Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Transkript

1 Rapport Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

2

3 Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks Sandvika Tlf Fax Ref: 5927

4 AGENDA Utredning & Utvikling AS Postboks Sandvika Tlf Fax Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Rapportnr.: 5927 Rapportens tittel: Kostnadsgjennomgang Spesifikasjon: Tidsfrist: iflg Ansvarlig: Finn Arthur Forstrøm Kvalitetssikring: Kaare Granheim Verifisert: (dato) (sign)

5 Forord Ca. 63 millioner kroner av virksomheten i Søndre Land er knyttet til tilbud for vertskommunebrukere. Disse brukerne blir stadig eldre og kommunene må forberede seg på en situasjon uten vertskommunebrukerne i framtiden. Kommunene har derfor utarbeidet et skyggeregnskap for denne delen av kommunens virksomhet som viser at kommunen har et overskudd på ca. 12 millioner kroner. Dette gjør at kommunen i tillegg til en reduksjon av tjenestene som direkte eller indirekte er knyttet til vertskommunebrukerne står overfor utfordringen i tida med å tilpasse seg et utgiftsnivå som er ca. 12 millioner kroner lavere enn i dag. Siden det ikke er gitt at en slik tilpasning bør skje gjennom en lik fordeling mellom sektorene har AGENDA vært engasjert til å komme med forslag til hvordan en slik innsparing bør fordeles. For Søndre Land er sammenlikningen gjort på grunnlag av KOSTRA-data med mer fratrukket vertskommunebrukere både på kostnads-, inntekts- og tjenestesiden. Rapporten er ment å inngå som en del av beslutningsgrunnlaget for politikerne når det skal besluttes eller legges føringer for hvor raskt og hvordan de skal håndtere nedtrappingen av overfinansieringen i tilbudet til vertskommunebrukerne. Arbeidet er utført av Finn Arthur Forstrøm, pr. Schanche, Gry Alexandersen og Kaare Granheim med førstnevnte som prosjektleder og sistnevnte som ansvarlig for kvalitetskring av arbeidet. Et rapportutkast ble lagt fram til drøfting i møter 26. september og 1. oktober 27. Dette er sluttrapporten fra arbeidet, etter nyttige tilbakemeldinger. Sandvika, 22. februar 28 AGENDA Utredning & Utvikling AS 5927

6

7 Kostnadsgjennomgang 5 Innhold 1 SAMMENDRAG Overordnede finansielle nøkkeltall Administrasjon, styring og fellesutgifter Undervisningssektoren Barnehage Helse Pleie- og omsorgstjenestene Sosiale tjenester Barnevern Kirke og kultur Tekniske tjenester, bolig og næring Oppsummering og vurdering Effekt tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå 17 2 INNLEDNING OG METODISK TILNÆRMING Bakgrunn Metode Søndre Land uten vertskommunebrukere Leserveiledning 27 3 OVERORDNEDE FINANSIELLE NØKKELTALL Kommunenes utgiftsbehov Driftsutgiftene og driftsinntektene Driftsresultat Lånedekningsgrad Behov for innsparinger 35 4 ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER Definisjon og avgrensninger Netto administrasjonsutgifter pr. innbygger Betydningen av aktivitetsnivå og kommunestørrelse Forskjeller i kommunens aktivitetsnivå Forskjeller i størrelse

8 Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for aktivitetsnivå og kommunestørrelse Oppsummering og konklusjon 45 5 GRUNNSKOLESEKTOREN Grunnskoleopplæring for barn og unge Netto utgifter pr. innbygger grunnskoleopplæring for voksne Oppsummering av ressursbruken - så langt Sammenligning av kostnadsnivået i kommunene Undervisning Undervisningskvalitet Kostnadsnivå Elever pr. årsverk Strukturelle forhold Spesielle forhold Oppsummering kostnader grunnskoleundervisning Skolelokaler Skoleskyss Kommunale kulturskoler Oppsummering musikk- og kulturskole SFO Andel brukere med oppholdstid over 15 timer pr. uke Kostnader pr. SFO bruker Forelderbetaling Oppsummering SFO Undervisning samlet oppsummering 75 6 BARNEHAGER Netto driftsutgifter pr. innbygger 1 5 år til barnehageformål Barnehagetilbudet dekningsgrader og oppholdstid Tilbud og kommunal kostnad Kostnader og produktivitet i kommunale barnehager Pr. justerte oppholdstime i kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehagene Netto driftsutgifter til opphold og stimulering i forhold til barnehagestørrelse Oppsummering barnehager 94 7 HELSE 96

9 Kostnadsgjennomgang Kommunenes behov for helsetjenester Prioritering Årsverk kommunehelsetjenesten Driftsutgiftene fordelt på ulike tjenesteområder Oppsummering 11 8 PLEIE- OG OMSORG Kostnadsanalyse av pleie- og omsorgstjenestene samlet sett Behov for pleie og omsorgstjenester Prioritering av pleie og omsorgstilbudet Nettoutgiftene fordelt på tjeneste Ressurskrevende brukere Oppsummering kostnadsnivå i forhold til behov Produktivitet tjenesten samlet sett Dekningsgrad - tjenestene samlet sett Institusjonstjenester Brutto driftsutgifter pr. kommunal plass Dekningsgrader - institusjon Netto driftsutgifter pr. plass Kjøp av tjenester De hjemmebaserte tjenestene Driftskostnader pr. bruker Dekningsgrader Andel utgiftsdekning Oppsummering SOSIALE TJENESTER Kommunenes behov for sosiale tjenester Netto utgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. korrigerte innbygger Netto driftsutgifter pr. område Produktivitet Årsverk i forhold til innbyggertall Brutto driftsutgifter pr. bruker Andel innbyggere som mottar sosialhjelp Utbetalingsnivå og stønadsperiode Utvikling over tid Oppsummering

10 8 1 BARNEVERN Kommunenes behov for barneverntjenester Prioriteringer netto driftsutgifter Pr innbygger og pr. justert innbygger Pr. barnevernklient Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. barn med undersøkelse eller tiltak Antall årsverk Saksbehandlingstid Dekningsgrader Dekningsgrader for barn med tiltak Oppsummering KULTUR OG KIRKE Kultur Kirke TEKNISKE TJENESTER MV Kulturminne, natur- og nærmiljø Definisjoner og avgrensning Utgifter og gebyrer Vann, avløp og renovasjon Oppsummering Brann- og ulykkesvern Samferdsel Prioriteringer Produktivitet Oppsummering Bolig Tilrettelegging og bistand til næringslivet 158

