barnehage 0,8023 0,8581 Administrasjon 1,1090 1,1044 Grunnskole 1,0471 1,0705 Pleie- og omsorg 1,3370 1,1972 Helse 1,1139 1,0984 Barnevern 0,7959 0,9286 Sosialhjelp 0,6077 0,6974 Sum 1,0853 1,0622 Korrigerte frie innt Samtidig får Rauma beregnet et noe høyere utgiftsbehov enn sammenlignbare kommuner. Kommunen får beregnet et høyere utgiftsbehov på pleie og omsorg enn sammenlignbare kommuner, mens utgiftsbehovet på barnehage og grunnskole blir beregnet å være noe lavere enn sammenlignbare kommuner. 21

22 Barnehage Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnads-indeks Barn 3-5 år 0,5286 0,8596-7,4 % Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,3572 0,8009-7,1 % Utdanning 0,1142 0,6514-4,0 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,5 % KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Barnehage (F201, 211, 221) Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss I tabellen ved siden av har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRA-funksjon på barnehage. Vi ser her at kommunen har merutgifter på om lag 1,5 mill kr på funksjon 201 førskole, og mindreutgifter på om lag 0,6 mill kr på øvrige «barnehage funksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». 22

23 Administrasjon Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks kostnadsindeks Bidrag til Innbyggere i alt 0,8518 1,0000 0,0 % Landbrukskriteriet 0,0310 2,5245 4,7 % Basistillegg 0,1172 1,5513 6,5 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,2 % KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler

24 Grunnskole Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner Kriterier Vekt Utgiftsbehovs indeks Bidrag til kostnadsindeks Innb år 0,8987 0,9788-1,9% Innvand 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 1,0546 0,2 % Norskfødte med innvandrerforeld 6-15 år, eks. Skandinavia 0,0032 0,0192-0,3% Sone 0,0254 2,4652 3,7 % Nabo 0,0254 1,5713 1,5 % Basistillegg 0,0184 1,5513 1,0 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0413 4,1 % KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Grunnskole (F202, 214, 215, 222, 223) Grunnskole Spesialskoler Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss

25 Pleie- og omsorg Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner KOSTRA-funksjoner Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks kostnadsindeks Bidrag til Innb 0-66 år 0,1150 0,9502-0,57% Innb år 0,1102 1,2052 2,26 % Innb år 0,1971 1,4792 9,44 % Innb. o/90 år 0,1383 2, ,01 % Ikke-gifte over 67 år 0,1323 1,3364 4,45 % Dødelighet 0,1323 0,8761-1,64% Sone 0,0116 2,4652 1,70 % Nabo 0,0116 1,5713 0,66 % PU over 16 år 0,1397 1,0151 0,21 % Basistillegg 0,0120 1,5513 0,66 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,18 % Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Pleie- og omsorg (F234, 253, 254, 261) Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Botilbud i institusjon

26 Kommunehelse Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb 0-22 år 0,3449 0,9745-0,9 % Innb over 22 år 0,4482 1,0105 0,5 % Dødelighetskriteriet 0,0546 0,8761-0,7 % Sone 0,0478 2,4652 7,0 % Nabo 0,0478 1,5713 2,7 % Basistillegg 0,0568 1,5513 3,1 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,8 % KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Kommunehelse (F232, 233, 241) Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste Forebyggende arbeid, helse og sosial Diagnose, behandling, rehabilitering

27 Barnevern Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb år 0,4485 0,9745-1,1% Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,3590 0,8067-6,9% Fattige 0,1926 0,5977-7,7% Kostnadsindeks 1,0000 0, ,8% KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Barnevern (F244, 251, 252) Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien

28 Sosialhjelp Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb år 0,1759 0,9534-0,8 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,1020-8,5 % Urbanitetskriteriet 0,3575 0, ,7% Uføre 0,0924 0,8097-1,8% Opphopning 0,2793 0, ,6% Kostnadsindeks 1,0000 0, ,5% KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Sosialhjelp (F242, 243, 281) Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Økonomisk sosialhjelp

29 Ressursbruk 2011 fordelt på funksjoner Mer-/mindreutgifter ift Landsgjennomsnittet "Normert nivå" Barnehage (F201, 211, 221) Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Grunnskole (F202, 214, 215, 222, 223) Grunnskole Spesialskoler Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss Pleie- og omsorg (F234, 253, 254, 261) Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Botilbud i institusjon Kommunehelse (F232, 233, 241) Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste Forebyggende arbeid, helse og sosial Diagnose, behandling, rehabilitering Barnevern (F244, 251, 252) Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sosialhjelp (F242, 243, 281) Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Økonomisk sosialhjelp

