Vurderingskriterier i FRIPRO
|
|
- Marit Våge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend i FRIPRO, samt karakterene og beskrivelser av dem for hvert kriterium. Vurderingskriteriene varierer for de ulike søknadstypene, selv om noen er like. Tabellen viser hvilke vurderingskriterier som er aktuelle for hver søknadstype, og videre kan du lese om hvert vurderingskriterium. Vurderingskriterium Søknadstype Forskerprosjekt Unge forskertalenter FRIPRO mobilitetsstipend Vitenskapelig kvalitet Dristighet og fornyelse i forskningen Prosjektleder og prosjektgruppen Prosjektleder Prosjektgruppens kompetanse Internasjonalt samarbeid Gjennomføringsplan og ressursbehov Formidling og kommunikasjon Kompetanseutvikling og implementering Betydning og effekt Samlet vurdering fra panelet
2 Vitenskapelig kvalitet Gjelder for forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend. Hvor god er den vitenskapelige kvaliteten? Vitenskapelig kvalitet er et uttrykk for hvor godt sentrale og grunnleggende aspekter ved forskningsprosjektet er fanget opp. Vitenskapelig kvalitet vurderes i forhold til følgende punkter: Originalitet i form av faglig fornyelse og/eller utvikling av ny kunnskap Om problemstillinger, hypoteser og målformuleringer er konkrete og klare Soliditet knyttet til teoretisk tilnærming, operasjonalisering og bruk av vitenskapelige metoder Dokumentert kunnskap om forskningsfronten Prosjektets faglige realisme Faglig bredde med hensyn til fler- og tverrfaglig tilnærming der det er relevant Karakterskalaen skal brukes for å reflektere absolutte verdier, og karakterer skal ikke settes relativt til andre søknader som panelet/fageksperten vurderer. Karakter Karakterbeskrivelse Prosjektets målsettinger, forskningsspørsmål og hypoteser er særdeles klart framstilt og er basert på en særdeles godt formulert og original prosjektidé. Prosjektet er i den absolutte forskningsfronten på sitt felt og er uten kvalitetsmessige svakheter. Det forventes publisering i de aller fremste vitenskapelige tidsskrifter på feltet. Prosjektets målsettinger, forskningsspørsmål og hypoteser er svært klart framstilt og er basert på en svært godt formulert og original prosjektidé. Prosjektet er i forskningsfronten på sitt felt, og vil kunne bidra til faglig fornyelse og frambringe vesentlig ny kunnskap. Prosjektet er uten betydelige kvalitetsmessige svakheter. Det er stor sannsynlighet for publisering i ledende vitenskapelige tidsskrifter på feltet. Prosjektets målsettinger, forskningsspørsmål og hypoteser er meget klart framstilt og er basert på en meget godt formulert og original prosjektidé. Prosjektet vil kunne bidra til faglig fornyelse og frambringe ny kunnskap, men har mindre kvalitetsmessige svakheter. Det kan forventes publikasjoner i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter på feltet. Prosjektets målsettinger, forskningsspørsmål og hypoteser er tilfredsstillende framstilt og er basert på en god prosjektidé. Prosjektet vil kunne frambringe ny kunnskap, men har kvalitetsmessige svakheter. Det kan forventes publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter. Prosjektet er mangelfullt framstilt og/eller har betydelige kvalitetsmessige svakheter, og vil sannsynligvis ikke kunne frambringe ny kunnskap. Prosjektet er mangelfullt framstilt og har så betydelige kvalitetsmessige svakheter at det ikke vil kunne frambringe ny kunnskap. Prosjektet er så mangelfullt framstilt at det ikke kan vurderes på en forsvarlig måte.
3 Vitenskapelig dristighet og faglig fornyelse Gjelder for forskerprosjekt og unge forskertalenter. Bidrar prosjektet til betydelige teoretiske eller metodiske framskritt eller fører det til banebrytende resultater og utvider det vår kunnskap? Vitenskapelig dristighet og faglig fornyelse er et uttrykk for i hvilken grad forskningsprosjektet med stor sannsynlighet vil føre til betydelig framskritt når det gjelder teori, metode eller fagkunnskap, heller enn å bidra til gradvise framskritt. Eksempler på kjennetegn ved vitenskapelig dristighet og faglig fornyelse er: Dristig hypotese Stort potensial for betydelige teoretiske fremskritt Original metode Kreativ tilnærming til å utvide nåværende kunnskap på feltet Forskningsrådet ønsker å støtte den dristige og nyskapende forskningen, og det gjelder også i FRIPRO. Med dristighet mener vi her prosjekter som går utover den trygge trinn-for-trinn-forskningen som nesten er garantert å gi resultater, men som kanskje har lavere sannsynlighet for å gi de store gjennombruddene. Dristige og nyskapende prosjekter tør å satse, er kreative og ukonvensjonelle, og har potensial for å endre den vitenskapelige innsikten innen sitt forskningsområde i vesentlig grad. Prosjektet har et meget stort potensial for faglig fornyelse. Det vil med høy sannsynlighet A resultere i betydelige teoretiske framskritt og/eller utvikling av betydningsfull, ny metode og/eller en radikal utvidelse av kunnskapen på feltet. Prosjektet er eksepsjonelt kreativt. Prosjektet har stort potensial for faglig fornyelse. Det vil sannsynligvis resultere i teoretiske B framskritt og/eller utvikling av ny metode og/eller en betydelig utvidelse av kunnskapen på feltet. Prosjektet er svært kreativt. C Prosjektet har begrenset potensial for faglig fornyelse.
