Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Transkript

1 Elverum kommune Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 21. august 214

2 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Elverum kommune R869 Kostnadsgjennomgang Bjørn Brox Kaare Granheim Dato: 21. august 214 2

3 Kostnadsgjennomgang Elverum kommune Innhold 1 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER NETTO DRIFTSRESULTAT OG GJELDSBELASTNING SAMLET UTGIFTSNIVÅ KOSTNADSNIVÅ I DE ENKELTE TJENESTENE MÅL FOR INNSPARING OG MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPENE 11 2 MANDAT OG METODE MANDAT PROSJEKTPLANEN 14 3 FINANSENE DRIFTSRESULTATET GJELDEN 18 4 SAMLEDE NETTO DRIFTSUTGIFTER SAMLEDE NETTO DRIFTSUTGIFTER UTGIFTSBEHOVET SAMLEDE BEHOVSKORRIGERTE NETTO UTGIFTER 22 5 GRUNNSKOLE NETTO UTGIFTER PR. ELEV GRUNNSKOLE OG SFO NETTO UTGIFTER PR. INNBYGGER OPPLÆRING FOR VOKSNE UNDERVISNING SKOLELOKALER SKOLESKYSS SFO UNDERVISNING SAMLET OPPSUMMERING 47 6 BARNEHAGER KOSTNADSNIVÅET NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. BARN 1 5 ÅR DEKNINGSGRAD OG OPPHOLDSTID ENHETSKOSTNADER TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER TILBUD TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV FØRSKOLELOKALER FINANSIERING AV UTGIFTENE KOMMUNEBAROMETERET OPPSUMMERING BARNEHAGER 64 7 HELSE KOMMUNENES BEHOV FOR HELSETJENESTER PRIORITERING ÅRSVERK KOMMUNEHELSETJENESTEN DRIFTSUTGIFTENE FORDELT PÅ ULIKE TJENESTEOMRÅDER SAMHANDLING OG MEDFINANSIERING KOMMUNEBAROMETERET TEORETISK INNSPARINGSPOTENSIAL OPPSUMMERING 76 8 PLEIE OG OMSORG BEHOV FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER PRIORITERING AV PLEIE- OG OMSORGSTILBUDET UTVIKLINGEN I NETTO UTGIFTSNIVÅ FRA R869 3

4 8.4 STRUKTUREN I TILBUDET STYRKEFORHOLDET MELLOM KJERNETJENESTER TIL HJEMMEBOENDE OG INSTITUSJONSOMSORG PRODUKTIVITET I TJENESTEN SAMLET SETT DEKNINGSGRAD TJENESTENE SAMLET SETT PRODUKTIVITET I INSTITUSJONSOMSORGEN EGEN ANALYSE AV PLEIE OG OMSORGSTJENESTENE OMFANG AV TILBUDTE HJEMMETJENESTER ANDEL UTGIFTSDEKNING BRUKERBETALING NOE OM KVALITET ELLER STANDARD KOMMUNEBAROMETERET TEORETISK INNSPARINGSPOTENSIAL OPPSUMMERING 13 9 SOSIALE TJENESTER KOMMUNENES BEHOV FOR SOSIALE TJENESTER NETTO UTGIFTER PRODUKTIVITET ANDEL INNBYGGERE SOM MOTTAR SOSIALHJELP UTBETALINGSNIVÅ OG STØNADSPERIODE UTVIKLING OVER TID KOMMUNEBAROMETERET TEORETISK INNSPARINGSPOTENSIAL OPPSUMMERING BARNEVERN TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET «BARNEVERN» I KOSTRA KOMMUNENES BEHOV FOR BARNEVERNTJENESTER PRIORITERINGER NETTO DRIFTSUTGIFTER PRODUKTIVITET DEKNINGSGRADER UTVIKLING OVER TID KVALITET KOMMUNEBAROMETERET TEORETISK INNSPARINGSPOTENSIAL OPPSUMMERING ADMINISTRASJON OG POLITISK STYRING NETTOUTGIFTER BETYDNINGEN AV AKTIVITETSNIVÅ OG KOMMUNESTØRRELSE ADMINISTRATIVE ÅRSVERK 1 12 KULTUR OG KIRKE KULTUR SAMLET MUSIKK- OG KULTURSKOLEN KIRKE 5 TEKNISKE TJENESTER MV. 7.1 FORVALTNINGSTJENESTER M.M. 7.2 BRANN OG FEIING 8.3 SAMFERDSEL 9.4 BOLIGFORMÅL NÆRING FORSLAG TIL INNSPARINGSMÅL OG MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPER 144 4

5 Kostnadsgjennomgang Elverum kommune Forord På vegne Elverum kommune har vi gjennomgått kommunens driftsøkonomi for å finne fram til muligheter for å drive tjenestene med lavere kostnader. Vi har vurdert hvordan reduksjon i nettoutgiftene kan fordeles på tjenestene. Analysene er i all hovedsak foretatt med grunnlag i KOSTRA-data for 2. Det er innhentet tilleggsopplysninger angående tjenesten til funksjonshemmede og psykisk syke. Det er gjort noen endringer i regnskapet for at KOSTRA-tallene skal være sammenlignbare med de andre kommunene. Oppdraget er gitt av rådmannen. Prosjektet er et delprosjekt i kommunens omstillingsprosjekt «kontinuerlig forbedring». Prosjektet er organisert med rådmannens ledergruppe som styringsgruppe og formannskapet som referansegruppe. Rapporten legges frem for styringsgruppen på møtet for godkjennelse og vil eventuelt bli lagt til grunn for arbeidet med å utvikle innsparingstiltak i tre arbeidsgrupper. Arbeidet er utført av Bjørn Brox, Rune Holbæk, Finn Arthur Forstrøm og Kaare Granheim, med førstnevnte som prosjektleder og sistnevnte med ansvar for kvalitetssikring. Konsulenten er ansvarlig for rapportens innhold. Stabekk, 21. august 214 Agenda Kaupang AS R869 5

