NORDKAPP. Kommune. Planprogram for kommunedelplan For folkehelse /2027 FOLKEHELSEPLANEN

Transkript

1 NORDKAPP Kommune Planprogram for kommunedelplan For folkehelse /2027 FOLKEHELSEPLANEN

2 INNHOLD Innledning... 2 Planprogram og kommunedelplan... 2 Tidsavgrensing... 2 Bakgrunn og forutsetning for planarbeidet... 2 Føringer... 3 Formål... 4 Status... 5 Noen trekk ved kommunens folkehelse... 5 UngData-undersøkelsen... 6 Hovedmål og hovedutfordringer... 6 Organisering... 7 Prosess og opplegg for medvirkning... 7 Fremdriftsplan... 7 Behov for utredninger

3 INNLEDNING Kommunestyret i Nordkapp har gjennom vedtak av kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel bestemt at det skal utarbeides en kommunedelplan for folkehelse. Samtidig som programforslaget legges ut til offentlig ettersyn varsles oppstart av arbeidet med kommunedelplanen. Hensikten er å informere om hvordan planprosessen er tenkt gjennomført, hvordan medvirknings- og informasjonstiltakene vil bli ivaretatt og hvilke utredninger som skal legges til grunn for vedtak av endelig plan. PLANPROGRAM OG KOMMUNEDELPLAN I henhold til Plan- og bygningsloven 4-1 skal det for alle regionale og kommunale planer utarbeides et planprogram. Dette gjelder også for kommunedelplaner. Planprogrammet skal utarbeides som et ledd i den formelle oppstarten av planarbeidet. Planprogrammet skal etter loven gjøre rede for: - Formål med planarbeidet - Planprosessen (deltakere, tidsplan mv) - Opplegg for medvirkning for de som blir berørt av planen - Hvilke alternativer som vil bli vurdert - Behov for utredning En kommunedelplan er en betegnelse for en plan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Det kan utarbeides en kommunedelplan for hvert tema eller virksomhetsområde hvor dette er hensiktsmessig. Det endelige program fastsettes av kommunestyret. Programmet som er offentlig, vil være et utgangspunkt for å vurdere kvaliteten i planprosessen. Dersom det er gjennomført et programarbeid i tilknytning til kommunal planstrategi, vil dette gi grunnlag for å begrense omfanget av planprogrammet for konkrete kommunedelplaner til de spørsmål som ikke er håndtert og avklart i planstrategien. TIDSAVGRENSING Planarbeidet er pågående og vil bli sluttført i første del av Planen har en tidshorisont på 4 år: Planen vil bli vurdert rullert i forhold til nasjonale føringer og erfaringer med planen i folkehelsearbeidet. Planen vil ha politisk gyldighet i 4 år etter vedtak i kommunestyret. Folkehelsearbeid er ofte av en slik art at det først gir resultat i et lengre tidsperspektiv. Planen vil derfor i sine langsiktige målsetninger og tiltak gjelde for en tolvårsperiode ( ). BAKGRUNN OG FORUTSETNING FOR PLANARBEIDET Gjennom Samhandlingsreformen er det satt økt fokus på forebyggende og helsefremmende innsats. Derfor vedtok Stortinget Folkehelseloven som skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller. Det kreves at stat, fylkeskommune og kommune går sammen om å forestå dette arbeidet. Rettigheter og plikter for samfunnsnivåene er tydelig definert. Alle tre nivå skal utarbeide en folkehelseplan. Nordkapp kommune har bestemt at folkehelseplanen skal utarbeides som kommunedelplan. 2

4 Folkehelseplanens hovedanliggende er å legge fundamentet for et godt, systematisk og tverrfaglig organisert folkehelsearbeid på lag med frivillige organisasjoner og personer og i henhold til Lov om folkehelse. I kommuneplanens samfunnsdel fremgår det at helse og omsorgstjenestene står overfor store utfordringer knyttet til forventede demografiske endringer. Det blir flere eldre og gamle eldre, både i antall og som andel av befolkningen. I tillegg til aldringen i befolkningen, øker andelen personer under 67 år med behov for helhetlige og koordinerte tjenester, og det registreres en økning i barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser og med sammensatte behov. Som følge av disse endringene vil det bli knapphet på omsorgsytere, og utfordringene vil måtte løses i samspill med familie, frivillige og gjennom forankring i lokalsamfunnet. Med dette utfordringsbilde blir folkehelsearbeid - samfunnets innsats for å styrke faktorer som virker positivt på folkehelse og svekke faktorer som medfører helserisiko sentralt Nordkapp kommune har satt fokus på folkehelse, blant annet gjennom kommuneplanens samfunnsdel, og som også i stor grad gjenspeiles i kommuneplanens arealdel. Folkehelseplanens hovedanliggende er å legge et fundament for et godt, systematisk og tverrfaglig organisert folkehelsearbeid på lag med frivillige organisasjoner og personer, og i henhold til Lov om folkehelse. Til grunn legges en kunnskapsbasert status for helseinstitusjonen og risikoforhold i befolkningen. - Livsstilssykdommer skal reduseres - Rusrelaterte problemer, skader og ulykker skal forebygges - Sosiale helseforskjeller skal utjevnes Blant strategiene som er fastsatt i samfunnsdelen er disse særlig aktuelle: - Nordkapp vil ha trygge og gode oppvekstmiljø og legge til rette for optimale betingelser for læring, lek og opplevelser - Ivareta innbyggernes verdighet og trygghet med kvalitativt gode tjenester - Innbyggernes trygghet og samfunnssikkerhet skal prege arealplanen - Arealplanen skal legge til rette for økt fysisk aktivitet - Nordkapp kommune skal ha fokus på tjenesteutvikling Målene i samfunnsdelen, sammen med Samhandlingsreformen og ny folkehelselov, gjør at kommunen nå starter arbeidet med å utferdige en kommunedelplan for folkehelse. Dette for å få et samlet grep om folkehelsearbeidet med mål om å bedre folkehelsen i Nordkapp kommune. FØRINGER Folkehelseloven gir de viktigste formelle rammene for folkehelsearbeidet. Den pålegger kommunen som helhet ansvaret for folkehelsearbeidet. Videre beskriver loven hvordan arbeidet skal bygge på en oversikt over folkehelseutfordringer i kommunen. Ut fra oversikten skal kommunen analysere og vurdere sammenhenger og definere kommunens hovedutfordringer, og sette mål for disse og planlegge tiltak. Kommunedelplan for folkehelse er et svar på kravene i loven. Folkehelseloven gir klare føringer for planarbeidet: 3

5 - Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til kommunen som sådan, og ikke til noen bestemt sektor - Kommunen skal ha en klar oversikt over de lokale folkehelseutfordringene - Kommunen skal drive et systematisk folkehelsearbeid - Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet - Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer - Alle sektorers helseansvar skal synliggjøres Videre bygger Folkehelseloven på fem prinsipper for folkehelsearbeidet: - Utjevning - Helse i alt vi gjør - Bærekraftig utvikling - Føre var-prinsippet - Medvirkning Andre viktige føringer for hvordan folkehelsearbeidet og en folkehelseplan skal organiseres: - Plan- og bygningsloven - Ny helse- og omsorgstjenestelov o 3-3 omtaler helsefremmende og forebyggende tiltak - Regionale strategier for folkehelsearbeide i Finnmark - Kommuneplanens samfunnsdel FORMÅL Målet med folkehelsearbeidet i Nordkapp er å bedre folkehelsen. Formålet med planarbeidet er å utferdige en kommunedelplan for folkehelse med tydelige innsatsområder, mål og tiltak. Folkehelseplanen skal være en plan som svarer på folkehelselovens krav og Nordkapp kommunes behov. Planen skal være et godt lokalpolitisk styringsverktøy for folkehelsearbeidet i kommunen. For å nå målet om bedre folkehelse må det rettes innsats mot befolkning, lokalsamfunn og kommune. Levevaner er ikke utelukkende et individuelt ansvar men også et samfunnsansvar. Valg tas innenfor strukturer og rammer som en selv ikke har kontroll over. Samtidig har hver enkelt også ansvar for egen helse; konsekvensene av vaner som fører til uhelse må synliggjøres. Folkehelseplanen skal bidra til at forutsetningene for gode, kloke og sunne valg blir bedre for både befolkning og kommune, og den skal ta høyde for at man har ulike forutsetninger for å foreta valg. Ut fra definisjonen av folkehelsearbeid, kan nesten alt som gjøres i kommunen relateres til folkehelsearbeidet. Ett av målene i planarbeidet, basert på helsestatistikk, levekårskartlegging og lokale erfaringer, er å definere hva som er de store folkehelseutfordringene i Nordkapp kommune, og hvilke hovedtema vi derfor bør arbeide med for best mulig å bedre folkehelsen og utjevne ulikhetene i den. En slik helseoversikt skal ifølge folkehelseloven baseres på: - Nasjonale og lokale data/statistikk - Informasjon og erfaringer fra tjenester/seksjoner - Erfaringer fra miljø og lokalsamfunn 4

6 Prosessen med kommunedelplanen skal brukes til å skape økt bevissthet og kunnskap om folkehelse, både i kommuneorganisasjonen (i det faglige arbeidet og utøvelsen av arbeidsgiverrollen) og i befolkningen for øvrig. Planprosessen vil dermed i seg selv være et folkehelsetiltak. Tilleggsmål for planarbeidet er derfor: - Skape økt bevissthet om folkehelse og folkehelsearbeid - Involvere befolkningen i folkehelsearbeidet - Forankre folkehelsearbeidet politisk og administrativt - Sørge for ressurser til folkehelsearbeidet STATUS I forbindelse med planarbeidet vil det bli utarbeidet en oversikt over folkehelseutfordringene i Nordkapp kommune. I oversikten vil det inngå statistikk fra Folkehelsa, og annet på kommunalt og regionalt nivå. Dette materialet vil utfylles med lokal statistikk og erfaring. NOEN TREKK VED KOMMUNENS FOLKEHELSE Med bakgrunn i Folkehelsebarometeret skiller kommunen seg i noen henseender negativt ut fra landet som helhet: - Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være på nivå med landet som helhet. - Andelen som bor alene er høyere enn andelen i landet. - Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. - Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. - Overvekt ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. - Forventet levealder for menn er lavere enn i landet som helhet. - Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. - Høyere andel røykere. - Ca. 25 % flere diabetikere diagnostisert enn landet. - Høyere forekomst av hjerte- karsykdommer. Andre parametre viser at folkehelsetilstanden i kommunen ikke skiller seg entydig fra landet som helhet: - Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. - Andelen med skader er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. - Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. - Andelen med psykiske symptomer og lidelser er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 5

7 - Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller. UNGDATA-UNDERSØKELSEN I januar 2014 ble spørreundersøkelsen "UngData" gjennomført på ungdomstrinnet i Nordkapp kommune. Undersøkelsen er en bredt anlagt kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen for elever på ungdomstrinn og videregående, og er ment å være et godt verktøy for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. Den blir gjennomført i regi av Kompetansesenter for Rus - Nord-Norge (KoRus - Nord) og inneholder spørsmål rundt mange sider av unge menneskers livssituasjon. Temaer som forhold til skole, utdanning, fysisk og psykisk helse, foreldre, rus, seksualitet, trening, fremtidsdrømmer etc. står sentralt i undersøkelsen. Resultatene fra UngData i Nordkapp blir sammenlignet med Nord - Norge og landet som helhet, og synliggjør både positive og negative tendenser. HOVEDMÅL OG HOVEDUTFORDRINGER Hovedmålene i folkehelseplanen gis ut fra hovedutfordringene innen helsetilstanden i kommunen, og vil konkretiseres gjennom planarbeidet. Følgende hovedutfordringer peker allerede nå seg ut: - Fysisk inaktivitet - Forekomsten av overvekt - Forekomsten av diabetes 2 - Psykisk sykdom, svekkede mestringsstrategier og uhelse - Muskel- og skjelettplager - Frafall fra videregående skole - Sykefravær - Røyking - Høy sykelighet og dødelighet av hjerte- karsykdommer - Relativt lav forventet levetid Helsefaktorene er ofte koblet sammen. Lite fysisk aktivitet fører ofte til økende vektutvikling og økt forekomst av diabetes. Samvirke mellom disse faktorene og røyking øker sykelighet og dødelighet av hjerte-karsykdommer. Fysisk aktivitet og et sunnere kosthold er felles tiltak for bedre helse i hverdagen og reduksjon av risiko for hjerte-karsykdom og diabetes. Den økte tendensen vi ser over de senere årene til overvekt, lav fysisk aktivitet og diabetes vil øke sjansene for at forekomsten av hjertekarsykdom begynner å øke igjen etter å ha gått ned over mange år. 6

8 ORGANISERING Planarbeidet forestås av en tverrfaglig gruppe bestående av: - Vegard Juliussen, kommuneplanlegger - Øystein Skårset, oppvekst- og kultursjef - Anne Gudrun Sivertsen, NAV leder - Erik Langfeldt, kommuneoverlege - Randi Jørgensen, konsulent - Anne-Trine Elde, helse- og omsorgssjef Prosjektets styringsgruppe er Fast utvalg for plansaker. Prosjektets referansegruppe er sammensatt med bred tverrfaglig bakgrunn med deltakelse fra både kommune, fylkeskommune, stat og frivillige organisasjoner. PROSESS OG OPPLEGG FOR MEDVIRKNING Plangruppen står for det praktiske arbeid med nødvendig datainnsamling, kartlegging, oppsummering av faktagrunnlag og faglige vurderinger. Det er allerede avholdt folkemøter for å få til en bred dialog med befolkningen. I tillegg inviteres lag og foreninger spesielt inn i medvirkningsprosessene. Den politiske forankringen skjer i de ulike avdelingsstyrene. Fast utvalg for plansaker innstiller overfor kommunestyret som er vedtaksmyndighet. FREMDRIFTSPLAN Arbeidet med folkehelseplanen er allerede godt i gang. Arbeidet er basert føringene gitt i kapittel? Utarbeidelsen av planforslaget pågår derfor parallelt med planprogramprosessen. ÅR MÅNED Okt nov des jan feb mar apr mai Varsling av oppstart - Forslag til planprogram Høring forslag planprogram Behandle innspill og fastsette planprogram Utarbeidelse av forslag til plan 1. gangsbehandling forslag til plan Offentlig ettersyn av forslag til plan Sluttbehandling av plan og kunngjøring BEHOV FOR UTREDNINGER Nordkapp kommune vil selv føre planen i pennen. Utredningsbehov knyttet til statistikkgrunnlag og behandling av datamateriale vil dekkes av plangruppen og referansegrupper. 7