Nytt inntektssystem 2017 Høring. Presentasjon KFIN

Transkript

1 Nytt inntektssystem 2017 Høring Presentasjon KFIN

2 Elementene i forslaget Utgiftsutjevning av innbyggertilskuddet kostnadsnøkkelen Nytt strukturtilskudd (inndelingstilskudd for kommuner som slår seg frivillig sammen) Regionalpolitiske tilskudd - Storbytilskudd Øvrige forhold Skjønnstilskudd Inntektsgarantiordningen (INGAR) Skatt

3 Hovedinnretningen Skiller mellom frivillige og ufrivillige kostnadsulemper Nytt strukturtilskudd (gradering av basistilskuddet) erstatter basistilskuddet på kommunenivå Smådriftsulemper på tjenestenivå behandles fortsatt som en ufrivillig kostnad men nedjusteres noe i nytt forslag til kostnadsnøkkel.

4 Kostnadsnøklene Kriteriene skal være: Objektive Basert på offisiell statistikk Mulig å oppdatere jevnlig Med objektive menes at de ikke påvirkes av kommunens egne disposisjoner.

5 Kostnadsnøklene oppsummert DAGENS vekt NY vekt Dagens omfordeling Ny omfordeling Endring Alderssammensetning 69,6 % 71,9 % Utjevning kostnadsulemper 5,2 % 4,7 % Utgiftsbehov levekår 15,8 % 16,3 % Psykisk utviklingshemmede 16+ 4,6 % 3,4 % Barnehagebehov 4,8 % 3,7 % Total omfordeling 100,0 % 100,0 % Bergen taper om lag 51 millioner som følge av foreslåtte endringer i kostnadsnøklene, noe som gir en samlet utgiftsutjevning (trekk i rammetilskuddet) på 757 millioner. Den negative konsekvensen er først og fremst knyttet endringer i sosialhjelpsnøkkelen ved at urbanitetskriteriet foreslås fjernet. I tillegg taper Bergen på barnehagekriteriet som følge av at kriteriet 1-åringer uten kontantstøtte vektes ned.

6 Befolkningssammensetning i storbyene Bergen Oslo Stavanger Trondheim Landet 0-1 år 2,42 % 2,91 % 2,55 % 2,43 % 2,30 % 2-5 år 4,75 % 5,10 % 5,26 % 4,92 % 4,87 % 6-15 år 11,15 % 9,95 % 11,91 % 11,07 % 12,03 % år 9,03 % 7,31 % 8,97 % 9,33 % 8,93 % år 59,69 % 64,14 % 60,21 % 60,21 % 57,70 % år 8,79 % 7,31 % 7,68 % 8,51 % 9,92 % år 3,34 % 2,51 % 2,71 % 2,87 % 3,40 % over 90 år 0,84 % 0,77 % 0,72 % 0,66 % 0,84 % Høyest verdi

7

8 Andre grunnlagsdata (andel av totalbefolkning) Bergen Oslo Stavanger Trondheim Landet Dødelighet 0,59 % 0,60 % 0,60 % 0,59 % 0,62 % Ikke-gifte 67 år og over 5,98 % 5,59 % 4,82 % 5,46 % 6,48 % PU over 16 år 0,35 % 0,23 % 0,23 % 0,30 % 0,37 % Aleneboende år 10,33 % 14,59 % 10,12 % 9,56 % 9,51 % Innvandrere 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,82 % 0,88 % 1,08 % 0,57 % 0,86 % Norskfødte med innvandr foreldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,73 % 2,42 % 1,00 % 0,58 % 0,85 % Flykninger uten integreringstilskudd 2,68 % 6,03 % 3,10 % 2,49 % 2,71 % Barn 0-15 år med enslig forsørger 2,30 % 2,42 % 2,15 % 2,33 % 2,57 % Fattige 4,77 % 8,39 % 4,84 % 3,95 % 4,75 % Uføre år 1,48 % 1,01 % 1,27 % 1,62 % 1,73 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0,81 % 0,88 % 0,82 % 0,91 % 0,77 % Innbyggere med høyere utdanning 30,22 % 36,21 % 30,77 % 31,99 % 24,48 % Høyest verdi

9 Endring i sektorenes andel av totalt utgiftsbehov NÅVÆRENDE HØRING ENDRING Barnehage 16,4 % ,0 % ,5 % 260 Grunnskole 28,8 % ,9 % ,9 % Barnevern 3,2 % ,9 % ,6 % 308 Pleie og omsorg 33,0 % ,8 % ,8 % 874 Sosialhjelp 5,0 % ,2 % ,2 % 102 Helse 4,2 % ,9 % ,7 % 342 Administrasjon og landbruk 9,3 % ,4 % ,0 % -470 Sum 100 % % Tabellen over viser sektorenes andel av totalt beregnet utgiftsbehov per innbygger. I høringsforslaget vektes grunnskole og administrasjonsutgiftenes andel ned til fordel for de øvrige tjenestene. Storbyene vinner på denne omleggingen, fordi de har et lavt beregnet utgiftsbehov innenfor disse sektorene sammenlignet med landsgjennomsnittet.

