KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune

Transkript

1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune 1

2 Innledning Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på ulike tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser. Det er også gjennomført en KOSTRA-analyse hvor det sammenlignes mot ressursbruken i KOSTRA-gruppe 13, samt i tre sammenlignbare kommuner. Aktuelle kommuner (Sola, Askøy og Molde) er plukket ut i samarbeid med Fjell kommune. I tillegg er utarbeidet en analyse hvor sammenhengene mellom den forventede demografiutviklingen og utgiftsbehovet i kommunen blir belyst og illustrert. I beregningen av demografikostnadene baserer vi oss på det samme opplegget som Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) benytter. Vi tar ellers utgangspunkt i middelalternativet (4M-alternativet) fra de siste befolkningsframskrivingene til SSB (juni 2018). 2

3 Innhold KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2017 Hovedfunn: KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2017 Økonomiske rammebetingelser Finans og prioritering KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2017 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Analyse av ressursbruk i sammenlignbare kommuner 2017 Analyse av ressursbruk på områder utenfor inntektssystemet 2017 Demografikostnadsberegninger Befolkningsframskrivinger Demografikostnader 2018 Demografikostnader Demografikostnader Vedlegg Analyse av ressursbruk i sammenlignbare kommuner 2017 Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Utdypende KOSTRA-statistikk Demografikostnader

4 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune

5 Hovedfunn: KOSTRA- og effektivitetsanalyse

6 Hovedfunn: KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune 2017 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser, dvs. vi tar hensyn til både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå (målt som korrigerte frie inntekter). Våre beregninger viser at Fjell kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 124 mill. kr i Da er det ikke hensyntatt verken for at kommunen hadde et lavere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 3,7 prosent i 2017), eller at kommunen hadde et inntektsnivå som lå 7 prosent under landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 98,7 mill. kr i 2017). Beregningene viser at Fjell kommune samlet sett hadde merutgifter på 21,4 mill. kr i forhold til kommunens «normerte og inntektsjusterte utgiftsnivå» i Hovedfunn KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune Kilde: KOSTRA/KMD/beregninger ved TF Tjenesteområde Mer-/mindreutgift 2017 (mill. kr) sammenlignet med Landsgjennomsnittet «Normert nivå» «Normert og inntektsjustert nivå» Barnehage 31,9 5,2 21,7 Administrasjon -53,8-47,5-39,4 Landbruk -0,4 1,6 1,8 Grunnskole 64,2 8,0 33,8 Pleie og omsorg -160,9-58,5-24,7 Kommunehelse -1,4 2,8 7,7 Barnevern -1,3-3,9 0,0 Sosialtjeneste -2,2 15,0 20,5 Sum -123,8-77,3 21,4 6

7 Økonomiske rammebetingelser 7

8 Økonomiske rammebetingelser Fjell er en lavinntektskommune I KOSTRA er Fjell plassert i kommunegruppe 13, dvs. store kommuner utenom de fire største byene. Korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt, konsesjonskraftinnt. og DA) på 93 prosent av landsgjennomsnittet i Samlet beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet på ca. 3,7 prosent under landsgjennomsnittet i De økonomiske rammebetingelsene vil være styrende for det tjenestetilbudet som kommunen kan tilby innbyggerne. 8

9 Korrigerte frie inntekter 2017 en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov ( billig i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov ( dyr i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen ved siden av viser nivået på korrigerte frie inntekter for Fjell og tre sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppe 13. Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt, konsesjonskraftinntekter og fordel av differensiert arbeidsgiveravgift. Fjell hadde korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt, konsesjonskraftinnt. og fordel DA) tilsvarende 7 prosent under landsgjennomsnittlig nivå i Frie inntekter i 2017 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: KMD Ekskl. E-skatt og konsesjonskraftinntekter Inkl. E-skatt og konsesjonskraftinntekter Inkl. E-skatt og konsesjonskraftinntekter og fordel DA Fjell Sola Askøy Molde Hordaland Landet

10 Utgiftsutjevningen, Fjell 2017 Tillegg/fradrag i Vekt Antall Utgiftsbehovsindeks utgiftsutjevningen (1000 kr) 0-1 år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 70 % 0, , år 0, , år 0, , over 90 år 0, , Basistillegg 0,0190 0,5781 0, Sone 0, , Nabo 0, , Landbrukskriterium 0,0021 0,0012 0, Innvandrere 6-15 år ekskl. Skandinavia 0, , Flyktninger uten integreringstilskudd 0, , Dødlighet 0, , Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , Lavinntekt 0, , Uføre år 0, , Opphopningsindeks 0, , Aleneboende år 0, , PU over 16 år 0, , Ikke-gifte 67 år og over 0, , Barn 1 år uten kontantstøtte 0, , Innbyggere med høyere utdanning 0, , Kostnadsindeks 1,0000 0, Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved å tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet få full kompensasjon for de kostnadsforskjellene som de selv ikke kan påvirke. 10

11 Utgiftsutjevningen fordelt på sektornøkler, Fjell 2017 Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Fjell fikk beregnet en utgiftsbehovsindeks på 0,9632 i inntektssystemet for 2017 (der indeks lik 1 betyr et utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet). Det vil si at Fjell ble beregnet å være om lag 3,7 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Områdene administrasjon, landbruk, pleie og omsorg, kommunehelse og sosialtjeneste fikk beregnet et lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, mens områdene barnehage, grunnskole og barnevern fikk beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. De fem førstnevnte bidro til å trekke ned samleindeksen med 10,3 prosentpoeng, mens de 3 øvrige bidro til å trekke opp samleindeksen med 6,6 prosentpoeng. Fjell fikk f.eks. beregnet en behovsindeks på delkostnadsnøkkelen for grunnskole som innebærer at kommunen framstod som ca. 17 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. På delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg ble kommunen beregnet å være om lag 23 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Utslag på delkostnadsnøkler i inntektssystemet (utgiftsutjevningen). Fjell kommune Kilde: KMD/beregninger ved TF Utslag delkostnadsnøkler 2017 Vekt Indeks Bidrag til «hovedindeks» Barnehage 0,1673 1,1240 2,1 % Administrasjon 0,0828 0,9428-0,5 % Landbruk 0,0021 0,2425-0,2 % Grunnskole 0,2610 1,1680 4,4 % Pleie og omsorg 0,3418 0,7687-7,9 % Kommunehelse 0,0500 0,9385-0,3 % Barnevern 0,0390 1,0457 0,2 % Sosialtjeneste 0,0560 0,7368-1,5 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9632-3,7 % 11

