Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap

Transkript

1 Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Samarbeidsprosjekt mellom kommunene Vikna, Steinkjer og Malvik, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag fylkeskommuner, fylkesmannen i Sør-Trøndelag, fylkesmannen i Nord-Trøndelag, KS Nord- Trøndelag, HUNT forskningssenter NTNU og Senter for helsefremmende forskning NTNU. 0

2 Foto omslagsbilde: Lars Slettom 1

3 Forord Steinkjer kommune, Vikna kommune, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, KS Nord-Trøndelag, HUNT forskningssenter NTNU og NTNU Senter for helsefremmende forskning har samarbeidet om innovasjonsprosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. Lokale prosjektledere har vært Lars Slettom, Malvik kommune, Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune og Trond- Stian Jenssen, Vikna kommune. Forskningsgruppa har bestått av Monica Lillefjell, Eva Magnus, Kirsti Sarheim Anthun, Sissel Horghagen, og Geir Arild Espnes, alle NTNU og Guri Wist og Margunn Skjei Knudtsen, Nord-Trøndelag fylkeskommune. Alle aktørene har bidratt økonomisk i prosjektet med hovedfinansiering fra Regionale forskningsfond Midt-Norge og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Vi takker alle for økonomiske bidrag, stor arbeidsinnsats og godt samarbeid. En særlig takk til Lars Slettom, Ellen Samuelsen og Trond-Stian Jenssen. Steinkjer Margunn Skjei Knudtsen, NTFK Prosjektleder Geir Arild Espnes, NTNU, SHF Forskningsleder 2

4 Innhold Forord... 2 Sammendrag... 4 Hovedproblemstillinger... 5 Innhold og metoder... 5 Resultater... 8 Vår vurdering av prosjektet... 8 Veien videre... 8 Organisering, finansiering og omfang... 9 Oversikt over de viktigste samlingene, foredrag og publikasjoner

5 Sammendrag Offentlig sektor skal bruke beste tilgjengelig kunnskap som grunnlag for beslutninger og tiltak. Dette gjelder også i folkehelsearbeidet. Lover og regelverk krever at lokale folkehelsetiltak er kunnskapsbasert. Kommunene står overfor store utfordringer når disse kravene skal omsettes til praksis. Hvordan dele kunnskap og skape gjensidig forståelse, samarbeid og handlinger? Prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap har søkt å gi svar på noen av utfordringene. Målet har vært å utvikle og forbedre arbeidsmåtene i folkehelsearbeidet i kommunene. De tre kommunene har definert behov og prioriteringer og prosjektet har bygd på kommunens erfaring og kunnskap samt internasjonal og nasjonal forskning på feltet. For å få innsikt i arbeidsmåtene, har hver kommune utviklet folkehelsetiltak. Vikna valgte byparken og friluftsområdet Gluggen, Steinkjer kommune tok fatt i byanlegget Rismelen mens Malvik kommune videreutviklet Malvikstien. På grunnlag av disse tre folkehelsetiltakene er det utviklet nye former for kunnskapsdeling og samhandling på folkehelsefeltet og nye metoder for omsetting av kunnskap til praksis i kommunal sektor. Dette har resultert i Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid. Prosjektresultatene presenteres som foredrag, rapporter, vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler. I tillegg er det utarbeidet en veileder for Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid. 4

