Strategisk samarbeid om utdanning og forskning

Transkript

1 Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Fellesmøte mellom USAM og HSAM 21. februar 2014 i Tromsø Sveinung Aune, HR-direktør i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning i Helse Midt-Norge RHF

2 Disposisjon Strategi 2020 Utredning om de instruksfestede samarbeidsorganene Trepartssamarbeid mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste og utdanningssektoren om utdanning og forskning Strategi for utdanning og kompetanse Strategi for forskning og innovasjon

3 Utfordringer Strategi 2020: Mål strategi 2020: 1. Befolkningens sammensetning og behov endres 2. Tydeligere krav til dokumentert kvalitet 3. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor 4. Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten 1. Styrket innsats for de store pasientgruppene 2. Kunnskapsbasert pasientbehandling 3. En organisering som underbygger gode pasientforløp 4. Rett kompetanse på rett sted til rett tid 5. Økonomisk bærekraft

4 Prosjekter og handlingsplaner i kjølevannet av Strategi 2020 Særskilt på kompetanseområdet 2010: HR-handlingsplan (rulleres årlig) 2011: Kompetanse og kapasitet, analyse av fremtidig kompetansebehov i foretaksgruppen og identifisering av viktige tiltak for å sikre den riktige kompetansen frem mot : Analyse av sårbare fagmiljø med fokus på legeressursen, perspektiv: regionalt og for det enkelte foretak

5 Tiltak på kompetanse og utdanningsområdet Løpende kompetanseplanlegging og personalplanlegging utledet av pasientforløpene Oppgaveglidning Effektivisering av spesialiseringsløpene Langtids arbeidsplanlegging årsplaner Ta i bruk arbeidskraftreserve deltid Styrke det strategiske samarbeidet med utdanningsinstitusjonene og kommunene

6 Strategi 2020: rullering 2013: Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Effektivisere driften for å sikre økonomisk handlingsrom Dette skal realiseres gjennom: Standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosesser støttet av hensiktsmessige IKT-løsninger Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet Bedre samhandling mellom enheter og nivåer i helsetjenesten Videreutvikle tverrfaglige, kompetente og bærekraftige fagmiljøer Ta i bruk pasientens egne ressurser

7 Strategiene operasjonaliseres gjennom etablering av programmer: Program for kvalitet og pasientsikkerhet Program for effektivitet og virksomhetsstyring Program for gjennomføring av IKT Strategi og IKT Handlingsplan, som allerede er godt i gang

8 De instruksfestede samarbeidsorganene Samarbeidsorganet mellom HMN og Høgskolene (SO HMN-Høgskolene) - det formelle samarbeidsorganet mellom høgskolesektoren og spesialisthelsetjenesten om utdanning og forskning innen helsefagene. Fokuserer på helsefaglig utdanning og forskning, med hovedvekt på utdanning. Samarbeidsorganet mellom HMN og NTNU (SO HMN-NTNU)- det formelle samarbeidsorganet mellom universitetssektoren og spesialisthelsetjenesten om utdanning og forskning innen medisin- og helsefag. SO HMN-NTNU behandler saker vedrørende utdanning i medisinfaget og helseforskning, med størst vekt på forskning. SO HMN- NTNU innstiller tildelingen av RHFets forskningsmidler.

9 Ny instruks og utredning om organiseringen av samarbeidsorganene Ressursgruppe fra SOene nedsatt, samarbeider tett med tverrfaglig matrisegruppe i Helse Midt-Norge RHF som har ansvaret for utredningen Oppdrag: De ulike organiseringsmodeller vurdere fordeler og ulemper Anbefalt modell - begrunnelse Risikovurdering Anbefaling til ledelsen i HMN RHF innen utgangen av mars. Styrebehandling mai/juni 2014

10 Utfordringsbildet Pasientene opplever for mange gjerder mellom: Helsetjenestene Helsetjenestene og andre hjelpetjenester Profesjonene som utøver tjenestene

11 Trepartssamarbeid nødvendig fordi? Ikke mulig å lykkes med samhandlingsreformen og få til gode pasientforløp uten forpliktende samarbeid mellom partene. Ikke mulig å lykkes uten samarbeid om kunnskapsoverføring, utdanning og forskning Pålagt samarbeid bilateralt ikke tilstrekkelig: Kommune og helseforetak Utdanningssektor og helseforetak

12 Nybrottsarbeid- etablering av trepartsarena i Midt-Norge Alle så behovet for en samspillsarena Etableringen av Midt-Norsk samarbeidsutvalg er første steg på veien mot et tettere samarbeid mellom partene om utdanning, forskning utvikling av tjenestene.

13 Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenestene

14 Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helsetjenestene. Samarbeidsutvalg som skal bidra til at kommuner, helseforetak og utdanningsinstitusjoner på strategisk nivå samhandler for å sikre riktig kompetanse og forskningsbasert kunnskap til utvikling av helsetjenestene i regionen. tilpasning av utdanningene til tjenestenes behov innhold kapasitet kommunene aktive arenaer for forskning - praksisnær forskning systematisk kunnskapsdeling og fagutvikling på tvers innovasjon

15 Organisering og sammensetning av utvalget Utdanningsinstitusjonene: Høgskolene, ved dekan: 1 representant per fylke NTNU, ved dekan: 1 representant Fylkeskommunene, ved leder utdanningsavdeling: 1 representant Kommunene: Kommunene i Nord-Trøndelag: 1 representant Kommunene i Møre og Romsdal: 1 representant Kommunene i Sør-Trøndelag: 1 representant Helse Midt-Norge RHF og helseforetakene: 4 representanter med beslutningsmyndighet innen utdanning, forskning og innovasjon. HF i hvert fylke skal være representert. Regionalt Brukerutvalg: 1 Representant Observatører: Fylkesmennene i Midt-Norge: 1 KS Midt-Norge: 1 Tillitsvalgte for studentene

16 Midt-Norsk samarbeidsutvalg - brobygger mellom samarbeid på ulike nivå om utdanning og forskning Nasjonalt Regionalt Lokalt Midt-Norsk samarbeidsutvalg Samspillsrådet Rådgivende for KD i reformarbeidet Samarbeidsorganer i spesialisthelsetjenesten. Integrerte universitetssykehus Samarbeidsorganer (avtaler) bl.a. vedr. utdanning

17 Hvordan skal MNS arbeide? Fylkesmennene i Midt-Norge: MNS skal og må «utgjøre en forskjell» Samarbeidsutvalget har beslutter våren 2014 strategiske mål for utvalget fra

18 Strategiske mål Pasienter i helsetjenesten i Midt-Norge opplever sømløse og helhetlige pasientforløp med god kvalitet fra hjem til hjem, levert av godt kvalifisert personell og i tråd med gitte rammer i lov.

19 Strategiske mål Økt kvalitet og relevans i helse- og sosialfaglig utdanning i tråd med samfunnets behov

20 Strategiske mål Styrket praksisnær forskning i primærhelsetjenesten

21 Strategiske mål Styrket rekruttering til helse- og velferdstjenesten og til helse- og sosialfaglige utdanninger i regionen.

22 Strategiske mål Kompetansedeling og gjensidig kunnskapsoverføring mellom utdanningssektor, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten understøtter samhandlingsreformen og sømløse pasientforløp. Deling av e-læring på tvers av sektorerarbeidsgruppe nedsatt

23 Effektivt samarbeid forutsetter : En felles virkelighetsforståelse av utfordringer og muligheter på tvers av sektorene og tjenestenivå

24 Videre strategiarbeid i 2014 i Helse Midt-Norge RHF Strategi for utdanning og kompetanse Strategi for forskning og innovasjon