11 Kostnadsgjennomgang 9 1 Sammendrag 1.1 Overordnede finansielle nøkkeltall AGENDAs oppdrag har vært å gi kommunen en uavhengig analyse av kommunens prioriteringer og evne til å gjennomføre administrasjon, forvaltning og tjenesteproduksjon på en effektiv nok måte. Vurderingen av mulige forbedringer i driften av den kommunale virksomheten i Søndre Land kommune er basert på sammenlikninger med andre kommuner 1 i år 2. For Søndre Land er dataene som ligger til grunn for sammenlikningen eksklusive vertskommunebrukerne. Søndre Lands behov for kommunale tjenester er beregnet å være 115 % av gjennomsnittet i Norge. Sammenligningskommunene har et utgiftsbehov som varierer fra 12 % til 125 %. Gjennomsnittet i gruppe 11 ligger på 11 %. Det er spesielt en høy andel eldre og en høy andel psykisk utviklingshemmede i Søndre Land som trekker behovet opp. Det er med andre ord mange psykisk utviklingshemmede også utenom vertskommunebrukerne. Av dette følger at kommunens driftsutgifter pr. innbygger kan være litt høyere enn landsgjennomsnittet uten at det betyr at innbyggerne får et bedre tjenestetilbud enn gjennomsnittet. Kommunens skyggeregnskap viser at vertskommunebrukerne gir et overskudd på omtrent 12 millioner kroner og at det på sikt er behov for å redusere utgiftene tilsvarende. Det er foretatt alternative beregninger av behovet for innsparinger med utgangspunkt i kommunens driftsresultat. Resultatet av beregningene indikerer at 12 millioner er fornuftig nivå for ambisjoner om innsparinger på sikt. I rapporten kommer vi med forslag til hvordan kommunen kan spare inn 12 millioner kroner. Dette er innsparinger som kommer i tillegg til reduksjoner på 52 millioner kroner som følge av nedtrappingen av tilbudet til vertskommunebrukerne. De direkte og indirekte effekten av disse reduksjonene fremkommer av skyggeregnskapet til kommunen. En samlet oversikt over hvordan den samlede reduksjonen er fordelt på sektorer er vist i avsnitt Nordre Land, Eidskog, Eid, Grue, Gausdal, Sel samt gjennomsnittet for kommunegruppen 5927

12 1 Resultatet av beregningene viser at kommunen i dag har en god balanse i økonomien. Avsnitt er en oppsummering av den gjennomgangen som er gjort i kapitlene Administrasjon, styring og fellesutgifter Søndre Land har relativt høye utgifter pr. innbygger til administrative funksjoner. Denne konklusjonen gjelder også når man tar hensyn til kommunens størrelse og aktivitetsnivå. Det ser derfor ut som det er mulig å foreta innsparinger for disse funksjonene. Lav lønnsandel til administrative funksjoner av totale lønnskostnader i kommunen indikerer imidlertid at det er andre kostnader enn lønn som gir relativt sett høye kostnader til administrative funksjoner. 1.3 Undervisningssektoren Grunnskolesektoren samlet: I 2 brukte Søndre Land om lag kr 76 5 pr. barn i alderen 6-15 år til grunnskoleopplæring. Nivået er høyere enn i fem av de seks andre kommunene. En tilpasning til Eid og Grue som brukte minst ville gitt en innsparing på rundt 8 millioner kroner. De siste fem årene har Søndre Land hatt en sterkere økning i utgiftene enn fem av de seks andre kommunene. Økt utgifter har økt voksentettheten og det i dag færre elever pr årsverk enn det var for fem år siden. Grunnskoleundervisning: I 2 brukte Søndre Land om lag kr 55 5 pr. barn i alderen 6-15 år til grunnskoleundervisning. Det er bare en av kommunene som brukte mer. En tilpasning til Grue som brukte minst ville gitt en innsparing på rundt 5 millioner kroner. De høye kostnadene i Søndre Lands har sammenheng med høye kostnader til undervisning, både til lønn, inventar og undervisningsmateriell. Kommunen har ansatt relativt mange assistenter. Utgiftene til administrasjon og ledelse er omtrent som for gjennomsnittet av utvalget kommuner. Høye lønnskostnader har sammenheng med at mange lærertimer blir brukt til spesialundervisning. Kommunen har mange elever som utløser ekstra bemanning. I 2 brukte kommunen 19,1 % av antall lærertimer til spesialundervisning, mot 14,2 % på landsbasis. Dette er i noen grad begrunnet med den store andelen psykisk funksjonshemmede barn under 16 år. Kommunen har tatt dette inn i søknaden om skjønnsmidler. Vi har i denne analysen vist at en tilpasning til nivået for spesialundervisning i Eid som bruker størst andel av tiden ville gitt Søndre Land

13 Kostnadsgjennomgang 11 en innsparing på 1,7 millioner kroner. Med Nordre Land som forbilde ville gitt Søndre Land fått en innsparing på 3,6 mill kroner. Utgiftene til andre lærertimer er mer på linje med det som er vanlig i andre kommuner. Men også for disse timene er det tre andre kommuner som bruker mindre enn Søndre Land. En tilpasning til nivået i Eid som ligger lavest ville gitt kommunen en innsparing på 1,9 millioner kroner. Høye utgifter til inventar og undervisningsmateriell har bl.a. sammenheng med at det er kjøpt bærbare PC-er til alle lærere i 2. Stordriftsfordeler gjør at det vanligvis vil være mulig å foreta innsparinger gjennom å øke størrelsen på skolen eller på elevgruppene. Sammenliknet med de andre kommunene i utvalget har imidlertid ikke Søndre Land spesielt små skoler eller grupper. Sammenliknet med resten av landet er utgiftene for Søndre Land omtrent som forventet i forhold til gruppe- og skolestørrelse. Flere av de andre kommunene har imidlertid utgifter som har vesentlig lavere enn disse parametrene skulle tilsi. Det viser at det ikke bare er økt gruppe- og skolestørrelse som gir reduserte kostnader. Lokaler: Søndre Land har høye utgifter til lokaler. Det ser ut til å henge sammen med høye avskrivninger og høye utgifter til vedlikehold. Noe av årsakene til høye kostnader i 2 skyldes imidlertid utgifter av engangskarakter. Skoleskyss: I Søndre Land er det mange av elevene som får skoleskyss grunnet trafikkfarlige veger. Utgiftene for hver elev som får skyss er imidlertid ikke spesielt høye. Kultur- og musikkskole: Søndre Land bruker lite på kultur- og musikkskole. Dette skyldes i første rekke lave utgifter pr. barn som deltar, noe som gjør at midlene rekker langt og at deltakelsen er på linje med det som er vanlig i de andre kommunene SFO: Søndre Land har nettoutgifter til SFO som er markert høyere enn kommunene som bruker minst. Det skyldes at et lavt nivå på de samlede innbetalingene fra foreldrene. Satsene for betaling er imidlertid ikke spesielt lave. Derimot har kommunen en høy andel deltidsplasser med en lavere sats for foreldrebetalingen. Muligheter for innsparing Søndre Land har høye utgifter til grunnskoleundervisning, noe som indikerer muligheter for innsparing. Det ligger ikke i prosjektets mandat å gi detaljerte anvisninger om hvordan en eventuell innsparing kan skje. 5927