30 Sektornøkkel for barnehage, grunnskole og PLO På barnehage får kommunen beregnet et lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet dvs. minus 18,5 prosent i En lavere andel barn i aldersgruppen 1-5 år bidrar spesielt til å forklare at Rauma blir beregnet å være mindre kostnadskrevende å drive på barnehage enn landsgjennomsnittet. På grunnskole får kommunen beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet dvs. 4,1 prosent i Alderssammensetningen (=andel barn i grunnskolealder 6-15 år) trekker ned utgiftsbehovet med 1,9 prosent, mens øvrige kriterier trekker opp utgiftsbehovet med 6,0 prosent. Rauma får beregnet et høyere utgiftsbehov på grunnskole enn gjennomsnittskommunen på bakgrunn av bosettingsmønster og kommunestørrelse. På pleie- og omsorg får kommunen beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet dvs. 31,2 prosent i Alderssammensetningen (=andel eldre over 67 år) trekker samlet sett opp utgiftsbehovet med 25,1 prosent, mens øvrige kriterier trekker opp utgiftsbehovet med 6,0 prosent. Rauma får beregnet et høyere utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen på bakgrunn av befolkningssammensetning og bosettingsmønster. 30

31 Beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner (barnehage, grunnskole og PLO) På barnehage har vi beregnet at kommunen har merutgifter på om lag 0,9 mill kr ift. normert utgiftsbehov i Vi finner at kommunen har merutgifter på om lag 1,5 mill kr på funksjon 201 førskole, og mindreutgifter på om lag 0,6 mill kr på øvrige «barnehage funksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». På grunnskole har vi beregnet at kommunen har merutgifter på om lag 6,5 mill kr ift. normert utgiftsbehov i Vi finner at kommunen har merutgifter på om lag 4,5 mill kr på funksjon 202 grunnskole, og merutgifter på om lag 2,0 mill kr på øvrige «grunnskole-funksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». På pleie- og omsorg har vi beregnet at kommunen har mindreutgifter på om lag 17,2 mill kr ift. normert utgiftsbehov i Vi finner at kommunen har mindreutgifter på om lag 13,9 mill på funksjon 254 hjemmetjeneste, og mindreutgifter på om lag 3,3 mill kr på øvrige «PLOfunksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». 31

32 Samhandling (2012) Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb 0-17 år 0,0819 0,9574-0,3% Innb år 0,2095 0,8756-2,6% Innb år 0,2615 1,1006 2,6 % Innb år 0,2341 1,2052 4,8 % 70 % Innb år 0,1707 1,4792 8,2 % Innb. 90 år og over 0,0423 2,0132 4,3 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,9 % Kostnadsnøkkelen består av alderskriterier som er vektet sammen med bakgrunn i hvordan de faktiske utgiftene (sykehusforbruk) fordeler seg mellom ulike aldersgrupper. Vi ser for eksempel at utgiftene er høyere for den eldre delen av befolkningen, og eldre aldersgrupper er derfor vektet relativt høyere enn yngre aldersgrupper. 32

33 Anslag på utgifter vs. inntekter (KMF) Anslag på utgifter vs. inntekter (KMF). Kilde: Helsedirektoratet/KRD Anslag utg. Midler over inntektssystemet Sum inntekter Anslag for til KMF 2012 til kommunal medfinansiering til KMF ,007 mrd. komp. 0,305 mrd. gevinst (+)/tap(-) Rauma Hele landet Tabellen sammenholder anslaget for Rauma kommunes utgifter til KMF i 2012 (ifølge de siste beregningene til Helsedir.) med inntektene i rammetilskuddet. Ifølge disse beregningene har Rauma noe høyere inntekter enn beregnede utgifter til reformen. Utgiftsanslaget er beregnet på bakgrunn av endelige «låste» tall for første og andre tertial 2012 og foreløpige data for september-desember. Utgifter og inntekter knyttet til utskrivningsklare pasienter er holdt utenom i denne oppstillingen. Her har mange kommuner en gevinst ifølge de beregningene som er blitt gjort. 33

34 Anslag på utgifter vs. inntekter (KMF) 2012 Rauma kommune 1000 kr Sum inntekter KMF Beregnet kostnad* 9213 Kostnadsestimat** * Endelige tall etter 2. tertial, foreløpige data sept-des. ** Basert på tilgjengelig info pr Helsedirektoratet har utarbeidet et kostnadsestimat knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i 2012, som legges til grunn for utgiftsføringen av medfinansiering for Estimatene er beregnet slik at de tar høyde for usikkerhet. Helsedirektoratet skriver følgende: «Vi har tilstrebet å unngå undervurdering av utgiftene ( ). Det er særlig usikkerhet knyttet til datagrunnlaget for tredje tertial 2012, som kun er foreløpig fra sykehusenes side.» 34

