Kostnadsanalyse oppvekst

Transkript

1 Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 1

2 Innhold Innledning Oppsummering/funn Økonomiske rammebetingelser KOSTRA-analyse barnehage og grunnskole Kostnadsanalyser Vedlegg 2

3 Om prosjektet Bakgrunnen for kommunens forespørsel om en ekstern gjennomgang, analyse og evaluering synes å være ønske om å vurdere ulike sider av kostnadseffektiviteten ved driften innenfor sentrale tjenesteområder i kommunen. Kommunestyrets vedtak ( ): Rådmannen bes om å forberede et omstillingsprogram av kommunens organisasjon og tjenesteproduksjon for å øke kommunens handlingsrom tilsvarende om lag 25 mill. kroner i løpet av neste økonomiplanperiode. 3

4 Innledning Som en del av oppdraget har vi gjennomgått ressursbruken - og ikke minst ressursfordelingen og forbruket på de ulike enhetene innenfor oppvekstområdet i Rauma. Det betyr at vi har gått inn på den enkelte skole og barnehage for å se på hvordan ressursene i sektoren blir forbrukt. Hovedfokus på denne delen av oppdraget har vært å finne frem til relevante enhetskostnader pr elev og pr barnehagebarn i de ulike skolene og barnehagene i Rauma. Hensikten med dette har ikke på noen som helst måte vært å sette en pris på den enkelte elev eller barnehagebarn. Hensikten er utelukkende å gi kommunen et felles kunnskapsgrunnlag om hvordan ressursene blir forbrukt som et grunnlag for videre arbeid i kommunen knyttet til organisering av fremtidens oppvekstsektor i Rauma kommune. 4

5 Sammendrag/funn På barnehage får kommunen beregnet et lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet dvs. minus 18,5 prosent i En lavere andel barn i aldersgruppen 1-5 år bidrar spesielt til å forklare at Rauma blir beregnet å være mindre kostnadskrevende å drive på barnehage enn landsgjennomsnittet. På barnehage har vi beregnet at kommunen har merutgifter på om lag 0,9 mill kr ift. normert utgiftsbehov i Vi finner at kommunen har merutgifter på om lag 1,5 mill kr på funksjon 201 førskole, og mindreutgifter på om lag 0,6 mill kr på øvrige «barnehage funksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». På grunnskole får kommunen beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet dvs. 4,1 prosent i Alderssammensetningen (=andel barn i grunnskolealder 6-15 år) trekker ned utgiftsbehovet med 1,9 prosent, mens øvrige kriterier trekker opp utgiftsbehovet med 6,0 prosent. Rauma får beregnet et høyere utgiftsbehov på grunnskole enn gjennomsnittskommunen på bakgrunn av bosettingsmønster og kommunestørrelse. På grunnskole har vi beregnet at kommunen har merutgifter på om lag 6,5 mill kr ift. normert utgiftsbehov i Vi finner at kommunen har merutgifter på om lag 4,5 mill kr på funksjon 202 grunnskole, og merutgifter på om lag 2,0 mill kr på øvrige «grunnskolefunksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». 5

6 Sammendrag/funn (forts.) Vår gjennomgang av oppvekstsektoren i Rauma viser at det er relativt store forskjeller i enhetskostnadene på de ulike skolene i kommunen. Åndalsnes ungdomsskole, Innfjorden skole og Vågstranda skole skiller seg ut som dyrere å drive enn de øvrige skolene i kommunen. Åndalsnes barneskole og Isfjorden skole fremstår som rimeligere å drive enn gjennomsnittet. Framskriving av elevtallene fordelt på de ulike skolene de neste 6 årene tilsier at det blir relativt små endringer i enhetskostnadene de neste årene, men Åndalsnes ungdomsskole og Vågstranda skole ser ut til å bli dyrere å drive i årene som kommer basert på forutsetninger om videreføring av dagens kostnadsstruktur. Vi anbefaler at kommunen bruker våre analyser som et grunnlag for å se nærmere på ressursfordelingen mellom de ulike skolene. På barnehageområdet er det relativt små forskjeller i enhetskostnader mellom de ulike barnehagene. Dette tyder på at det jevnt over drives ganske effektivt på barnehage i Rauma, noe som også fremkommer i vår Kostra-analyse (med kun et mindre beregnet merforbruk på barnehagesektoren). 6

7 Økonomiske rammebetingelser Rauma er en middelinntektskommune Utgiftskorrigerte frie inntekter på 100 % av landsgjennomsnittet (2011). KOSTRA-gruppe 11, dvs. mellomstore kommuner med middels bundne kostnader pr innbygger og middels frie disponible inntekter. Et beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet på i overkant av 8,1 % over landsgjennomsnittet (2012). Utgiftsbehov 2013 (=1,0849) Et beregnet utgiftsbehov på barnehage på om lag 18,5 % under landsgjennomsnittet (2012) Utgiftsbehov 2013 (=0,8458) Et beregnet utgiftsbehov på grunnskole på om lag 4,1 % over landsgjennomsnittet (2012) Utgiftsbehov 2013 (=1,0393) 7