10 Effekt av nye kostnadsnøkler - Bergen (tall i hele1000) Sektorens andel av totalt utgiftsbehov Kriterieverdier og vekting av kriterier innen for sektoren Sum effekt Barnehage Grunnskole Barnevern Pleie og omsorg Sosialhjelp Helse Administrasjon og landbruk Sum Fordelt på endringer i utgiftsbehov mellom sektorene og kriterieendringer

11 Bergen har høyest beregnet utgiftsbehov av storbyene både i dagens modell og i høringsforslaget. Hovedforklaringene er høyest andel eldrebefolkning og psykisk utviklingshemmede over 16 år.

12 Utgiftsbehov per sektor Bergen andel av landsgjennomsnitt KOSTNADSNØKKEL PER SEKTOR (kriterieverdier og vekting av kriterier) NÅVÆRENDE HØRING ENDRING Høring - avvik fra gjsnitt (100%) Barnehage 102,4 % 101,7 % -0,7 % 1,7 % Grunnskole 90,3 % 90,4 % 0,1 % -9,6 % Barnevern 96,1 % 96,2 % 0,1 % -3,8 % Pleie og omsorg 95,4 % 95,1 % -0,3 % -4,9 % Sosialhjelp 108,3 % 99,6 % -8,7 % -0,4 % Helse 91,7 % 89,7 % -1,9 % -10,3 % Administrasjon og landbruk 85,9 % 86,6 % 0,7 % -13,4 % Sum 94,7 % 94,3 % -0,4 % -5,7 % I høringsforslaget nedjusteres forutsatt utgiftsbehov til sosialhjelp fra 108,3 til 99,6 % av landsgjennomsnittet dvs. en nedgang på 8,7%. Utgiftsbehovet til helsetjenester nedjusteres med 1,9 %, og ligger nå på om lag 10% under landsgjennomsnittet. I høringsutkastet forutsettes samlet utgiftsbehov for Bergen å ligge på 5,7% under landsgjennomsnittet.

13 Storbyene - endring per innbygger Endring per innbygger Bergen Oslo Stavanger Trondheim Barnehage Grunnskole Barnevern Pleie og omsorg Sosialhjelp Helse Administrasjon og landbruk Samlet kostnadsnøkkel Barnehage: Ettåringer uten kontantstøtte gis redusert vekt. Barn 2-5 år vektes tyngre, Bergen har relativ sett færrest i denne aldersgruppen. Grunnskole: At sektorens andel av totalt utgiftsbehov vektes ned gir positivt utslag for storbyene. Barnevern: Alle storbyene taper på at barn 0-15 med enslig forsørger gis redusert vekt. Oslo vinner på at fattigdomskriteriet vektes tyngre. Pleie og omsorg: Basiskriteriet vektes tyngre med negativt utslag (utlignes av administrasjon). Lavere vekting av PU 16+ og innbyggere 90+ slår mindre positiv for Bergen enn for de andre storbyene. Oslo og Stavanger har den laveste andel PU16+ og vinner betydelig på lavere vekting. Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet fjernes, stort tap for Bergen og Oslo. Helse: Økt vekting av 67+ til fordel for yngre aldersgrupper slår negativt ut for storbyene Administrasjon: Basis- og landbrukskriteriene gis redusert vekt (utlignes av pleie og omsorg)

14 Utjevning kostnadsulemper per innbygger Bergen Os l o Stavanger Trondhei m Basiskriteriet Sone Nabo Landbrukskriteriet Kostnadsindeks Bergen tjener relativt mindre på at kriteriene sone og nabo vektes ned i kostnadsnøklene. Årsaken er at Bergen har et mer spredt bosettingsmønster enn de tre øvrige storbyene.