14 12 Likevel vil vi på grunnlag av gjennomgangen gi noen kortfattede kommentarer. Søndre Land har en relativt høy voksentetthet som har økt de siste årene. Det er neppe mulig å foreta innsparinger av et vist omfang uten å redusere voksentettheten. Det er med andre ord nødvendig å redusere de samlede lærerlønningene. Søndre Land har et stort omfang av spesialundervisning. Det vil derfor være nærliggende å vurdere om mengden av denne undervisningen kan reduseres noe. Men det kan også være noe å hente for den øvrige undervisningen. En reduksjon av antall skoler vil kunne gi mer effektiv drift. Sammenlikningen med de andre kommunene viser at det også kan være mulig å få mer effektiv drift med dagens skolestruktur. Det er også andre områder hvor kostnadene er høye og hvor det kan være muligheter for innsparinger. Det gjelder inventar, undervisningsmateriell, lokaler og SFO også utover utgiftene av engangskarakter i Barnehage Kommunen har en barnehagedekning på nivå med sammenlikningskommunene, men utmerker seg med relativt lav andel med heldagstilbud. Det er kommunens høye netto kostnad for tilbudet og ikke omfanget av tilbudet som er årsaken til at Søndre Land sammen med Sel og Grue har høye netto kostnader til formålet. Analysen indikerer to typer årsaker til relativt sett høye netto kostnader i Søndre Land: (1) Noe høyere andel kommunale barnehager enn sammenlikningskommunene (unntatt i forhold til Nordre Land), som gir høyere kostnad for kommunen fordi den kommunale kostnaden gjennomgående er høyere i de kommunale barnehagene enn i de private barnhagene til tross for likebehandlingsprinsippet. (2) Relative høyt kostnadsnivå til opphold og stimulering i de kommunale barnehagene. En reduksjon av utgiftsnivået ned til landsgjennomsnittet tatt hensyn til størrelse ville gi en innsparing på ca. 2 millioner kroner. En reduksjon til nivået for Nordre Land og Eidskog ville ytterlige øke besparelsen med 2 millioner kroner, til 4 millioner kroner.

15 Kostnadsgjennomgang Helse Denne gjennomgangen har vist følgende: Søndre Land bruker mer penger pr. korrigerte innbygger til helseformål enn gjennomsnittet for kommunegruppe 11 og alle sammenlikningskommunene unntatt Eidskog. Kommunen bruker mindre enn gjennomsnittet for kommunegruppen, men mer enn tre av sammenlikningskommunene til helsestasjon/skolehelsetjeneste pr. relevant innbygger. Utgiftsnivået i Søndre Land er høyere enn gjennomsnittet innenfor alle tre områder av helsetjenestene. Forskjellene er størst innenfor diagnose, rehabilitering og behandling. Kommunen har flere lege-, fysioterapi- og helsesøsterårsverk enn sammenlikningskommunene og gjennomsnittet for kommunegruppe 11. Jordmorårsverkene er imidlertid få i forhold til de øvrige kommunene og gjennomsnittet for gruppen. Teoretisk innsparingspotensial i forhold til Eid kommune er på 2,8 millioner kroner. 1.6 Pleie- og omsorgstjenestene I analysen av pleie- og omsorgstjenesten har vi korrigert for vertskommunebrukerne. Selv med denne korrigeringen har Søndre Land kommune et behov for pleie- og omsorgstjenester som ligger på 137 % av landsgjennomsnittet. Det skyldes en gammel befolkning og mange PU-innbyggere (eksklusive vertskommunegruppen). Det er dessuten særlig stor andeler PU-brukere under 16 år som ikke blir kompensert gjennom inntektssystemet. Blant sammenlikningskommunene er Søndre Land og Sel de kommunene som har lavest netto driftsutgifter pr. innbygger når vi korrigerer for befolkningens sammensetning. Også sammenliknet med alle landets kommuner er utgiftsnivået lavt. Gjennomgangen har for øvrig vist følgende i forhold til sammenlikningskommunene: Kommunen har noe under middels utgiftsnivå til både institusjonstjenesten og hjemmetjenesten og under gjennomsnittet for kommunegruppe 11. Kommunen ser ut til å prioritere aktiviseringstiltak høyt. Kostnadene pr. bruker av pleie- og omsorgstjenesten er lave. Dekningsgraden på tjenestene samlet (institusjon og hjemmetjeneste) er relativt høy, spesielt gjelder det for hjemmetjenesten. 5927

16 14 Kommunen har en del brukere som har behov for mye bistand. De vil dra opp gjennomsnittskostnaden pr. bruker. Det betyr at det er relativt mange brukere som mottar litt bistand. Det bidrar til at gjennomsnittskostnaden pr. bruker blir lav. Vi vil ikke anbefale noen kostnadskutt i denne tjenesten. 1.7 Sosiale tjenester Søndre Land har et teoretisk innsparingspotensial på 1,6 millioner kroner i forhold til Eid kommune (jf avsnitt 1.11). Budsjettet er på 6,3 millioner kroner. Søndre Land kommune har likevel de tredje laveste utgiftene til sosialtjenesten sammenliknet med de øvrige kommunene i sammenlikningsgrunnlaget også når det er kontrollert for befolkningens sammensetning. Utgiftsnivået er noe redusert fra 25 til 2. Sosialtjenesten i Søndre Land kommune hadde følgende kjennetegn ut fra KOSTRA-dataene i 2: Andelen av befolkningen som mottar økonomisk sosialhjelp var den tredje laveste med 3,8 %. Søndre Land hadde stønadslengde på et middels nivå i forhold til de andre sammenlikningskommunene (5,1 måned), og høyere enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Eid hadde en gjennomsnittlig stønadslengde på 4,8 måneder. De gjennomsnittlige utbetalingene pr. måned var de laveste blant sammenlikningskommunene, på kr 4 5. I Eid kommune var gjennomsnittlig stønadslengde kr 5. Innsparingsmulighetene er å hente innenfor følgende områder: Antall årsverk i sosialtjenesten ligger høyt. Eid og Søndre Land har omtrent samme størrelse på befolkning i alderen 2-66 år 2. Søndre Land bruker 6,8 årsverk og Eid 3,1 årsverk. En forskjell på 3,7 årsverk utgjør i underkant av 1,5 millioner kroner 3. Søndre Land kommune har noen utgifter til kommunale sysselsettingstiltak og tilbud til personer med rusproblemer mv. Eid har ingen utgifter til slike formål. Vi vil advare mot å redusere omfanget av kommunale sysselsettingstiltak en reduksjon her kan føre til at man får en økning i utbetalingene av 2 Det er 116 flere innbyggere i Søndre Land enn i Eid i aldersgruppen. 3 Ett årsverk er beregnet å koste kommunen kr 4 pr. år.