6 Kostnadsgjennomgang Elverum kommune 1 Sammendrag og anbefalinger Elverum kommune ønsker å redusere samlede driftsutgifter med 19 mill. kr innen 216. Agenda Kaupang er engasjert for å kartlegge kostnadene i ulike tjenester og foreslå tiltak for å redusere utgiftene. Fase 1 i prosjektet er en sammenligning av kostnader og kvalitet med andre kommuner. Fase 1 skal gi grunnlag for å fordele kostnadsreduksjoner i ulike tjenester. Fase 2 i prosjektet er å utvikle kostnadsreduserende tiltak innenfor de tjenestene som har høye utgifter. Dette er rapporten fra fase 1. Vi har gått gjennom kommunens KOSTRA-regnskap for 2 og gjort mer detaljerte undersøkelser av kostnadene i pleietjenesten og administrasjonen. I dette sammendraget oppsummeres konklusjonene i rapporten. 1.1 Netto driftsresultat og gjeldsbelastning Elverum kommune hadde et netto driftsunderskudd på,3 % av driftsinntektene i 2. Det er omtrent 3 % lavere enn vanlig aksepterte krav til sunn kommuneøkonomi. Forskjellen utgjør 45 mill. kr. Det lave driftsresultatet er ikke et engangstilfelle. Driftsresultatet har vært rundt null de siste fire årene. Netto lånegjeld utgjør omtrent 8 % av fjorårets driftsinntekter. Dette er høyere enn gjennomsnittet i kommunesektoren. Den høye gjelden utsetter kommunen for en betydelig renterisiko. Gjelden i Elverum burde antakelig holdes under 5 %. Samlet sett bør driftsresultatet i Elverum forbedres med 45 mill. kr for at kommunen skal ha en sunn kommuneøkonomi. 1.2 Samlet utgiftsnivå Vi har sammenlignet utgiftene i Elverum med andre kommuner på grunnlag av KOSTRA-regnskapet for 2. Vi har sammenlignet med kommuner som ligner (Kongsvinger, Ringsaker, Gjøvik og Høland) og kommuner som er kjent for effektiv drift (Stjørdal og Vestby). Vi har også sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppe 7, som Elverum hører til (middels store, lettdrevne kommuner med lave inntekter). Samlede netto driftsutgifter i Elverum kommune var 1 15 mill. kr i 2, eller ca. kr 49 4 pr. innbygger. Kommunens utgiftsbehov etter statsbudsjettets metode var 99,5 %. De samlede behovskorrigerte utgiftene var kr 48 4 pr. innbygger. Dette er kr 1 6 mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør omtrent 3 mill. kr pr. år. Høland, Stjørdal og Vestby driver samlede tjenester 7-1 mill. kr billigere enn Elverum pr. år. Tall for alle kommunene fremgår av figuren under (summen av søylene). R869 7

7 Figur 1-1 Netto driftsutgifter 2 korrigert for behov. Funksjon Kilde: SSB og Agenda Kaupang. Figuren over viser samtidig hvilke behovskorrigerte kostnader pr. innbygger det er i de enkelte tjenestene. I forhold til gjennomsnittet i kommunegruppen har Elverum høye kostnader til sosial, helse, kirke/kultur og barnehage. Utgiftene er lavere enn kommunegruppen innenfor administrasjon og teknisk. Utgiftene er på linje med kommunegruppen innenfor skole og pleie og omsorg. Det har vært nødvendig å korrigere regnskapet for å gjøre det sammenlignbart med andre kommuner. 27 mill. kr er flyttet fra funksjon 18 Diverse fellesutgifter til andre tjenester (diverse ikke-fordelte lønnsutgifter). 7 mill. kr er flyttet fra grunnskole til barnehage (styrkingstiltak i barnehagen). Dette er innbakt i figuren over. 1.3 Kostnadsnivå i de enkelte tjenestene Grunnskole: Elverum hadde i 2 netto utgifter på kr 91 9 pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring. Av kommunene i utvalget er det bare Høland som har lavere kostnadsnivå. De øvrige kommunene driver dyrere enn Elverum. Kostnadsnivået i Høland er 12,6 mill. kr lavere. Gjennomsnittlig kostnadsnivå for kommunegruppen er 1,4 mill. kr høyere. Voksenopplæringen i Elverum drives med høye netto kostnader. Utgiftene pr. innbygger er kr 2 høyere enn gruppegjennomsnittet. Forskjellen utgjør omtrent 4 mill. kr. Det er relativt sett lave netto utgifter til både SFO og skolelokaler. De rene undervisningsutgiftene er ikke høye i Elverum. Utgiftsnivået er svært lavt når en tar hensyn til en relativt desentralisert skolestruktur og at relativ stor andel av ressurser er bundet opp i spesialundervisning. Ganske store forskjeller i ressursbruk mellom skolene skyldes blant annet småskalaulemper knyttet til 6-7 av skolene. Elverums resultater ligger på et gjennomsnittlig nivå, brukerundersøkelser viser gjennomsnittlig trivsel på barnetrinnet, relativt sett bedre enn gjennomsnittet på ungdomstrinnet. 8

8 Kostnadsgjennomgang Elverum kommune Barnehage: Elverum kommune har relativt høye netto driftsutgifter til barnehageformål pr. barn i alderen 1-5 år. Utgiftene er ca. 9 mill. kr høyere enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Utgiftsnivået ligger høyere enn 5 av de 6 sammenlikningskommunene. Elverum har høy andel ansatte med pedagogutdanning, høyt gjennomsnittlig leke- og oppholdsareal pr. barn, høy andel minoritetsspråklige barn som går i barnehage, og andel menn ansatt i barnehagen litt over gjennomsnittet. Alle barnehager er åpent 1 timer eller mer. Det høye kostnadsnivået skyldes flere faktorer: Mer oppfattende tilbud enn vanlig: Det produseres 21 timer mer enn gjennomsnittet for kommunegruppen pr. barn i målgruppen. Dette koster omtrent 1 mill. kr. Det skyldes et omfattende tilbud med god dekning, at nesten alle har heldagsplass og at man tar inn noen barn som ikke har rett på barnehageplass etter barnehageloven 12 a. Elverum bruker fra 1,3 til 4,3 mill. kr mer ressurser til styrkingstiltak enn sammenlikningskommunene. Elverum bruker 2,6 mill. kr mer enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Andelen barn med tiltak er gjennomsnittlig. Elverum bruker 2,5 mill. kr mer til førskolelokaler enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Det er relativt mye areal pr. barn. En del utgifter til vedlikehold indikerer at kommunen tar formuesbevaringen alvorlig. Elverum bruker 5 mill. kr mer til ordinært barnehagetilbud enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Mer omfattede tilbud er en årsak. Når det gjelder kostnadsnivå, spriker tallene noe. Elverums relativt sett høye bemanningsnivå både i kommunale og private barnehager, tilsier relativt høyt utgiftsnivå. Kostnadsnivå på nivå med gruppegjennomsnittet og sammenligningskommunene målt i kroner gir andre indikasjoner. Kommunen har en god kommunal barnehagestruktur. Driftsutgiftene, målt i kroner, ligger på et nivå man kan forvente ut fra struktur. Helse: Elverum kommune har et netto utgiftsnivå til helsetjenester pr. innbygger justert for behov som er omtrent kr 5 høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør omtrent 9 mill. kr. Utgiftene er høyere enn alle sammenligningskommunene. Kongsvinger, Vestby og Høland driver tjenesten 1-15 mill. kr billigere. Elverum bruker mer enn noen av sammenligningskommunene både til behandling og forebyggende helsetjenester. Samtidig er innbyggerne mer på sykehus enn i noen av sammenligningskommunene. Det kan derfor være grunnlag for å stille spørsmål ved om tiltak og organisering av helsetjenestene har den ønskede effekten. I hvilken grad bidrar prioriteringen av det forebyggende arbeidet til å redusere behovet for andre tjenester? Elverum kommune har god dekning av helsepersonell for alle kommunale helsetjenester, med unntak av ergoterapeuter, som ligger under gjennomsnittet for kommunegruppe 7. Antall legeårsverk, som er høyt i Elverum, tilgjengeligheten til sykehuset og utgifter til legevakt er av erfaring de viktigste kostnadsdriverne. Pleie og omsorg: Elverum kommune har et behov for pleie- og omsorgstjenester som ligger 1,8 % over gjennomsnittet for alle landets kommuner i 2. Behovet løftes på R869 9