6 Hovedproblemstillinger Offentlig sektor skal bruke beste tilgjengelig kunnskap som grunnlag for beslutninger og tiltak. Dette gjelder også i folkehelsearbeidet. Lover og regelverk krever at lokale folkehelsetiltak er kunnskapsbasert. Det forutsettes også at prinsippet om helse i alt vi gjør skal ligge til grunn for kommunalt folkehelsearbeid. De største utfordringene er imidlertid hvordan kommunene skal implementere dette i det daglige arbeidet. Hvordan dele kunnskap og skape gjensidig forståelse, samarbeid og handlinger? Er det mulig å utvikle en modell for kunnskapsbasert folkehelsearbeid som ivaretar alle disse sidene ved folkehelsearbeidet? Prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap har søkt å gi svar på noen av utfordringene med å implementere lokale folkehelsetiltak på grunnlag av ulike typer kunnskap. De tre kommunene har definert behov og prioriteringer og prosjektet har bygd på kommunens erfaring og kunnskap så vel som internasjonal og nasjonal forskning på feltet. Innhold og metoder Prosjektet har bestått av to deler: Lokal del: Valg av folkehelsetiltak, planlegging og gjennomføring i hver av de tre kommunene. Forskningsprosjektet: Utvikling av metoder og modeller basert på ny kunnskap identifisert og utviklet i løpet av kommunenes tiltak. Lokal del Kommunene tok utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap om eksisterende utfordringer og ressurser i kommunen. Det ble arrangert en søkekonferanse i hver kommune for å utløse felles ideer. Målet var å skille ut spesifikke emner som grunnlag for helsefremmende tiltak. Resultatet av søkekonferansen ble videreutviklet. Alle tre kommuner valgte lokale tiltak (stier og parker) som hadde som mål å bidra til sosial inkludering og redusert sosial ulikhet i helse. En lang periode med planlegging fulgte; kunnskapsgrunnlaget ble jevnlig oppdatert, en prosjektplan og en evalueringsplan ble utviklet. Informasjons- og kommunikasjonsarbeid i forbindelse med tiltaket ble beskrevet. Tiltakene ble deretter implementert. Viktige sider av prosessen har blitt beskrevet og dokumentert av kommunene. 5

7 Malvik kommune ønsket å utvikle Malvikstien. Malviks prosjekt: Malvikstien. Foto: Guri Wist. Vikna kommune satset på å utvikle parken i Rørvik sentrum og turløypa i Gluggen. Ett av Viknas prosjekter: Nypaviljongen i Rørvik. Foto: Trond Stian Jenssen. 6

8 Mens Steinkjer kommune valgte Rismelen. Steinkjers prosjekt: Rismelen. Foto: Finn Rossing. Regionale aktører og forskere har bistått kommunene i løpet av prosjektet. Dette har omfattet planlegging og gjennomføring av søkekonferansen, evaluering av kunnskapsbasen, evalueringsmetoder, praktiske råd m. v. Kommunene har definert hva slags hjelp de trengte. De helsefremmende tiltakene følges nå opp i et treårig evalueringsprosjekt. Forskningsprosjektet Målet med forskningsprosjektet har vært å beskrive og analysere suksesskriterier og barrierer for å gjennomføre kunnskapsbaserte helsefremmende tiltak i kommunene. Dette for å utvikle metoder og modeller for gjennomføring og evaluering av lokale folkehelsetiltak. Forskningsprosjektet omfatter beskrivelse og analyse av folkehelsearbeidet utført i kommunene før prosjektet startet samt beskrivelse og analyse av arbeidsmetodene som er utviklet i løpet av prosjektperioden. Kvalitative og kvantitative data er samlet inn både før og i løpet av implementeringsprosessen. 7