17 Kostnadsgjennomgang 15 økonomisk sosialhjelp i stedet. Det er imidlertid verdt å vurdere størrelsen på bemanningen i sosialtjenesten. 1.8 Barnevern I forhold til Gausdal kommune har Søndre Land kommune et mulig teoretisk innsparingspotensial på 3, millioner kroner ut fra KOSTRA (jf avsnitt 1.11). Ut fra et netto driftsregnskap på 6,6 millioner kroner vil en slik innsparing utgjøre 45 % reduksjon. Gjennomgangen av KOSTRA-tallene for 2 har vist følgende: Søndre Land kommune har netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger til barneverntjenesten som ligger over sammenlikningskommunene og gjennomsnittet for kommunegruppen. Kommunens utgifter er høyest for saksbehandling og tiltak til barn henholdsvis i opprinnelig hjem, og de nest høyeste for barn som får tiltak utenfor opprinnelig hjem sett i forhold til sammenlikningskommunene. Netto driftsutgifter pr. barnevernsklient er på et middels nivå blant sammenlikningskommunene. Brutto driftutgifter pr. klient med tiltak utenfor opprinnelig hjem er høyest blant sammenlikningskommunene. Selv om utgiftene pr. innbygger til saksbehandling mv er høye, er ikke antall årsverk spesielt høyt i forhold til antall innbyggere mellom -17 år. Kommunen har en dekningsgrad på undersøkelser som ligger høyt i forhold til de øvrige kommunene i sammenlikningen. Samtidig er det kun 56 % av undersøkelsene som fører til tiltak. Dekningsgraden for barn med tiltak ligger også relativt sett på et høyt nivå. Det er bare én av kommunene som ligger høyere. Det gjelder spesielt innenfor tiltak utenfor opprinnelig hjem. Saksbehandlingstiden for undersøkelser er ulovlig lang for 4,6 % av sakene. Saksbehandlingstiden bør reduseres. Kommunen ser ut til å ha et innsparingspotensial på følgende områder: Driftsutgiftene kan reduseres med,4 millioner kroner fra 1,5 millioner kroner til 1,1 millioner kroner dersom man kopierer Gausdal. Utgiftene til tiltak for barn i opprinnelig hjem kan reduseres med,6 millioner kroner ved å kopiere Gausdal. Utgiftene til tiltak for barn utenfor opprinnelig hjem kan reduseres med,9 millioner kroner ved å kopiere Gausdal. 5927

18 16 Innsparinger som betyr reduksjon i tiltak har vist seg vanskelig å gjennomføre på kort tid. Det er helt nødvendig å bruke lang tid for avvikling av tiltak, samtidig som man vurderer tiltak overfor nye barn barnevernet bistår strengere. 1.9 Kirke og kultur Det samlede utgiftsnivået til kultur i Søndre Land er lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 11. Grue, Gausdal og Eidskog hadde et lavere utgiftsnivå, mens Nordre Land, Sel og Eid lå høyere. I Søndre Land er utgiftene til bibliotek, kino, museer og kunstformidling og musikkskoler lave. Utgiftsnivået til idrett, aktivitetstilbud til barn og unge samt utgifter til andre kulturaktiviteter ligger på et høyt nivå sammenliknet med de øvrige kommunene i sammenlikningsgrunnlaget. Dersom kommunen la seg på nivå med gjennomsnittet for kommunegruppen for disse områdene, ville det gitt en innsparing på 1,3 millioner kroner. Søndre Land kommuner har et samlet utgiftsnivå til kirkelige formål som ligger høyere enn gjennomsnittet for kommunegruppen, og er det nest høyeste blant sammenlikningskommunene. Dette bilde gjelder også når vi korrigerer utgiftsnivået for antall medlemmer i statskirken. Korrigert for antall deltakere på gudstjenestene er utgiftsnivået det tredje høyeste blant sammenlikningskommunene. Tallene viser også et det er mange utenfor kommunen som lar barna sine bli døpt i kirken i Søndre Land. Dersom kommunen la seg på utgiftsnivået pr. innbygger til gjennomsnittet for kommunegruppen ville det gitt en reduksjon i netto driftsregnskap på,73 million kroner. 1.1 Tekniske tjenester, bolig og næring Kulturminne, natur- og nærmiljø Søndre Land har relativt lave utgifter for kulturminne, natur og nærmiljø. Samtidig har kommunen et lavt nivå på gebyrene. Vann, avløp og renovasjon Søndre Land har høye driftsutgifter til vann, avløp og renovasjon. Gebyrene er også på et høyt nivå. Likevel er ikke gebyrene tilstrekkelig til å gi en finansiell dekningsgrad for vann og avløp på 1 prosent.

19 Kostnadsgjennomgang 17 Brannvesen Søndre Land har høye utgifter til brann og ulykkesvern. Årsgebyret til feiing er relativt høyt. Det er trolig mulig å med en viss reduksjon av utgiftene. Samferdsel Søndre Land har lave driftsutgifter til samferdselsformål i forhold til referansekommunene. Bolig I 2 hadde Søndre Land netto inntekter på kr 256 pr. innbygger til dette formålet. For de andre kommunene var det en variasjon fra inntekter fra kr 345 i Sel til utgifter på kr 185i Nordre Land. Kommunen disponerte i alt 35 boliger pr. 1 innbyggere. Det er flere enn alle de andre kommunene i utvalget og flere enn gjennomsnittet for gruppe 11. Tilrettelegging og bistand til næringslivet I 2 brukte Søndre Land kr pr. innbygger til dette formålet, noe som er klart høyest av kommunene i utvalget Oppsummering og vurdering Effekt tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå I figur 1.1 ser vi nærmere på hvordan kostnadsnivået i Søndre Land eksklusive vertskommunebrukerne ville blitt om man hadde lagt seg på samme standard og produktivitetsnivå som i de andre kommunene. I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering anvendt på den på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Søndre Land kommune. Resultatet er vist i figur

20 18 Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene per relevant innbygger Mill kr Nordre Land Sel Gausdal Eidskog Grue Eid Gruppe 11 Administrasjon, -1,7 -,6-2,4 1, -2,6-1,8 Tekniske formål -,4 -,3-1,2-1,4-6,6-2, -2, Sosialtjeneste og barnevern -1,7-1,1-1,4 1,8 4, -2,6 -,5 Helse -,2-1,4-1, 1,3-1,9-2,9-1,4 Pleie og omsorg 3,6 -,1 2, 6, 4,2 7,7 6,1 Kirke og kultur 2,4 1,6-2,7-1,7-3,7 -,4,1 Undervisningsformål -1,5-1,9-3,6 2,2-8,1-8,1-1,2 Barnehage sektoren -4,9 -,8-5,1-5,3 -,4-4,7-3,2 Figur 1.1 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppe 1 Figuren viser at i forhold til de kommunene vi har valgt ut, driver Søndre Land kommune gjennomgående dyrt, men med unntak av pleie og omsorg. Fire av seks kommuner driver billigere administrasjon. KOSTRAtallene indikerer at kommunen ville spart fra,6 til 2,6 millioner kroner mer ved å kopiere de andre. Fem av seks kommuner har rimeligere tjenester enn Søndre Land innenfor undervisning. Kommunen ville ha spart fra 1,5 til 8,1 millioner kroner ved å kopiere de 5 kommunene, mens en måtte øke utgiftsnivået med 2,2 millioner kroner for å kopiere Eidsberg Fem av seks kommuner har rimeligere tjenester innfor helse. Her ligger forskjellene fra 1,3 millioner dyrere til 2,9 millioner kroner billigere. Kommune driver barnehagene relativt dyrt. Både dekningsgrad og produktivitet er lav. Alle kommunene bruker mindre til formålet, og ved å kopiere de 3 som bruker minst vil kommunen spare ca. 5 millioner kroner. Alle de andre kommunene og gjennomsnittet for gruppe 1 driver tekniske tjenester med videre med mindre ressursinnsats fra kommunen enn Søndre Land. Besparelser ved kopiering er beregnet å være fra,3 millioner kroner til 6,6 millioner kroner.

21 Kostnadsgjennomgang 19 Hovedformål Barnehage sektoren Undervisnings formål Delformål Fire av seks kommuner har rimeligere sosial- og barneverntjeneste (samlet) enn Søndre Land. De fire kommunene driver fra 1,1 til 2,6 millioner kroner rimeligere. Søndre Land kommunes utgiftsnivå innenfor kirke og kultur ligger på nivå med gjennomsnittet for kommunegruppe 1. Det er bare to av de andre kommunene i utvalget vårt som bruker mer enn Søndre Land, mens de øvrige kommunene bruker fra,4 til 3,7 millioner kroner mindre. Bare Sel av de andre kommunene pleie- og omsorgstjenester på nivå med Søndre Land. Alle de andre kommunene samt gjennomsnittet i kommunegruppe 11 ligger høyere enn i Søndre Land. En tilpasning til de øvrige kommunens ressursbruk ville gi fra en nedgang på,1 millioner kroner til en økning 7,7 millioner kroner Vi har nedenfor sett nærmere på hvor mye kommunen hadde spart dersom man hadde kopiert den rimeligste kommunen og hvordan man kan tilpasse seg til et utgiftsnivå som er 12 millioner kroner over tid dersom man følger en pro rata beregning 4 og hvordan konsulenten vil foreslå at kommunen gjør det. Tabell 1.1 Beregning av innsparingspotensial og forslag til endring av netto driftsutgiftsnivå Netto kost pr just.innb. (1 kr) Søndre Land Bruker minst Kommune, bruker minst Innnsparing, bruker minst 12, Per akt innb Totalt (mill kr) Pro rata fordelt (1 kr) Delformål Hovedformål innsparing Forslag Agenda 22,18 5, Eidskog 17,18 5,3 1,4 2,5 Undervisning inkl spes undervisnin 55,94 49,15 Grue 6,79 5,2 1,4 1,2 Gr skole for voksne 1),7,3 Sel,4,2,1, SFO 3,34,56 Grue 2,78,9 11,2,2,2 Musikk- og kulturskole,81,81 Søndre Land,,,, Lokaler 15,38 8,94 Eid 6,45 4,9 1,4 1,4 Kultur 1,9,59 Grue,5 3,,8,4 Kirke og 4, kultur Kirke,6,42 Eidskog,18 1,,3,1 Pleie og omsorg 9,25 9,23 Sel,2,1,, Helse 1,63 1,14 Eid,48 2,8,8,8 Sosial inkl kommunal syss tiltak 1,52 1,14 Eid,28 1,6,4,4 Barnevern 1,18,65 Gausdal,51 3,,8,5 Administrasjon 3,52 3,11 Eid,43 2,6,7,7 Vann, avløp og renovasjon -,3 -,93 Gausdal,63 3,7 1, 1,5 Brann- og ulykkesvern,54,38 Nordre Land,16,9,3,3 Tekniske Fysisk planlegging med mer,19 -,7 Grue,26 1,6,4, 13,1 formål Samferdsel,4,4 Søndre Land,,,, Bolig -,26 -,34 Sel,9,5,1, Tilrettelegging/bistand, næringsliv 1,21,14 Grue 1,8 6,3 1,7 2, Totalt 43,7 12, 12, Vi ser av tabellen at Søndre Land kommune rent teoretisk kunne ha spart 43,7 millioner kroner dersom den kopierte den billigste av sammenligningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde. Det er selvsagt verken mulig eller tilrådelig. Som det framgår av tabellen foreslår konsulenten den nødvendige reduksjonen på 12 millioner kroner fordelt slik: 4 Dvs proporsjonal lik andel av summen ned til den billigste 5927

22 2 I alt 2,8 millioner kroner innenfor undervisningsformål 5 2,5 millioner kroner innenfor barnehage 2 millioner kroner hver innenfor sosial og tilrettelegging/ bistand for næringslivet 6 1,5 millioner kroner innenfor VAR. 7,8 millioner kroner innefor helse,7 millioner innenfor administrasjon,5 millioner innenfor barnevern og kirke/kultur,4 millioner innenfor sosial,3 millioner innenfor brann og ulykkesvern, planlegging og kirke Det foreslås ingen reduksjon innenfor pleie- og omsorg. Dette må imidlertid ikke forstås slik at en ikke må redusere tjenestene innenfor pleie og omsorg, men at en, om en følger rådene her, ikke får en tilleggsutfordring med å redusere utgiftene utover de beregnede ressursene til vertskommunebrukerne som framgår av det utarbeidede skyggeregnskapet. Dette er innsparingskrav definert ut fra driftsnivået i regnskapet for 2. Reduksjonen er beregnet i forhold til dette nivået. I den grad det ligger inne utgifter av engangskarakter vil det bety at verken kommunen totalt eller den enkelte tjeneste bør gjøre noen tiltak for å for foreta denne innsparingen. For eksempel vil den innsparingskravet innenfor undervisning på totalt 2,8 millioner kroner reelt sett bare være 1,8 millioner kroner dersom 1 millioner kroner var utgifter av engangskarakter i 2 slik tilbakemeldingen fra sektoren antyder. 5 6 Vil likevel ikke svekke profilen med stor satsning innenfor dette området, da kommunen selv etter en slik reduksjon vil være den kommunen som bruker mest pr. innbygger til formålet. 7 Dette må gjøres gjennom økning i avgiftsnivået, som til tross for at det er høyt i dag, ikke fullt ut dekker kostnadene for kommunene ut fra beregningsreglene.

23 Kostnadsgjennomgang 21 Tabell 1.2 Reduksjon i netto driftsutgifter knyttet til nedtrapping av inntekter og tjenestetilbud til vertskommunebrukerne, fordelt pr. sektor og mellom ressurser til tjenestetilbud og overfinansiering Hovedformål Delformål Tjenester vertskommun e.brukere Overfinansiering Totalt Barnehage sektoren Undervisnings formål 2,5 2,5 Undervisning inkl spes undervisnin 1,2 1,2 Gr skole for voksne 1),9,,9 SFO,2,2 Musikk- og kulturskole,, Lokaler 1,4 1,4 Kultur,4,4 Kirke,1,1,2 Kirke og kultur Pleie og omsorg Helse Sosial inkl kommunal syss tiltak Barnevern Administrasjon Tekniske formål Totalt 49,2, 49,2,1,8,9,4,4,8,5,5 1,,7 1,7 Vann, avløp og renovasjon 1,5 1,5 Brann- og ulykkesvern,3,3 Fysisk planlegging med mer,, Samferdsel,, Bolig,, Tilrettelegging/bistand, næringsliv 2, 2, 51,7 12, 63,7 I tabell 1.2 vises hvordan den totale reduksjon er fordelt mellom sektor og mellom ressurser til tjenestetilbud og overfinansiering. Fra tabellen ser vi at det er pleie og omsorg som får den største utfordringen i form av reduksjoner over tid, til tross for at vi her ikke foreslår at pleie og omsorg må ta noen del av overfinansieringen. Det er derfor viktig for kommunen og planlegge nedtrappingen innenfor pleie og omsorg over tid. Fordeling over tid Nedtrappingen av ressurser tilknyttet vertskommunebrukerne må foregå i takt med at brukerne dør ut. Når det gjelder gjennomføring av reduksjonene knyttet til overfinansieringen kan en tenke seg ulike strategier. Hvorvidt en gjør det raskere eller i tråd med reduksjon av antall brukere vil være viktig for kommunens økonomiske handlefrihet, men vårt råd er å gjøre denne analysen til et viktig verktøy vedr prioritering framover, uvangig av tidsperspektivet. 5927

