Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer august. Rollag kommune KOSTRA

Transkript

1 Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer august Rollag kommune 2016 Versjon 1: Kommunaløkonomisk analyse KOSTRA

2 Innhold 1 Innledning Prioriteringer: Finansielle nøkkeltall Administrasjon Politisk styring og revisjon Barnehage Skole Barnevern Helsetjenester Pleie og omsorg Sosialtjenesten Formålsbygg Kultur Kirke Samferdsel Kommuner i Kostragruppe Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

3 1 Innledning KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og reviderte tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

4 2 Prioriteringer: Prioritering forteller hva kommunen bruker på ulike tjenester (netto). Prioritering handler om politiske valg. Indikatoren omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene på ulike formål/tjenester. Figuren ovenfor viser hvordan Rollag kommune velger å bruke sine inntekter på viktige tjenester og endringer i ressursbruken i perioden Tallene vises relative netto driftsutgifter per innbygger i forhold til gjennomsnittet for kommuner i KOSTRAgruppe 06. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

5 Prosent 3 Finansielle nøkkeltall Økonomi har valgt å trekke frem noen finansielle nøkkeltall for å belyse den overordnede økonomiske situasjonen i Rollag. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 8,0 6,0 4,0 2,0 2,0 4,0 6,0 Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostragruppe ,4 3,5 5,5 2,4 3, ,0 3,8 3,5 4,4 2, ,7 3,2 7,4 3,3 3,3 Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat er det viktigste resultatmålet for kommunene og bør over tid være minimum 1,75 prosent for å opprettholde kommunens verdier/formue. Dette måltallet er satt av Teknisk beregningsutvalg (TBU) i rapport fra november Rollags resultat ble redusert fra 2014 til 2015, resultatmessig samme nivå som Flesberg og kommunegruppe 06. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

6 Prosent 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostragruppe ,2 2,5 1,1 2,3 3, ,4 1,7 2,3 2,2 2, ,6 2,5 1,7 2,2 1,8 Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av driftsinntektene. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, det tas bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen, både realisert og urealisert tap/gevinst. Rollag ligger høyere enn KOSTRAgruppen og Nore & Uvdal, men lavere enn Flesberg i Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

7 Prosent Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostragruppe Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet Rollag har lavere netto lånegjeld enn de kommunene og gruppen de sammenligner seg med. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

8 Kroner 4 Administrasjon Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostragruppe Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll samt servicefunksjoner knyttet til administrasjon og styring. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og øvrige fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. KOSTRAtallene viser at utgiftsnivå til administrasjon i Rollag er litt redusert fra 2013 til Den viser også at vi ligger litt lavere enn egen KOSTRAgruppe, men langt høyere enn Flesberg. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

9 Kroner Kroner 5 Politisk styring og revisjon Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostragruppe Rollag bruker mer enn Flesberg og Nore og Uvdal, men lavere enn KOSTRAgruppen. Rollags høye andel gjenspeiler færre innbyggere å dele utgiftene på Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostragruppe Utgifter til revisjon og kontrollutvalg er høyere i Rollag enn KOSTRAgruppen og Numedalskommunene. Regnskapsrevisjonen er stabil, det som gir utslag i 2015 er ekstra bevilgning i forhold til forvaltningsrevisjon (Rollaghallen). Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

10 Prosent Prosent 6 Barnehage Andel barn 05 år med barnehageplass Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostra gruppe Tabellen viser at i 2015 var 74 % av alle barn i Rollag mellom 05 år i barnehagen. Dette er ca. samme nivå som KOSTRAgruppen som har 76 %, litt høyere enn Flesberg og Nore og Uvdal. Alle som søkte barnehageplass i 2015 ble tildelt plass, så dette året var dekningen på 74 % full barnehagedekning Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 05 år Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostra gruppe Vi ser av dette diagrammet at Rollag har 73 % av innvandrerbarn 05 år med minoritetsspråklige bakgrunn i barnehagen i Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

11 Kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert opphold Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostra gruppe I 2015 ligger Rollag kommune lavest pr. korrigerte oppholdstime i KOSTRAgruppen og i Numedal. Årsaken til den store forskjellen fra 2014 til 2015 er antall barn i barnehagene. De fleste barna hadde full barnehageplass. Drift og vedlikeholdsutgifter blir tilnærmet likt uavhengig av antall barn i barnehagene, derfor er det høyere pris pr. korrigerte oppholdstime når det er færre barn i barnehagen. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

12 Antall Kroner 7 Skole Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 615 år, konsern Ressursbruken hadde en økning i Ressursbruken er høyere enn landet, Flesberg, Nore & Uvdal og KOSTRAgruppen. I 2015 var det 333 antall elever i Flesberg, 137 elever i Rollag og 280 elever i Nore & Uvdal Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.10.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse er redusert fra 10 elever til 9 elever fra 2014 til 2015 i Rollag kommune. Gruppestørrelsen ligger langt lavere enn gjennomsnitt for landet, men på samme nivå som egen KOSTRAgruppe. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