15 ASSS Antall innbyggere Endring per innbygger Bergen Oslo Stavanger Trondheim Bærum Fredrikstad Tromsø Drammen Sandnes Krsand Totalt Barnehage Grunnskole Barnevern Pleie og omsorg Sosialhjelp Helse Administrasjon og landbruk Samlet kostnadsnøkkel Strukturkriteriet 25,4 km Sum endring De største byene taper mest på fjerning av urbanitetskriteriet i sosialhjelpsnøkkelen. Oslo tjener på styrking av lavinntektskriteriet (høy andel fattige) innen barnevern og lavere vekting av PU16+ innen pleie og omsorg. De fleste storbyene taper på endringer i kostnadsnøkkelen for helsetjenester.

16 SEKTORNØKLENE

17 Barnehage: -14,3 mill. Mange kommuner og KS argumenterer for den alternative kostnadsnøkkelen der utdanning erstattes av heltidsansatte år. Bergen vil tape ytterligere 9,4 mill. med alternativet Bergen brukte om lag 45 mill. mindre enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Dagens delkostnadsnøkkel forklarer best variasjon i utgifter, og bør velges. Den alternative kostnadsnøkkelen med heltidsansatte år kan vise seg å være mer følsom for konjunktursvingninger enn med dagens utdanningskriterium, uten at dette får betydning for etterspørselen etter barnehageplass. Kriteriet ettåringer uten kontantstøtte er også et mer direkte, intuitivt mål på bruk av barnehage enn alternativet med ett alderskriterium 1-5 år. Bergen kommune mener at departementet bør vurdere å innføre antall barn med rett på plass som kriterium. Dette fanger opp etterspørselen etter barnehage på en mer direkte måte.

18 Skole: +43,0 mill. Bergen tjener på at grunnskolens andel av kommunesektorens samlete utgifter er redusert fra 28,8 pst. til 25,9 pst. Bergen brukte om lag 130 mill. mindre enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til delkostnadsnøkler for skole.

19 Barnevern: -2,8 mill. Svakhet at dagens kostnadsnøkkel har lav forklaringskraft (om lag 10 pst.) for variasjoner i kommunenes utgifter til barnevern. Departementet har vurdert modell med et rus- og psykiatrikriterium, men problem med datakvalitet. Bergen brukte nær 85 mill. mer enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Det er problematisk at delkostnadsnøkkelen for barnevern kun forklarer en liten andel av forskjellene i kommunenes barnevernsutgifter. Bergen støtter derfor det videre arbeidet med sikte å konstruere kriterier med større forklaringskraft, og anser utfordringer knyttet til rus og psykiatri som sentrale faktorer i denne sammenheng.

20 Pleie- og omsorg: -25,5 mill. Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede får redusert vekt - fra 13,97 pst. til 9,72 pst. Kan få økt tilskudd gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester (redusert innslagspunkt). Bergen brukte drøyt 260 mill. mer enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Bergen understreker behovet for å styrke toppfinansieringsordningen, gjennom å redusere innslagspunktet, dersom kriteriet Antall utviklingshemmede 16 år og over får redusert vekt. Departementet bør vurdere å i større grad benytte data fra IPLOS i vekting av alderskriterier. Senter for økonomisk forskning (SØF) konkluderer i sin rapport 04/13 at regresjonsanalyse er lite egnet for presis vekting av ulike aldersgrupper, og mener fordelingen av vekt på aldersgrupper helt eller delvis bør baseres på data fra IPLOS. Dette ville ifølge en beregning Oslo kommune ha gjort, gitt en kriterievekt på 0,16 for aldersgruppen 80-89, mot 0,20 i høringsforslaget. Dette samsvarer også bedre med den faktiske utviklingen i antall personer i gruppen, og at gruppens andel av samlet befolkning har gått ned de seneste årene.

21 Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede 16+ Tilskuddet til denne gruppen trekkes ut når kommunens andel i toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenester beregnes. En reduksjon i vektingen vil dermed gi økt tilskudd gjennom toppfinansieringsordningen. Departementets/SØF s analyser viser en lavere effekt (ca 4%) enn dagens vekting av kriteriet (ca 14%). I høringsutkastet argumenteres det med at utgiftene til målgruppen utgjør en relativ liten del av de totale utgiftene til pleie og omsorg (side 34) For Bergen utgjorde utgiftene til UH 26% av totale utgifter til Pleie og omsorg (tjenesteområdene 3 A-D) Brutto utgifter - regnskap 2015 Andel av totale utgifter 03A Tjenester til eldre % 03B Tjenester til funksjonshemmede % 03C Tjenester til utviklingshemmede % 03D Psykiske helsetjenester % %