8 Alderssammensetning - Rauma kommune 95 år 90 år 85 år 80 år 75 år 70 år 65 år 60 år 55 år 50 år 45 år 40 år 35 år 30 år 25 år 20 år 15 år 10 år 5 år 0 år Alderssammensetning Rauma 2000 og 2012 (=%-vis avvik fra landsgjennomsnittet). Kilde: SSB Aldersfordelingen i et område reflekterer for en stor del den historiske demografiske utviklingen. Det er spesielt flyttestrømmene som over tid avspeiles i aldersstrukturen. I figuren ved siden av har vi sett på andelen av befolkningen i hvert alderstrinn fra 0-90 år, og sammenlignet denne andelen med tilsvarende andel for landet i 2000 og Landsgjennomsnittet avspeiles i tallet null på den horisontale aksen. Rauma har generelt en lavere andel barn og unge i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år enn landsgjennomsnittet. Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Rauma Møre og Romsdal Hele landet 0-5 år 6,7 7,1 7, år 12,1 12,9 12, år 63,6 65,5 67, år 10,4 9,3 8, år 5,5 4,3 3,6 90 år og eldre 1,7 1,0 0,8 Overordnet KOSTRA-analyse 8

9 Beregnet utgiftsbehov Rauma kommune Sektornøkler Sektornøkler Barnehage 0,8023 0,8148 0,8458 Administrasjon 1,1090 1,1119 1,1163 Grunnskole 1,0471 1,0413 1,0393 Pleie- og omsorg 1,3370 1,3118 1,3230 Helse 1,1139 1,1178 1,1188 Barnevern 0,7959 0,8417 0,8444 Sosialhjelp 0,6077 0,6253 0,6130 Samhandling 1,1695 1,1773 Kostnadsindeks 1,0853 1,0812 1,0849 På barnehage får kommunen beregnet et lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, dvs. minus 18,5 prosent i På grunnskole får kommunen beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, dvs. 4,1 prosent i Sektor Vekt Behovs-indeks Bidrag indeks Barnehage 0,1596 0,8148-3,0% Administrasjon 0,0955 1,1119 1,1 % Skole 0,2869 1,0413 1,2 % Pleie- og omsorg 0,3187 1,3118 9,9 % Helse 0,0404 1,1178 0,5 % Barnevern 0,0311 0,8417-0,5% Sosialhjelp 0,0413 0,6253-1,5% Samhandling 0,0265 1,1695 0,4 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0812 8,1 % Sektornøkkelene for barnehage og grunnskole gir et bidrag til «samleindeksen» på hhv. -3,0 prosent og 1,2 prosent i

10 Barnehage Sektornøkkel 2012 og bidrag til «Barnehageindeksen» Kriterier Vekt Utgiftsbehovs -indeks Bidrag til kostnadsindeks Barn 3-5 år 0,5286 0,8596-7,4 % Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,3572 0,8009-7,1 % Utdanning 0,1142 0,6514-4,0 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,5 % På barnehage får kommunen beregnet et lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet dvs. minus 18,5 prosent i En lavere andel barn i aldersgruppen 1-5 år bidrar spesielt til å forklare at Rauma blir beregnet å være mindre kostnadskrevende å drive på barnehage enn landsgjennomsnittet.. 10

11 Grunnskole Sektornøkkel 2012 og bidrag til «Grunnskoleindeksen» Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb år 0,8987 0,9788-1,9% Innvand 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 1,0546 0,2 % Norskfødte med innvandrerforeld 6-15 år, eks. Skandinavia 0,0032 0,0192-0,3% Sone 0,0254 2,4652 3,7 % Nabo 0,0254 1,5713 1,5 % Basistillegg 0,0184 1,5513 1,0 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0413 4,1 % På grunnskole får kommunen beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet dvs. 4,1 prosent i Alderssammensetningen (=andel barn i grunnskolealder 6-15 år) trekker ned utgiftsbehovet med 1,9 prosent, mens øvrige kriterier trekker opp utgiftsbehovet med 6,0 prosent. Rauma får beregnet et høyere utgiftsbehov på grunnskole enn gjennomsnittskommunen på bakgrunn av bosettingsmønster og kommunestørrelse. 11

12 Prioritering - Andel av totale netto driftsutgifter på utvalgte tjenesteområder Rauma K-gr. 11 Hele landet Administrasjon og styring 9,2 8,5 7,4 8,5 8,5 Barnehage 2,7 2,1 11,2 12,1 14,6 Grunnskoleopplæring 28,2 29,1 26,4 26,4 25,1 Kommunehelse 3,6 4,3 3,8 4,2 4,2 Pleie- og omsorg 37,8 37,7 33,1 34,0 30,1 Sosialtjenesten 2,0 2,6 2,5 4,4 5,4 Barnevern 2,4 2,4 2,3 2,8 3,0 Sum 85,9 86,7 86,7 92,4 90,9 Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre under for på den måten å sammenligne mer reelt. 12

13 Ressursbruk sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov 2011 Netto driftsutgifter 2011 Rauma Rauma "normert nivå" Mer-/mindreutgift ift. Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 0, Administrasjon 1, Grunnskole 1, PLO 1, Kommunehelse 1, Barnevern 0, Sosialhjelp 0, Sum 1, I tabellen over blir ressursbruken på ulike tjenesteområder sett i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. 13

14 Ressursbruk sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov 2011 Mer-/mindreutgift ift Landsgjennomsnittet "Normert nivå" Indeks 1000 kr 1000 kr Barnehage 0, Administrasjon 1, Grunnskole 1, Pleie- og omsorg 1, Kommunehelse 1, Barnevern 0, Sosialhjelp 0, Sum 1, Rauma har merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 8,7 mill kr. i I forhold til kommunens normerte nivå, er det beregnet mindreutgifter på om lag 18,0 mill kr dvs. hensyntatt kriteriene og nøklene i inntektssystemet. På barnehage har kommunen mindreutgifter på om lag 9,1 mill kr, men merutgifter på om lag 0,9 mill. ift. hva et normert beregnet utgiftsbehov skulle tilsi. På grunnskole har kommunen merutgifter på om lag 10,6 mill kr, og merutgifter på om lag 6,5 mill kr ift. kommunens normerte utgiftsbehov. 14