4 Prosjektleder og prosjektgruppen Gjelder kun for forskerprosjekt. Hvor kvalifisert er prosjektlederen og prosjektgruppen? Prosjektleder og prosjektgruppen er et uttrykk for deres kvalifikasjoner og erfaring, og skal vurderes ut fra følgende punkter: Prosjektledelse Kompetanse og erfaring innenfor forskningsfeltet Tidligere publisering Erfaring med samarbeidsprosjekter nasjonalt og internasjonalt Erfaring med å veilede stipendiater og yngre forskere I hvilken grad prosjektleder og prosjektgruppen er en del av et forskningsmiljø som har nødvendig kompetanse og ressurser som kan bidra til at prosjektet blir vellykket Karakter Karakterbeskrivelse Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har kompetanse på internasjonalt toppnivå, har kontakter med de fremste internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer, og vil bidra til at prosjektet blir vellykket. Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har kompetanse på høyt internasjonalt nivå, har kontakter med de fremste internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer, og vil kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har betydelig kompetanse og kontakter med renommerte internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer, som vil kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har god kompetanse, har kontakter med enkelte internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer, og vil delvis kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har mangelfull kompetanse, har primært kontakter med nasjonale forskningsmiljøer, men lite med internasjonale forskningsmiljøer, og vil bare i begrenset grad kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har mangelfull kompetanse, har lite kontakter med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, og vil neppe kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har mangelfull kompetanse, har ikke kontakter med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, og vil ikke kunne bidra til at prosjektet blir vellykket.
5 Prosjektlederen Gjelder kun for unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend. Hvor godt kvalifisert er prosjektlederen? Prosjektleder er et uttrykk for prosjektlederens kvalifikasjoner og skal vurderes ut fra følgende punkter: Ekspertise og erfaring innenfor det aktuelle forskningsområdet Utviklet egne forskningsideer Vist selvstendighet som forsker, for eksempel gjennom publikasjoner og mobilitet Erfaring som prosjektleder og/eller veileder Omfanget av kontakt med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Erfaring med nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid. Prosjektlederen er kvalifisert på et høyt internasjonalt nivå. Han/hun dokumenterer klart sin selvstendighet som forsker og at hun/han kan utvikle egne forskningsideer. Han/hun har 7 erfaring med nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid, og har kontakter innen de fremste nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Hans/hennes potensial som veileder og prosjektleder er spesielt stort. Prosjektlederen er meget godt kvalifisert. Han/hun viser selvstendighet som forsker og at hun/han kan utvikle egne forskningsideer. Han/hun har erfaring med nasjonalt og/eller 6 internasjonalt prosjektsamarbeid, og har kontakter blant anerkjente nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Hans/hennes potensial som veileder og prosjektleder er stort. 5 4 Prosjektlederen er godt kvalifisert. Han/hun viser en viss grad selvstendighet som forsker og at hun/han kan utvikle egne forskningsideer. Han/hun har erfaring med nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid, og har kontakter innen nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Hans/hennes potensial som veileder og/eller prosjektleder er tydelig. Prosjektlederen er kvalifisert, men viser bare i begrenset grad at han/hun kan utvikle egne forskningsideer. Han/hun har kontakter innen relevante forskningsmiljøer. Potensialet som veileder og/eller prosjektleder er ikke tydelig. Prosjektlederen er ikke godt nok kvalifisert. Han/hun viser ikke at han/hun kan utvikle forskningsideer og heller ikke potensial for å lykkes som veileder eller prosjektleder. Prosjektlederen er ikke godt nok kvalifisert til å lykkes som en uavhengig forsker. Eller Prosjektlederens kvalifikasjoner knyttet til noen av punktene som skal vurderes, er utilstrekkelig beskrevet i søknaden. Prosjektlederens kvalifikasjoner kan ikke vurderes på grunn av manglende informasjon.
6 Prosjektgruppen Gjelder kun for unge forskertalenter. Hvor godt kvalifisert er prosjektgruppen? Prosjektgruppen er et uttrykk for prosjektgruppen kvalifikasjoner og erfaring og vurderes ut fra følgende punkter: Kompetanse og erfaring innenfor det aktuelle forskningsområdet Omfanget av kontakt med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Erfaring med nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid. I hvilket omfang prosjektgruppen er tilknyttet forskningsmiljøer som har kompetanse og ressurser som er nødvendige for å sikre et vellykket prosjekt Karakter A B C Karakterbeskrivelse Prosjektgruppen har kvalifikasjoner på et meget høyt internasjonalt nivå innenfor det aktuelle forskningsområdet, er knyttet til de fremste nasjonale og internasjonale forskningsmiljøene gjennom samarbeid og kontakter, og vil kunne spille en viktig rolle i å sikre prosjektets suksess. Prosjektgruppen er godt kvalifisert, har samarbeid og/eller kontakt med enkelte nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, og kan bidra til prosjektets suksess. Prosjektgruppen er ikke godt nok kvalifisert, og kan sannsynligvis ikke bidra til at prosjektet blir vellykket. Eller Prosjektgruppen er ikke godt nok beskrevet.
7 Gjennomføringsplan og ressursbehov Gjelder for forskerprosjekt og unge forskertalenter. Hvor godt er gjennomføringsplan og ressursbehov tilpasset oppgavene i prosjektet? Gjennomføringsplan og ressursbehov er et uttrykk for i hvilken grad prosjektplan og ressursbehov er godt tilpasset oppgavene i prosjektet. Følgende punkter skal vurderes: Prosjektplan, inklusiv oppdeling i arbeidspakker/delprosjekt, milepæler eller leveranser Prosjektets behov for personalressurser, slik dette er angitt som arbeidstid fordelt på arbeidspakker/delprosjekt eller milepæler Prosjektets behov for øvrige ressurser (for eksempel til utstyr, datainnsamling, feltarbeid) fordelt på arbeidspakker/delprosjekt eller milepæler Vurderingen skal ikke knyttes til eventuell faglig risiko. Karakter A B C Karakterbeskrivelse Prosjektplan og ressursinnsats er meget godt beskrevet og tilpasset oppgavene i prosjektet. Prosjektplan og ressursinnsats fremstår i hovedsak som gode, til tross for noen svakheter. Prosjektplan og ressursinnsats har mangler som gjør at prosjektet ikke fremstår som realistisk. Internasjonalt samarbeid Gjelder for forskerprosjekt og unge forskertalenter Hvor godt er det internasjonale samarbeidet? Internasjonalt samarbeid er et uttrykk for omfang og kvalitet på det internasjonale samarbeidet i prosjektet. Karakter A B C Karakterbeskrivelse Det internasjonale samarbeidet er av betydelig omfang og har høy kvalitet. Det internasjonale samarbeidet er av tilfredsstillende omfang og kvalitet. Det internasjonale samarbeidet er ubetydelig eller svakt.
8 Formidling og kommunikasjon Gjelder for forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend. Hvor gode er formidlings- og kommunikasjonsplanene for prosjektet? Formidling og kommunikasjon er et uttrykk for hvor gode formidlings- og kommunikasjonsplanene i prosjektet er, og vurderes i forhold til disse punktene: Planer for vitenskapelig publisering, formidling og kommunikasjon Planer for populærvitenskapelig formidling og kommunikasjon både i forhold til allmennheten og brukere av prosjektets resultater, og hvilke kanaler og tiltak som planlegges brukt Planer for hvordan sentrale brukere (i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning) skal involveres/medvirke i prosjektets formidlingsaktiviteter Detaljeringsgrad og realisme skal vektlegges ved evaluering av formidlings- og kommunikasjonsplanene. A Prosjektets formidlings- og kommunikasjonsplaner er detaljerte og meget relevante B Prosjektets formidlings- og kommunikasjonsplaner er akseptable C Prosjektets formidlings- og kommunikasjonsplaner er mangelfulle
9 Kompetanseutvikling og implementering Gjelder kun for FRIPRO mobilitetsstipend. Er implementeringsplanene godt egnet til å utvikle prosjektlederen til et høyt internasjonalt nivå, inkludert å tilegne seg kunnskaper som er relevante i andre sektorer? Kompetanseutvikling og implementering vurderes i forhold til følgende punkter En tydelig karriereutviklingsplan tydelighet og kvalitet på målene for prosjektleders forskningskompetanseutvikling Relevans og kvalitet på annen kompetanseutvikling og opplæring i overførbare ferdigheter Kvalitet og kvantitet på opplæring og veiledning som prosjektleder vil få hos den utenlandske vertsinstitusjonen Praktisk og administrativ organisering og støtte til prosjektlederen fra den norske vertsinstitusjonen En plan for implementering og ledelse av forskningsprosjektet (ved utenlandsk og norsk vertsinstitusjon) I hvor stor grad prosjektlederen vil bli en del av forskningsmiljøer som har kompetanse og ressurser som han/hun trenger for å sikre prosjektets suksess (ved både utenlandsk og norsk vertsinstitusjon) 7 Vurderingspunktene er fremragende besvart i søknaden, og eventuelle svakheter er ubetydelige. 6 Vurderingspunktene er svært godt besvart i søknaden, det er få og kun mindre alvorlige svakheter. 5 Vurderingspunktene er meget godt besvart i søknaden, men det er enkelte mindre alvorlige svakheter. 4 Vurderingspunktene er godt besvart i søknaden, men det er enkelte svakheter. Vurderingspunktene er i stor grad besvart i søknaden, men det er betydelige svakheter. Vurderingspunktene er delvis besvart i søknaden, men det er noen feil og mangler. Vurderingspunktene er ikke besvart i søknaden og det er alvorlig feil og mangler.
10 Betydning og effekt Gjelder kun for FRIPRO mobilitetsstipend. Hvor stor betydning vil dette prosjektet ha hvis det bevilges støtte sammenliknet med andre søknader med samme karakter? Betydning og effekt (impact) vurderes i forhold til disse punktene Hvor stor betydning kompetansen prosjektlederen tilegner seg i løpet av prosjektperioden vil få for hans/hennes framtidige karrieremuligheter som forsker, spesielt gjennom utvikling av overførbare ferdigheter Prosjektets bidrag til karriereutvikling eller gjenetablering Utvikling av varig samarbeid med andre land Fordel av mobiliteten for det europeiske forskningsområdet/tilleggsverdi av å utføre forskning utenfor Norge Prosjektets rolle i å opprettholde/styrke kunnskapsbasen og utviklingen av nyskapende ekspertise Betydning og effekt av formidlingsaktivitetene i prosjektet 7 Vurderingspunktene er fremragende besvart i søknaden, og eventuelle svakheter er ubetydelige. 6 Vurderingspunktene er svært godt besvart i søknaden, det er få og kun mindre alvorlige svakheter. 5 Vurderingspunktene er meget godt besvart i søknaden, men det er enkelte mindre alvorlige svakheter. 4 Vurderingspunktene er godt besvart i søknaden, men det er enkelte svakheter. Vurderingspunktene er i stor grad besvart i søknaden, men det er betydelige svakheter. Vurderingspunktene er delvis besvart i søknaden, men det er noen feil og mangler. Vurderingspunktene er ikke besvart i søknaden og det er alvorlig feil og mangler.
11 Samlet vurdering fra panelet Gjelder for forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend. Hvor god er samlet vurdering? Samlet vurdering fra panelet er et uttrykk for en samlet vurdering basert på de kriteriene som panelet er bedt om å vurdere. Karakterskalaen skal brukes for å reflektere absolutte verdier, og karakterer skal ikke settes relativt til andre søknader som panelet vurderer. Karakterbeskrivelsene i tabellen like under gjelder for forskerprosjekt. Se tabellen lenger ned for karakterbeskrivelser for unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend. Et prosjekt på høyeste internasjonale nivå og av svært stor nasjonal og internasjonal 7 interesse. Prosjektet vil med stor sannsynlighet resultere i publikasjoner i de fremste tidsskrifter. Forskerne er blant de aller beste innenfor sitt felt. 6 Et prosjekt på høyt internasjonalt nivå og av stor nasjonal og internasjonal interesse. Det forventes publikasjoner i ledende tidsskrifter. Forskerne er blant fremste innenfor sitt felt. 5 Prosjektet er av nasjonal og internasjonal interesse. Det vil kunne forventes publikasjoner i anerkjente tidsskrifter. Forskerne er godt meritterte innenfor sitt felt. 4 Et prosjekt av god kvalitet, men med forbedringsmuligheter. Det vil kunne forventes publikasjoner i velkjente tidsskrifter. Forskerne er gode innenfor sitt felt. Et prosjekt med behov for større kvalitetsmessige forbedringer. Et prosjekt med behov for betydelige kvalitetsmessige forbedringer. Prosjektet er så mangelfullt at det ikke kan vurderes på en forsvarlig måte.
12 Karakterbeskrivelsene i tabellen under gjelder for unge forskertalenter. Prosjektet er innovativt og holder et høyt internasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et høyt 7 internasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp, viser tydelig selvstendighet som forsker og virker svært lovende. Prosjektgruppen vurderes som meget sterk. Prosjektet er innovativt og holder et høyt internasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et høyt 6 nasjonalt- eller moderat internasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp, viser selvstendighet som forsker og virker meget lovende. Prosjektgruppen vurderes som meget sterk. Prosjektet holder et godt internasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et høyt nasjonalt- eller 5 moderat internasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp. Selvstendigheten som forsker er mindre tydelig, men prosjektlederen virker lovende. Prosjektgruppen er meget god. Prosjektet holder et godt nasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et godt nasjonalt 4 vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp. Han/hun har hittil vist liten selvstendighet som forsker, men virker lovende. Prosjektgruppen er god. Prosjektet har behov for vesentlige forbedringer. Prosjektlederen holder et moderat nasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp. Han/hun har vist liten selvstendighet som forsker og framstår ikke som særlig lovende. Et svakt prosjekt. Prosjektlederen har hittil ikke vist kvaliteter som forsker og framstår ikke som lovende. Søknaden har så mange mangler at den ikke kan vurderes på en forsvarlig måte.
13 Karakterbeskrivelsene i tabellen under gjelder for FRIPRO mobilitetsstipend. Prosjektet er innovativt og holder et høyt internasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et høyt 7 internasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp, viser tydelig selvstendighet som forsker og virker svært lovende. Mobiliteten vil i svært høy grad bidra til å fremme prosjektlederens karriere. Prosjektet er innovativt og holder et høyt internasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et høyt 6 nasjonalt- eller moderat internasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp, viser selvstendighet som forsker og virker meget lovende. Mobiliteten vil i høy grad bidra til å fremme prosjektlederens karriere. Prosjektet holder et meget godt internasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et høyt 5 nasjonalt- eller moderat internasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp. Selvstendigheten som forsker er mindre tydelig, men prosjektlederen virker lovende. Mobiliteten vil i høy grad bidra til å fremme prosjektlederens karriere. Prosjektet holder et godt nasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et godt nasjonalt 4 vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp. Han/hun har hittil vist liten selvstendighet som forsker, men virker lovende. Mobiliteten vil bidra til å fremme prosjektlederens karriere. Prosjektet har behov for vesentlige forbedringer. Prosjektlederen holder et moderat nasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp. Han/hun har vist liten selvstendighet som forsker og framstår ikke som særlig lovende. Det fremgår ikke klart hvordan mobiliteten vil bidra til å fremme prosjektlederens karriere. Et svakt prosjekt. Prosjektlederen har hittil ikke vist kvaliteter som forsker og framstår ikke som lovende. Det fremgår ikke klart hvordan mobiliteten vil bidra til å fremme prosjektlederens karriere. Søknaden har så mange mangler at den ikke kan vurderes på en forsvarlig måte.
Vurderingskriterier og sjekkpunkter i FRIPRO
Vurderingskriterier og sjekkpunkter i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriterier og sjekkpunkter som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter, personlig
DetaljerVurderingskriterier i FRIPRO
Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend i FRIPRO,
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
DetaljerFøringer for kompetanseprosjekter i FINNUT
Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.
DetaljerVurderingskriterier i FRIPRO
Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene FRIPRO Toppforsk, forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend
DetaljerVurderingskriterier med forankringstekster pr
Addisjonalitet IPN (A) Administrativ ledelse og drift av infrastruktur INFRA (7) Brukermedvirkning KPN (A) Dokumentkvalitet IPN (A) Faglig ledelse av infrastruktur INFRA (7) Faglige og teknologiske løsninger
DetaljerVurderingskriterier med forankringstekster pr
Addisjonalitet IPN (A) Administrativ ledelse av infrastruktur INFRA (7) Brukermedvirkning KPN (A) Dokumentkvalitet IPN (A) Formidling og kommunikasjon FP (A) Forskningens innovasjonsrelevans IPN (7) Forskningens
DetaljerSøknadstype: Regionalt forskerprosjekt
Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme
DetaljerProsjektvurdering for søknader til doktorgradsstudiet ved Norges idrettshøgskole
Prosjektvurdering for søknader til doktorgradsstudiet ved Norges idrettshøgskole Ved å returnere dette skjema i utfylt stand, bekrefter jeg følgende forhold: Jeg er ikke kjent med forhold som gjør meg
DetaljerFøringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor
Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for
DetaljerSøknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt
Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan
DetaljerVurdering av søknader i Forskningsrådet og Program for helse- og omsorgstjenester
Vurdering av søknader i Forskningsrådet og Program for helse- og omsorgstjenester Seminar tirsdag 15.3.2011 Holbergs Terrasse Kurs- og Konferansesenter Seniorrådgiver Hilde Grindvik Nielsen, dr.philos
DetaljerA. Vurderingskriterier fageksperter
A. Vurderingskriterier fageksperter 1. Innovasjonsgrad Innovasjonsgrad er et uttrykk for hvor betydelig innovasjonen er i forhold til state of the art på et område. Det vurderes hvorvidt det er en innovasjon
DetaljerA. Vurderingskriterier fageksperter
A. Vurderingskriterier fageksperter 1. Innovasjonsgrad Innovasjonsgrad er et uttrykk for hvor betydelig innovasjonen er i forhold til state of the art på et område. Med innovasjon forstås verdiskapende
DetaljerHvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO
O Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO Forskningspolitiske rammer Økt krav til ekstern finansiering Mer tverrfaglighet, krav til relevans Forskningen skal gi samfunnet
DetaljerFri prosjektstøtte «Nye FRIPRO» Informasjonsmøter ved universitetene, april-mai 2013
Fri prosjektstøtte «Nye FRIPRO» Informasjonsmøter ved universitetene, april-mai 2013 Vi skal gi informasjon om årets FRIPRO-utlysning og litt om søknadsbehandlingen Endringer Unge forskertalenter Å søke
DetaljerHva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon
Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon Hva er et godt innovasjonsprosjekt? Innhold: Innovasjonsprosjekt; en søknadstype
DetaljerSøknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt
Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme
Detaljer6: Svært godt Prosjektet gir et godt bidrag til regional utvikling og har en nærings- og/eller samfunnsmessig betydning for Agder.
VURDERINGSKRITERIER LØPENDE BEHANDLING AV REGIONAL KVALIFISERINGSSTØTTE Kriteriumstekst: Regional relevans/betydning for Agder-regionen Hvor viktig er prosjektet for Agder-regionen? Regional relevans og
DetaljerVeiledning for bruk av vurderingskriterier for Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlige prosjekter
Veiledning for bruk av vurderingskriterier for Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlige prosjekter Fagekspertene skal vurdere hver søknad ut fra 8 kriterier som spesifisert nedenfor. 1. Innovasjonsgrad
DetaljerHvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015
Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Typiske innovasjonsprosjekter Tidlig fase av innovasjonsløpet, begrunnet ut fra de muligheter som åpner seg for innovasjon hos bedriften(e)
Detaljer6: Svært godt Prosjektet gir et godt bidrag til regional utvikling og har en nærings- og/eller samfunnsmessig betydning for Agder.