9 grunn av høyere andel år, 8-89 år, over 9 år og ikke-gifte 67 år og over enn landsgjennomsnittet. KOSTRA-dataene viser at det kun er Gjøvik av de andre sammenlikningskommunene som har så høye behovskorrigerte netto driftsutgifter pr. innbygger til pleie og omsorg. Utgiftene ligger omtrent på gjennomsnittsnivået for kommunegruppe 7. Elverum har økt utgiftene betydelig hvert år de siste fire årene. Kommunen har den nest største veksten av utvalget fra 212 til 2. Kommunen har teoretisk sett et stort innsparingspotensial for drift av pleie- og omsorgstjenestene. Legger man seg på samme utgiftsnivå som Kongsvinger og Ringsaker, kan kommunen spare 1-15 mill. kr. Legger Elverum seg på samme kostnadsnivå som gjennomsnittet for kommunegruppe 7 pr. relevante innbygger, må kommunen bruke ca. kr 1 mer til formålet. Elverum har en forholdsvis høy andel sykehjemsplasser, men har en tilsvarende lav andel korttidsplasser og andel boliger med heldøgns bemannede omsorgsboliger. De sammenligningskommunene som driver billigst innenfor pleie og omsorg, har en mye høyere andel korttidsplasser enn Elverum. Flere har satset bevisst på pleie og omsorg i hjemmet, inkludert tilbud til eldre over 8 år og omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Det er et interessant funn at Stjørdal, som driver betydelig rimeligere enn Elverum, gir i snitt mer enn dobbelt så mye hjemmesykepleietjenester som Elverum. I tillegg har Elverum utfordringer med gjennomstrømmingen på korttidsplassene og lav dekning lege- og fysioterapitimer pr. beboer. Barnevern: Elverum kommune har et relativt lavt netto utgiftsnivå til barneverntjenester. En tilpasning til samme utgiftsnivå som gjennomsnittet for kommunegruppe 7 ville bety at kommunen ville brukt ca. 5,4 mill. kr mer til formålet. Av sammenligningskommunene er det bare Vestby som driver tjenesten billigere. Utgiftsnivået har økt relativt mye de siste årene, men fra er veksten redusert med 6,7 %. Det er lave utgifter pr. bruker. I tillegg ser vi at utgiftene til tiltak innenfor opprinnelig familie/saksbehandling er lave at det mangler data på brutto driftsutgifter pr. barn på de ulike barnevernfunksjoner en høy andel barn med tiltak i alderen -17 år at en høy andel av sakene har tiltak i hjemmet en lavere andel barn med undersøkelse enn gjennomsnittet for kommunegruppen at bemanningen er moderat og profesjonell at saksbehandlingstiden er for lang og andel barn med utarbeidet plan bør økes Sosial: Elverum kommune har et relativt sett høyt netto utgiftsnivå innenfor sosial, høyest av sammenligningskommunene. Det er særlig utgifter til økonomisk sosialhjelp som skiller kommunen fra de andre. En tilpasning til samme utgiftsnivå som gjennomsnittet for kommunene i samme kommunegruppe som Elverum, ville bety at kommunen ville brukt 14 mill. kr mindre til formålet, eller nærmere kr 7 mindre pr. relevant innbygger. Når man skal vurdere Elverums prioritering innenfor sosial, er det ikke tilstrekkelig å se ensidig på netto utgiftsnivå. Man må i det videre arbeidet i tillegg se nærmere på hvor mange innvandrere Elverum har bosatt relativt sett de senere årene, og derav størrelsen på det statlige tilskuddet som skal gå til å dekke deler av merutgiftene innenfor sosial. 1

10 Kostnadsgjennomgang Elverum kommune Det høye relative utgiftsnivået, målt ut fra netto driftsutgifter alene, skyldes en kombinasjon av svært høyt utgiftsnivå til økonomisk sosialhjelp nest mest ressurser på tilbud til personer med rusproblemer lavt til gjennomsnittlig utgiftsnivå innenfor aktive tiltak som sysselsettingstiltak, kvalifiseringsordningen og introduksjonsstønad lavt utgiftsnivå innenfor råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Utgiftsnivået totalt for økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning og tilbud til personer med rusproblemer, har vokst de siste to årene, og veksten fra 212 til 2 var på hele 15,3 % (over 4 % høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen). Administrasjon og styring: Vi har sett på utgiftene til administrasjon, administrasjonslokaler, politisk ledelse, revisjon og kontrollutvalg. Samlede netto utgifter i Elverum er ca. kr 4 pr. innbygger. Det er kr 2 høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen, korrigert for kommunestørrelse. Forskjellen utgjør 4 mill. kr i året. Korrigerer man også for aktivitetsnivå, ligger Elverum litt under gjennomsnittet i kommunegruppen. Utgiftsnivået er 16 mill. kr høyere enn i Ringsaker. Det er hovedsakelig utgiftene til lokaler som er større enn gjennomsnittet. Regnskapspraksisen innenfor administrasjon varierer mye mellom kommunene. Vi har i tillegg talt opp administrative årsverk. Elverum har 3,1 administrative årsverk pr. 1 innbygger. Det er ca. 1 årsverk mer enn kommunestørrelsen tilsier. Elverum har spesielt mange årsverk innen økonomi- og personalarbeid. Kultur og kirke: Elverum kommune brukte kr 1 9 pr. innbygger til kultur og kr 4 til kirkelige formål i 2. Kulturutgiftene er kr 4 større enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det vil si 8 mill. kr. Kulturutgiftene er 18 mill. kr høyere enn i Høland. Bibliotek og kirke drives billig, andre kulturaktiviteter har høye kostnader. Det er mange elever på kulturskolen, men utgiftene pr. elev er lave. Teknisk: Nettoutgiftene til tekniske tjenester i Elverum utgjør omtrent kr 1 4 pr. innbygger. Boligdrift og næring er tatt med i denne gruppen tjenester. Vi tar ikke med vann, avløp og renovasjon, som er selvfinansiert med huseier-avgifter. Nettokostnadene er ca. kr 3 lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør omtrent 6 mill. kr. Utgiftsnivået i Gjøvik er 14 mill. kr høyere enn i Elverum. De billige tjenestene i Elverum er plan/byggesak, næringsformål, boligformål og kommunale veier. Utgiftene til drift av veier pr. meter er bare halvparten av gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det tyder på at veiene forfaller. Den dyre tjenesten er brann og redning. Elverum bruker kr 7 pr. innbygger til dette formålet. Det er kr 1 mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør 2 mill. kr. 1.4 Mål for innsparing og mandat for arbeidsgruppene Kommunen har definert et innsparingsmål på 19 mill. kr pr. år. Målet skal nås i løpet av tre år (216). Dette innsparingsmålet er mandat for arbeidsgruppene. Vi har fordelt innsparingene mellom tjenestene etter to prinsipper: Vi kutter i de tjenestene som er dyrest, sammenlignet med andre kommuner Vi kutter der det er mulig å gjøre endringer innenfor tre år. Vi prøver å unngå tjenester der det antakelig trengs strukturelle endringer for å redusere utgiftene tilstrekkelig. R869 11