22 Sosialhjelp: -72,3 mill. Urbanitetskriteriet (innbyggertallet opphøyd i 1,2) erstattes med kriteriet antall aleneboende år. Ny kostnadsnøkkel har noe lavere forklaringskraft enn dagens Som mulig erstatning for urbanitetskriteriet nevnes antall rus- og psykiatridiagnoser, men problem med datakvalitet (jf. barnevern). Vil bli vurdert på sikt. Med ny kostnadsnøkkel får Bergen et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn gjennomsnittet for kommuner (0,99). Bergen brukte nær 110 mill. mer enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse Se neste lysbilder

23 Høringsuttalelse Sosialhjelp (1) Kostnadsnøkkelen for sosial har til nå ikke fanget godt nok opp det reelle utgiftsbehovet for Bergen, og dette bildet blir ytterligere forverret med det nye forslaget der urbanitetskriteriet erstattes av kriteriet aleneboende år. I forslaget til ny kostnadsnøkkel får Bergen en indeksverdi som er under 1,00, det vil si et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn landsgjennomsnittet. Kostratall viser at Bergen kommune har utgifter i sosialtjenesten som ligger klart over snittet.

24 Høringsuttalelse Sosialhjelp (2) I høringene vises det til Telemarksforsknings analyser av barnevernet, og nevner kriterier for rus og psykiatri som mulig erstatning for urbanitetskriteriet. Også tidligere rapporter fra Fafo/Agenda «Hopning av levekårsproblemer blant individer og kommuner - effekt på Sosialhjelpsutgifter. Januar 2008» og fra PricewaterhouseCoopers «Storbyenes sosialhjelpsutgifter og segregasjon. November 2007» viser tilsvarende funn. Dessverre viser det seg for øyeblikket vanskelig å innføre slike kriterier, og inntil det lykkes å ta bedre hensyn til dette, ber Bergen om at urbanitetskriteriet videreføres i den nye kostnadsnøkkelen fram til at et nytt kriterium som bygger på faktiske utgiftsbehov foreligger. Urbanitetskriteriet har god forklaringskraft, og samvarierer i stor grad med utgiftene. Dersom departementet velger å erstatte urbanitetskriteriet med antall aleneboende, mener Bergen kommune at storbytilskuddet må styrkes for å kompensere for storbyenes særskilte utfordringer som ikke fanges opp gjennom forslaget til ny sosialhjelpsnøkkel.

25 Helsetjeneste: -20,4 mill. Mer vekt på rene alderskriterier, Eldre over 67 år gis økt vekting mens innbyggere 0-67 år gis redusert vekt. Bergen brukte drøyt 130 mill. mindre enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til delkostnadsnøkler for helsetjeneste.

26 Administrasjon og landbruk: +26,0 mill. Økt vekt på basis og mindre på landbruk Høringsuttalelse Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til delkostnadsnøkler for helsetjeneste.

27 Høringsuttalelse Strukturtilskudd Bergen kommune støtter prinsippet om at frivillige kostnadsulemper ikke skal kompenseres for i kostnadsnøkkelen, og er derfor enig i forslaget om å skille mellom frivillige og ufrivillige kostnader for små kommuner. Graden av frivillighet er knyttet til reiseavstand, og av de ulike valg for avstand som er illustrert i høringen, bør 25,4 km være et minimum av hva som kan regnes for å være uforholdsmessig langt. Her må en blant annet ta i betraktning den omfattende utbyggingen av landets kommunikasjoner de senere årene. Bergen kommune foreslår derfor at også en noe lengre reiseavstand blir vurdert, slik at ordningen i større grad bidrar til å nå målet om mer robuste kommuner. Det er verdt å merke seg at smådriftsulemper til tjenester fortsatt vil bli kompensert fullt ut, gjennom bosettingskriteriene sone og nabo i kostnadsnøklene for sektorene administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg og helse..