15 Barnehage beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på «barnehage-funksjonene» I tabellen under har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRAfunksjon på barnehage. KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Barnehage (F201, 211, 221) Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss På barnehage har vi beregnet at kommunen har merutgifter på om lag 0,9 mill kr ift. normert utgiftsbehov i Vi finner at kommunen har merutgifter på om lag 1,5 mill kr på funksjon 201 førskole, og mindreutgifter på om lag 0,6 mill kr på øvrige «barnehage funksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». 15

16 Grunnskole beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på «grunnskole-funksjonene» I tabellen under har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRAfunksjon på grunnskole. KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Grunnskole (F202, 214, 215, 222, 223) Grunnskole Spesialskoler Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss På grunnskole har vi beregnet at kommunen har merutgifter på om lag 6,5 mill kr ift. normert utgiftsbehov i Vi finner at kommunen har merutgifter på om lag 4,5 mill kr på funksjon 202 grunnskole, og merutgifter på om lag 2,0 mill kr på øvrige «grunnskole-funksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». 16

17 Demografiske forhold/utvikling 140 "Barne- og ungdomsgruppene" Rauma 90 Møre og Romsdal Hele landet Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Rauma Møre og Romsdal Hele landet 0-5 år 6,7 7,1 7, år 12,1 12,9 12, år 63,6 65,5 67, år 10,4 9,3 8, år 5,5 4,3 3,6 90 år og eldre 1,7 1,0 0, år 6-15 år "Eldregruppene" år år 90 år og eldre 17

18 Demografikostnader Rauma kommune %-vis endring i ulike aldersgrupper fra Rauma kommune. Kilde: SSB (alt: M fra juni 2012) år -0,4% 2,2 % -0,8% 2,0 % 1,0 % -0,6% 0,2 % 6-15 år -0,7% -1,6% 1,6 % 0,1 % -0,7% 3,0 % 1,1 % år 5,3 % -0,3% -6,3% -11,4% -1,6% -9,2% -1,0% år 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,2 % 0,7 % -0,3% -2,4% år 4,5 % 2,2 % 4,7 % 4,6 % 11,9 % 36,0 % 50,0 % år -2,9% -0,7% -2,5% -0,8% -6,1% -17,7% 25,5 % 90 år og eldre -4,9% -4,3% 4,5 % -4,3% -4,9% -9,8% -23,6% Sum 0,4 % 0,3 % 0,5 % 0,3 % 1,2 % 2,4 % 4,9 % Demografikostnader fra som følge av endringer i befolkningen. Rauma kommune. Faste kr. Kilde: TBU år år år år år år år og eldre sum Sum ekskl år Flere barn og unge i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år vil isolert sett gi økte kostnader til grunnskole og barnehage. Basert på beregningsopplegget fra TBU er det anslått at kommunen kan få merutgifter på om lag 27,6 mill kr i perioden 2013 til 2030, som følge av endringer i demografien. I aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år er det isolert sett anslått merutgifter på hhv. 0,5 mill kr og 1,8 mill kr i samme periode. 18

19 Kostnadsprofil barnehage Barnehage Funksjon Opphold og stimulering Funksjon Tilrettelagte tiltak Funksjon Lokaler og skyss Rauma 88,2 % 3,9 % 7,9 % Kommunegr ,5 % 8,2 % 8,2 % Landet 82,7 % 9,3 % 8,0 % Andel av netto driftsutgifter på barnehage, Kilde: KOSTRA 19

20 Kostnadsprofil grunnskole Grunnskole Funksjon 202 grunnskole Funksjon 215 SFO Funksjon 222 skolelokaler Funksjon 223 Skoleskyss Rauma 20,3 % 0,5 % 4,3 % 1,0 % Kommunegr ,9 % 0,5 % 3,9 % 0,6 % Landet 19,3 % 0,4 % 4,5 % 0,5 % Grunnskole andel av totale netto driftsutgifter, Kilde: KOSTRA 20

21 Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall barnehage og grunnskole, Kilde: KOSTRA *Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790). Indikatoren er ment å få fram kommunens egen tjenesteproduksjon. Rauma Kommunegruppe 11 Landet Netto driftsutgifter til barnehager per innb (kr) Netto driftsutgifter til barnehager per innb 1-5 år (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage (kr)* Netto driftsutgifter til grunnskole pr innb (kr) Netto driftsutgifter til grunnskole pr innb 6-15 år (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter per elev i grunnskolen (kr)* Statistikken viser at Rauma har lavere kostnader til barnehage enn landsgjennomsnittet, men noe høyere kostnader enn sammenlignbare kommuner. Enhetskostnaden pr barn i kommunal barnehage er lavere enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Når det gjelder grunnskole har kommunen høyere kostnader enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Enhetskostnaden pr barn i grunnskolen er også høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommunegruppa. 21

22 Økonomiske nøkkeltall (forts.) Landet Kommunegruppe Rauma Netto driftsutgifter til grunnskole pr innb år, Kilde: KOSTRA Netto driftsutgifter til grunnskole pr innb år, Rauma kommune Kilde: KOSTRA Grunnskole (202, 214, 215, 222, 223), per innb år Grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innb 6-15 år Skolefritidstilbud (215), per innb 6-9 år Skolelokaler (222), per innb 6-15 år Skoleskyss (223), per innb 6-15 år