12 Beregnet utgiftsbehov delkostnadsnøkler, Fjell 2017 (1) Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnehage. Fjell kommune Kilde: KMD/beregninger ved TF Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Barn 2-5 år 0,7816 1, ,8 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1042 1,3106 3,2 % Innbyggere med høyere utdanning 0,1142 0,7656-2,7 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,4 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for administrasjon. Fjell kommune Kilde: KMD/beregninger ved TF Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Basiskriteriet 0,0905 0,3680-5,7 % Innbyggere i alt 0,9095 1,0000 0,0 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9428-5,7 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for landbruk. Lenvik kommune Kilde: KMD/beregninger ved TF Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Landbrukskriteriet 1,0000 0, ,8 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,8 % 12

13 Beregnet utgiftsbehov delkostnadsnøkler, Fjell 2017 (2) Utslag på delkostnadsnøkkelen for grunnskole. Fjell kommune Kilde: KMD/beregninger ved TF Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Antall barn 6-15 år 0,9196 1, ,4 % 1.gen innvandrere 0,0276 0,9387-0,2 % Sonekriteriet 0,0188 0,8895-0,2 % Nabokriteriet 0,0188 1,4149 0,8 % Basiskriteriet 0,0152 0,3680-1,0 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,8 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg. Fjell kommune Kilde: KMD/beregninger ved TF Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innbyggere 0-66 år 0,1426 1,0472 0,7 % Innbyggere år 0,1099 0,7911-2,3 % Innbyggere år 0,2021 0,5446-9,2 % Innbyggere over 90 år 0,1066 0,5696-4,6 % PU 16 år og over 0,1403 0,9545-0,6 % Ikke-gifte 67 år og over 0,1311 0,5869-5,4 % Standardisert antall døde 0,1311 0,9155-1,1 % Sonekriteriet 0,0111 0,8895-0,1 % Nabokriteriet 0,0111 1,4149 0,5 % Basiskriteriet 0,0141 0,3680-0,9 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,1 % 13

14 Beregnet utgiftsbehov delkostnadsnøkler, Fjell 2017 (3) Utslag på delkostnadsnøkkelen for kommunehelse. Fjell kommune Kilde: KMD/beregninger ved TF Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innbyggere 0-22 år 0,2863 1,1804 5,2 % Innbyggere år 0,3062 0,9826-0,5 % Innbyggere 67 år og over 0,2961 0,7206-8,3 % Sonekriteriet 0,0289 0,8895-0,3 % Nabokriteriet 0,0289 1,4149 1,2 % Basiskriteriet 0,0536 0,3680-3,4 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9385-6,1 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnevern. Fjell kommune Kilde: KMD/beregninger ved TF Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,4122 1,1992 8,2 % Lavinntektskriteriet 0,2577 0,6278-9,6 % Innbyggere 0-22 år 0,3301 1,1804 6,0 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0457 4,6 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for sosialtjeneste. Fjell kommune Kilde: KMD/beregninger ved TF Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Uføre år 0,1126 0,9759-0,3 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,1459 0,4630-7,8 % Opphopningsindeks 0,1658 0,6063-6,5 % Aleneboende år 0,3371 0, ,9 % Innbyggere år 0,2386 1,0106 0,3 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,3 % 14

15 Dokumentasjon av utviklingen i utgiftsutjevn. tilskudd/trekk fordelt på delkostnadsområder Utgiftsutjevning fordelt på delkostnadsområder. Fjell kommune. Kilde: KMD/beregninger ved TF Delkostnadsområder Tillegg/trekk (omfordeling) for Delkostnadsområder Utslag fra delkostnadsnøklene kommunen i 1000 kr Barnehage 1,1089 1,1240 1, Administrasjon 0,9159 0,9428 0, Landbruk - 0,2425 0, Grunnskole 1,1779 1,1680 1, Pleie og omsorg 0,7517 0,7687 0, Kommunehelse 1,0094 0,9385 0, Barnevern 1,0965 1,0457 1, Sosialtjeneste 0,7469 0,7368 0, Kostnadsindeks 0,9707 0,9632 0, Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutjevn m.m

16 Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler (2017) Kommunene får et trekk i rammetilskuddet (utgiftsutjevningen) knyttet til antall elever i statlige og private skoler (korreksjonsordningen). Korreksjonsordningen omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. I denne ordningen får kommunene et uttrekk i rammetilskuddet for de elevene de har i statlige og private skoler. Etter at trekket er gjort, blir det samlede trekket tilbakeført til alle kommuner etter kommunens andel av utgiftsbehovet/ kostnadsnøkkelen (UB). Nettovirkningen av ordningen for Fjell kommune utgjorde -23,1 mill kr i Korreksjonsordningen 2016, Fjell (1000 kr). Kilde: KMD Trekk (345 elever)* Tilbakeføring Netto virkning Fjell Trekksatser per elev (1000 kr). Kilde: KMD Trekksatser per elev 2016 Vanlig undervisning Spesialskoler Opphold *): Trekket for 2016 tar utgangspunkt i elevtall er 1. oktober