11 Forslag til fordeling av kuttene framgår av tabellen under. Tabell 1-1 Innsparingsmål fordelt pr. tjeneste i Elverum kommune. Mill. kr Hovedformål Delformål Forslag Agenda Barnehage sektoren Barnehageformål 5, Undervisning, Undervisningsf ormål Kirke og kultur Skoleskyss Gr skole for voksne 2, SFO Lokaler, Kultur 1,6 Kirke, 3,4 Pleie og omsorg Samhandling Helse 4, Sosial inkl intro. 1, Barnevern, Administrasjon og styring 2, Vann, avløp og renovasjon Brann- og ulykkesvern, Fysisk planlegging med mer, Tekniske formål Samferdsel, Bolig, Tilrettelegging/bistand, næringsliv, Totalt 19, Barnehage: Samlede barnehageutgifter er høye, sammenlignet med kommunegruppen. Kommunen gir tilbud til flere barn enn loven krever. Bemanningsfaktoren i de kommunale barnehagene er høyere enn landsgjennomsnittet. Innsparing kan antakelig skje uten strukturendring. Effektivisering av den kommunale barnehagedriften vil slå ut i lavere tilskudd til private barnehager. Undervisning: Vi har sett at utgiftene er høye innenfor voksenopplæring. Utgiftene til undervisning er lave, sett i forhold til skolestrukturen i kommunen. Det er antakelig vanskelig og ufornuftig å kutte i undervisningsutgiftene uten å endre skolestrukturen. Kultur: Kulturutgiftene er høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen og er lite styrt av lover og regler. Det virker rimelig at de ikke-lovpålagte oppgavene tar sin del av innsparingen. Pleie og omsorg: Vi foreslår et innsparingsmål på 3,4 mill. kr. Kostnadene i Elverum er på nivå med gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det bør være mulig å redusere utgiftene en del ved å vri tjenesten i retning hjemmebasert omsorg. Helse: Vi foreslår et innsparingsmål på 4 mill. kr. Helsetjenestene er de dyreste kommunale tjenestene i Elverum, sammenlignet med andre kommuner. Utgiftene ligger 9 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Vi tror kommunen blant annet bør se nærmere på nytteverdien av de forebyggende tjenestene. 12

12 Kostnadsgjennomgang Elverum kommune Sosial: Vi foreslår et innsparingsmål på 2 mill. kr. De behovskorrigerte sosialutgiftene i Elverum ligger 14 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Utgiftene til sosialhjelp er spesielt høye. Administrasjon: Vi foreslår et innsparingsmål på 2 mill. kr, omtrent 3-4 årsverk. Elverum har omtrent 1 administrative årsverk mer enn kommunestørrelsen tilsier. Det trengs samtidig ekstra bemanning for å drive omstillingen i kommunen. Noen årsverk vil det likevel være mulig å hente ut. Teknisk: Utgiftene i teknisk er lave, bortsett fra brannvesenet. Vi tror det er vanskelig å endre disse utgiftene raskt, siden brannvesenet er interkommunalt. Tvert imot bør antakelig utgiftene økes i teknisk sektor. Det gjelder i alle fall veivedlikehold. Mandat for arbeidsgruppene: Vi foreslår tre arbeidsgrupper: Oppvekst (barnehage og grunnskole) Helse og omsorg (pleietjenesten, helse, sosial og barnevern) Resten (administrasjon, kultur og teknisk) Oppgaven for arbeidsgruppene er å utforme mest mulig konkrete tiltak for å spare de angitte beløpene. Hver gruppes rapport blir en tiltaksliste. Hvert tiltak beskrives og konsekvensberegnes etter følgende skjema: Navn på tiltaket Beskrivelse av tiltaket Anslått besparelse pr. år Konsekvenser av tiltaket for tjenesten Tidsplan for gjennomføring (når kan effekten hentes ut) Tiltakene innarbeides i endelig prosjektrapport. R869

13 2 Mandat og metode 2.1 Mandat Elverum kommune ønsker å redusere driftsutgiftene med 19 mill. kr pr. år i løpet av tre år (216). I inneværende år er målet å spare 1 mill. kr. Besparelsen er i forhold til kostnadsnivået i 2. Kommunen vil også ha forslag til forbedring av kvaliteten i tjenestene. Det er et mål å få en tilpasset og effektiv tjenesteproduksjon. Kommunen ønsker en sammenligning med andre kommuner og beskrivelse av konkrete sparetiltak/- forbedringstiltak. All tjenesteproduksjon i regi av Elverum kommune innenfor alle kommunens fagområder skal vurderes. Pleiesektoren skal ha spesiell oppmerksomhet. Det er et krav til prosjektet at kommunens ansatte og politikere skal involveres på en hensiktsmessig måte. Konsulenten skal dokumentere prosessene og analysene med sikte på at dokumentasjonen kan tjene som beslutningsunderlag for kommunestyret. 2.2 Prosjektplanen Elverum har startet opp en større omstillingsprosess for å få en sunn økonomi og gode tjenester til innbyggerne. En slik prosess kan deles inn i tre faser: Fase 1. Analyse: Sterke og svake sider ved driften må beskrives. Kostnader og kvalitet sammenlignes med andre kommuner. Innsatsen må konsentreres om de tjenestene som drives med høye kostnader eller lav kvalitet. Fase 2. Tiltak: Det må utformes konkrete forbedringstiltak i de utvalgte tjenestene. Dette arbeidet må forankres godt i driftsorganisasjonen, hvis tiltakene skal være realistiske/gjennomførbare. Fase 3. Gjennomføring: Dette er det største arbeidet. Denne fasen bør styres av linjeorganisasjonen. Dette prosjektet omfatter fase 1 og fase 2. Driften skal analyseres, og det skal lages forbedringstiltak. Kommunen spør ikke om bistand til å gjennomføre endringene. Nærmere om fase 1. Analyse KOSTRA-analyse: Konsulenten lager en analyserapport til kommunen. Rapporten skal sammenligne driften med andre, relevante kommuner og fordele innsparingsmålet mellom tjenestene. Vi har sammenlignet Elverum med et knippe jevnstore, effektivt drevne kommuner og kommunegruppe 7 (middels store kommuner med lavt utgiftsbehov og lave inntekter). Vi har valgt å sammenligne med Kongsvinger, Ringsaker, Stjørdal, Vestby, Høland og Gjøvik. Kongsvinger, Høland, Gjøvik og Ringsaker er kommuner som ligner på Elverum. Det er store kommuner i randsonen av Oslo-regionen med lav vekst. Stjørdal og Vestby er vekstkommuner med svært lave kostnader og god kvalitet i mange tjenester. Disse kommunene viser hvor billig det går an å drive. Tabellen under gir noen nøkkeltall om sammenligningskommunene. 14