28 Storbytilskudd Bergen mottar i mill. som storbytilskudd. Departementet vil vurdere å endre omfang og innretning på dette tilskuddet, slik at det i større grad knyttes opp mot andre forhold enn bare innbyggertall i seg selv. Høringsuttalelse: Bergen har, i likhet de øvrige storbyene, utfordringer knyttet til opphopning av levekårsulemper, og da gjerne knyttet til rus/psykiatri-problematikk. Rapporter fra Telemarksforskning dokumenter sammenhenger mellom dette og merutgifter til sosialhjelp. Dessverre har dette vist seg vanskelig å operasjonalisere i inntektssystemet. Urbanitetskriteriet har til en viss grad vært en erstatning for dette, men nå som dette foreslås tatt ut av kostnadsnøkkelen, blir det desto viktigere å sikre et forsvarlig nivå på storbytilskuddet. Som det nevnes i høringen skal storbytilskuddet også fange opp andre forhold som tilrettelegging av infrastruktur og arealbruk..

29 Selskapsskatt Selskapsskatt fra 2017 etter ny modell Kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Den nye selskapsskatten skal inngå i skatteutjevningen. Usikker virkning for Bergen Høringsuttalelse: I høringen blir det foreslått en ordning der selskapsskatten fordeles etter vekst i lønnsmassen i privat sektor de senere år. Kommuner som allerede har forholdsmessig mange arbeidsplasser, med en tilhørende stor innpendling og press på infrastruktur, får ikke dekning for dette. Bergen kommune støtter innføring av andel kommunal selskapsskatt, men at også antall arbeidsplasser totalt blir tillagt vekt.

30 Skatteelementer for øvrig Departementet foreslår ingen konkrete endringer nå, men viser generelt til at et helhetlig forslag til nytt inntektssystem vil bli presentert i kommuneproposisjonen til våren. De ulike skatteelementene vil der bli sett i sammenheng. Høringsuttalelse: En tettere kopling mellom personer (og bedrifter) i kommunen og kommunens skatteinntekter er positivt. Dette taler for at en større andel av den ordinære formues- og inntektsskatten tilfaller egen kommune, gjennom økt kommunal skatteandel og/eller redusert skatteutjevning. Som omtalt i høringen har skatteinntektene også i tidligere perioder utgjort en høyere andel enn dagens 40 prosent. Vi erfarer at kommunal eiendomsskatt blir tatt med når skatteandelen blir beregnet. Inntektene fra eiendomsskatten har økt betydelig de senere årene, noe som isolert sett fører til at målsettingen om 40 pst. skatteandel kan nås med lavere vekst i formues- og inntektsskatten. Bergen kommune mener at eiendomsskatt bør holdes utenfor når skatteandelen beregnes..

31 Øvrige tilskudd Veksttilskudd Distriktspolitiske tilskudd Inntektsgarantiordningen Særskilt skjønnstilskudd Generelt skjønnstilskudd

32

33 VEDLEGG Sektornøklene Beregnet utgiftsbehov og ressursbruk for byene i ASSS-nettverket

34 Kostnadsnøkkelen - detaljer UTGIFTS- UTJEVNING KRITERIEVEKTER BERGEN per innbygger ENDRING DAGENS vekt NY vekt Endring vekt Behovsnøkkel Avvik landsgj snitt DAGENS NY Kroner per innb kroner Innbyggere 0-1 år 0,6 % 0,6 % 0,0 % 105,2 % 5,2 % Innbyggere 2-5 år 12,7 % 14,5 % 1,8 % 97,4 % -2,6 % Innbyggere 6-15 år 28,8 % 26,6 % -2,2 % 92,7 % -7,3 % Innbyggere år 2,1 % 2,3 % 0,2 % 101,1 % 1,1 % Innbyggere år 9,4 % 11,0 % 1,6 % 103,5 % 3,5 % Innbyggere år 4,5 % 5,5 % 1,0 % 88,6 % -11,4 % Innbyggere år 6,9 % 7,6 % 0,7 % 98,1 % -1,9 % Innbyggere 90 år og over 4,6 % 3,8 % -0,8 % 99,8 % -0,2 % Basiskriteriet 2,3 % 2,4 % 0,2 % 4,4 % -95,6 % Sone 1,3 % 1,0 % -0,3 % 83,8 % -16,2 % Nabo 1,3 % 1,0 % -0,3 % 65,4 % -34,6 % Landbrukskriteriet 0,3 % 0,2 % -0,1 % 5,8 % -94,2 % Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,8 % 0,7 % -0,1 % 97,3 % -2,7 % Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,1 % 0,0 % -0,1 % 88,0 % -12,0 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,5 % 0,8 % 0,3 % 101,0 % 1,0 % Dødlighetskriteriet 4,6 % 4,6 % -0,1 % 98,4 % -1,6 % Barn 0-15 år med enslig forsørger 1,2 % 1,6 % 0,4 % 91,4 % -8,6 % Lavinntekt 0,6 % 1,0 % 0,4 % 102,7 % 2,7 % Uføre år 0,5 % 0,6 % 0,1 % 87,9 % -12,1 % Opphopningsindeks 1,4 % 0,9 % -0,5 % 78,1 % -21,9 % Urbanitetskriteriet 1,8 % -1,8 % -100,0 % Aleneboende år 1,7 % 1,7 % 111,2 % 11,2 % Ikke-gifte over 67 år 4,4 % 4,6 % 0,2 % 94,6 % -5,4 % Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 4,6 % 3,4 % -1,2 % 97,0 % -3,0 % Barn 1 år uten kontantstøtte 3,0 % 1,8 % -1,2 % 106,7 % 6,7 % Innbyggere med høyere utdanning 1,9 % 1,9 % 0,1 % 126,4 % 26,4 % Sum 100,0 % 100,0 % 0,0 % 94,3 % Utgiftsutjevning (fradrag rammetilskudd) - i hele