23 Utdypende tjenesteindikatorer Utdypende tjenesteindikatorer barnehage og grunnskole, Kilde: KOSTRA Kommunegruppe Rauma 11 Landet Barnehage Andel barn 1-5 år med barnehageplass. Prosent 90,0 90,8 89,6 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år. Prosent 80,3 80,1 79,5 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år. Prosent 96,0 97,8 96,5 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning. Prosent 69,2 88,4 85,0 Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utdanning. Prosent 27,9 31,1 25,1 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 6,2 5,7 5,5 Grunnskole Elever per kommunal skole. Personer Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn. Personer 11,8 12,1 13,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn. Personer 11,2 11,6 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn. Personer 11,1 11,5 13 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn. Personer 13,1 13,4 14,7 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Prosent 98,2 97,3 97,7 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng 40,9.... Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning. Prosent 86,0 86,4 86,2 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning. Prosent 6,6 4,9 5,9 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere. Prosent 7,4 8,8 7,9 23

24 Kostnadsanalyser Som en del av oppdraget har vi gjennomgått ressursbruken - og ikke minst ressursfordelingen og forbruket på de ulike enhetene innenfor oppvekstområdet i Rauma. Det betyr at vi har gått inn på den enkelte skole og barnehage for å se på hvordan ressursene i sektoren blir forbrukt. Hovedfokus på denne delen av oppdraget har vært å finne frem til relevante enhetskostnader pr elev og pr barnehagebarn i de ulike skolene og barnehagene i Rauma. Hensikten med dette har ikke på noen som helst måte vært å sette en pris på den enkelte elev eller barnehagebarn. Hensikten er utelukkende å gi kommunen et felles kunnskapsgrunnlag om hvordan ressursene blir forbrukt som et grunnlag for videre arbeid i kommunen knyttet til organisering av fremtidens oppvekstsektor i Rauma kommune. 24

25 Kostnadsanalyse skole forutsetninger/metodikk Vårt arbeid baserer seg på et omfattende materiale som er oversendt fra kommunen, herunder: Regnskapsdata Fordeling av tekniske tjenester og renhold på de ulike skolene Oversikt over fordeling av ansatte og lønnskostnader i skolene Oversikt over ressurser til spesialundervisning Elevtallsfremskrivinger Oversikt over arealfordeling i skolene 25

26 Kostnadsanalyse skole forutsetninger/metodikk forts. I våre analyser har vi gjort følgende inndeling av de ulike komponentene i kostnadsanalysen: Undervisningsrelaterte kostnader: Med dette menes de direkte lønnsrelaterte kostnadene til skoledriften som er ført på Kostra-funksjon 202 Grunnskole. For eksempel ligger lønn og lønnsrelaterte kostnader til lærerkreftene inne her. Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning. Denne posten er hentet ut fra de samme data som punktet over, men her er det trukket ut ressurser til spesialundervisning på den enkelte skole. Disse kostnadene er trukket ut fordi det kan gi svært store forskjeller i kostnader som gir et lite reellt bilde over hva det koster å drive den enkelte enhet. Øvrige undervisningsrelaterte kostnader er kostnader til undervisningsmateriell mv knyttet til Kostra-funksjon 202 Grunnskole. Øvrige driftskostnader er en samlepost av andre kostnader som ikke passer i de øvrige kategoriene og som typisk er kostnader knytte til kontorhold, reisekostnader, kurs osv. Bygningsmessige kostnader er fordelt både per elev og etter areal. Disse kostnader inkluderer kostnader til vedlikehold, avskrivninger osv som er ført på Kostra-funksjon 222 Skolelokaler. I tillegg er det også fordelt tekniske tjenester som vaktmester- og renholdstjenester knyttet til den enkelte skole, som er tall oppgitt fra kommunen. 26

27 Oppsummering enhetskostnader Måndalen Åfarnes Vågstrandsnittper Gjennom- Åndalsnes Åndalsnes barne-og barne-og Isfjorden Innfjorden barneskole ungdomsskoleskolskole ungdoms- ungdoms- barneskol barneskol barneskol elev for hele * e e ** e ** kommunen Antall elever Antall m Enhetskostnader- kostnader pr elev knyttet til: Undervisningsrelaterte kostnader Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning Øvrige undervisningsrelaterte kostnader Øvrige driftskostnader Bygningsmessige kostnader pr elev Bygningsmessige kostnad pr m Sum enhetskostnad justert for spesialundervisning * her inneholder lokalene sambruk med samfunnshus/idrettshall. Dette er så langt det er mulig trukket ifra i beregningene. ** her inneholder skoleanleggene også samfunnshus for grendelagene. Kostnader til dette er så langt det er mulig trukket fra i beregningene. 27

28 100 % Hvordan prioriteres midlene på den enkelte skole? % % % 60 % 50 % 40 % % 20 % 10 % 0 % Åndalsnes BS Åndalsnes US Måndalen BUS Åfarnes BUS Isfjorden BS Innfjorden BS Vågstranda BS Gj.sn. pr elev hele kommunen Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning Øvrige undervisningsrelaterte kostnader Øvrige driftskostnader Bygningsmessige kostnader pr elev 28

