Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Transkript

1 Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013

2 Del 1 UTFORDRINGENE 2

3 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av reduserte oljeinntekter, redusert handlingsrom i den statlige budsjettpolitikken og en aldrende befolkning vil stille kommunene overfor en rekke utfordringer. (Kommuneøkonomiproposisjonen 2014) 3

4 Økte kostnader og reduserte inntekter Oppgavemengden vil fortsatt øke: Eldrebølgen, som akselererer etter 2020 Samhandlingsreformen Flere barn i barnehage- og skolealder, flere med spes. behov Pensjonskostnadene vil øke: Etterslep på 30 milliarder skal dekkes inn Livselskapenes krav til egenkapital øker Antall pensjonister vil øke Ansatte med høyere utdanning har relativt høy lønnsvekst Flytende rente gjør at rentemarginen allerede er tatt ut Momskompensasjon kan ikke lenger brukes til drift Flere elektrisitetsverk har behov for styrket egenkapital, muligheten til å ta ut store utbytter er redusert 4

5 Solbergregjeringens programerklæringer Skatter og avgifter skal reduseres Handlingsregelen skal følges i en forsvarlig økonomisk politikk, ressurser skal overføres fra drift til skattelettelser og investeringer De reelle pensjonsutgiftene skal dekkes av kommunene Oppgaver og ressurser skal overføres fra offentlig sektor til private aktører, og fra kommune til stat Kommuner skal slås sammen til større enheter Vi må skille mellom hva en regjering sier, hva den vedtar prinsipielt og hva den faktisk gjør 5

6 Del 2 SITUASJONEN 6

7 Kommunene i Østfold. Folkemengde per Kommune Folkemengde Endring i % 0121 Rømskog ,5 % 0118 Aremark ,4 % 0119 Marker ,9 % 0127 Skiptvet ,2 % 0111 Hvaler ,3 % 0137 Våler (Østf.) ,1 % 0138 Hobøl ,4 % 0122 Trøgstad ,6 % 0123 Spydeberg ,1 % 0135 Råde ,4 % 0128 Rakkestad ,8 % 0125 Eidsberg ,3 % 0136 Rygge ,2 % 0124 Askim ,4 % 0101 Halden ,1 % 0104 Moss ,2 % 0105 Sarpsborg ,9 % 0106 Fredrikstad ,7 % Folkemengde i alt ,3 % Hele landet ,2 % 7

8 Pensjonsforpliktelsene til kommunene i Østfold Beregnet i prosent av brutto driftsutgifter 8

9 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter for kommunene i Østfold og landet 9

10 Kommunal gjeld over 415 milliarder i 2012 Kommunenes nettogjeld økte med 17,1 milliarder kroner til 151 milliarder i løpet av 2012 og er nær doblet fra Kommunene skylder 415 milliarder, men har samtidig 263 milliarder i samlede fordringer i form av bankinnskudd og andre verdier. Kilde: Kommunal Rapport 10

11 Andelen sysselsatte i kommunal forvaltning Kilde: SSB, offentlig sektor, nøkkeltall Andelen sysselsatte i offentlig og privat sektor i 2012 Prosent Andel sysselsatte i offentlig sektor av sysselsatte totalt 34,3 Statsforvaltningen 10,4 Fylkeskommunal forvaltning 1,7 Kommuneforvaltningen 17,1 Statlig forretningsdrift 3,5 Kommunal/fylkeskommunal forretningsdrift 1,7 Andel sysselsatte i privat sektor av sysselsatte totalt 65,7 11

12 Endringene i antall sysselsatte i kommunesektoren 12

13 Kommunenes inntektskilder i regnskap 2012 målt i prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: SSB 13

14 Del 3 UTGIFTSUTJEVNING 14

15 Beregning av frie inntekter Ved å gå inn på URL en nedenfor, kommer du inn på hjemmesidene til KRD, der beregningen av de frie inntektene for hver enkelt kommune er vist og forklart. 15

16 Revisjon av utgiftsfordelingen i 2016 Regjeringen legger opp til at neste helhetlige revisjon av kostnadsnøkkelen for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for (Kommuneøkonomiproposisjonen 2014) 16

17 Inntektsutjevning og utgiftsutjevning I 2012 var det ingen kommuner som lå under 93 % av landsgjennomsnittet i skatteinntekter per innbygger etter inntektsutjevning Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. (Kommuneøkonomiproposisjonen 2014) 17

18 Forskjeller mellom kommunene i inntekter og utgifter «Vi kan registrere at små kommuner oftere har både høye bundne kostnader og høye frie disponible inntekter per innbygger sammenliknet med mellomstore og store kommuner. Dette skyldes at små kommuner får kompensasjon for smådriftsulemper gjennom inntektssystemet, men må også ses i sammenheng med energi- og kraftinntekter, skjønnstilskudd, småkommunetilskudd og Nord-Norgetilskudd som særlig favoriserer små kommuner.» (Statistisk sentralbyrå. Rapporter 8/2011 Gruppering av kommuner 2008) 18

19 Kommunenes folkemengde og frie disponible inntekter Fordeling i prosent. Kilde: KOSTRA Folkemengde Kommuner i alt Frie disponible inntekter per innbygger i kr når minstekrav til tjenesteytingen er innfridd Høye Middels Lave Andel Andel Andel Andel ,54 0,40 0,45 0, ,35 0,08 0,48 0, ,11 0,02 0,80 0,18 I alt 1,00 0,25 0,50 0,25 19

20 Kommunenes folkemengde og frie disponible inntekter Absolutte tall. Kilde: KOSTRA Folkemengde Kommuner i alt Frie disponible inntekter per innbygger i kr når minstekrav til tjenesteytingen er innfridd Lave Middels Høye Antall Antall Antall Antall I alt Det var 430 kommuner i alt i De ti kommunene med høyest inntekter, de fire største kommunene, og Torsken kommune som ikke hadde levert regnskap for 2008, er ikke medregnet i oversikten. Kilde: SSB rapport 8/