17 Finans og prioritering 17

18 Finansielle nøkkeltall (1) Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. Som det framgår av figuren, hadde Fjell kommune et netto driftsresultat på 1,8 prosent i ,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2,2 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kilde: KOSTRA (Konsern) 0, Fjell Kommunegruppe 13 Landsgjennomsnittet 1,8 18

19 Finansielle nøkkeltall (2) Tabellen under viser andre sentrale finansielle nøkkeltall for Fjell kommune hentet fra KOSTRA. Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av brutto driftsinntekter Kilde: KOSTRA (Konsern) Fjell K-gr. 13 Landet Brutto driftsresultat 3,7 1,6 2,3 3,4 3,2 Netto driftsresultat 2,2 0,9 1,8 4,0 3,8 Finansutgifter 5,3 4,7 4,5 4,6 4,3 Disposisjonsfond 6,2 6,8 6,6 11,0 9,5 Netto lånegjeld 85,3 74,0 84,1 86,4 78,9 Det er klare sammenhenger mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å forholde seg til et gitt mål på netto driftsresultat, vil dette gi muligheter for å nå målet om en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også tett knyttet sammen. Dersom kommunen klarer å holde nede nivået på lånegjelden, vil også rente og avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere. 19

20 Prioritering for kommunen samlet (1) Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder. Andel av totale netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder. Kilde: KOSTRA/beregninger ved TF Fjell K-gr. 13 Hele landet Barnehage 20,0 19,4 19,2 15,4 14,5 Administrasjon 7,1 7,0 4,3 7,0 7,4 Landbruk 0,2 0,1 0,2 0,1 0,2 Grunnskole 33,0 31,7 30,9 23,1 22,5 Pleie og omsorg 21,8 21,8 21,9 30,5 29,8 Kommunehelse 4,7 5,1 5,2 4,4 4,5 Barnevern 3,8 4,1 4,3 4,0 3,8 Sosialtjeneste 3,0 4,2 4,9 4,4 4,4 Sum 93,6 93,4 90,9 88,9 87,1 Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. 20

21 Prioritering for kommunen samlet (2) Fjell kommune hadde en noe høyere andel ressursbruk (netto driftsutgifter/egenfinansiering) på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet enn landsgjennomsnittet i På barnehage, grunnskole, kommunehelse, barnevern og sosialtjeneste var andel ressursbruk høyere enn landsgjennomsnittet. På områdene administrasjon og pleie og omsorg var andel ressursbruk lavere enn landsgjennomsnittet. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre senere i rapporten for å sammenligne mer reelt. 21

22 Prioritering for kommunen samlet (3) Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder. Kilde: KOSTRA/beregninger ved TF Fjell K gr. 13 Hele landet Barnehage (F201, 211, 221) 20,0 19,4 19,2 15,4 14,5 Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) 7,1 7,0 4,3 7,0 7,4 Landbruk (F329) 0,2 0,1 0,2 0,1 0,2 Grunnskole (F202, 215, 222, 223) 33,0 31,7 30,9 23,1 22,5 Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) 21,8 21,8 21,9 30,5 29,8 Kommunehelse (F232, 233, 241) 4,7 5,1 5,2 4,4 4,5 Barnevern (F244, 251, 252) 3,8 4,1 4,3 4,0 3,8 Sosialtjeneste (F242, 243, 281) 3,0 4,2 4,9 4,4 4,4 Sum sentrale tjenesteområder 93,6 93,4 90,9 88,9 87,1 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø (F301, 302, 303, 335, 360, 365) 0,5 0,4 0,7 1,1 1,1 Kultur (F231, 370, 373, 375, 377, 380, 381, 383, 385, 386) 3,7 3,3 3,6 4,0 4,0 Kirke (F390, 393) 1,2 1,1 1,1 0,9 1,0 Samferdsel (F330, 332) 1,5 1,2 1,5 1,5 1,5 Brann og ulykkesvern (F338, 339) 1,3 1,3 1,3 1,4 1,4 Sum utvalgte områder utenfor IS 8,2 7,3 8,2 8,9 9,0 Totalt 101,8 100,7 99,1 97,8 96,1 22

23 KOSTRA- og effektivitetsanalyse

24 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser har vi utviklet en metode som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser (dvs. hensyntatt både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå) Vi vil imidlertid presisere at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit på et riktig nivå. Beregningene er mer en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområdene i sum - sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge kriteriene i inntektssystemet) og de reelle, frie inntektene ideelt sett skulle tilsi. Dessuten skal det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning, og at kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder. Vi har i analysene basert oss på endelige/reviderte KOSTRA-data for 2017 og tall for tidligere årganger. For øvrig forutsettes det at kommunen fører regnskapet i henhold til KOSTRA-veilederen. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i KOSTRA-tall for kommunen som konsern. 24

25 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Fjell kommune 2017 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Fjell kommune Kilde: KOSTRA/KMD/beregninger ved TF Beregnet utgiftsbehov 2017 Fjell kommune Fjell "normert nivå" Netto driftsutgifter 2017 Landsgjennomsnitt Mer-/mindreutgift sammenlignet med Lands- "Normert gjennom- snittet utgiftsnivå" «Normert og inntektsjust. nivå» kr pr innb kr pr innb kr pr innb Mill. kr Mill. kr Mill. kr Barnehage 1, ,9 5,2 21,7 Administrasjon 0, ,8-47,5-39,4 Landbruk 0, ,4 1,6 1,8 Grunnskole 1, ,2 8,0 33,8 Pleie og omsorg 0, ,9-58,5-24,7 Kommunehelse 0, ,4 2,8 7,7 Barnevern 1, ,3-3,9 0,0 Sosialtjeneste 0, ,2 15,0 20,5 Sum 0, ,8-77,3 21,4 Våre beregninger viser at Fjell kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på 123,1 mill. kr i Da er det ikke hensyntatt for at kommunen tross alt hadde et lavere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 3,7 prosent i 2017). I forhold til kommunens «normerte utgiftsbehov» er det beregnet mindreutgifter på 77,3 mill. kr. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 93 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 98,7 mill. kr), har vi beregnet et samlet merforbruk på 21,4 mill. kr (=98,7-77,3). 25

26 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Fjell kommune 2017 (mer-/mindreforbruk i mill. kr) 100 Mer-/mindreutgift 2017 (mill. kr) sammenlignet med ,7-39,4 1,8 33,8-24,7 7,7 0,0 20,5 21, Landet "Normert nivå" "Normert og inntektsjustert nivå" KOSTRA og effektivitetsanalyse. Fjell kommune Mill. kr. Kilde: SSB/KMD/beregninger ved TF 26

27 Illustrasjon av mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRA-funksjoner. Fjell kommune 2017 Mer-/mindreutgifter (mill. kr) sammenlignet med Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" "Normert og inntektsjustert utgiftsnivå" Barnehage (F201, 211, 221) 31,9 5,2 21,7 201 Førskole 22,4-0,6 13,3 211 Styrket tilbud til førskolebarn 5,5 3,6 5,0 221 Førskolelokaler og skyss 4,0 2,2 3,4 Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) -53,8-47,5-39,4 100 Politisk styring -1,6-1,1 0,2 110 Kontroll og revisjon -1,9-1,7-1,6 120 Administrasjon -45,4-40,7-35,6 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen -4,9-4,5-4,2 130 Administrasjonslokaler 0,0 0,5 1,8 Landbruk (F329) -0,4 1,6 1,8 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling -0,4 1,6 1,8 Grunnskole (F202, 215, 222, 223) 64,2 8,0 33,8 202 Grunnskole 51,4 6,8 27,3 215 Skolefritidstilbud -0,2-1,2-0,8 222 Skolelokaler 9,9 0,3 4,7 223 Skoleskyss 3,2 2,0 2,7 Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) -160,9-58,5-24,7 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede -0,4 5,4 8,3 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon -100,8-61,1-52,7 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet -64,4-12,8 6,3 261 Botilbud i institusjon 4,7 10,1 13,4 Kommunehelse (F232, 233, 241) -1,4 2,8 7,7 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste -0,9 0,1 1,2 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial -4,2-3,9-3,8 241 Diagnose, behandling, rehabilitering 3,7 6,5 10,3 Barnevern (F244, 251, 252) -1,3-3,9 0,0 244 Barneverntjeneste -6,4-7,1-6,4 251 Barneverntiltak i familien 4,5 4,3 5,0 252 Barneverntiltak utenfor familien 0,5-1,0 1,4 Sosialtjeneste (F242, 243, 281) -2,2 15,0 20,5 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 9,4 15,8 18,8 243 Tilbud til personer med rusproblemer -4,7-2,1-1,6 281 Økonomisk sosialhjelp -6,9 1,2 3,3 27

28 KOSTRA- og effektivitetsanalyse

29 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Fjell kommune ,2 1,6 8,0 2,8-3,9 15,0 21, ,5-58,5-77,3-98, Mer-/mindreforbruk sammenlignet med «normert nivå». Fjell kommune Mill. kr. Kilde: SSB/KMD/beregninger ved TF 29

30 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Fjell kommune Mer-/mindrefor bruk ift. «normert nivå. Fjell kommune Mill. kr. Kilde: KOSTRA/KMD/ beregninger ved TF Mer-/mindreforbruk sammenlignet med «normert nivå» (mill. kr) Endring Barnehage 14,8 5,2-9,6 Administrasjon -9,1-47,5-38,4 Landbruk - 1,6 - Grunnskole 18,4 8,0-10,4 Pleie og omsorg -42,9-58,5-15,6 Kommunehelse -0,4 2,8 3,1 Barnevern -0,6-3,9-3,2 Sosialtjeneste 8,2 15,0 6,8 Sum -11,6-77,3-65,7 Inntektsjustering* -93,8-98,7-4,9 Sum inntektsjustert 82,2 21,4-60,8 *): Korrigerte frie inntekter på 93 prosent av landsgjennomsnittet både i 2016 og 2017, tilsvarende hhv. 93,8 mill. kr og 98,7 mill. kr Netto driftsutgifter i kr per innb Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved TF Netto driftsutgifter (kr per innb.) Fjell Landet Endring Endring Barnehage ,3 % ,2 % Administrasjon ,1 % ,8 % Landbruk Grunnskole ,7 % ,9 % Pleie og omsorg ,8 % ,8 % Kommunehelse ,3 % ,8 % Barnevern ,7 % ,9 % Sosialtjeneste ,6 % ,6 % Kostnadsindeks Fjell kommune. Kilde: KMD/TF Kostnadsindeks Endring Barnehage 1,1089 1,1240 1,5 % Administrasjon 0,9159 0,9428 2,7 % Landbruk 0, Grunnskole 1,1779 1,1680-1,0 % Pleie og omsorg 0,7517 0,7687 1,7 % Kommunehelse 1,0094 0,9385-7,1 % Barnevern 1,0965 1,0457-5,1 % Sosialtjeneste 0,7469 0,7368-1,0 % Kostnadsindeks 0,9707 0,9632-0,8 % 30