29 Prioritering av ressursene Som det fremgår av forrige slide ser det ut til at kostnadsstrukturen på de ulike skolene er relativt like, dvs. andelen av kostnadene som går til undervisning, bygg, materiell osv er relativt stabil for de ulike skolene. Som vi skal se av de påfølgende analysene er imidlertid forskjellene større når en skal se på total ressursbruk (i kr) ved den enkelte skole. 29

30 Relativt store forskjeller i de undervisningsrelaterte kostnadene Gjennomgående ser vi at de undervisningsrelaterte kostnadene er høyere på ungdomstrinnet blant annet som følge av flere timer pr uke for elevene. På de to 10-årige skolene (Måndalen og Åfarnes) bidrar dermed dette til å dra opp enhetskostnaden. Dette må en ha med i vurderingen når en skal sammenligne de ulike skolene. Dette tatt i betraktning ser det også ut til å være høye kostnader på Åndalsnes ungdomsskole, som er en ren ungdomsskole. Uavhengig av dette ser vi at Innfjorden og Vågstranda skoler har en vesentlig høyere undervisningsrelatert enhetskostnad enn både kommunesnittet og de øvrige skolene. Dette er også kommunens to minste skoler, så akkurat innenfor dette området ser det ut til å være et innslag av stordriftsfordeler. Strukturendringer kan imidlertid føre til nye klassedelinger på de overtagende skolene, slik at det kan medføre en økt enhetskostnad der selv om de større rene barneskolene i dag har kommunens laveste undervisningsrelaterte enhetskostnad. For skolene Åndalsnes barneskole, Innfjorden og Vågstranda skoler er det til informasjon trukket ut 0,37-0,5 årsverk som følge av etterutdanning/prosjektledelse Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning

31 Sammensetning personal på skolenivå Som det fremgår av tabellen til venstre er det stabilt høy andel høyskoleutdannede blant undervisningsressursene i skolene i Rauma. Faglært arbeidskraft er normalt dyrere enn ufaglært arbeidskraft, og med disse tallene er det derfor å forvente at forhold knyttet til utdanningsnivået til de ansatte på den enkelte enhet ikke vil ha vesentlig innvirkning på enhetskostnadene ved den enkelte skole. Andel høyskoleutdannede skole

32 Relativt store forskjeller i ressursbruk på spesialundervisning og tilpasset opplæring Det er naturligvis mange årsaker til at det er forskjeller i ressursbruken til spesialundervisning og tilrettelagt opplæring ved de ulike skolene. Av denne årsaken er denne posten også trukket ut fra sammenligningsgrunnlaget i de øvrige analysene vi har utført i denne utredningen. Som en informasjon viser grafen til høyre hvor mye som brukes til spesialundervisning ved den enkelte skole målt etter pr elev. Det er en del forskjeller mellom skolene med gjennomgående høyrere ressursbruk til dette i de større skolene i kommunen Kostnader til spesialundervisning og tilrettelagt opplæring pr elev (totalt antall elever)

33 Øvrige undervisningsrelaterte kostnader Øvrige undervisningsrelaterte kostnader er kostnader knyttet til undervisningsmateriell og lignende. Her er for det første totalbeløpene mindre enn for de undervisningsrelaterte kostnadene knyttet til lærerkrefter (se forrige side), forskjellene mellom skolene er også mindre. Imidlertid skiller Åfarnes Barne- og Ungdomsskole seg ut med en lav enhetskostnad til både øvrige undervisningsrelaterte kostnader og de undervisningsrelaterte kostnadene på forrige side Øvrige undervisningsrelaterte kostnader

34 Forskjeller, men liten totaleffekt på øvrige driftskostnader Øvrige driftskostnader er reisekostnader, velferdstiltak, porto osv. Her ser en at det er store forskjeller på de ulike skolene, men denne postens bidrag til totaleffekten er liten. Imidlertid er det noe oppsiktsvekkende et den skolen som har høyest enhetskostnad på denne posten bruker 3 ganger så mye pr elev som den skolen som bruker minst Øvrige driftskostnader pr. elev

35 Store forskjeller i bygningskostnader pr elev En skulle forvente at det er en del forskjeller på de arealrelaterte kostnadene pr elev. Dette er kostnader som er ført på funksjon 222 skolelokaler som typisk er avskrivninger og faste vedlikeholdskostnader. I tillegg har vi fordelt vaktmester- og renholdstjenester til den enkelte skole. De 3 skolene som skiller seg ut med de høyeste bygningskostnadene pr elev er også de skolene som har størst areal pr elev. I snitt har disse skolene ca 50 % mer areal pr elev enn gjennomsnittet for hele kommunen. Dette tyder på at det er areal som er den store kostnadsdriveren for byggkostnader og ikke elevenes bruk av arealet Bygningsmessige kostnader pr elev

36 Jevnere fordeling av bygningskostnader pr m2 Sammenlignet med forrige side ser vi at bygningskostnadene fordelt etter areal og ikke elever gir et jevnere bilde av bygningskostnadene til skolene i Rauma. Driftskostnader pr m2 ligger i snitt på ca 580 kr/m Bygningsmessige kostnad pr m Tyder på at det er areal som er kostnadsdriveren på bygningskostnader og ikke elevenes bruk av arealet Ut fra dette kan vi konkludere med at ressursbruken til drift av bygninger er relativt jevnt fordelt mellom skolene relativt sett. 36