14 Kostnadsgjennomgang Elverum kommune Tabell 2-1 Opplysninger om sammenligningskommunene. Kilde: KOSTRA/SSB. Kommune Vi har sammenlignet kommunenes reviderte KOSTRA-regnskaper for 2. KOSTRAregnskapet er laget for å kunne sammenligne kommuner uavhengig av kommunenes organisering. Det er kostnader pr. tjeneste som måles. Kommunaldepartementets KOSTRA-veileder viser hvilken tjeneste ulike utgifter og inntekter skal føres på. Regnskapene er korrigert for ulikt utgiftsbehov (demografi, geografi og sosiale forhold) etter metoden i statsbudsjettet (utgiftsutjevningen). Dette er en anerkjent metode for å beregne kostnadsbehovet i kommuner. Kostnadsforskjeller mellom kommunene på et gitt tjenesteområde kan skyldes: Ulikheter i struktur (for eksempel skolestruktur) Ulikheter i prioriteringer Forskjeller i produktivitet Kombinasjoner av disse forholdene Befolkning 1.1 Vekst Innbygger pr. km2 areal K gruppe Elverum ,3 % 16, Kongsvinger ,6 % 18, Ringsaker ,5 % 29, Stjørdal ,1 % 24,7 92 Vestby ,2 % 119,3 8 4 Høland ,4 % 17, Gjøvik ,8 % 47, 632 Gruppe ,4 % 39, Kommunenes prioriteringer uttrykkes vanligvis ved hjelp av netto driftsutgifter pr. innbygger i alt eller pr. innbygger i målgruppen, eksempelvis netto driftsutgifter til undervisning pr. innbygger 6 15 år og netto driftsutgifter til sosiale tjenester pr. innbygger 2-66 år. Netto driftsutgifter påvirkes av slike forhold som dekningsgrader, standard på tjenesten og omfanget av brukerbetaling. Produktiviteten måles gjennom brutto driftsutgifter pr. bruker, eksempelvis pr. SFO - bruker eller pr. barn i kommunal barnehage. Indikatorer slik som antall brukere pr. årsverk, eller antall undersøkelser pr. årsverk benyttes også som målestokk for produktiviteten. I rapporten har vi søkt å gjøre rede for hvilke av de ovennevnte forholdene som er årsakene til at kostnadsnivået i Elverum atskiller seg fra de andre sammenligningskommunene. Dette er viktig informasjon å ha med seg når anbefalingene i rapporten skal settes ut i livet. Areal Detaljert analyse av pleietjenesten: Vi har lagt særlig vekt på analyse av pleie og omsorgstjenesten. Pleie og omsorg er KOSTRA-funksjonene 234 aktivisering, 253 pleie i institusjon, 254 pleie i hjemmet og 261 lokaler institusjon. KOSTRA-regnskapet skiller ikke mellom eldreomsorg og tilbud til yngre brukere. Vi har fordelt utgiftene i pleie og omsorg mellom brukergrupper (funksjonshemmede, eldre og psykisk helse). Vi har studert dekningsgrader, bruken av omsorgstrapp og effektivitet innen de ulike tjenesteområdene. Vi har sammenlignet ressursbruken til ulike brukergrupper med andre kommuner på grunnlag av data fra tilsvarende undersøkelser. R869 15

15 Kommunen er opptatt av kostnader og kvalitet. Vi har gjennom foreliggende sammenlignbar statistikk om objektiv kvalitet i tjenestene. Administrative årsverk. Vi har benyttet en egen undersøkelse av årsverk når det gjelder produktiviteten i administrasjonen. Regnskapet for administrasjon er en salderingspost i kommuneregnskapet og antakelig den mest upålitelige delen av regnskapet. Antall administrative årsverk er lettere å telle. Vi har en stor database med slike tall som gir godt grunnlag for sammenligning. Elverum-data er samlet inn i 2. Rapporten fra fase 1 avsluttes med forslag til fordeling av innsparingsmålet mellom tjenestene. Vi har lagt kuttene til de tjenestene som drives dyrt, sammenlignet med andre kommuner. 16

16 Kostnadsgjennomgang Elverum kommune 3 Finansene 3.1 Driftsresultatet Netto driftsresultat i prosent av omsetningen er det viktigste økonomiske nøkkeltallet i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser om driften gir overskudd til å dekke renter og avdrag på lån. Netto driftsresultat er driftsinntekter + finansinntekter minus driftsutgifter og finansutgifter (renter og avdrag på gjeld). Kravet til sunn driftsøkonomi i kommuner er netto driftsresultat på 3 % av omsetningen (brutto driftsinntekter). Da har kommunen egenkapital til investeringer og buffer mot uforutsette utgifter. Elverum hadde et netto driftsresultat på minus,3 % i 2. Det er 3 % under kravet. Resultatet i Elverum er 2,5 % dårligere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Alle sammenligningskommunene hadde betydelige netto driftsoverskudd. Tallene fremgår av figuren under. Figur 3-1 Driftsresultat, ulike målemetoder 2. Kilde: KOSTRA og Agenda Kaupang. Figuren over viser ulike resultatbegreper. Alle er negative. Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og avskrivninger. Brutto driftsresultat viser om overskuddet på den daglige driften tilsvarer slitasjen på anleggsmidlene (bygg og anlegg). Brutto driftsresultat var minus,5 % i 2. Netto driftsresultat f.eks. premieavvik og mva-refusjon fra investeringer, er minus,6 %. Dette resultatbegrepet viser om netto driftsresultat er positivt etter at engangsinntekter er trukket fra. Bedriftsøkonomisk resultat er minus 1 %. Dette er driftsinntekter og finansinntekter minus driftsutgifter, renter og avskrivninger. Dette resultatbegrepet er nærmest det som benyttes i det private næringsliv. Netto driftsresultat har vært svakt i Elverum i lengre tid. Korrigert for mvakompensasjon fra investeringer har driften gått med underskudd de fire siste årene, se tabellen under. R869 17

17 Tabell 3-1 Økonomiske nøkkeltall Elverum kommune. Kilde: KOSTRA. Elverum kommunekassen Innbyggere Brutto driftsresultat % 1 % 1 % -1 % -1 % Netto driftsresultat %,8 %,7 % -1,9 % -,3 % Netto lånegjeld % 59 % 65 % 75 % 79 % Frie inntekter per innbygger Eiendomsskatt per innbygger Mva invest % 1, %,8 % 1,5 % 1,5 % Dispfond % 6,7 % 7,1 % 3,1 % 1,6 % For å oppnå kravet til sunn driftsøkonomi bør driftsresultatet forbedres omtrent 3 %. Det vil si ca. 45 mill. kr. Denne analysen bygger kun på kommunekassens regnskap, ikke konsernregnskapet for Elverum kommune. Elverum kommune er deleier i flere IKS-er (renovasjon, brann, revisjon). Konsernregnskapet har ifølge KOSTRA netto driftsunderskudd på 2,2 %. Hovedårsaken til dette svake resultatet antas å være ekstraordinære utgifter ved avvikling av et interkommunalt komposteringsselskap. Vi ser bort fra konsernresultatet i vår analyse. 3.2 Gjelden Kommuners netto lånegjeld bør antakelig holdes under 5 % av årlig omsetning, dersom kommunen skal holde renterisikoen under kontroll på lang sikt. Netto lånegjeld er innlån minus utlån (mest startlån). Lån tas opp med avdragstid på opp til 4 år. I dag er løpende renter rundt 2,5 % i kommunesektoren. Det er langt lavere enn det som antas å være et langsiktig rentenivå. Kommuner bør kunne tåle renter rundt 5-6 %. Netto lånegjeld i Elverum er ca. 8 % av årlige inntekter. Det er 6 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene, se tabellen under. Det er mange kommuner som tar stor renterisiko for tiden. 18

18 Kostnadsgjennomgang Elverum kommune Netto lånegjeld Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntekter 12% 1% 8% 6% 4% 2% % Kongsvinge Ringsaker Gruppe 7 Elverum Stjørdal Vestby Gjøvik r Høland Kommunen 79 % 73 % 45 % 88 % 11 % 57 % 56 % 73 % Kommunen som konsern 79 % 85 % 47 % 88 % 17 % 57 % 57 % 77 % Figur 3-2 Netto lånegjeld i % av årlige driftsinntekter. Kilde: KOSTRA. Figuren over viser også netto lånegjeld for konsernet, slik det er registrert i KOSTRA/SSB. Tallene for Elverum endres ikke, men sammenligningskommune har stort sett høyere gjeld som konsern. Den høye lånegjelden i Elverum gjør det svært viktig å ha en romslig driftsmargin for å dekke opp renterisikoen. 3 % netto driftsoverskudd er et riktig mål. R869 19

19 4 Samlede netto driftsutgifter Denne analysen starter med de samlede netto driftsutgiftene. Det vil si utgifter minus driftsinntekter i alle kommunale tjenester. Det er disse utgiftene kommunestyret skal bevilge. Utgifter må korrigeres for behov før kommuner kan sammenlignes. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter i Elverum var 3 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i fjor. Vestby (Norges billigst drevne kommune) drev 1 mill. kr billigere. I dette kapitlet forklares dette nærmere. 4.1 Samlede netto driftsutgifter Samlede netto driftsutgifter i Elverum kommune var 1 15 mill. kr. Vi ser på driftsutgifter og avskrivninger minus driftsinntekter i alle kommunale tjenester/kostrafunksjoner fra 1 politisk ledelse til 393 gravplasser. Vi holder finanspostene utenfor denne analysen (rammetilskudd, skatt, renter og avdrag). Samlede netto driftsutgifter var kr 49 4 pr. innbygger i Elverum i 2. Det er kr 3 2 mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er mest av sammenligningskommunene. Tall for alle kommuner pr. tjenestegruppe fremgår av figuren under. Netto driftsutgifter pr. innbygger etter hovedformål 6 5 Kr pr. innbygger Elverum Kongsving er Ringsaker Stjørdal Vestby Høland Gjøvik Gruppe 7 Tj u. ord. komm arb. Omr, introd ord. og inter. komm sam Adm. inkl f utg og pr avvik Tekniske formål inkl VAR Sosialtjeneste og barnevern Helse inkl samhandling Pleie og omsorg Kirke og kultur Undervisningsformål Barnehage sektoren Figur 4-1 Samlede netto driftsutgifter, KOSTRA-funksjonene Kilde: KOSTRA. Korreksjoner i regnskapet: Vi har vært nødt til å korrigere regnskapet for å gjøre det sammenlignbart med andre kommuner. Funksjon 18: Vi har flyttet 26,7 mill. kr lønnsutgifter fra funksjon 18 til tjenestene. Dette er lønnsutgifter til sentrale tillitsvalgte (som skal føres på funksjon 12), pensjonsinnskudd egen pensjonskasse og KLP samt seniortiltak/afp-pensjon. Både pensjonstilskudd og seniortiltak/afp skal fordeles på de ulike funksjonene. I tabellen under angis beløpene i 1 kroner. 2

20 Kostnadsgjennomgang Elverum kommune Tabell 4-1 Omposterte lønnsutgifter Utgifter Tillitsvalgte 3315 Pensjonsinnskudd Seniortiltak og afp - pensjon 6749 Totalt Dette fører til at Elverum framstår med en for høyt relativt utgiftsnivå for andre fellesutgifter (funksjon 18) og for lavt relativt utgiftsnivå til alle andre funksjoner. For å rette opp dette har vi korrigert KOSTRA-tallene slik: Utgifter til tillitsvalgte er endret fra funksjon 18 til funksjon 12 Utgifter til pensjonspremie og seniortiltak/afp er fordelt til andre funksjoner ut fra andel lønnsutgifter. Pensjonspremie gjelder ikke lærere. Derfor har ikke funksjon 22 (grunnskole) fått noen andel av pensjonspremien. I neste tabell viser utslagene i utgiftsnivå, både i 1 kroner og i prosent. Tabell 4-2 Korrigeringer i driftsregnskapet funksjon 18. Funksjon 211 Styrkingstiltak barnehage: Vi har flyttet 6,7 mill. kr fra 22 Grunnskole til funksjon 211 Styrkingstiltak barnehage. 6,7 mill. kr av utgiftene i barnehagesektoren kostnadsføres som grunnskoleformål (tjeneste 22 Spesialpedagogiske tiltak). Det gjelder pedagogiske tiltak for barn i førskolealder, med hjemmel i opplæringsloven. Disse skal føres som styrkingstiltak i barnehagen. 4.2 Utgiftsbehovet Det er urettferdig å sammenligne kommuners utgifter på grunnlag av samlede netto driftsutgifter. Regnskapene må korrigeres for utgiftsbehov. Utgiftsbehovet i Elverum var omtrent likt med landsgjennomsnittet i fjor. Gjennom kommunenes inntektssystem beregnes hver enkelt kommunes utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet. Utgiftsbehovet i den enkelte kommune avhenger av alderssammensetning, levekårsindikatorer og andre kjennetegn ved befolkningen, slik som antall skilte og andel funksjonshemmede. Det er laget egne kostnadsnøkler for R869 21

21 ulike tjenestegrupper. De ulike tjenestene har ulik vekt når samlet utgiftsbehov skal beregnes. Utgiftsbehovet for Elverum i 2 er beregnet til 99,5 % av landsgjennomsnittet. Det er på linje med gjennomsnittet i kommunegruppen og midt i laget blant sammenligningskommunene. Tall for alle kommunene fremgår av figuren under. Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (1 %) Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs kostnadsnøkkel Totalt og pr. tjenesteområde 14 % 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Elverum 99,5 % 1,4 % 98,5 % Kongsvinger Ringsaker Stjørdal Vestby Høland Gjøvik Gruppe 7 Barnehage (16,15 prosent) 92 % 8 % 88 % 15 % 117 % 89 % 88 % 11 % Grunnskole (28,38 prosent) 95 % 93 % 99 % 11 % 11 % 1 % 94 % 16 % PLO (31,44 prosent) 111 % 116 % 17 % 99 % 74 % 12 % 18 % 94 % Helse (4,1 prosent) 96 % 98 % 96 % 97 % 97 % 1 % 93 % 1 % Barnevern (3,7 prosent) 99 % 99 % 92 % 1 % 13 % 95 % 95 % 99 % Sosialhjelp (4,84 prosent) 81 % 18 % 81 % 72 % 86 % 84 % 92 % 81 % Administrasjon (9,42 prosent) 96 % 97 % 95 % 96 % 96 % 11 % 93 % 1 % Samhandling (2,6 prosent) 18 % 112 % 16 % 99 % 92 % 13 % 18 % 98 % Totalt2,6 99,5 % 1,4 % 98,5 % 11,5 % 96,3 % 98,2 % 97,7 % 98,8 % 11,5 % 96,3 % 98,2 % 97,7 % 98,8 % Figur 4-2 Kommunenes behov for tjenester. Kilde: Statsbudsjettet 214. For Elverum vedkommende er det i særlig pleietjenestene og samhandling (sykehusinnleggelser) som trekker opp behovet. Alle andre tjenester har utgiftsbehov under landsgjennomsnittet. Det er færre barn og unge og flere eldre enn landsgjennomsnittet. Elverum er samlet sett en lettdrevet kommune. Profilen er temmelig lik i Kongsvinger, Ringsaker og Gjøvik. Vestby og Stjørdal er vekstkommuner med mange unge og færre eldre. 4.3 Samlede behovskorrigerte netto utgifter Samlede netto driftsutgifter etter korreksjon for behov var kr 48 4 pr. innbygger i Elverum i 2. Det er kr 1 6 mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Av sammenligningskommunene er det bare Gjøvik som har høyere samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter. Tall for hver kommune fremgår av figuren under. 22