9 Resultater Nye former for kunnskapsdeling er utviklet samt nye metoder for medvirkning og samarbeid på regionalt og lokalt nivå. Et aktivt grensesnitt er utviklet mellom forskning og praksis regionalt og lokalt. Dette har blant annet resultert i Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid. Prosjektresultatene er presentert som foredrag, rapporter, vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler. Høsten 2016 ble det også gjennomført en nasjonal konferanse hvor resultatet fra prosjektet ble presentert. Foredragsholdere var prosjektdeltakere, både fra kommunene og forskere samt internasjonale fagfolk på feltet. En veileder med beskrivelse Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid er under arbeid. Modellen som er utviklet, kan også brukes på andre fagfelt. Vår vurdering av prosjektet Aktørene i prosjektet har hatt ulike roller. Det er bred enighet om at vi har nådd målene og at: Prosjektet har vært nyttig, men ressurskrevende. Prosjektet har vært langvarig, men dette har vært nødvendig for å oppnå målene. Kommunene har dratt stor nytte av samarbeidet både praktisk og kompetansemessig. Prosjektet har bidratt til synliggjøring av forskningsfeltet, av NTNU Senter for helsefremmende forskning og av NTNU, nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet har bidratt til utvikling av gode og nødvendige samhandlingsarenaer for deling av kunnskap på tvers av sektorer, lokalt og regionalt. Det er utviklet kompetanse innen helsefremmende arbeid, spesielt økt implementeringskompetanse herunder prosesskompetanse. Fylkeskommunene har utviklet koordinatorrollen og styrket kompetansen i folkehelsearbeidet. Veien videre Prosjektet tas videre på følgende måte: Veileder for Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid kommer i januar/februar Kort avslutningssamling for aktørene 1. mars 2017 bl.a. presentasjon av veileder. Sikre at kommunene viderefører arbeidsmåtene Sikre at øvrige samarbeidspartnere viderefører arbeidsmåtene Sikre at regionale og nasjonale myndigheter legger til rette for at arbeidsmåtene kan realiseres 8

10 Ideene fra prosjektet er tatt opp i EU-prosjektet INHERIT Evalueringsprosjekt pågår Videreutvikle modellen og arbeidsmåtene i nye prosjekt, bl. annet i søknad til Helsedirektoratet om støtte til Program for folkehelsearbeid og til Forskningsrådet FORKOM. Organisering, finansiering og omfang Varighet: Høst Prosjektansvarlig: Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK). Prosjektledelse: Senter for helsefremmende forskning NTNU og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Hver kommune har hatt ei prosjektgruppe med prosjektleder. Kommunene har samarbeidet med regionalt nivå, prosjektledelse og forskergruppe. Alle har vært samlet jevnlig for å utveksle erfaringer og drive prosjektet framover. Prosjektet er støttet av Regionale forskningsfond Midt- Norge (kr.1,8 millioner) og har hatt ei økonomisk ramme på kr. 6,175 millioner. Alle aktørene har bidratt økonomisk. Oversikt over de viktigste samlingene, foredrag og publikasjoner Større samlinger og konferanser: 16. november 2012 Stjørdal: Start-samling. 10. januar 2013 Malvik: Felles plattform. Sentrale begreper i folkehelsearbeidet. 27. og 28. februar Steinkjer: Søkekonferanse 5. og 6. mars 2013 Malvik: Søkekonferanse 29. mai 2013 Stjørdal: Status, erfaring- og meningsutveksling. FoU. Felles forståelse av prosjektet. 18. og 19. april 2013 Vikna: Søkekonferanse 23. januar 2014 Steinkjer: Kommunikasjon og kommunikasjonsplan 19. mai 2014 Trondheim: Folkehelse og planlegging sept Stiklestad: Metoder, folkehelsearbeid, evaluering og politikk juni 2015 Vikna: Vi lærer av hverandre og verden ser til oss. 11. november 2015 Steinkjer: Kommunikasjon og formidling. 9

11 10. februar 2016 Steinkjer: Veileder for Trøndelagsmodellen. 27. september 2016 Trondheim: Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid (nasjonal konferanse). 1. mars 2017 Steinkjer: Avslutningssamling. Presentasjon av veileder for Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid. I tillegg har det vært gjennomført flere mindre samlinger og mange møter - i snitt ca. tre pr. måned. Media, foredrag og artikler Prosjektet har fått mye medieoppmerksomhet. Hver kommune har samlet dette og noe er lagt ut på Prosjektet har blitt presentert lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. De viktigste i 2016: Espnes, Geir Arild (SHF, NTNU): 1. Health Promotion - the way forward. Reflections EUROPEAN PUBLIC HEALTH C. HEALTH PROMOTION RESEARCH: WHO, WHY, WHAT and HOW. Seminar; National University of Singapore, CONFERENCE; HEALTH PROMOTION RESEARCH: WHO, WHY, WHAT and HOW. Seminar; National University of Singapore, Future Health Challenges. Health Promotion as an Approach to Tackle Them. Together for Innovation in Health; Konferanse, Krakow, Poland, "Health Promotion as an approach to keep the elderly healthy". Seminar , Krosno, Poland. 5. Espnes, Geir Arild og Lillefjell, Monica: Selection of promising practicies. Seminar i EU-prosjektet INHERIT. 15.og , Bilthoven, Nederland. 6. Rådmannsgruppen Steinkjer kommune 2. november 2016 (se nedenfor). 7. Prosjektet er også brukt i undervisningen både for sykepleierstudenter, helsesøsterstudenter, bachelorstudenter på helsevitenskap og masterstudenter i helsevitenskap i løpet av Lillefjell, Monica (SHF, NTNU): 1. Forelesning Masterstudenter ISH, NTNU Årskonferansen for Regionale forskningsfond i Trondheim juni. Invitert foredrag. 10

12 3. Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid -7 steg mot kunnskapsbasert praksis. Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid, Trondheim INHERIT styringsgruppemøte EU prosjekt, 16. desember Bilthoven, Nederland. Muntlig presentasjon av prosjektet/modellen (Se ovenfor). Magnus, Eva (SHF, NTNU): 1. Involvering og eierskap en metode. Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid, Trondheim Slettom, Lars (Malvik kommune) og Anthun, Kirsti Sarheim (SHF, NTNU): 1. Malvikstien malvikingenes eget veivalg! Planlegging og forankring. Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid, Trondheim Samuelsen, Ellen (Steinkjer kommune) og Horghagen, Sissel (SHF, NTNU): 1. Innbyggerstemmen å få de tause i tale. Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid, Trondheim Jenssen, Trond-Stian (Vikna kommune) og Wist, Guri (NTFK ): 1. Med frivilligheten på laget. Erfaringer fra Vikna kommune. Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid, Trondheim Krokstad, Steinar (HUNT forskningssenter, NTNU): 1. Kunnskapsdrevet folkehelsearbeid. Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid, Trondheim Knudtsen, Margunn Skjei (Nord-Trøndelag fylkeskommune): 1. Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Sør-Trøndelag fylkeskommune 9. mars Knudtsen, Margunn Skjei og Espnes, Geir Arild: Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid, Trondheim Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Alle politiske hovedutvalg Steinkjer kommune 1. november Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Rådmannsgruppen i Steinkjer kommune 2. november Nye arbeidsmåter i folkehelsearbeidet. Høstkonferansen KS Nord-Trøndelag, 10. november Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid. Nye arbeidsmåter i folkehelsearbeidet. Folkehelsekoordinatorsamling Nord-Trøndelag fylkeskommune 8. desember Slettom, Lars (Malvik kommune): 1. Ulike presentasjoner for politiske utvalg og råd i løpet av prosessen. Har også informert velforeninger. 11

13 2. Malvikstien Artikler og rapporter: Magnus, E. et al: The search conference as a method in planning community health promotion actions. Journal of Public Health Research 2016; volume 5:621. Lillefjell M., Knudtsen M.S. og Wist. G.: Kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Kartlegging av kunnskapsgrunnlag, pågående satsinger samt forsknings- og kompetansebehov i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Rapport 2011/06 SHF, Trondheim Lillefjell M., Knudtsen, M. S., Wist, G., Ihlebæk (2013). From knowledge to action in public health management. Experiences from a Norwegian context. Scandinavian Journal of Public Health; 41, Tre artikler er under arbeid. Hver kommune har utarbeidet egen prosjektrapport. Se 12

14 Støttet av Regionale forskningsfond Midt-Norge 13