31 Netto driftsutgifter (kr per innb.) Netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder fordelt på KOSTRA-funksjoner. Kr per innb Kilde: KOSTRA/KMD/beregninger ved TF Fjell Landet Endring Endring Barnehage (F201, 211, 221) ,3 % ,2 % 201 Førskole ,1 % ,8 % 211 Styrket tilbud til førskolebarn ,5 % ,9 % 221 Førskolelokaler og skyss ,4 % ,3 % Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) ,1 % ,8 % 100 Politisk styring ,4 % ,5 % 110 Kontroll og revisjon ,8 % ,3 % 120 Administrasjon ,5 % ,5 % 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen ,4 % ,6 % 130 Administrasjonslokaler ,0 % ,0 % Landbruk (F329) Landbruk Grunnskole (F202, 215, 222, 223) ,7 % ,9 % 202 Grunnskole ,6 % ,6 % 215 Skolefritidstilbud ,4 % ,3 % 222 Skolelokaler ,5 % ,6 % 223 Skoleskyss ,5 % ,8 % Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) ,8 % ,8 % 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede ,9 % ,6 % 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon ,4 % ,7 % 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet ,0 % ,0 % 261 Botilbud i institusjon ,6 % ,3 % Kommunehelse (F232, 233, 241) ,3 % ,8 % 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste ,0 % ,4 % 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial ,4 % ,7 % 241 Diagnose, behandling, rehabilitering ,0 % ,1 % Barnevern (F244, 251, 252) ,7 % ,9 % 244 Barneverntjeneste ,3 % ,7 % 251 Barneverntiltak i familien ,0 % ,2 % 252 Barneverntiltak utenfor familien ,9 % ,7 % Sosialtjeneste (F242, 243, 281) ,6 % ,6 % 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid ,7 % ,0 % 243 Tilbud til personer med rusproblemer ,9 % ,4 % 281 Økonomisk sosialhjelp ,7 % ,4 % 31

32 Analyse av ressursbruk i sammenlignbare kommuner

33 Analyse av ressursbruk i sammenlignbare kommuner Vi har også gjennomført en KOSTRA-analyse hvor det sammenlignes mot ressursbruken i den aktuelle kommunegruppen, og i tre sammenligningskommuner. Aktuelle sammenligningskommuner er plukket ut i samarbeid med oppdragsgiver. Sammenlignings-/referansekommuner. Kilde: SSB/KMD Innbyggertall 2017 Utgiftsbehovsindeks 2017 Ekskl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. Korrigerte frie inntekter 2017 Inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. Inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. og fordel DA Fjell , Sola , Askøy , Molde ,

34 Analyse av ressursbruk i forhold til KOSTRA-gruppe 13, Fjell kommune 2017 Netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder (kr per innb.) og mer-/mindreutgift K.gr. 13. Kilde: KOSTRA/beregninger ved TF Fjell K-gr. 13 Mer-/mindreutgift Fjell Kr per innb. Kr per innb. Kr per innb. Mill. kr Barnehage (F201, 211, 221) ,5 Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) ,1 Landbruk (F329) ,0 Grunnskole (F202, 215, 222, 223) ,8 Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) ,6 Kommunehelse (F232, 233, 241) ,3 Barnevern (F244, 251, 252) ,5 Sosialtjeneste (F242, 243, 281) ,0 Sum -53,5 Beregningene viser at Fjell kommune, på de aktuelle tjenesteområdene får beregnet et samlet mindreforbruk på 53,5 mill. kr i Merk at disse beregningene ikke tar høyde for forskjeller i økonomiske rammebetingelser (utgiftsbehov og inntektsnivå) mellom kommunene.

35 «Utgiftskorrigerte netto driftsutgifter» 2017 sammenligning mot Sola, Askøy og Molde For å gjøre sammenligninger mot enkeltkommuner mer reelle, har vi justert kommunenes utgiftsnivå på bakgrunn av beregnet utgiftsbehov. Kommuner med et beregnet utgiftsbehov over landsgjennomsnittet vil få justert ned utgiftene sine, mens kommuner med et beregnet utgiftsbehov under landsgjennomsnittet vil få justert opp utgiftene sine. Denne «omregningen» gjør vi for å kunne sammenligne utgiftsnivået mellom kommuner på et mer robust og trygt grunnlag. For 2017-dataene har vi omregnet ved å basere oss på kriteriene og delkostnadsnøklene brukt i inntektssystemet for aktuelt år. I tillegg har vi justert for kommunenes inntektsnivå, målt som korrigerte frie inntekter i 2017 (inkl. e-skatt, konsesjonskraftinnt. og fordel DA). 35

36 «Utgiftskorrigerte netto driftsutgifter» 2017 sammenligning mot Sola, Askøy og Molde (forts.) Analyse av ressursbruk i sammenlignbare kommuner. Kilde: SSB/KMD/beregninger ved TF Beregnet utgiftsbehov 2017 Netto driftsutgifter 2017 Mer-/mindreforbruk Fjell (mill. kr) sammenlignet med Fjell Sola Askøy Molde Fjell Sola Askøy Molde Sola Askøy Molde Barnehage 1,1240 1,2340 1,2781 0, ,4 3,4-0,3 Administrasjon 0,9428 0,9402 0,9386 0, ,5-37,7-17,3 Landbruk 0,2425 0,6276 0,1843 0, ,8 7,2 5,3 Grunnskole 1,1680 1,1241 1,2007 0, ,0 8,2 25,4 Pleie og omsorg 0,7687 0,7425 0,8252 0, ,9-55,2-160,4 Kommunehelse 0,9385 0,9027 0,9365 0, ,4 1,8 4,9 Barnevern 1,0457 0,8951 0,9787 0, ,2-12,7-1,8 Sosialtjeneste 0,7368 0,7597 0,6606 0, ,8 24,6 5,9 Sum 0,9632 0,9555 1,0093 0, ,3-60,3-138,3 Sum mindreinntekt -42,3 0,0-56,4 Sum inntektsjustert -19,0-60,3-81,9 Beregningene viser at Fjell kommune, på de aktuelle tjenesteområdene, hadde mindreutgifter sammenlignet med Sola, Askøy og Molde på hhv. 61,3 mill. kr, 60,3 mill. kr og 138,3 mill. kr i Etter justering for kommunenes nivå på korrigerte frie inntekter i 2017 (tilsvarende mindreinntekter mot Sola og Molde på hhv. 42,3 mill. kr og 56,4 mill. kr), har vi beregnet et samlet mindreforbruk på hhv. 19,0 mill. kr, 60,3 mill. kr og 81,9 mill. kr. 36