35 Barnehage Dagens delkostnadsnøkkel forklarer best variasjon i utgifter, og bør velges. Kriteriet ettåringer uten kontantstøtte vektes ned. Dette er imidlertid et direkte, intuitivt mål på bruk av barnehage for denne aldersgruppen som gir et bilde på dekningsgraden for denne aldersgruppen. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Barn 2-5 år 0,7054 0,7814 0,0760 0, , , , Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1802 0,1043-0,0759 1, , , , Utdanning 0,1144 0,1143-0,0001 1, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 1, , , ,

36 Barnehage beregnet utgiftsbehov dagens modell

37 Barnehage ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

38 Fra ASSS hovedrapport 2015: Drammen og Oslo har lave dekningsgrader, hhv 74,9 prosent og 75,9 prosent. En forklaring kan være at disse to kommunene har et langt høyere antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn enn de andre kommunene. Mange, og stadig fler av barna med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage, men mange begynner senere enn i 1-2 årsalderen.

39 Andelen 0-5 åringer er lavere i Bergen enn i de øvrige storbyene derav lavere kostnadsnøkkel. Alle byene taper på at kriteriet barn 1 år uten kontantstøtte vektes ned, Trondheim taper mest på dette kriteriet (har høy andel uten kontantstøtte) ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det er store innbyrdes forskjeller mellom kommunene. Bergen, Stavanger og Trondheim lå høyere, mens Oslo lå betydelig lavere.

40 Alternativ kostnadsnøkkel - barnehage

41 Alternative modeller modell - barnehage

42 Skole Kriteriet norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år ekskl. Skandinavia foreslås tatt ut av delkostnadsnøkkelen for skole, mens de øvrige kriteriene videreføres, men da med endrete vekter. Bosettingskriteriene sone og nabo får redusert vekting, mens vektingen av basiskriteriet øker noe. Barn 6-15 år med innvandrerbakgrunn får også redusert vekt. Totalt sett reduseres de øvrige kriteriene, slik at en høyere andel fordeles etter antall barn 6-15 år enn i dagens delkostnadsnøkkel. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Innb år 0,8987 0,9155 0,0169 0, , , , Innvand 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 0,0274-0,0014 0, , , , Norskfødte med innvandrforeldre 6-15 år, 0,0031 ekskl Skandinavia -0, Sone 0,0255 0,0187-0,0068 0, , , , Nabo 0,0255 0,0187-0,0068 0, , , , Basistillegg 0,0184 0,0197 0,0012 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0, , , ,

43 Grunnskole beregnet utgiftsbehov dagens modell

44 Grunnskole ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

45 Storbyene har et relativt lavere utgiftsbehov knyttet til skolesektoren enn gjennomsnittskommunen. Alle storbyene vinner derfor på at skole vektes ned fra 29 til 26% av det totalt utgiftsbehov. Storbyene vinner også på at kriteriet 6-15 vektes opp til fordel for kriteriene sone og nabo (spredtboddhet). ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi. Dette gjelder også alle de 4 storbyene med unntak av Oslo.