21 Variasjonene i frie disponible inntekter i kroner per innbygger. Kilde SSB rapport 8/2011 Frie disponible inntekter per innbygger i kr når minstekrav til tjenesteytingen er innfridd Lave Middels Høye Bunn Topp Bunn Topp Bunn Topp «Dersom vi ikke hadde tatt ut de ti kommunene med høyest frie disponible inntekter ville bredden i 4. kvartil vært om lag kroner, og ikke om lag kroner som den er når de ti rikeste kommunene behandles for seg.» SSB rapport 8/2011 «Variasjoner i de frie disponible inntektene kan tolkes som uttrykk for ulikheter i hvor romslige økonomiske rammer den enkelte kommune opererer under, når vi tar hensyn til ulikheter i kostnader knyttet til kommunens forpliktelser om å innfri visse minstekrav til tjenesteytingen.» SSB rapport 8/

22 Kommunene i Østfold. Folkemengde og frie disponible inntekter Absolutte tall regnskapet. Kilde: SSB rapport 8/2011 Folkemengde Kommuner i alt Frie disponible inntekter per innbygger i kr når minstekrav til tjenesteytingen er innfridd Høye Middels Lave Antall Antall Antall Antall Skiptvedt, Rømskog, Hobøl Hvaler, Marker, Våler, Aremark Askim, Rygge, Spydeberg Eidsberg, Råde, Trøgstad, Rakkestad Moss, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad I alt Alle Østfoldkommunene med middels frie inntekter, ligger i den nedre halvdelen av denne skalaen, nærmest lave frie inntekter. 22

23 Utgiftsutjevningen Utgiftsutjevningen er en ren omfordeling, det som blir trukket fra enkelte kommuner blir delt ut til andre. Omfordeling møter vanligvis motstand fra kommuner som får reduserte tilskudd Vi må skille mellom utgiftsutjevning som tar utgangspunkt i Inntektene som kommunene har hatt på tjenesteområdet Kostnadene som kommunene har hatt på tjenesteområdet Kostnadene som kommunene vil ha ut fra ulike befolkningsgruppers behov for tjenestene på området Formålet med hele inntektssystemet og utgiftsutjevningen, er å jevne ut forutsetningene for å gi et likeverdig tilbud i alle kommuner. Et likeverdig tilbud forutsetter en utjevning ut fra kostnadene kommunene vil ha ut fra ulike befolkningsgruppers behov for tjenestene 23

24 Folkehelseperspektivet; Sosiale ulikheter i helse Befolkningens helse varierer med utdanning og inntekt Tidlig innsats i barnehage og skole kan forebygge sosiale ulikheter i helse Grupper med lav inntekt og lav utdanning har et større behov for kommunale tjenester, både ved livets start og livets slutt Dette bør avspeiles i utgiftsutjevningen 24

25 Delkostnadsnøkkelen for barnehager 2014 Kriterium Vekt Vekt x 0,1636 Innbyggere 2-5 år 0,7056 0,1154 Innbyggere 1 år uten kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning 0,1802 0,0295 0,1142 0,0187 Sum 1,0000 0,

26 Fordelingen innen kriteriet innbyggere med høyere utdanning. Kom. gruppe 13

27 Utgiftsutjevningen i Prop. 1S Sektornøkkelen 2014 Sektorvekter 2014: 0,0937 0,2838 0,0408 0,0313 0,0480 0,3129 0,1636 0,0260 1,0000 Kriterium Adm inkl Grunnskole Helse Barnevern Sosialhjelp Pleie- og Barnehage Samhandling 2013 KRD GH Kostnadsnøkkelen for kommuner 2014 miljø og omsorg landbruk Innb 0-1 år 0,0020 0,0012 0,0012 0,0010 0,0054 Innb 2-5 år 0,0039 0,0024 0,0023 0,0020 0,1154 0,1261 Innb 6-15 år 0,0104 0,2551 0,0063 0,0062 0,0054 0,2834 Innb år 0,0071 0,0043 0,0043 0,0011 0,0037 0,0205 Innb år 0,0460 0,0149 0,0073 0,0238 0,0921 Innb 0-17 år 0,0021 0,0021 Innb år 0,0054 0,0055 Innb år 0,0068 0,0068 Innb år 0,0067 0,0022 0,0345 0,0061 0,0494 Innb år 0,0031 0,0010 0,0617 0,0044 0,0702 Innb 90 år + 0,0006 0,0002 0,0433 0,0011 0,0451 Landbruk 0,0029 0,0029 Reise sonesenter 0,0072 0,0019 0,0036 0,0128 Reise nabokrets 0,0072 0,0019 0,0036 0,0128 Basiskriteriet 0,0110 0,0052 0,0023 0,0038 0,0223 Innvandr 6-15 år, eks Skandinavia 0,0082 0,0082 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, eks Skandinavia 0,0009 0,0009 Dødlighet 0,0022 0,0414 0,0436 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,0112 0,0112 Lav inntekt 0,0060 0,0060 Uføre år 0,0044 0,0044 Flyktn uten int tilskudd 0,0045 0,0045 Opphopningsindeks 0,0134 0,0134 Urbanitet 0,0172 0,0171 Psykisk utv.h 16 år + 0,0437 0,0437 Ikke-gifte over 67 år 0,0414 0,0414 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0295 0, Innb med høyere utd 0,0187 0,0187 SUM 0,0937 0,2838 0,0408 0,0313 0,0480 0,3129 0,1636 0,0260 1,0000