37 «Normert og inntektsjustert» mer-/mindreforbruk 2017 Analyse av ressursbruk i sammenlignbare kommuner Mill. kr. Kilde: SSB/KMD/beregninger ved TF Mer-/mindreforbruk Fjell (mill. kr) sammenlignet med «Normert nivå» «Normert og inntektsjustert nivå» Sola Askøy Molde Sola Askøy Molde Barnehage -0,4 3,4-0,3 6,7 3,4 9,1 Administrasjon -46,5-37,7-17,3-43,0-37,7-12,6 Landbruk 6,8 7,2 5,3 6,9 7,2 5,4 Grunnskole 21,0 8,2 25,4 32,1 8,2 40,1 Pleie og omsorg -77,9-55,2-160,4-63,5-55,2-141,1 Helse -0,4 1,8 4,9 1,7 1,8 7,7 Barnevern 13,2-12,7-1,8 14,8-12,7 0,4 Sosialtjeneste 22,8 24,6 5,9 25,2 24,6 9,1 Sum -61,3-60,3-138,3-19,0-60,3-81,9 Tabellen over viser «normert og inntektsjustert» mer-/mindreforbruk for Fjell fordelt på ulike tjenesteområder. Mer-/mindreinntekt (nivå på korrigerte frie inntekter), er fordelt på områdene etter andel av kostnadsnøkkelen i

38 Analyse av ressursbruk på områder utenfor inntektssystemet

39 Analyse av ressursbruk på utvalgte områder utenfor inntektssystemet 2017 Illustrasjon av ressursbruk sammenholdt mot landsgjennomsnittet og «normert nivå» på utvalgte områder utenfor inntektssystemet. Fjell kommune Kilde: KOSTRA/beregninger ved TF Mer-/mindreutgift (mill. kr) Netto driftsutgifter (i kr per innb.) sammenlignet med Fjell Landsgjennomsnitt Fjell «normert Lands- «Normert kommune nivå» gjennomsnittet nivå» Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø ,1-7,4 Kultur ,1-10,0 Kirke ,1 0,5 Samferdsel ,9-1,1 Brann og ulykkesvern ,8-3,0 Sum -26,0-21,0 Vi har også utarbeidet en analyse som illustrerer kommunens ressursbruk på utvalgte områder som ikke inngår i inntektssystemet. I vurderingen av utgiftsnivået for de aktuelle områdene har vi tatt høyde for kommunens samlede utgiftsbehov. Tallene viser at Fjell kommune hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på de aktuelle områdene på 26,0 mill. kr i Dersom vi justerer for kommunens samlede utgiftsbehov (ca. 3,7 prosent under landsgjennomsnittet), viser beregningen et samlet mindreforbruk på 21,0 mill. kr. 39

40 Illustrasjon av mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRA-funksjoner. Fjell kommune 2017 Illustrasjon av mer-/mindreutgift på utvalgte områder utenfor IS. Fjell kommune. Mill. kr. Kilde: KOSTRA/beregninger ved TF Landsgjennomsnittet "Normert nivå» Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø -8,1-7,4 301 Plansaksbehandling 1,5 1,7 302 Bygge- delings- og seksjoneringsarbeid -0,4-0,4 303 Kart og oppmåling -1,6-1,5 335 Rekreasjon i tettsted -5,4-5,2 360 Naturforvaltning og friluftsliv -1,6-1,5 365 Kulturminnevern -0,5-0,5 Kultur -12,1-10,0 231 Aktivitetstilbud barn og unge 0,0 0,2 370 Bibliotek 0,8 1,1 373 Kino -0,2-0,2 375 Muséer -0,8-0,7 377 Kunstformidling -2,8-2,7 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg -3,0-2,8 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg -8,2-7,7 383 Musikk- og kulturskoler 0,4 0,6 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 7,7 8,0 386 Kommunale kulturbygg -6,0-5,8 Kirke -0,1 0,5 390 Den norske kirke 2,0 2,5 393 Gravplasser og krematorier -2,1-2,0 Samferdsel -1,9-1,1 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 5,1 5,0 332 Kommunale veier -7,0-6,1 Brann og ulykkesvern -3,8-3,0 338 Forebygging av branner og andre ulykker -4,1-4,1 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 0,4 1,1 40

41 Analyse av ressursbruk på områder utenfor IS. Fjell kommune (mer-/mindreforbruk i mill. kr) ,4-10,0 0,5-1,1-3, , Mer-/mindreforbruk sammenlignet med «normert nivå». Fjell kommune Mill. kr. Kilde: KOSTRA/beregninger ved TF 41

42 Analyse av ressursbruk på områder utenfor IS. Fjell kommune Mer-/mindreforbruk ift. «normert nivå. Fjell kommune Mill. kr. Kilde: KOSTRA/beregninger ved TF Mer-/mindreforbruk sammenlignet med "normert nivå" (mill. kr) Endring Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø -10,0-7,4 2,6 Kultur -11,8-10,0 1,8 Kirke 0,3 0,5 0,2 Samferdsel -4,0-1,1 2,9 Brann og ulykkesvern -3,8-3,0 0,8 Sum -29,4-21,0 8,3 Netto driftsutgifter i kr per innb Kilde: KOSTRA/beregninger ved TF Netto driftsutgifter 2015 og 2016 (kr per innb.) Fjell Landet Endring Endring Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø ,7 % ,7 % Kultur ,8 % ,9 % Kirke ,8 % ,3 % Samferdsel ,6 % ,1 % Brann og ulykkesvern ,4 % ,1 % Kostnadsindeks Fjell kommune. Kilde: KMD/TF Behovsindeks Fjell Endring Kostnadsindeks 0,9707 0,9632-0,8 % 42