24 22 2 Innledning og metodisk tilnærming 2.1 Bakgrunn Søndre Land er vertskommune for drøyt 8 brukere. I 2 mottok kommunen 63,1 millioner kroner i statlige tilskudd for å gi tjenester til disse ressurskrevende brukerne. Den gjennomsnittlige alderen for brukerne er knapt 6 år. Brukerne er med andre ord relativt gamle og i årene som kommer vil derfor dødsfall føre til at antall brukere blir redusert. De statlige overføringene utgjør en betydelig del av kommunens inntekter. For kommunen er det derfor en krevende utfordring å trappe ned aktiviteten i tråd med reduksjonen i overføringene. En vellykket tilpasning er avhengig av en god analyse av konsekvenser av nedtrappingen og en ryddig prosess for hvordan nedtrappingen skal takles. Kommunen har etablert et eget prosjekt som har fått i mandat å fremme forslag til fordelingsmodell mellom tjenesteområder av forventet nedtrapping i overføringer og forslag til prinsipper og kjøreregler for forventede nødvendige bemanningsreduksjoner. Det legges til grunn at det i arbeidet skal tas tilbørlig hensyn til påregnelige endringer i tjenestebehov for vertskommunebrukere. Det er nedsatt en prosjektgruppe med deltakere fra politiske organer, administrasjonen, tillitsvalgte og brukere. De faglige analysene vil delvis utføres av administrasjonen i form av et skyggregnskap. Resultatet fra arbeidet med skyggeregnskapet er i sluttfasen og viser at kommunen har et overskudd på ca. 12 millioner kroner og at mesteparten av tjenestene (med medfølgende kostnader) som ytes til vertskommunebrukerne gis innenfor pleie og omsorg Dette gjør at kommunen står overfor to utfordringer i tida som kommer: (1) En må i framtiden tilpasse seg et utgiftsnivå som er ca. 12 millioner kroner lavere enn i dag. (2) Vertskommunebrukerne legger beslag på store ressurser. En forventet bortgang for mange av disse brukerne i årene som kommer, gir en ekstra planleggingsutfordring for den største bidragsyteren pleie og omsorgssektoren. En utfordring som kommer i tilegg til å ta sin andel av overfinansieringen som følger av punkt 1 - som gjelder for alle sektorer. Disse utfordringene har gjort at kommunen har engasjert AGENDA Utredning & Utvikling AS til å utarbeide følgende analyser:

25 Kostnadsgjennomgang 23 Fremskriving av ressursbehov i pleie- og omsorgssektoren. Det vil bli benyttet en egen modell som AGENDA har utviklet til dette formålet som har vært benyttet for en rekke kommuner inkludert Gran kommune. Modellen er et planredskap, hvor en bl. a. 8 kan kombinere informasjon om endringer i tjenestebehov for vertskommunebrukere med behov for den øvrige befolkningen. Planredskapet primære bruksområde er å være en felles arena eller felles grunnlag for økonomi i utarbeidet av budsjett (inkl beskrivelse av årsak til endringer) og for pleie og omsorgssektoren som en input/ konsekvensvurderingsverktøy i dialogen med økonomi ved utarbeiding av tilbudet både på kort og lang sikt. Kostnadsgjennomgang. Det er ikke gitt at en slik tilpasning bør skje gjennom en lik byrdefull fordeling mellom sektorene AGENDA er derfor engasjert til, på bakgrunn av en grundig sammenlikning med utvalgte sammenlikningskommuner, til å komme fram til et forslag til hvordan en slik innsparing bør fordeles. For Søndre Land vil sammenlikningen bli gjort på grunnlag av KOSTRA-data med mer fratrukket vertskommunebrukere både på kostnads-, inntekts- og tjenestesiden. Denne rapporten utgjør resultatet av kostnadsgjennomgangen og er ment å inngå som en del av beslutningsgrunnlaget for politikerne når det skal beslutte eller ligge føringer for hvor raskt og hvordan de skal håndtere nedtrappingen av overfinansieringen i tilbudet til vertskommunebrukerne. 2.2 Metode Skyggebudsjett for vertkommunebrukere Administrasjon i kommunen har utarbeidet et skyggebudsjett hvor det er foretatt en gjennomgang av utgiftene til vertskommunebrukerne for ulike tjenesteproduserende enheter og administrasjonen i kommunen. I dette budsjettet er det beregnet samlede utgifter for disse brukerne i 2 på 51,2 millioner kroner. De statlige inntektene kommunen får for disse brukerne utgjør 63,1 millioner kroner. Tilsynelatende gir derfor disse brukerne et overskudd for kommunen på 11,9 millioner kroner. Så enkelt er det imidlertid ikke. 8 I tillegg legges det i modellen opp til å beregne økonomiske virkninger av endringer i tjenestetilbud (f eks dekningsgrader på sykehjem) og slike og alle øvrige endringers virkning når det gjelder kostnad pr. bruker. Er det behov for en mer inngående informasjon om hva dette innebærer, så si fra, så kan vi for eksempel sende en eksempelrapport fra en annen kommune. 5927

26 24 For også disse brukerne kan ha behov for idrettsanlegg eller andre deler av den kommunale infrastrukturen som hele befolkningen i kommunen kan ha glede av. Kommunen har også vært klar over at tilskuddene fra staten har gitt anledning til at kommunen kan satse på denne type tiltak. Spørsmålet om disse brukerne har gitt et overskudd er kanskje ikke så interessant. Uansett er realitetene i årene fremover at kommunen er nødt til foreta innsparinger som tilsvarer differansen mellom statlige overføringer og utgiftene for disse brukerne. På sikt vil det altså være nødvendig å foreta tilpasninger på 11,9 millioner kroner. Innledningsvis vurderte vi muligheten for historisk gjennomgang av kommunens økonomi for å spore opp hvordan de statlige midlene hadde vært brukt og bruke dette som grunnlag for fremtidige innsparinger. Denne muligheten ble avvist. Den viktigste begrunnelsen er at kommunen ikke er bundet av historiske hendelser når man nå skal velge hvor innsparingene skal foretas. Kommunen står med andre ord fritt til velge hvor innsparingene skal foretas ut fra hva som vurderes som mest hensiktsmessig i dagens situasjon. En annen begrunnelse for at vi ikke har foretatt en historisk gjennomgang er at dette er metodisk krevende. Det vi har valgt å gjøre er å foreta en sammenlikning med andre kommuner. Siktemålet har vært å gi en faglig anbefaling av hvor det kan være fornuftig å foreta innsparinger på rundt 12 millioner kroner, som er nivået som det ser ut til at kommunen på sikt må spare inn. Det er de politiske organene i kommunen som så fatter beslutningen om hvilke tilpasninger som skal foretas. Sammenlikning med andre kommuner Vurderingen av mulige forbedringer i driften av den kommunale virksomheten i Søndre Land kommune er basert på sammenlikninger med andre kommuner i år 2. Sammenlikningstallene er i all hovedsak hentet fra KOSTRA-nøkkeltall for år 2. Vi har imidlertid tilført sammenlikningstallene en tilleggsverdi ved at vi også tar hensyn til at kommunene har ulikt behov for kommunale tjenester. Dette er i mange tilfeller svært avgjørende for å kunne sammenlikne kommunene på likt grunnlag. Etter avtale med oppdragsgiver er følgende kommuner valgt ut som sammenlikningskommuner: Nordre Land Eidskog Eid Grue