22 Kostnadsgjennomgang Elverum kommune Netto driftsutgifter pr. korrigerte antall innbyggere etter hovedformål 6 5 Kr pr. innbygger Elverum Kongsvinge r Ringsaker Stjørdal Vestby Høland Gjøvik Gruppe 7 Administrasjon og styring Tekniske formål ekskl. VAR Sosialtjeneste og barnevern Helse Samhandling Pleie og omsorg Kirke og kultur Undervisningsformål Barnehage sektoren Figur 4-3 Behovskorrigerte netto driftsutgifter. Figuren over viser også behovskorrigert kostnadsnivå i hver tjenestegruppe. Vi ser at utgiftene i Elverum er lavere enn gruppegjennomsnittet i administrasjon og teknisk. I de andre tjenestene er utgiftene tilsvarende eller høyere. Figuren under viser hvor store summer dette betyr. Det er 2 innbyggere i Elverum. Kr 1 ekstra pr. innbygger betyr 2 mill. kr i ekstra utgifter pr. år. Elverum driver de samlede tjenestene omtrent 3 mill. kr dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og 1 mill. kr dyrere enn Vestby. Høland og Stjørdal driver 7-8 mill. kr billigere enn Elverum. Tall pr. kommune og tjeneste fremgår av figuren under Kongsvinger Ringsaker Stjørdal Vestby Høland Gjøvik Gruppe 7 Administrasjon og styring 5,4-14,1 3,6-9,4 1,1-8,8 2,6 Tekniske formål ekskl. VAR -2,7 9,1 7,6 4,6-1,5,6 5,6 Sosialtjeneste og barnevern 11,5 1,1-4,9-26,5-5,4-9,7-6,4 Helse inkl samhandling -2,2-1,5-16,8-24,2-37,3-8,6-15,1 Pleie og omsorg -11,6-17,3-73,4-36,7-7, 1,3,1 Kirke og kultur -7,1-15,2 2,5-3,6-16,6-6,2-7, Undervisningsformål,8 27,9 9,4 8,7-12,6 21,8 1,4 Barnehage sektoren -7,7-11,4 2,7-11, -9,3-5,2-9, Mill. kr Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Figur 4-4 Forskjeller i behovskorrigerte netto driftsutgifter pr. tjenestegruppe, mill. kr. R869 23

23 Figuren over viser hvilke kostnadsforskjeller det er i ulike tjenester. I forhold til gjennomsnittet i kommunegruppe 7 er forskjellene slik: Billigere enn kommunegruppen: administrasjon: 3 mill. kr, teknisk: 6 mill. kr og undervisning: 1 mill. kr Dyrere enn kommunegruppen: helse: 15 mill. kr, kultur: 7 mill. kr, sosial/barnevern: 6 mill. kr og barnehage: 9 mill. kr Pleietjenestene drives like dyrt som kommunegruppen I figuren over har vi tatt ut enkelte KOSTRA-funksjoner som ødelegger for kostnadssammenligninger mellom kommunene. Fra teknisk: VAR-sektoren i teknisk, som er selvfinansiert med avgifter Fra administrasjon: Pensjonsavvik, som vi oppfatter som finansposter (funksjon ) Fra administrasjon: Diverse felleskostnader, funksjon 18 og 19 (overformynderi m.m.) I kapitlene som følger, skal vi se nærmere på mulighetene for å spare penger i hver tjeneste. 24

24 Kostnadsgjennomgang Elverum kommune 5 Grunnskole I dette kapitlet behandles spørsmål knyttet til prioritering og produktivitet i grunnskoleundervisning for barn, inklusive skyss og bygningsdrift, SFO og voksenopplæring. Grunnskole består av 5 funksjoner: 22 Grunnskole: All undervisning i grunnskolen inkludert spesialskoler. Funksjonen omfatter også administrasjon på den enkelte virksomhet 215 Skolefritidsordninger (SFO) 222 Skolelokaler: Forvaltning, drift og vedlikehold av skolelokaler (inkl. lokaler til skolefritidsordninger), bl.a. energi, rengjøring, vaktmestertjeneste. Utvendige arealer, skolegårder 223 Skoleskyss 2 Voksenopplæring: opplæring for innvandrere inklusive norskopplæringen for deltagerne i introduksjonsprogrammet. Grunnskoleopplæring for innvandrer 16 2 år. Grunnskoleopplæring for voksne inkludert spesialundervisning Samlede netto utgifter til grunnskole i Elverum i 2 var ifølge KOSTRA 236,2 mill. kr. 4, mill. kr er ført feil og må trekkes fra. Samlede netto utgifter var dermed 232 mill. kr. Det vil si kr pr. innbygger. Tallene framgår av figuren under. Tabell 5-1 Regnskap grunnskole Elverum 2. Kilde: KOSTRA og kommunen. Brutto driftsutgifter Lønnsutgifter Netto driftsutgifter Innbyggere Netto utgift per innbygger 22 Grunnskole Voksenopplæring Spesialskoler Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss Sum Feilførte utgifter Sum utgifter pr. innbygger med korreksjon Tjenester eller funksjon er ikke det samme som organisasjon. I neste tabell viser vi en krysstabell som vi viser ansvar * funksjon. Her er ikke korreksjonene med. Tabell 5-2 Netto driftsutgifter pr. ansvar og funksjon Tjeneste Ansvar 22 Grunnskole 2 Voksenopplæring 215 SFO 222 Skolelokaler 223 Skyss Totalt skolefunksjonene 4 Skolesjef Kulturskolen PP-tjenesten Logopedtjenesten Elverum læringssenter Fjeldmora skole Frydenlund skole Hernes skole Kirkeby skole Lillemoen skole Melåsberget skole Søbakken skole Sørskogbygda skole Vestad skole Vestad skole - forsterket d Elverum Ungdomsskole Hanstad Skole Sum Sektor Barnehagene/barnehagesjef Eeindom etc Staber, felles, avskrivingene Totalt R869 25