37 Total enhetskostnad pr elev Sum enhetskostnad justert for spesialundervisning

38 Total enhetskostnad pr elev Til slutt har vi beregnet total enhetskostnad pr elev fordelt på de ulike skolene. I disse beregningene har vi tatt ut ressursene til spesialundervisning på den enkelte skole etter antall årsverk som brukes til dette formålet på den enkelte skole etter tall vi har fått oppgitt fra kommunen. Videre har vi brukt gjennomsnittlige lønnskostnader for disse ressursene som grunnlag for fratrekket knyttet til spesialundervisning. Samlet sett er gjennomsnittlig enhetskostnad pr elev i Rauma kommune kr Tilsammenligning er netto driftsutgifter pr innbygger i alderen 6-15 år rapportert til Kostra med kr Forskjellen i dette ligger særlig på spesialundervisning der vi i våre beregninger har gjort et fratrekk på totalt 17,5 millioner. Det er en del forskjeller i enhetskostnadene og ungdomstrinnet og de mindre skolene skiller seg ut med høyere enhetskostnader enn de øvrige skolene. 38

39 Avvik fra gjennomsnittet i totale enhetskostnader I denne fremstillingen har vi sammenlignet den enkelte skole med mer-/mindrekostnad i enhetskostnader målt ved avvik fra kommunens gjennomsnitt Avvik enhetskostnad fra gjennomsnittet Også her ser vi at ungdomstrinnet og de mindre skolene skiller seg ut med høyere enhetskostnader, og det er særlig avvik fra gjennomsnittet i de undervisningsrelaterte kostnadene som utgjør avviket

40 Fremskrivninger enhetskostnader Som et ledd i gjennomgangen har vi også sett på dagens kostnadsbilde gitt de fremskrivninger av elevtallet innenfor den enkelte skole, som kommunen har skaffet oss. Som det fremgår av neste side er det relativt stabile enhetskostnader 6 år frem i tid på den enkelte skole. For kommunen samlet sett ligger det også an til stabile enhetskostnader fremover med dagens skoletilbud. 40

41 Estimert fremskriving av enhetskostnad basert på elevtallsfremskriving Total enhetskostnad 2012 og fremskrevet gjennomsnitt for Sum enhetskostnad 2012 justert for spesialundervisning Fremskrevet total enhetskostnad gjennomsnitt basert på 2011 og

42 Estimert endring fremskriving enhetskostnader Vi har også sett på endringen i enhetskostnaden med elevframskrivningene isolert sett på den enkelte skole. Bortsett fra på Åndalsnes ungdomsskole og Vågstranda barneskole ser det ut til å bli små endringer i kostnadsbildet ved den enkelte skole hensyntatt elevtallsutviklingen isolert sett, og andre faktorer holdt uendret Endring enhetskostnad 2012 sammenlignet med gjennomsnittet for

43 Oppsummering kostnadsanalyse skole På de undervisningsrelaterte kostnadene ser vi at det er relativt store forskjeller mellom skolene, og det er tre skoler som skiller seg ut med relativt høye enhetskostnader; Åndalsnes ungdomsskole og Innfjorden og Vågstranda skoler. For Innfjordens og Vågstrandas del er årsaken til dette at skolene er de to minste skolene i kommunen og således har vanskeligheter med å ta ut stordriftsfordeler. For Åndalsnes ungdomsskoles del ser vi at ungdomstrinnet generelt er dyrere å drive enn barnetrinnet, men sammenlignet med de andre skolene i kommunen som også har ungdomstrinn ser det ut til at kostnadene er relativt høye ved Åndalsnes ungdomsskole. På øvrige undervisningsrelaterte kostnader, for eksempel skolemateriell og lignende er det relativt små forskjeller mellom de ulike skolene. På bygningsrelaterte kostnader ser vi at det en del forskjeller, som i stor grad knytter seg til forskjeller i størrelsen på skoleanleggene og antall m2 per elev. De skolene med størst areal pr elev er også dyrest å drifte. Dersom vi fordeler kostnadene etter areal og ikke etter antall elever ser vi at det er relativt små forskjeller å drifte de ulike arealene hensyntatt forskjeller i arealenes størrelse. Totalt sett fremstår Åndalsnes barneskole og Isfjorden barneskole som de skolene som er billigst å drive. I motsatt ende har Åndalsnes ungdomsskole, Innfjorden skole og Vågstrand skole høyere enhetskostnader per elev enn gjennomsnittet. Når vi fremskriver elevtallsutviklingen, basert på tall fordelt på de ulike skolekretsene fra kommunen ser det ut til at Åndalsnes ungdomsskole og Vågstranda skole (2 av de 3 skolene med høyest enhetskostnad i dag) vil bli noe dyrere å drive i årene som kommer. For de andre skolene er det kun mindre endringer i estimerte enhetskostnader innenfor kommende 6 års-periode. 43

44 Innspill til vegen videre på skoleområdet Våre analyser viser at det er relativt store forskjeller i enhetskostnadene på de ulike skolene. Noen av forskjellene kan forklares ved at det er forskjeller i elevgrunnlaget og at det er forskjell på lokalene til de ulike skolene. Utover dette er det fortsatt forskjeller som ikke kan forklares med disse forskjellene i forutsetninger. Vi anbefaler at kommunen ser nærmere på om de skolene med høyere enhetskostnader kan tilnærme seg de skolene med lavere enhetskostnader. Ut fra forskjellene i enhetskostnader kan det være grunnlag for at kommunen ser på fordelingen av budsjettmidler mellom skolene med sikte på å oppnå en jevnere fordeling av midlene. 44

45 Kostnadsanalyse barnehage forutsetninger/metodikk Vårt arbeid baserer seg på et omfattende materiale som er oversendt fra kommunen, herunder: Regnskapsdata Fordeling av tekniske tjenester og renhold på de ulike barnehagene Oversikt over fordeling av ansatte og lønnskostnader i barnehagene Oversikt over ressurser til spesialundervisning Antall barn i barnehagene omregnet til heltidsbarn Oversikt over arealfordeling i barnehagene 45

46 Kostnadsanalyse barnehage forutsetninger/metodikk forts. I våre analyser har vi gjort følgende inndeling av de ulike komponentene i kostnadsanalysen: Personalrelaterte kostnader: Med dette menes de direkte lønnsrelaterte kostnadene til skoledriften som er ført på Kostra-funksjon 201 Førskole. Øvrige driftskostnader er en samlepost av andre kostnader som ikke passer i de øvrige kategoriene og som typisk er kostnader knytte til kontorhold, reisekostnader, kurs osv. Foreldrebetaling trekkes fra i de beregnede enhetskostnadene siden dette er å anse som en delvis utgiftsdekning fra foreldrene side. Det er med andre ord kommunens nettokostnader som inngår i beregningen av enhetskostnader. Bygningsmessige kostnader er fordelt både per barnehagebarn og etter areal. Disse kostnader inkluderer kostnader til vedlikehold, avskrivninger osv som er ført på Kostrafunksjon 221 Førskolelokaler. I tillegg er det også fordelt tekniske tjenester som vaktmester- og renholdstjenester knyttet til den enkelte barnehage, som er tall oppgitt fra kommunen. På fordelingen per barnehagebarn er det omregnet til antall heltidsbarn i hver barnehage, siden barnehagebarn kan ha redusert plass, som kan gi flere kombinasjoner av at flere barn kan dele på en heltidsplass. Å omregne til heltidsbarn er således en praktisk tilnærming til dette. 46

47 Oppsummering enhetskostnader Leiktun BHG Myra BHG Vågstran da BHG Måndale n BHG Innfjorde n BHG Åfarnes BHG Eidsbygd a BHG Antall barn (heltidsbarn) Antall m Gj.sn. pr barn hele kommunen Enhetskostnader -kostnader pr barnknyttet til: Personalrelaterte kostnader Øvrige driftskostnader Bygningsmessige kostnader pr heltidsbarn Bygningsmessige kostnad pr m Foreldrebetaling Enhetskostnad per barn justert for foreldrebetaling

48 Hvordan prioriteres ressursene i den enkelte barnehage? På lik linje med analysene utført under skoleområdet har vi gjennomført en sammenligning av hvordan kostnadene i den enkelte barnehage fordeler seg. På barnehageområdet er det større forskjeller enn på skole. Øvrige driftskostnader er relativt likt på andel på de ulike barnehagene, men innenfor personalrelaterte kostnader er det relativt store forskjeller. (her er ressurser til styrket tilbud til førskolebarn holdt utenom).her er det 2-3 barnehager som skiller seg ut, som vi skal se på neste side. På de bygningsrelaterte kostnadene ser en også at det er betydelige forskjeller, og særlig skiller barnehagen på Åfarnes / Eidsbygda seg ut med en fordeling ganske annerledes fra de andre barnehagene med en høy andel bygningsrelaterte kostnader. 100 % 98 % 96 % 94 % 92 % 90 % 88 % 86 % 84 % Fordeling av totale enhetskostnader pr barnehage og kommunegjennomsnitt Bygningsmessige kostnader pr heltidsbarn Øvrige driftskostnader Personalrelaterte kostnader 48

49 Personalrelaterte kostnader pr heltidsbarn Gjennomsnittlig personalkostnader pr heltidsbarn (bruttokostnader) er på ca. 120 i snitt for hele kommunen. Her har vi omregnet til heltidsbarn, dvs. antall barn relativt sett med full plass i den aktuelle barnehage. Dette kan gi et noe skjevt bilde i den grad det er vesentlige forskjeller i struktur på hvor store plasser barna har i de ulike barnehagene, men vi mener allikevel at heltidsbarn er et minste felles multiplum for å få sammenlignbare tall for de ulike barnehagene. Mange av barnehagene har kostnader på dette området omtrent på kommunesnittet, men Innfjorden og Åfarnes skiller seg ut med lavere kostnader, og Eidsbygda har høyere kostnader enn gjennomsnittet Personalrelaterte kostnader pr. heltidsbarn 0 49

50 Sammensetning personal på barnehagenivå På andel faglærte i barnehagene ser vi at det er tre barnehager som skiller seg ut med en lavere andel faglært arbeidskraft; Vågstranda, Måndalen og Åfarnes. Dette skulle isolert sett tilsi lavere personalrelaterte kostnader forutsatt at ufaglært arbeidskraft er billigere. Sammenlignet med forrige side ser vi imidlertid at disse tre barnehagene har personalrelaterte kostnader nært kommunens totale gjennomsnitt Andel faglærte barnehage 50

51 Øvrige driftskostnader pr heltidsbarn På øvrige driftskostnader ser vi at det er en del forskjeller mellom barnehagene. Eidsbygda barnehage skiller seg ut med relativt høye kostnader til materiell, inventar og innkjøp av mat når vi går inn på tallene og ser hva som er bokført i kommunens regnskap. Leiktun barnehage har også kostnader over kommunens gjennomsnitt på disse postene Øvrige driftskostnader pr. heltidsbarn

52 Bygningsmessige kostnader pr. heltidsbarn Bygningsmessige kostnader fordelt etter heltidsbarn viser at de fleste barnehagene har relativt jevne kostnader på dette området. Imidlertid skiller barnehagen på Åfarnes og Eidsbygda seg ut. Her er kostnadene vesentlig høyere enn på de andre barnehagene i kommunen. Disse barnehagene ligger relativt høyt på både avskrivninger og driftskostnader på bygningsmassen Bygningsmessige kostnader pr heltidsbarn

53 Bygningsmessige kostnader pr m2 Innenfor skoleområdet så vi at det var stor forskjell mellom fordelte byggkostnader pr elev og pr m2. På barnehageområdet er det mye større samsvar. Dette tyder på at arealet i barnehagene er relativt jevnt fordelt pr barn ift. antall plasser i barnehagen, slik at sammenhengen mellom areal og antall heltidsbarn anses å være kostnadsdriveren på de byggrelaterte kostnadene Bygningsmessige kostnad pr m

54 Totale enhetskostnader justert for foreldrebetaling Enhetskostnad per barn justert for foreldrebetaling

55 Totale enhetskostnader ekskl. avskrivninger I tabellen til høyre har vi også sett på totale enhetskostnader pr barn der vi har holdt avskrivninger holdt utenom. Dette viser imidlertid små endringer mellom de ulike enhetene. Dette tyder på at de faste kostnadene knyttet til bygningsholdet (avskrivninger) er relativt likt per barn Enhetskostnad per barn justert for foreldrebetaling eksl. avskrivninger 0 55

56 Totale enhetskostnader, kommentarer Som det fremgår av forrige side er har vi beregnet en gjennomsnittlig total enhetskostnad for barnehagene (omregnet til heltidsbarn) fratrukket foreldrebetalingen (definert som egenandel). Dette viser en gjennomsnittlig enhetskostnad for hele kommunen på kr pr heltidsbarn. Som vis ser av forrige side er det relativt sett små forskjeller mellom de ulike barnehagene i totale enhetskostnader. Imidlertid skiller Eidsbygda barnehage seg ut med en høyere kostnad, stort sett som følge av høye avskrivninger. Dersom en betrakter avskrivninger som en fast og ikke påvirkbar kostnad (noe vi mener en må gjøre), vil enhetskostnadene reelt sett på påvirkbare kostnader være ganske lik fordelt mellom de ulike barnehagene. 56

57 Avvik fra gjennomsnittet i totale enhetskostnader I denne fremstillingen har vi sammenlignet den enkelte barnehage med mer/- mindrekostnad i enhetskostnader målt ved avvik fra kommunens gjennomsnitt. Åfarnes og Eidsbygda barnehager som drives felles under Åfarnes oppvekstsenter har noe avvik fra gjennomsnittet med Åfarnes en del under og Eidsbygda en del over snittet. Dersom en legger disse sammen vil det totale ressursforbruket være nærmere snittet, og som vi har vært inne på tidligere er en vesentlig del av merkostnadene knyttet til avskrivninger som ikke er direkte påvirkbare kostnader. Videre ser vi at Innfjorden barnehage skiller seg ut med lave enhetskostnader sammenlignet med gjennomsnittet. Innfjorden har lavere kostnader enn gjennomsnittet på alle de ulike komponentene i vår enhetskostnadsanalyse Avvik enhetskostnad fra gjennomsnittet 57

58 Oppsummering kostnadsanalyse barnehage Sammenlignet med kostnadsanalysen vi har foretatt på skoleområdet er det vesentlig mindre forskjeller mellom enhetene på barnehageområdet. Enhetskostnadene relativt lik på alle enhetene. Dette tas som en indikasjon på at det jevnt over drives effektivt på barnehage i Rauma. På øvrige driftskostnader er det noe større forskjeller mellom barnehagene, men totalbeløpene her er så vidt små at det ikke har stor betydning for totalen. På de bygningsrelaterte kostnadene er det også relativt sett små forskjeller mellom de ulike barnehagene, men Innfjorden barnehage skiller seg ut som rimelig på dette området, mens Åfarnes barnehage inkl. Eidsbygda fremstår som dyrere enn gjennomsnittet. Totalt sett er det små forskjeller mellom barnehagene, men vi ser at Innfjorden barnehage skiller seg ut som en rimeligere barnehage å drifte enn gjennomsnittet og Eidsbygda barnehage ser ut til å være noe dyrere enn gjennomsnittet. Men vi presiserer nok en gang at utslagene er relativt små her. 58

59 Innspill til vegen videre på barnehageområdet Kommunen bør identifisere årsakene til at Innfjorden barnehage er vesentlig billigere å drive. Våre analyser kan tyde på at denne enheten drives i overkant billig uten at vi har gått nærmere inn på kvaliteten i tilbudet som gis. Siden Åfarnes barnehage og Eidsbygda barnehage drives felles kan det være at det foreligger noen differansen på inndelingen mellom disse enhetene i regnskapsmaterialet siden den ene barnehagen på noen områder er rimeligere å drive enn gjennomsnittet der den andre barnehagen er dyrere. 59

60 Vedlegg 1. Faktisk befolkningsutvikling Framskrivninger 1. Alt M 2. Alt L 3. Alt H 3. Befolkningsutvikling Om delkostnadsnøklene 1. Barnehage 2. Grunnskole 60

61 1. Faktisk befolkningsutvikling år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år

62 2.1 Framskrivning (alt. M) år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år

63 2.2 Framskrivning (alt L) år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år

64 2.3 Framskrivning (alt. H) år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år