27 Kostnadsgjennomgang 25 Gausdal Sel I tillegg har vi tatt med gjennomsnittet for kommunegruppe 11, som er den gruppen Søndre Land tilhører i KOSTRA-sammenlikningen. Denne gruppen omfatter mellomstore kommuner med middels bundne kostnader pr. innbygger og middels frie disponible inntekter 9. Her hører også fem av de seks andre kommunene hjemme. Unntaket er Eid som hører til kommunegruppe 8. Tabellen under viser antall innbyggere i kommunene og endringer de siste ti årene. I beregningene i denne utredningen er det benyttet befolkningstall fra 1. januar 2. Tabell 2.1 Befolkning 1996 og 2 og endring 1996 til 2 i referansekommunene Befolking Endring Søndre Land ,6 % 538 Nordre Land ,3 % 522 Gausdal , % 42 Eidskog , % 423 Grue ,2 % 1443 Eid ,6 % Søndre Land hadde knapt 6 innbyggere i 2. De andre kommunene har omtrent like mange innbyggere. De siste ti årene har alle kommunene utenom Eidskog hatt en nedgang i befolkningen. Grue har hatt den sterkeste nedgangen i befolkningen. 2.3 Søndre Land uten vertskommunebrukere Som nevnt tidligere er det beregnet utgifter til vertskommunebrukere på 51,2 millioner kroner. Sammenlikningen med andre kommuner tar utgangspunkt i KOSTRA - funksjoner. Hver tjenesteproduserende enhet har normalt utgifter for flere KOSTRA-funksjonene. Vi har fordelt kommunens skyggebudsjett for vertskommunebrukere på de ulike KOSTRA-funksjonene for hver tjenesteproduserende enhet. Så har vi summert de samlede utgiftene for hver KOSTRA-funksjon. Resultatet av disse beregningene er vist i tabellen KOSTRA publisering 15. mars 27 veiledning til bruker 5927

28 26 Tabell 2.2 Utgifter til vertskommunebrukere 2 fordelt på funksjoner. Millioner kroner og prosent. Kilde: Skyggeregnskap fra Søndre Land kommune og egne beregninger Utgifter Mill kr Prosent Aktivisering eldre og funksjonshemmede 5,8 11,2 % Pleie og omsorg i institusjon,3,5 % Pleie og omsorg i hjemmet 43,1 84,4 % Botilbud i institusjon,, % Sosialtjeneste,4,8 % Kirke,1,2 % Administrasjon 2,1 4,1 % Premieavvik -1,1-2,2 % Voksenopplæring,9 1,7 % Diagnose, behandling og rehabilitering,1,2 % Generelle statstilskudd -,5 -,9 % I alt 51,2 1, % Utgiftene til pleie og omsorg i hjemmet utgjør hele 84 % av utgiftene. Over 1 % av utgiftene gikk til aktivisering av eldre og funksjonshemmede. Ellers er utgiftene spredt på i alt 8 ulike KOSTRAfunksjonene. For hver av disse KOSTRA-funksjonene er det så foretatt korreksjoner i dataene som kommunen har rapportert til Statistisk sentralbyrå. For eksempel utgiftene til pleie og omsorg i hjemmet redusert med 43,1 millioner kroner i samsvar med resultatet av beregningene omtalt over. Videre har vi også korrigert antall innbyggere i henhold til antall vertskommunebrukere. På den måten blir det også korrigert i nøkkeltall som for eksempel viser utgiftene pr. innbygger. En annen korrigering som er gjort er for den statlige toppfinansieringen av ressurskrevende brukere. Denne er fordelt på KOSTRA-funksjonene i tråd med sentrale retningslinjer. Dette har vi gjort for at utgiftene til pleie og omsorg i Søndre Land i større grad skal bli sammenliknbar med andre kommuner. For øvrig mottar ikke Søndre Land ikke dette tilskuddet for noen vertskommunebrukere. Vårt siktemål har vært å foreta korrigeringer av størrelser hvor korrigeringen er av vesentlig betydning. Det betyr at enkelte små unøyaktigheter vil kunne oppstå. Vi anser imidlertid disse unøyaktighetene av mindre betydning enn andre feilkilder som er knyttet til denne type analyser. Den viktigste feilkilden er trolig feil i rapporteringen i KOSTRA.

29 Kostnadsgjennomgang 27 Slike feil forekommer fortsatt samtidig som kvaliteten gradvis ser ut til å ha blitt bedre gjennom bruken av KOSTRA. I tolkningen av materialet er det derfor nødvendig med en viss grad av forsiktighet. Særlig oppmerksom bør man være dersom resultatene for en enkelt kommune skiller seg vesentlig fra andre kommuner. 2.4 Leserveiledning Kostnadsforskjeller mellom kommunene på et gitt tjenesteområde kan i hovedsak spores tilbake til: Ulikheter i kommunenes prioriteringer Forskjeller i hvor produktive kommunene er til å utføre tjenestene eller de administrative gjøremålene Kombinasjoner av disse forholdene Kommunenes prioriteringer uttrykkes vanligvis ved hjelp av netto driftsutgifter pr. innbygger eller pr. innbygger i målgruppen, eksempelvis netto driftsutgifter til undervisning pr. innbygger 6 15 år eller netto driftsutgifter til sosiale tjenester pr. innbygger 2-66 år. Netto driftsutgifter påvirkes av slike forhold som dekningsgrader, standard på tjenesten og omfanget av brukerbetaling. Produktiviteten måles gjennom brutto driftsutgifter pr. bruker, eksempelvis pr. SFO-bruker eller pr. barn i kommunal barnehage. Indikatorer slik som antall brukere pr. årsverk, eller antall undersøkelser pr. årsverk benyttes også som målestokk for produktiviteten. I rapporten har vi søkt å gjøre rede for hvilke av de ovennevnte forholdene som er årsakene til at kostnadsnivået i Søndre Land atskiller seg fra de andre sammenlikningskommunene. Dette er viktig informasjon å ha med seg når anbefalingene i rapporten skal settes ut i livet. Som nevnt i avsnitt 2.2 er analysene basert på kommunenes innrapportering av KOSTRA-tall for 2. Erfaringsmessig vil det være noe ulik praksis i kommunenes innrapporteringspraksis, blant annet med hensyn til hvilke funksjoner utgiftene er rapportert inn under. Erfaringsmessig vet vi at mange lesere etterlyser informasjon om kvaliteten på tjenestene både i den kommunen som er gjenstand for analyse og i sammenlikningskommunene. Denne analysen gir ikke informasjon om kvaliteten på de kommunale tjenestene. Den viktigste grunnen er at slik informasjon er lite utviklet. Studier av ressursbruk og kvalitet i tjenesteproduksjonen har dessuten ofte vist at det ikke er noen entydig sammenheng mellom disse størrelsene. For enkelte tjenester har vi likevel angitt enkelte indikatorer på kvalitet. 5927