VURDERINGSKRITERIER REGIONAL KVALIFISERINGSSTØTTE Kriteriedetaljer: Regional relevans/betydning for Agder-regionen Hvor viktig er prosjektet for Agder-regionen? Regional relevans og betydning for Agder-regionen
DetaljerTDI-modellen hvor står Forskningsrådet? Forventninger, begrensninger og maler
TDI-modellen hvor står Forskningsrådet? Forventninger, begrensninger og maler Nina Hedlund, spesialrådgiver, Norges forskningsråd TDI-modellen Innføres i UoH-sektoren fra 2014 Gradvis innføring? Hvordan
DetaljerHvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013
Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger
DetaljerProgram for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT)
http://www.forskningsradet.no/no/utlysning/kreft/1253969386162?visaktive=false Page 1 of 2 1. Om programmet Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT) Frist Utlysning Løpende
DetaljerByforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016
Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer
DetaljerHvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland
Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger
DetaljerDet helsevitenskapelige fakultet Marita Pedersen / rådgiver /
2014 Det helsevitenskapelige fakultet Marita Pedersen / rådgiver / 22.04.2014 BAKGRUNN Hva er FRIPRO FRIPRO er en åpen, nasjonal konkurransearena som favner alle fag. Den skal fremme vitenskapelig kvalitet
DetaljerVurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3
Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3 Samhandlingsprosjektene i VRI 3 vil bli vurdert etter følgende kriterier: 1. Gjennomførbarhet og gjennomføringsevne 2. Tydelige målformuleringer 3.
DetaljerNye Konsepter Brukernes erfaringer med første utlysning. Energiforskningskonferansen 23. mai 2013
Nye Konsepter Brukernes erfaringer med første utlysning Energiforskningskonferansen 23. mai 2013 Agenda 1. Bakgrunn og status 2. Spørreundersøkelse 3. Plenumsdiskusjon 4. IPN-utlysning Nye konsepter Bakgrunn
DetaljerFORNY2020 verifiseringsmidler - veiledning for bruk av vurderingskriterier
FORNY2020 verifiseringsmidler - veiledning for bruk av vurderingskriterier Hver søknad skal vurderes ut fra 8 kriterier som er spesifisert nedenfor. Den enkelte ekspert foretar sin vurdering av hvert kriterium
DetaljerDet utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Tilgang: Åpen Notatdato: 19. september 2018 Møtedato: 26. september 2018
Detaljer7: Fremragende Prosjektet er meget godt planlagt, er uten kvalitetsmessige svakheter, og fremstår som realistisk og gjennomførbart.
VURDERINGSKRITERIER LØPENDE BEHANDLING AV POSISJONERINGSSTØTTE Kriteriumsdetaljer: Generell prosjektkvalitet Hvor god er prosjektkvaliteten for posisjonerings-prosjektet? Prosjektkvalitet for et posisjoneringsprosjekt
DetaljerSøknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt
Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme
DetaljerSøknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.
Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene
DetaljerSamspill Forskningsrådets virkemidler & UH-sektoren FRIPRO, Infrastruktur, Mobilitet. 18/11-16 Anders Hanneborg
Samspill Forskningsrådets virkemidler & UH-sektoren FRIPRO, Infrastruktur, Mobilitet 18/11-16 Anders Hanneborg FRIPRO: Kvalitet, dristighet og fornyelse i forskningen FRIPRO skal fremme: Vitenskapelig
DetaljerSøknadstype: Regionalt offentlig prosjekt
Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme
DetaljerSENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: ITF30717 Emnenavn: Fordypningsemne Eksamensform: Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen Dato: 11. desember 2018 Emneansvarlig: Jan Høiberg Eventuelt: Læringsutbytte
DetaljerSøkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse?
Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse? Aslaug Louise Slette, Senter for fremragende utdanning i musikkutøving, CEMPE 6. desember 2016 Oppbygging av søknad noen tips Omfang
DetaljerGode tips til søknaden. Søkerseminar 14. februar 2017, Trondheim
Gode tips til søknaden Søkerseminar 14. februar 2017, Trondheim Søknadsfrist 26. april 2017 BEDREHELSE BEHANDLING HELSEVEL KVINNERS HELSE Prosjektleder kan bare ha rollen som prosjektleder i søknad til
DetaljerFORSKERSTØTTE, EKSTERN FINANSIERING OG SØKNADSMULIGHETER. Forum for forskerledere 19.juni 2017
FORSKERSTØTTE, EKSTERN FINANSIERING OG SØKNADSMULIGHETER Forum for forskerledere 19.juni 2017 Dagens tema Forskerstøtte og økonomiske insentiver Litt om krav og forventninger til en søknad Forskningsrådet
DetaljerSatsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette
Satsing på voksnes læring Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Om UTDANNING2020 Tiårig programsatsing om utdanning - fra barnehage til voksnes læring i skole, samfunns- og arbeidsliv Samlet
DetaljerForskningsløft i nord, informasjon til søker
Vedlegg 1 Forskningsløft i nord, informasjon til søker 1 Innledning Dette dokumentet skal, sammen med dokumentet Forskningsløft i nord, gi søkere nødvendig informasjon om denne satsingen og hva som vil
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerKarriereutvikling Nasjonal forskerutdanningskonferanse, UiO, Ingrid Lossius Falkum
Karriereutvikling Nasjonal forskerutdanningskonferanse, UiO, 13.05.2018 Ingrid Lossius Falkum Akademiets visjon er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt Stiftet oktober 2015 34
DetaljerVedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag
Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag er utarbeidet av Nasjonalt
DetaljerKartlegging av tverrfaglighet for mottatte og innvilgede søknader i FRIPRO
Norges forskningsråd 15. mars 2018 Kartlegging av tverrfaglighet for mottatte og innvilgede søknader i FRIPRO 2016-2018 Utarbeidet av Terje Strand, Divisjon for vitenskap, Forskningsrådet Sammendrag Forskningsrådet
DetaljerENERGIX Birgit Hernes, 25.oktober 2013 Om Nye konsepter- erfaringer
ENERGIX 2013-2022 Birgit Hernes, 25.oktober 2013 Om Nye konsepter- erfaringer Innhold EnergiX bakgrunn Forarbeidet til utlysningen «Nye Konsepter» Kriteriene og søknadsbehandlingsprosessen Resultatet nye
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag
DetaljerBrukermedvirkning i søknader om forskningsmidler
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler
DetaljerTo milliarder til nye FRIPRO-prosjekter
http://www.forskningsradet.no/prognett-fripro/nyheter/to_milliarder_til... 1 of 2 07.12.2015 14:17 To milliarder til nye FRIPRO-prosjekter Forskningsrådet gir totalt 1,96 milliarder kroner til Fri prosjektstøtte
DetaljerSøkerveiledning IKT SoS
Søkerveiledning IKT SoS Søknader til IKT SoS vil bli bedømt etter retningslinjer og prioriteringer som beskrevet i programplanen for IKT SoS. Ved søknader til Forskningsrådet skal søknadsportalen esøknad
DetaljerUtlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar
Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING Lanseringsseminar 17.02.2016 Utlysningsplaner Bedre helse og livskvalitet (BEDREHELSE) God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering (BEHANDLING)
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden
HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel
DetaljerVeiledning for bedømmelse av søkere til stipendiatstillinger
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Institutt for filosofi og førstesemesterstudier Senter for vitenskapsteori Institutt for fremmedspråk Institutt for arkeologi, historie,
DetaljerForventninger og vurderingskriterier for mobilisering til forskningsbasert innovasjon
Regional satsing for forskningsbasert innovasjon (REGIONSTSING) 2017-2019 oppdatert 7.9.2016 Forventninger og vurderingskriterier for mobilisering til forskningsbasert innovasjon N! Endringer per 7.9:
DetaljerFinansieringsperspektivet: Hvorfor effekter og hvordan vil Forskningsrådet håndtere et styrket krav til effekter?
Finansieringsperspektivet: Hvorfor effekter og hvordan vil Forskningsrådet håndtere et styrket krav til effekter? John-Arne Røttingen 07.03.2019 07.03.2019 2 Kolumnetittel Hvorfor økt vekt på effekter
DetaljerSøknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår
SØKNAD TIL REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND OM MIDLER TIL FORSKNING OG FORMIDLING ADR. REINDRIFTSFORVALTNINGEN I ALTA TEL. 78 45 70 20 FAX. 78 45 70 49 Internettadresse: www.reindrift.no Søknadsfrist 10. desember
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerNFE-HS-møtet oktober
NFE-HS-møtet 15.-16. oktober Brukerdefinisjonen i HELSEVEL-utlysningene Hvordan skal brukermedvirkning/nytte vurderes? Avdelingsdirektør Jannikke Ludt Forskningsrådets finansiering av forskning og forskningsbasert
DetaljerVurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012
Vurdering av Innovasjonsprosjekt Juni 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR BACHELOROPPGAVEN
1 SENSORVEILEDNING FOR BACHELOROPPGAVEN DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET 2 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Om sensurarbeidet 1.1.1 Oppnevning I henhold til Forskrift om eksamen ved Universitetet i
DetaljerForskningsprosjekter og internasjonalisering
Forskningsprosjekter og internasjonalisering Innledning på prosjektledersamling PraksisFoU 20. mars 2009 v/geir Skeie Innhold og sammenheng Generelle erfaringer Problemer og muligheter Hva er internasjonalisering?
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerProgram for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet
Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet - Nasjonalt råds rolle Seniorrådgiver Karianne Solaas, Avdeling for helse 11. april 2011 Kort om programmet 2008: Nasjonalt råd foreslo
DetaljerLANSERINGSSEMINAR FOR PROGRAMMENE 1)BEDREHELSE OG 2)BEHANDLING
LANSERINGSSEMINAR FOR PROGRAMMENE 1)BEDREHELSE OG 2)BEHANDLING Forskningsrådet 17. februar 2016 Avdelingsdirektør i Helseavdelingen, Jannikke Ludt Litt om... Norsk helseforskning -finansiering Ny programstruktur
DetaljerBrukermedvirkning i helseforskningsprogrammene NORSMAN 5. april Seniorrådgiver Siv Øverås Helseavdelingen Forskningsrådet
Brukermedvirkning i helseforskningsprogrammene NORSMAN 5. april 2017 Seniorrådgiver Siv Øverås Helseavdelingen Forskningsrådet Bakgrunn Oppfølging av HO21, ett av ti satsingsområder: «God kvalitet på tjenestene
DetaljerPilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen
1 Pilot-T Innovasjon for fremtidens transportløsninger Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen 28.08.2018 2 28.08.2018 Forskningsrådets rolle og oppgaver Økt verdiskapning i næringslivet
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerForskningsrådets finansiering av forskning og forskningsbasert innovasjon - HELSE
Prodekanmøte 13.10.2015 Nye forskningsprogram i Forskningsrådet Hvordan implementere brukermedvirkning, og hva legges i begrepet nytte av forskningen? Litt om kriteriene Avdelingsdirektør Jannikke Ludt
DetaljerHandlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen
Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren
DetaljerSFF-forum 5. september 2005
SFF-forum 5. september 2005 Divisjon for vitenskap - Ansvarsområde Viktigste brukergruppe: FoU-sektoren Hovedansvar: Grunnforskning og FoU-infrastruktur, herunder samfunnsvitenskapelige institutter, Sentra
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerLANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT
LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT 2019-2022 HF har tre sentrale utviklingsmål for denne perioden og KULTs langtidsplan forholder seg til disse (de nummererte målene angis under
DetaljerInnovasjonsprosjekt i næringslivet BIA tips som kan gi en bedre og mer konkurransedyktig søknad
Innovasjonsprosjekt i næringslivet BIA tips som kan gi en bedre og mer konkurransedyktig søknad Kjennskap til hvordan søknadene vurderes, kan gjøre søkerne mer oppmerksomme på hva som er viktig å få frem
DetaljerStrategisk forankring er vurdering av forankringen i næringsliv, fylkeskommune og FoUinstitusjon
Vurderingskriterier Kapasitetsløft FORREGION Ekspertpanelet vurderer: - Strategisk forankring - Næringsmessig relevans - Nasjonal kompetansebygging - Gjennomføringsevne - ddisjonalitet - Relevans i forhold
DetaljerPh.d. i studier av profesjonspraksis
NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og
DetaljerHva støtter Norges forskningsråd? Presentasjon Odontologisk fakultet, UiO 8. mars Rune R. Schjølberg, Norges forskningsråd
Hva støtter Norges forskningsråd? Presentasjon Odontologisk fakultet, UiO 8. mars 2017 Rune R. Schjølberg, Norges forskningsråd Hva jeg skal snakke om: Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Prosjektbanken
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BEDØMMELSE TIL UTLYST PROFESSORSTILLING
U N I V E R S IT E T E T I B E R G E N Det samfunnsvitenskapelige fakultet RETNINGSLINJER FOR BEDØMMELSE TIL UTLYST PROFESSORSTILLING Det samfunnsvitenskapelige fakultet har utarbeidet egne retningslinjer
DetaljerUtlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2
Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2013/5706 Dato: 29.11.2013 Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2 Utlysning av støtteform 1 Posisjonering til stor ekstern støtte i løpet av tre år.
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2019 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Analyse av hvilken effekt tildelinger av FRIPRO-midler har på forskernes vitenskapelige produksjon
Oppdragsbeskrivelse: Analyse av hvilken effekt tildelinger av FRIPRO-midler har på forskernes vitenskapelige produksjon Prosjektidé og formål: Formålet med dette prosjektet er å måle hvilken effekt tildeling
DetaljerFAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE
FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til
DetaljerHva forventes av søknaden? Erfaringer fra evalueringspanelet
Hva forventes av søknaden? Erfaringer fra evalueringspanelet Mobiliseringsdag om samfunnsutfordring 6 Norges forskningsråd, 24 april 2014 Hakan G. Sicakkan Dr.Polit., Førsteamanuensis Institutt for sammenliknende
DetaljerVurderingskriterier og noen råd til søknadsskriving. Atle Markussen, Norges forskningsråd, Hordaland
Vurderingskriterier og noen råd til søknadsskriving Atle Markussen, Norges forskningsråd, Hordaland 3 søknadstyper i Forskningsrådet: Innovasjons prosjekter i næringslivet Bedriftene søker (max 50 % i
DetaljerAvhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH
Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson
HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig
DetaljerOmrådegjennomgang av Norges forskningsråd
Områdegjennomgang av Norges forskningsråd OVERLEVERT KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OG FINANSDEPARTEMENTET 7.FEBRUAR 2017 Ekspertgruppens arbeid Tre medlemmer: Siri Hatlen (leder), Kari Melby, Erik Arnold Innspill
DetaljerTips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder
Tips til søknadsskriving Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder Innhold Søknadstypene i utlysningen Hvem kan søke? Vurderingskriterier Tips til utforming av søknad Søknadsbehandling
DetaljerSøknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt
Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme
DetaljerVurdering av Innovasjonsprosjekt. Mai 2012
Vurdering av Innovasjonsprosjekt Mai 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet
DetaljerUtlysning høsten 2012 Regionalt forskningsfond Agder. Bodil Lindestad daglig leder RFF Agder
Utlysning høsten 2012 Regionalt forskningsfond Agder Bodil Lindestad daglig leder RFF Agder Fra FoU-strategi til nye FoU-prosjekter i RFF FoU-strategi pr fylke FoU-strategien er utarbeidet i regi av Fylkeskommunen
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning
DetaljerUtlysning i Nasjonal satsing for forskningsinfrastruktur 2018
Søkerseminar ved UiO - 3. september 2018 Utlysning i Nasjonal satsing for forskningsinfrastruktur 2018 Vibeke Alm, seniorrådgiver Avdeling for fagstøtte koordinator Forskningsinfrastrukturutvalget Søkerseminar
DetaljerUniversitetsbibliotekets strategi
1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser
DetaljerRelevante virkemidler for FoU
Nettverkssamling Betong og byggearbeid i arktisk klima Relevante virkemidler for FoU Narvik 5. oktober 2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Mobilisering - hvordan jobber vi regionalt? Vi skal
Detaljer