46 Barnevern Bergen støtter det videre arbeidet med sikte å konstruere kriterier med større forklaringskraft, og anser utfordringer knyttet til rus og psykiatri som sentrale faktorer i denne sammenheng. Kriteriene Barn 0-15 med enslig forsørger og Lavinntekt vektes tyngre i forslag til ny modell. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,038 0,027-0,011 1, , , , Innb. 2-5 år 0,075 0,058-0,017 0, , , , Innb år 0,199 0,140-0,059 0, , , , Innb år 0,136 0,105-0,032 1, , , , Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,358 0,413 0,055 0, , , , Lavinntekt 0,193 0,257 0,064 1, , , , Kostnadsindeks 1,000 1,000 0,000 0, , , ,

47 Barnevern beregnet utgiftsbehov dagens modell

48 Barnevern ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

49 Alle byene taper på at barn 0-15 med enslig forsørger vektes opp. (Storbyenes verdier er lavere enn landsgjennomsnittet) Oslo vinner på at lavinntektskriteriet vektes betydelig tyngre i forslaget til ny modell. Andelen i kategorien fattige i Oslo er om lag 75% høyere enn i Bergen og mer enn dobbelt så høy som i Trondheim. ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det er store innbyrdes forskjeller mellom kommunene. Bergen, Stavanger og Trondheim lå høyere, mens Oslo lavere.

50 Vurdering kostnadsnøkler :Barnevern Det har vært en svakhet ved dagens delkostnadsnøkkel at modellen har lav forklaringskraft, dvs. at modellen forklarer en liten del (om lag 10 pst.) av variasjonene i kommunenes utgifter til barnevern. For å gi modellen bedre forklaringskraft foreslo Telemarksforsking i tillegg å utvide dagens modell med et rus- og psykiatrikriterium, basert på diagnosestatistikk i NAV. Bergen støtter det videre arbeidet med sikte å konstruere kriterier med større forklaringskraft, og anser utfordringer knyttet til rus og pykiatri som sentrale faktorer i denne sammenheng.

51 Pleie og omsorg Bergen understreker behovet for å styrke toppfinansieringsordningen dersom kriteriet Antall utviklingshemmede 16 år og over får redusert vekt. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,0033 0,0050 0,0017 1, , , , Innb. 2-5 år 0,0065 0,0106 0,0041 0, , , , Innb år 0,0173 0,0258 0,0086 0, , , , Innb år 0,0118 0,0193 0,0075 1, , , , Innb år 0,0760 0,1237 0,0477 1, , , , Innb år 0,1103 0,1094-0,0009 0, , , , Innb år 0,1972 0,2013 0,0040 0, , , , Innb. o/90 år 0,1382 0,1060-0,0322 0, , , , Ikke-gifte over 67 år 0,1323 0,1306-0,0017 0, , , , Dødlighet 0,1323 0,1306-0,0017 0, , , , Sone 0,0116 0,0111-0,0005 0, , , , Nabo 0,0116 0,0111-0,0005 0, , , , PU over 16 år 0,1396 0,0973-0,0423 0, , , , Basistillegg 0,0120 0,0183 0,0062 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0, , , ,

52 Pleie og omsorg beregnet utgiftsbehov dagens modell

53 Pleie og omsorg ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

54 PU og 90+ gis redusert vekting, slår positivt ut for storbyene, men Bergen vinner mindre på omleggingen i forhold til de andre byene (har høyest andel i aktuell målgruppe). Oslo og Stavanger vinner spesielt på at kriteriet PU over 16 år vektes ned, da de har en forholdsmessig lavere andel i denne gruppen. Trondheim vinner spesielt på at andel over 90 vektes ned, mens Oslo vinner på at innbyggere vektes opp i modellen. Alle storbyene taper på at basistilskuddet vektes opp (må ses i sammenheng med nedjustert vekting av basistilskuddet innenfor administrasjon). ASSS-kommunene hadde i 2014 en høyere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det er store innbyrdes forskjeller mellom kommunene.

55 Sosialhjelp Bergen har i tidligere høringer argumentert for at de større byene har utgifter i sosialtjenesten som ikke fanges opp av de ordinære kriteriene, og at urbanitetskriteriet har vært nødvendig for å motvirke dette. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb år 0,0237 0,0322 0,0085 1, , , , Innb år 0,1521 0,2064 0,0542 1, , , , Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0947 0,1469 0,0522 1, , , , Urbanitetskriterie 0,3567-0, Aleneboende år 0,3363 0,3363 1, , , , Uføre år 0,0927 0,1121 0,0194 0, , , , Opphopning 0,2801 0,1662-0,1139 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0, , , ,

56 Sosialhjelp beregnet utgiftsbehov dagens modell

57 Sosialhjelp ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

58 Bergen og Oslo taper betydelig på at urbanitetskriteriet tas ut. Ny modell legger til grunn at storbyene (med unntak av Oslo) har et utgiftsbehov som ligger under landsgjennomsnittet. ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det ser store innbyrdes forskjeller mellom kommunene. Bergen, Stavanger og Trondheim lå høyere, mens Oslo lavere.

59 Vurdering kostnadsnøkler : Sosialhjelp Bergen har i tidligere høringer argumentert for at de større byene har utgifter i sosialtjenesten som ikke fanges opp av de ordinære kriteriene, og at urbanitetskriteriet har vært nødvendig for å motvirke dette. Vi registrerer med interesse at Telemarksforskning igjen bekrefter dette gjennom å foreslå kriterier for rus og psykiatri. Også tidligere rapporter fra Fafo/Agenda «Hopning av levekårsproblemer blant individer og kommuner - effekt på Sosialhjelpsutgifter. Januar 2008» og fra PricewaterhouseCoopers «Storbyenes sosialhjelpsutgifter og segregasjon. November 2007» viser tilsvarende funn. Dessverre viser det seg for øyeblikket vanskelig å innføre slike kriterier, og inntil det lykkes å ta bedre hensyn til dette, ber Bergen om at urbanitetskriteriet videreføres i den nye kostnadsnøkkelen. + skrive noe om boligsosiale utfordringer jf storbyforskningsrapport

60 Helsetjeneste Eldre over 67 år gis økt vekting mens innbyggere 0-67 år gis redusert vekt. Alle de største byene (inkl ASSS) taper på omleggingen. Bergen har ingen spesifikke kommentarer til foreslåtte endringer. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,0291 0,0231-0,0060 1, , , , Innb. 2-5 år 0,0577 0,0491-0,0085 0, , , , Innb år 0,1533 0,1197-0,0336 0, , , , Innb år 0,1049 0,0894-0,0155 1, , , , Innb år 0,3655 0,3012-0,0643 1, , , , Innb år 0,0530 0,2010 0,1480 0, , , , Innb år 0,0249 0,0727 0,0478 0, , , , Innb over 90 år 0,0045 0,0176 0,0131 0, , , , Dødlighetskriteriet 0,0546-0, Sone 0,0479 0,0284-0,0196 0, , , , Nabo 0,0479 0,0284-0,0196 0, , , , Basistillegg 0,0567 0,0694 0,0127 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0, , , ,

61 Helsetjeneste beregnet utgiftsbehov dagens modell

62 Helsetjeneste ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

63 Økt vekting av 67+, redusert vekting av de yngre aldersgruppene slår negativt ut for storbyene. ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi.

64 Administrasjon mm Bergen har ingen spesifikke kommentarer til foreslåtte endringer. Vekter 2016 Vekt høring Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,0212 0,0200-0,0011 1, , , , Innb. 2-5 år 0,0419 0,0426 0,0006 0, , , , Innb år 0,1115 0,1037-0,0078 0, , , , Innb år 0,0763 0,0774 0,0012 1, , , , Innb år 0,4904 0,4965 0,0061 1, , , , Innb år 0,0712 0,0824 0,0112 0, , , , Innb år 0,0334 0,0298-0,0036 0, , , , Innb. o/90 år 0,0060 0,0072 0,0012 0, , , , Landbrukskriteriet 0,0311 0,0263-0,0047 0, , , , Basistillegg 0,1171 0,1141-0,0030 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0, , , ,

65 Alle storbyene tjener på at landbrukskriteriet og basiskriteriet vektes lavere i forslag til ny modell. Må ses i sammenheng økt vekting av basiskriteriet innenfor pleie og omsorg?

66 Taper på: Oppsummert for storbyene Barnehage: Ettåringer uten kontantstøtte gis redusert vekt Barnevern: Barn 0-15 med enslig forsørger gis redusert vekt. Pleie og omsorg: Basiskriteriet gis økt vekt (utlignes av administrasjon) Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet fjernes Helse: Økt vekting av 67+ til fordel for yngre aldersgrupper Vinner på: Grunnskoles og administrasjons (sektorene med lavest utgiftsbehov) andel av totalt utgiftsbehov vektes ned til fordel for de øvrige sektorene. Barnevern: Noen av storbyene (Oslo, Fredrikstad og Drammen) vinner på at lavinntektskriteriet gis økt vekt Pleie og omsorg: lavere vekting av PU 16+ og innbyggere 90+ (mindre positivt for Bergen) Administrasjon: Basiskriteriet gis redusert vekt (utlignes av pleie og omsorg)

67 Endring kostnadsnøkler økonomisk effekt