35 Demografikostnader Hvor store mer-/mindreutgifter kan Rauma kommune få som følge av befolkningsutviklingen? Kommunale tjenester er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. Beregningene er basert på beregningsopplegget fra det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) og tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). Teknisk beregningsutvalg har beregnet at kommunesektoren i 2013 kan få merutgifter på om lag 3,5 mrd. kr bare for å opprettholde standard og dekningsgrad i det kommunale tjenestetilbudet. Hvorav vel 0,6 mrd kr kan knyttes til fylkeskommunene Kommunal- og regionaldepartementet har anslått at 3,1 mrd. kr av disse merutgiftene må dekkes av veksten i frie inntekter. 35

36 Demografiske forhold/utvikling 140 "Barne- og ungdomsgruppene" Rauma 90 Møre og Romsdal Hele landet Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Rauma Møre og Romsdal Hele landet 0-5 år 6,7 7,1 7, år 12,1 12,9 12, år 63,6 65,5 67, år 10,4 9,3 8, år 5,5 4,3 3,6 90 år og eldre 1,7 1,0 0, år 6-15 år "Eldregruppene" år år 90 år og eldre 36

37 Demografikostnader Rauma kommune %-vis endring i ulike aldersgrupper fra Rauma kommune. Kilde: SSB (alt: M fra juni 2012) år -0,4% 2,2 % -0,8% 2,0 % 1,0 % -0,6% 0,2 % 6-15 år -0,7% -1,6% 1,6 % 0,1 % -0,7% 3,0 % 1,1 % år 5,3 % -0,3% -6,3% -11,4% -1,6% -9,2% -1,0% år 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,2 % 0,7 % -0,3% -2,4% år 4,5 % 2,2 % 4,7 % 4,6 % 11,9 % 36,0 % 50,0 % år -2,9% -0,7% -2,5% -0,8% -6,1% -17,7% 25,5 % 90 år og eldre -4,9% -4,3% 4,5 % -4,3% -4,9% -9,8% -23,6% Sum 0,4 % 0,3 % 0,5 % 0,3 % 1,2 % 2,4 % 4,9 % Demografikostnader fra som følge av endringer i befolkningen. Rauma kommune. Faste kr. Kilde: TBU år år år år år år år og eldre sum Sum ekskl år Vekst aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år vil isolert sett gi økte kostnader til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene over 67 år bidrar isolert sett i retning av økte utgifter til pleie- og omsorg. Basert på beregningsopplegget fra TBU er det anslått at kommunen kan få merutgifter på om lag 27,6 mill kr i perioden 2013 til 2030, som følge av endringer i demografien. I aldersgruppene over 67 år er det isolert sett anslått merutgifter på 26,9 mill kr i samme periode. 37

38 Oppsummering Rauma er en middelinntektskommune. Kommunen hadde utgiftskorrigerte frie inntekter på 100 prosent av landsgjennomsnittet i Kommunen får beregnet et utgiftsbehov i inntektssystemet på i overkant av 8 % over landsgjennomsnittet (2012). Våre beregninger viser at kommunen hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 8,7 mill kr. i I forhold til kommunens normerte nivå, er det beregnet mindreutgifter på om lag 18,0 mill kr dvs. hensyntatt kriteriene og nøklene i inntektssystemet. På barnehage har kommunen mindreutgifter på om lag 9,1 mill kr, men merutgifter på om lag 0,9 mill. ift. hva et normert beregnet utgiftsbehov skulle tilsi. På grunnskole har kommunen merutgifter på om lag 10,6 mill kr, og merutgifter på om lag 6,5 mill kr ift. kommunens normerte utgiftsbehov. På pleie- og omsorg har kommunen merutgifter på 17,9 mill kr, men mindreutgifter på om lag 17,2 mill kr ift kommunens normerte utgiftsbehov. 38

39 Vedlegg 1. Faktisk befolkningsutvikling Framskrivninger 1. alt. M 2. alt. L 3. alt. H 3. Befolkningsutvikling (alt M) 4. Om delkostnadsnøklene 1. Barnehage 2. Grunnskole 3. Pleie- og omsorg 39

40 1. Faktisk befolkningsutvikling år år år år år år og eldre Sum

41 2. Framskrivninger Siste befolkningsframskriving fra SSB ble publisert i juni 2012 og er basert på registrert folketall per 1. januar Kommunevise tall er tilgjengelige frem til SSB opererer med tre hovedalternativer for befolkningsprognoser; mellomalternativet, lavalternativet og høyalternativet. SSBs mellomalternativ(mmmm) - som står for mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og netto innvandring, blir sett på som det mest realistiske alternativet. 41