30 28 3 Overordnede finansielle nøkkeltall Hensikten med dette kapitlet er å gi en grov oversikt over nøkkeltall når det gjelder kommunens driftsutgifter og -inntekter, driftsresultat og finansielle stilling. Innledningsvis vil vi minne om at nøkkeltallene for Søndre Land er slik økonomien vill vært uten vertskommunebrukere. Som nevnt i forrige kapittel gir disse brukerne kommunen et overskudd. Resultatet er at nøkkeltallene presentert i dette kapitlet er klart svakere enn den faktiske situasjonen egentlig er. Dette er gjort som følge av formålet med rapporten som er å analysere omfanget av utfordringer som kommunen står foran. 3.1 Kommunenes utgiftsbehov Gjennom kommunenes inntektssystem beregnes hver enkelt kommunes utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet. Utgiftsbehovet i den enkelte kommune er sterkt korrelert med alderssammensetning, levekårsindikatorer og andre kjennetegn ved befolkningen, slik som antall skilte og andel funksjonshemmede. I figuren nedenfor viser vi en sammenlikning av hvordan de viktigste kriteriene i kommunenes inntektssystem slår ut når det gjelder behov for tjenester i de valgte kommunene. Kriteriene som gjengis er befolkning 6-16 år, befolkning år, befolkning år, befolkning 8-89 år, antall skilte og antall PUbrukere over 16 år de seks kriteriene med størst vekt. Figuren viser andelen i disse gruppene i forhold til landsgjennomsnittet og beregnet tjenestebehov med alle utgiftsfaktorer for hver av kommunene. 2 % 18 % 16 % 14 % 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Kommunens andel av ulike "befolkningsgrupper" i forhold til kommunes andel av befolkningen totalt (kriteriene med størst vekt i inntektssystmet er tatt med) "Vektet behov" for tjenester per innbygger totalt ut fra kommuens andel av alle kriteriene. 115 % 113 % 112 % 18 % Søndre Land Nordre Land Sel Gausdal Eidskog Grue Eid Gruppe % 125 % 12 % 11 % Befolkning 6-15 år Befolkning år Befolkning år Befolkning 8-89 år Befolkning 9 år og eldre Befolkning PU 16 år og over "Vektet behov" totalt Figur 3.1 Kommunenes behov for tjenester

31 Kr oner Kostnadsgjennomgang 29 Søndre Land kommunes behov for tjenester er beregnet å være 115 % av landsgjennomsnittet, jfr. figuren over. De andre kommunene har et behov for tjenester som varierer fra 12 % av landsgjennomsnittet i Eid til 125 % i Grue. Gjennomsnittet for kommunegruppen er på 11 %, altså noe lavere enn Søndre Land. For Søndre Lands vedkommende er det i særlig andel psykisk utviklingshemmede over 16 år og andelen av befolkningen i de eldste aldersgruppene som trekker opp behovet for kommunale tjenester. Det er med andre ord mange psykisk utviklingshemmede i kommunen også utenom vertskommunebrukerne. Mange av de andre kommuner er preget av den samme profilen som for Søndre Land med relativt få yngre og mange eldre og funksjonshemmede. For Søndre Lands del betyr dette at de samlede driftsutgiftene pr. innbygger (uten korreksjon for ulikt tjenestebehov) kan være over gjennomsnittet før korreksjon og likt med de andre kommunene etter korreksjon dersom kommune driver middels dyrt. Dette ser vi nærmere på i neste figur der vi sammenlikner kommunenes netto driftsutgifter pr. innbygger før og etter at vi har tatt hensyn til ulikheter i behov for kommunale tjenester. Utgifter pr. justert innbygger er brukt som betegnelse på utgifter pr. innbygger etter at vi har justert for ulikhetene i kommunenes behov for kommunale tjenester. Netto driftsutgifter per innbygger totalt Justeringen består i at antallet innbyggere er vektet ut fra behovskriteriene i inntektsystemet Søndre Land Nordre Land Sel Gausdal Eidskog Grue Eid Gruppe 11 Pr innbygger Pr justerte innbygger Figur 3.2 Netto driftsutgifter pr. innbygger og netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov. Kommunenes samlede utgifter. I 2 brukte Søndre Land rundt kr pr. innbygger, som var omtrent som gjennomsnittet av gruppe 11. Etter korreksjon brukte kommunen noe mindre pr. innbygger enn gjennomsnittet av gruppe

32 Kroner 3 Utgiftene lå mer enn kr 1 høyere enn nabokommunen Nordre Land som er kommunen som har de laveste korrigerte utgiftene. Dette indikerer at det bør være mulig å gjennomføre en tilfredsstillende tjenesteproduksjon innenfor en lavere ressursramme enn det som er tilfelle i Søndre Land i dag. Disse mulighetene blir vurdert i etterfølgende kapitler. 3.2 Driftsutgiftene og driftsinntektene Med utgangspunkt i regnskapstallene for år 2 kan vi stille opp følgende oversikt over brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr. innbygger i Søndre Land og de andre sammenlikningskommunene. Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten, salgs- og leieinntekter, og andre inntekter. Finansinntekter og - utgifter er holdt utenfor sammenlikningen. Brutto driftsutgifter og driftsinntekter per innbygger Søndre Land Nordre Land Sel Gausdal Eidskog Grue Eid Gruppe 11 Brutto driftsutgifter per innbygger Brutto driftsinntekter per innbygger Figur 3.3 Brutto driftsutgifter og driftsinntekter pr. innbygger Oversikten viser at Søndre Land kommune har høye brutto driftsutgifter og høye brutto driftsinntekter pr. innbygger. Ingen av de øvrige kommunene har verken utgifter eller inntekter på samme nivå. Gjennomsnittsinntekten for kommunegruppe 11 ligger også lavere enn for Søndre Land. I Søndre Land var det i 2 akkurat balanse mellom inntekter og utgifter. 1 I alle de andre kommunene var inntektene høyere enn utgiftene. Nordre Land er kommunen med best balanse mellom utgifter og inntekter. 1 Det understrekes igjen at dette er atter fratrekk for inntekter og kostnader knyttet til vertskommunebrukerne.