25 Fra tabellen ser vi blant annet 6,7 mill. kr av utgiftene i barnehagesektoren kostnadsføres som grunnskoleformål (tjeneste 22 Spesialpedagogiske tiltak). Det er rettet opp i vår framstilling. Ellers ser vi at det er eiendom som tar seg av driften av skolelokalene og at skoleskyss kostnadsføres sentralt og ikke på hver enkelt skole. 5.1 Netto utgifter pr. elev grunnskole og SFO Vi ser først på kommunenes prioriteringer uttrykt ved netto driftsutgifter pr. relevant innbygger, dvs. innbyggere 6 15 år. Vi holder voksenopplæringen utenfor. Elverum kommune hadde i 2 samlede netto utgifter på om lag 226 mill. kr til grunnskolen 6-15 år. Det er omtrent kr 91 9 pr. innbygger 6-15 år. Tallene inkluderer utgifter til grunnskoleundervisning, SFO, skolelokaler og skyss. Utgifter til voksenopplæring er ikke inkludert i tallene. Figuren under viser utviklingen for perioden fra 21 til 2 i Elverum og sammenligningskommunene. Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år over tid Grunnskoleopplæring er undervisning (inkl. spesialskole tom 212), lokaler og skyss Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år Kongsvinger Elverum Ringsaker Stjørdal Vestby Høland Gjøvik Gruppe Figur 5-1 Utvikling over tid netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger 6 15 år Figuren viser at netto driftsutgifter til grunnskole er kr 91 9 pr. innbygger 6-15 år i Elverum i 2. Det er nest lavest av sammenligningskommunene. Det er kr 4 mindre enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Elverum har hatt en samlet vekst i utgiftene i perioden som de fleste andre kommuner. Fra 212 til 2 er utgiftsnivået i Elverum selv nominelt - redusert med kr 3 pr. innbygger. Dette har gjort at Elverum framstår med relativt sett lavere utgiftsnivå i 2 enn i 212. I den neste figuren har vi brutt utgiftene ned på enkeltfunksjoner for å finne ut hvor forskjellene oppstår. Vi har dessuten korrigert regnskapene for antall elever i privatskoler i hver kommune. Det er gjort ved å legge til undervisningsutgiftene et beløp tilsvarende det kommunenes trekkes for slike elever i rammetilskuddet. 26

26 Kostnadsgjennomgang Elverum kommune Netto driftsutgifter pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år Tallene for undervisning, lokaler og SFO er justert for privatskoleelever 12 Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år Elverum Kongsving er Ringsaker Stjørdal Vestby Høland Gjøvik Gruppe 7 SFO Skyss Lokaler Undervisning Figur 5-2 Netto driftsutgift pr. innbygger til grunnskole Figuren over viser netto grunnskoleutgifter justert for privatskoleelever i Elverum på kr 92 pr. innbygger 6-15 år. Det er på nivå med gruppegjennomsnittet. Høland drev kr 5 billigere i 2. Utgiftene til undervisning er slik figuren viser, den klart dominerende utgiftsposten med kr 75 5 i Elverum i fjor. Dette er på nivå med gruppegjennomsnittet. Høland lå kr 5 lavere i 2. De øvrige sammenlikningskommunene lå fra kr 4 til kr 8 høyere enn Elverum. Elverum har de laveste utgifter til lokaler med kr pr. elev. Det er kr 2 mindre enn gruppegjennomsnittet. Elverum bruker kr 2 3 pr. elev til skyss. SFO koster Elverum kr 1 15 netto pr. innbygger 6-15 år. Det er kr 7 mindre enn gruppegjennomsnittet og tredje minst blant sammenligningskommunene. Forskjellene målt i millioner kroner Neste tabell viser hvordan kostnadene i Elverum ville vært dersom kommunen hadde samme netto driftsutgifter pr. relevant innbygger 1 som de utvalgte kommuner. Det understrekes at beregningene i dette avsnittet bygger på netto kostnader pr. relevant innbygger alene. Forskjellene i behov/struktur mv. er forsøkt synliggjort i resten av dette kapittelet. Tabell 5-3 Kostnadsendringer i Elverum ved å kopiere kostnadsnivået i de andre kommunene. Mill. kr Kongsvinger Ringsaker Stjørdal Vestby Høland Gjøvik Gruppe 7,8 27,9 9,4 8,7-12,6 21,8 1,4 1 Som er antall barn/ungdom i alderen 6-15 år for alle områder utenom SFO og voksenopplæring. For SFO har vi brukt antall barn i alderen 6-9 år. Voksenopplæring antall innbyggere totalt. R869 27

27 Vi ser at kommunen kan spare fra 12,6 mill. kr dersom den kopierer Høland som har lavest kostnadsnivå blant sammenligningskommunene. Vi ser samtidig at Elverum måtte bruke 1,4 mill. kr mer med samme utgiftsnivå som gjennomsnittet for kommunegruppen. Vi har beregnet effekten for Elverum dersom kommunene hadde hatt samme utgiftsnivået som de andre kommunene til de ulike formålene. Resultatet av beregningene er vist i neste tabell og figur, hvor også grunnskoleundervisning for voksne er trukket inn. Utgiftsnivået for grunnskoleundervisning omtales nærmere i avsnitt 6.2. Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Behov beregnet ut fra KRDs kriteriesett 4 3 Mill. kroner Kongsvin ger Ringsake r Stjørdal Vestby Høland Gjøvik Gruppe 7 Lokaler,7 4, 2,8 4, 3, 9,8 5,5 SFOpr innbygger 6-9 år -,2 1,8,7 1,3 1,8 -,4,3 Gr skole for voksne -1,9 1, -2,1-4,8-6, -,1-4,2 Skyss,3 2,9-1, -,9 1,1-1,3, Undervisning inkl spes skole 1, 21,3 14,3 15,4-14,8 15,8 1,1 Figur 5-3 Hvor mye mer eller mindre hadde Elverum, med utgiftsnivå som de andre kommunene, brukt til ulike delformål. Utgifter til undervisning er den største utgiftsposten i skolesektoren. Kopiering av gjennomsnittet for kommunegruppen ville øke utgiftene med 1,1 mill. kr. Vi ser at Høland driver 14,8 mill. kr rimeligere enn Elverum, mens de andre sammenlikningskommunene driver fra 1 til 21 mill. kr dyrere. Elverum driver skolelokalene 5,5 mill. kr rimeligere enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Sammenlikningskommunene driver alle dyrere enn Elverum (fra,7 til 9,8 mill. kr). Netto utgiftsnivå til voksenopplæringen er relativt høye i Elverum. Utgiftene i Elverum er 4 mill. kr høyere enn gruppegjennomsnittet. Alle sammenligningskommunene med unntak av Ringsaker driver tjenesten billigere. På SFO skiller det mindre kommunene i mellom. Elverum kunne spart,4 mill. kr med en tilpasning til nivået i Gjøvik som har lavest utgiftsnivå. Tilpasning til gjennomsnittet fro gruppegjennomsnittet ville innebære en utgiftsøkning for Elverum med,3 mill. kr. Vår erfaring er at det liten grunn til å tro at man kan spare på skyssutgiftene. Forbedringer i skolestruktur gir som regel økte skyssutgifter. Av og til kan en optimal tilpasset timeplan og en bedre løsning for SFO gi noen skyssgevinster. 28