42 2. Framskrivninger (forts.) Figuren ved siden av viser utviklingsforløp for Rauma ved bruk av de tre prognosealternativene fra SSB M L H Fra 2012 til 2030 anslår mellomalternativet en vekst på 380 personer eller 5,1 prosent, mens lavalternativet anslår en nedgang på 163 personer (-2,2 prosent) og høyalternativet anslår en vekst på personer (13,6 prosent). Fra 2000 til 2012 har kommunen hatt en befolkningsvekst på 117 personer (0,2 prosent). Befolkningsutvikling , videreført med SSBs tre prognosealternativer Rauma kommune. Kilde: SSB. 42

43 2.1 Framskrivning (alt M) år år år år år år og eldre Sum

44 2.2 Framskrivning (alt L) år år år år år år og eldre Sum

45 2.3 Framskrivning alt H år år år år år år og eldre Sum

46 3. Befolkningsutvikling (alt M) år 6-15 år år år 80 år og eldre sum Faktisk utvikling , videreført med SSBs framskrivninger (alt M). 0-5 år, 6-15 år,16-66 år, år, 80 år og eldre og totalt. Rauma kommune. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB 80 46

47 4.1 Delkostnadsnøkkel barnehage (2012) Kriterium Vekt Barn 3 5 år 0,5286 Barn 1 2 år uten kontantstøtte 0,3572 Utdanningsnivå 0,1142 Sum 1,0000 Barn 1 5 år er målgruppen for barnehagene, og det som betyr mest for kommunenes utgifter. Utdanningsnivå og kontantstøtte fanger opp at etterspørselen etter barnehageplass varierer mellom kommunene.

48 4.2 Delkostnadsnøkkel grunnskole (2012) Kriterium Vekt Innbyggere 6 15 år 0,8987 Sone 0,0288 Nabo 0,0032 Basis 0,0254 Innvandrere 6 15 år, ekskl. Skandinavia 0,0254 Norskfødte med innvandrerforeldre 6 15 år, ekskl. Skandinavia 0,0184 Sum 1,0000 Variasjon i kommunenes utgifter til grunnskole kan hovedsakelig forklares ut fra antall barn i grunnskolealder (6-15 år). Sone- og nabokriteriet fanger opp ulike elementer ved bosettingsmønsteret i en kommune. Sonekriteriet er innbyggernes summerte avstander fra senter i egen grunnkrets til senteret i sonen. Hver sone er om lag innbyggere, for å fange opp en gjennomsnittlig skolekrets. Hver sone er igjen delt opp i grunnkretser. Kriteriet nabo er innbyggernes reiseavstand fra senter i egen grunnkrets til senter i nærmeste nabokrets summert for alle innbyggerne. Smådriftsulemper knyttet til kommunestørrelse fanges opp av basiskriteriet. Høy andel innvandrere bidrar til høy ressursbruk per elev i grunnskolen.

49 4.3 Delkostnadsnøkkel pleie- og omsorg (2012) Kriterium Kriterievekt Innbyggere 0 66 år 0,1150 Innbyggere år 0,1102 Innbyggere år 0,1971 Innbyggere 90 år og over 0,1383 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1323 Ikke-gifte 67 år og over 0,1323 Dødelighetskriteriet 0,0116 Sone 0,0116 Nabo 0,1397 Basiskriteriet 0,0120 Pleie- og omsorgstjenester etterspørres i stor grad av den eldste delen av befolkningen, men i de senere år har det også vært en utvikling i retning av flere yngre mottakere. Mye av variasjonen i kostnadene til pleie- og omsorg kan forklares med forskjeller i alderssammensetning i befolkningen mellom kommuner. Den private omsorgskapasiteten påvirker også behovet for kommunal hjelp, ved at eldre som bor alene har et større forbruk av pleie- og omsorgstjenester enn andre eldre. Dette ivaretas av kriteriet ikke-gifte over 67 år. Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede over 16 år inngår også i delkostnadsnøkkelen, men er vektet ned i de senere år. Antall psykisk utviklingshemmede under 16 år ble tatt ut av kostnadsnøkkelen f.o.m Kommunestørrelse og bosettingsmønster har også effekt på kommunens ressursbruk innen pleie- og omsorg. Små kommuner har høyere kostnader i institusjonsomsorgen fordi de ikke greier å utnytte stordriftsfordeler, og kommuner med spredt bosetting har kostnadsulemper innen hjemmetjenesten knyttet til lange reiseavstander. Små kommuner har også en høyere andel beboere i institusjon enn andre kommuner. Analyser viser også en sammenheng mellom svak helsetilstand og behovet for omsorgstjenester, og dette ivaretas av kriteriet dødelighet. Sum 1,0000

50 Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 50