13 Prosent Prosent Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Oversikten viser at 24 % av totale lærertimer er spesialundervisning i Det er høyere enn de vi i denne tabellen sammenligner oss med. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning ,4 9,9 12,5 10,2 10, ,1 11,2 12,1 8,2 10, ,9 11,1 11,4 11,7 10,4 Oversikten viser at 11,7 % av elevene får spesialundervisning i Det er høyere enn de vi i denne tabellen sammenligner oss med. Andel elever som får spesialundervisning har økt i Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

14 Kroner Prosent Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Oversikten viser at 7 % av elevene i grunnskolen fikk særskilt norskopplæring i Andelen har en kraftig økning for Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen per bruker viser hvor mye det koster per bruker. Inntekter fra foreldrebetaling og andre inntekter er ikke med i nøkkeltallet. Utgiftene i Rollag ligger lavere enn de vi sammenligner oss med. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

15 Prosent Andel innbyggere 69 år i kommunal SFO I 2015 benyttet 57 % av elevene på 1.4. trinn skolefritidsordningen i Rollag kommune. Dette er lavere enn KOSTRAgruppen og Flesberg, men høyere enn Nore og Uvdal. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

16 Prosent Kroner 8 Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 017 år, barnevernstjenesten Nøkkeltallet inneholder utgifter til barnevernstjenesten (administrasjon osv.), tiltak i hjemmet og utenfor hjemmet Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 017 år ,8 7,4 7,9 6, ,8 6,2 8,6 4, ,8 5,8 6,8 3,8 0 Rollag kommune har lavest andel barn med barnevernstiltak i Numedal. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

17 Kroner Kroner 9 Helsetjenester Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten ligger på ett lavere nivå enn Nore og Uvdal og KOSTRAgruppen, men høyere enn Flesberg og landet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons og skolehelsetj. pr. innb Netto driftsutgifter til forebygging barn og unge, helsestasjon og skolehelsetjenesten er høyere enn Flesberg, landet og KOSTRAgruppen. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

18 Kroner Kroner 10 Pleie og omsorg Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie og omsorgtjenesten Ressursbruken er høyere enn alle de man sammenligner seg med. Institusjonsomsorg Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Nøkkeltallet beskriver hvor mye det koster å produsere en institusjonsplass. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

19 Kroner Prosent Prosent Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Rollag har 21 % dekningsgrad av institusjoner og boliger med heldøgnsbemanning i forhold til antall innbyggere 80+. Til flere innbyggere 80+ vi får, til lavere vil dekningsgraden være Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Rollag har 21 % plasser i institusjon i forhold til innbyggere 80 år over. Hjemmetjenester: Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

20 Andel Nøkkeltallet viser hvor mye det koster å produsere tjenester for en mottaker av hjemmetjenester. Rollag ligger under Nore og Uvdal, landet og KOSTRAgruppe 6, men høyere enn Flesberg Andel hjemmeboere med høy timeinnsats Mangler tall for Rollag i Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

21 Kroner Kroner 11 Sosialtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2066 år Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 2066 år. I 2015 er utgiftene på nivå med de øvrige numedalskommunene og lavere enn for KOSTRAgruppen. (Feil i rapporteringen i 2014?) Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 2066 år Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

22 Prosent Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger 2066 år er i 2015 på nivå med Flesberg og noe lavere enn for Nore og Uvdal. KOSTRAgruppen ligger vesentlig høyere. (Feil i rapporteringen i 2014?) Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 2066 år, av innbyggerne 2066 år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger ble redusert fra 2014 til Nivået er fortsatt høyere sammenlignet med Nore og Uvdal, men lavere enn kommunegruppen. Antall sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2066 år har gått ned. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

23 Kroner Kroner Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 2066 år Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Kommunale sysselsettingstiltak inkluderer tiltak for arbeidsledige, yrkes og utviklingshemmede. Det innbefatter også praksisplasser og tilskudd til bedrifter (inkl. ASVObedrifter) Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Flesberg Rollag Nore og Uvdal Rollag har brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger som ligger høyere enn sammenlignbare kommuner. De store forskjellene skyldes i hovedsak ulik dekningsgrad. Det er flere mottakere av introduksjonsstønad Rollag. Spriket kan også synliggjøre at det kan være ulik praksis for føring av utgiftene som brukes i introduksjonsperioden. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

24 Kroner Prosent Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av antall innbyggere 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Flesberg Rollag Nore og Uvdal ,01 0,73 0, ,97 1,53 0, ,19 2,42 0,55 Mottakere av introduksjonsstønaden i prosent av antall innbyggere er 2,42 i Rollag, mot 1,19 i Flesberg og 0,55 i Nore og Uvdal. Det er store sprik i omfang og utviklingen i de enkelte kommunene. 12 Formålsbygg Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger har gått ned i perioden. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