43 Netto driftsutgifter (kr per innb.) Netto driftsutgifter på områder utenfor IS fordelt på KOSTRA-funksjoner. Kr per innb Kilde: KOSTRA/beregninger ved TF Fjell Landet Endring Endring Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø ,7 % ,7 % 301 Plansaksbehandling ,0 % ,5 % 302 Bygge- delings- og seksjoneringsarbeid ,5 % 303 Kart og oppmåling ,9 % ,6 % 335 Rekreasjon i tettsted ,7 % ,7 % 360 Naturforvaltning og friluftsliv ,3 % ,6 % 365 Kulturminnevern ,3 % Kultur ,8 % ,9 % 231 Aktivitetstilbud barn og unge ,4 % ,8 % 370 Bibliotek ,8 % ,9 % 373 Kino ,5 % 375 Muséer ,0 % ,5 % 377 Kunstformidling ,4 % 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg ,3 % ,1 % 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg ,2 % ,5 % 383 Musikk- og kulturskoler ,7 % ,0 % 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg ,7 % ,5 % 386 Kommunale kulturbygg ,8 % ,5 % Kirke ,8 % ,3 % 390 Den norske kirke ,8 % ,0 % 393 Gravplasser og krematorier ,7 % Samferdsel ,6 % ,1 % 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak ,8 % ,6 % 332 Kommunale veier ,8 % ,7 % Brann og ulykkesvern ,4 % ,1 % 338 Forebygging av branner og andre ulykker ,1 % ,0 % 339 Beredskap mot branner og andre ulykker ,2 % ,7 % 43

44 Demografikostnadsberegninger Fjell kommune

45 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. Flere barn og unge i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år gir isolert sett økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene over 67 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene. Vi har utarbeidet en analyse hvor sammenhengene mellom den forventede demografiutviklingen og utgiftsbehovet i kommunen blir belyst og illustrert. I beregningen av demografikostnadene baserer vi oss på det samme opplegget som Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) benytter. Vi tar ellers utgangspunkt i middelalternativet (4M-alternativet) fra de siste befolkningsframskrivingene til SSB. Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) estimerer at den demografiske utviklingen i 2018 vil medføre merutgifter (demografikostnader) for kommunene på om lag 1,9 mrd kr i Utgiftsberegningene er basert på hovedalternativet (MMMM) fra de nye, oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB. Merutgiftene som må finansieres av de frie inntektene, vil med hovedalternativet kunne anslås til om lag 1,6 mrd. kr for Utvalget har også oppdatert anslaget for 2018 basert på endelige befolkningstall per Anslaget for kommunene er nå 1,8 mrd. kr (dvs. redusert med rundt 0,4 mrd. kr sammenlignet med det opprinnelige anslaget). Merutgiftene som gjelder frie inntekter kan anslås til 1,5 mrd. kr. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et utrykk for hva det vil koste kommunene å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. 45

46 Anslag for demografikostnader uavhengig av finansiering og for frie inntekter TBU har tidligere kun beregnet demografikostnader som vil belaste kommunenes samlede inntekter. Den reelle belastningen på de frie inntektene vil være lavere som følge av at noen av de anslåtte utgiftene vil bli dekket gjennom gebyrer og øremerkede tilskudd og andre inntekter. I utvalgets demografiberegninger gis det nå anslag både på hvordan den demografiske utviklingen påvirker kommunenes samlede utgifter, uavhengig av hvordan tjenestene finansieres, og på hvordan demografiutviklingen påvirker utgiftene knyttet til finansiering gjennom de frie inntektene. I denne rapporten presenteres derfor også anslag på hvor mye av demografikostnadene som må dekkes innenfor de frie inntektene. 46

47 Hovedfunn demografikostnadsberegninger

48 Oppsummering/hovedfunn Demografikostnadsberegninger Fjell kommune I 2018 er det for Fjell kommune beregnet merutgifter på 22,5 mill. kr, som følge av den faktiske befolkningsutviklingen i I perioden er det beregnet merutgifter på 84,7 mill. kr (hvorav 69,7 mill. kr må dekkes innenfor de frie inntektene). I perioden er det beregnet merutgifter på 332,9 mill. kr (hvorav 274,4 mill. kr må dekkes innenfor frie inntektene). Flere barn og unge i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene over 67 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene. 48

49 Befolkningsframskrivinger

50 Befolkningsframskrivinger Fjell kommune Befolkningsframskrivinger, Fjell kommune Kilde: SSB alternativ MMMM år år år år år år og eldre Totalt år år og eldre Befolkningsframskrivinger, Fjell kommune Indeksert utvikling 2018=100. Kilde: SSB alternativ MMMM år år år år år år og eldre Totalt år år og eldre Fra 2018 til 2022 anslår SSB («4M») en befolkningsvekst for Fjell kommune på rundt 6 prosent. Det er betydelig variasjon i anslått endring innen de ulike aldersgruppene. I aldersgruppene 0-66 år er det anslått en vekst på ca. 4 prosent, mens det i aldersgruppene over 67 år er anslått en vekst på ca. 20 prosent. 50

51 Befolkningsframskrivinger Fjell kommune Befolkningsframskrivinger, Fjell kommune Kilde: SSB alternativ MMMM år år år år år år og eldre Sum år år og eldre Befolkningsframskrivinger, Fjell kommune Indeksert utvikling 2017=100. Kilde: SSB alternativ MMMM år år år år år år og eldre Sum år år og eldre

52 Befolkningsframskrivinger Hele landet Befolkningsframskrivinger, hele landet Kilde: SSB alternativ MMMM år år år år år år og eldre Sum år år og eldre Befolkningsframskrivinger, hele landet Indeksert utvikling 2018=100. Kilde: SSB alternativ MMMM år år år år år år og eldre Sum år år og eldre

53 Demografikostnader

54 Mer-/mindreutgifter i 2018 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger Mer- og mindreutgifter i 2018 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger. Fjell kommune. Kilde: SSB/TBU/beregninger TF Endring i folketall 2017 Personer % Mer-/mindreutgift 2018 (mill. kr) 0-5 år 24 1,2 1, år 28 0,8 4, år 301 1,8 5, år 163 7,8 9, år -3-0,6-0,5 90 år og eldre 8 6,8 2,8 Sum 521 2,1 22,5 Basert på den faktiske befolkningsutviklingen i 2017 får Fjell kommune beregnet merutgifter på 22,5 mill. kr i Vekst i samtlige aldersgrupper, med unntak av aldersgruppen år, trekker i retning av økte demografikostnader for Fjell i

55 Demografikostnader

56 Mer-/mindreutgifter i 2018 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger Mer- og mindreutgifter i 2018 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger. Fjell kommune. Kilde: SSB/TBU/beregninger TF Endring i folketall 2017 Personer % Mer-/mindreutgift 2018 (mill. kr) 0-5 år 24 1,2 1, år 28 0,8 4, år 301 1,8 5, år 163 7,8 9, år -3-0,6-0,5 90 år og eldre 8 6,8 2,8 Sum 521 2,1 22,5 Basert på den faktiske befolkningsutviklingen i 2017 får Fjell kommune beregnet merutgifter på 22,5 mill. kr i Vekst i samtlige aldersgrupper, med unntak av aldersgruppen år, trekker i retning av økte demografikostnader for Fjell i

57 Beregnede demografikostnader for perioden (uavhengig av finansiering) Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Fjell kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF år 8,3-1,3-0,4-4,0 2, år 1,1 4,1-0,8 6,3 10, år 4,4 3,5 4,8 3,9 16, år 5,1 7,4 4,1 6,0 22, år 8,2 5,8 10,2 7,6 31,8 90 år og eldre -2,2 1,1 0,0 1,4 0,4 Sum 24,9 20,5 18,0 21,2 84,7 I perioden anslås Fjell kommune å få økte demografikostnader på 84,7 mill. kr (hvorav 69,7 mill. kr må dekkes innenfor de frie inntektene). Flere barn og unge i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene over 67 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene. 57

58 Beregnede demografikostnader for perioden , Fjell kommune 90 84, , ,8 25,9 22,5 16,6 18,3 13,7 10,8 9,1 2,6 2,4 0,4 0,3 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og eldre Sum Demografikostnader Herav demografikostnader som må dekkes av frie inntekter Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Fjell kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF 58

59 Beregnede demografikostnader for perioden , Fjell kommune 90 84, , , , ,4 7,9 6,0 5,0 6,6 5,4 3,1 2,7 0,0 0,0 Barnehage Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Barnevern Sosialtjeneste Sum kommune Demografikostnader Herav demografikostnader som må dekkes av frie inntekter Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Fjell kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF 59

60 Demografikostnader

61 Beregnede demografikostnader for perioden (uavhengig av finansiering) Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Fjell kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF år 8,3-1,3-0,4-4,0-4,0 0,0 7,8 7,8 7,2 7,5 6,2 5,5 40, år 1,1 4,1-0,8 6,3 4,9 4,1-4,6-1,2 1,2-0,6 7,1 2,8 24, år 4,4 3,5 4,8 3,9 4,8 4,5 5,0 4,5 3,6 4,0 3,1 3,6 49, år 5,1 7,4 4,1 6,0 4,4 4,1 4,3 2,6 3,6 3,0 3,6 3,1 51, år 8,2 5,8 10,2 7,6 6,5 11,2 14,0 15,5 21,2 18,8 14,3 14,7 148,0 90 år og eldre -2,2 1,1 0,0 1,4 3,6 1,4-0,7 0,0 0,7 2,9 5,4 5,4 19,1 Sum 24,9 20,5 18,0 21,2 20,3 25,3 25,6 29,0 37,5 35,6 39,7 35,1 332,9 Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Fjell kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF Barnehage 8,1-0,7-0,6-3,8-3,8-0,2 6,8 6,8 6,3 6,6 5,5 4,9 35,9 Grunnskole 0,9 3,6-0,7 5,5 4,3 3,6-4,0-1,1 1,1-0,5 6,2 2,4 21,3 Pleie og omsorg 12,6 15,0 16,0 16,1 16,3 18,2 19,0 19,4 26,1 25,5 24,1 24,1 232,2 Kommunehelse 1,5 1,5 1,5 1,6 1,5 1,6 1,8 1,7 2,0 1,9 1,8 1,8 20,1 Barnevern 0,1-0,3 0,0 0,3 0,2 0,4 0,3 0,5 0,6 0,6 0,9 0,6 4,1 Sosialtjeneste 1,7 1,5 1,8 1,6 1,7 1,8 1,8 1,7 1,4 1,6 1,3 1,4 19,3 Sum 24,9 20,5 18,0 21,2 20,3 25,3 25,6 29,0 37,5 35,6 39,7 35,1 332,9 61

62 Beregnede demografikostnader for perioden , Fjell kommune , , ,0 120, ,6 35,6 24,4 20,7 49,6 51,1 40,8 41,5 19,1 15, år 6-15 år år år år 90 år og eldre Sum Demografikostnader Herav demografikostnader som må dekkes av frie inntekter Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Fjell kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF 62

63 Beregnede demografikostnader for perioden , Fjell kommune , , , , ,9 31,5 21,3 18,0 20,1 16,4 19,3 15,8 4,1 3,6 Barnehage Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Barnevern Sosialtjeneste Sum kommune Demografikostnader Herav demografikostnader som må dekkes av frie inntekter Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Fjell kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF 63

64 Vedlegg