25 Kroner Kroner Kroner Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Netto driftsutgifter til administrasjonsbygg per. innbygger har vært relativt stabil i perioden. Kommunens ligger noe under KOSTRAgruppen og Nore og Uvdal. Administrasjonslokaler gjelder kommunehuset. Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Netto driftsutgifter til førskolelokaler pr. innbygger har gått litt ned i perioden. Kommunens ligger jevnt med KOSTRAgruppen og noe lavere enn Flesberg. Førskolelokaler gjelder barnehagene Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

26 Kroner Kroner Netto driftsutgifter til skolelokaler pr. innbygger ligger noe lavere enn for KOSTRAgruppen,og relativt jevnt med de øvrige numedalskommunene Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Netto driftsutgifter til institusjonslokaler pr. innbygger ligger noe høyere enn for KOSTRAgruppen, og relativt jevnt med Nore og Uvdal. Institusjonslokaler er Bygdeheimen. Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Rollag kommune har ikke noen rene kulturbygg, derfor er det ikke rapportert tall for Rollag. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

27 Prosent Kroner 13 Kultur Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Rollag kommune bruker mer midler for kultursektoren enn landet og Flesberg. Men halvparten av Nore og Uvdal Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole Rollag kjøper plasser i Nore og Uvdal mens Flesberg kjøper plasser i Kongsberg. Det kan se ut til at rapporteringen her ikke er fullstendig. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

28 Andel Kroner Netto driftsutgifter til kommunale musikk og kulturskoler, per innbygger 615 år Oversikten viser kommunens netto driftsutgifter til kommunal musikk og kulturskole pr innbygger mellom 615 år. Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern Oversikten viser kommunens netto driftsutgifter pr innbygger til folkebibliotek. Her ligger Nore og Uvdal langt høyere enn de andre vi sammenligner oss med i oversikten. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

29 Prosnet Andel Besøk i folkebibliotek per innbygger Oversikten viser antall besøk i folkebibliotek pr innbygger. Rollag ligger stabilt med snitt på 2 % av innbyggere. Dette er lavest i forhold til de vi sammenligner oss med. 1 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) i forhold til kommunens totale driftsutgifter i prosent 0,8 0,6 0,4 0,2 0 0, ,7 0,6 0,5 0,1 0, ,8 0,8 0,7 0,9 0, ,8 0,7 0,9 0,1 0,7 Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

30 Kroner 14 Kirke Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner Flesberg Nore og Uvdal Rollag Gruppe Note: Funksjon 390 Den Norske kirke og 393 Gravplasser og krematorier Rollag ligger på nivået til KOSTRAgruppen, men noe lavere enn Nore og Uvdal. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

31 Kroner Kroner 14 Samferdsel Nto. dr.utg. i kr pr. innb., samferdsel i alt Det er stor forskjeller mellom sammenligningskommunene. Nivået er et uttrykk for elementene driftsressurser, innsats og effektivitet. Lavt ressursbruk kan føre til forfall av vegnettet Bto. inv.utg. i kr pr. innb., komm. veier og gater, konsern Investeringer til veier og gater varierer mye fra år til år. Sees ofte i sammenheng med mottak av tilskudd på trafikksikkerhetstiltak. Kommunene kan ha ulik grense i forhold til hva som defineres som drift og investeringsutgifter. Reasfaltering kan være et eksempel på forskjeller mellom kommunene og føringsforskjeller. Da investeringsutgiftene varierer så mye, kan det være mer interessant å se på investeringer over tid. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

32 Km Kommunal veier, gang og sykkelvei antall km i Flesberg Rollag Nore og Uvdal Vei og gate med fast dekke Vei og gate uten fast dekke Gang og sykkelvei Bt.o inv.utg. i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Flesberg Rollag Nore og Uvdal Figuren viser at investeringsvolumet varierer mye fra år til år og mellom kommunene. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK

33 16 Kommuner i KOSTRAgruppe 06 Kommuner som inngår i KOSTRAgruppe 6. (Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter) 0434 Engerdal 0541 Etnedal 0545 Vang 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal 0831 Fyresdal 0929 Åmli 0938 Bygland 0940 Valle 1026 Åseral 1227 Jondal 1233 Ulvik 1266 Masfjorden 1422 Lærdal 1438 Bremanger 1524 Norddal 1573 Smøla 1665 Tydal 1739 Røyrvik 1740 Namsskogan 1742 Grong 1815 Vega 1826 Hattfjelldal 1828 Nesna 1838 Gildeskål 1839 Beiarn 1845 Sørfold 1849 Hamarøy 1850 Tysfjord 1853 Evenes 1856 Røst 1911 Kvæfjord 1917 Ibestad 1920 Lavangen 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 1943 Kvænangen 2014 Loppa 2015 Hasvik 2017 Kvalsund 2018 Måsøy 2022 Lebesby 2023 Gamvik 2024 Berlevåg 2025 Tana Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK