Fysioterapeuter i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglige retningslinjer

Transkript

1 Fysioterapeuter i helsestasjon og skolehelsetjenesten Presenterer «Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom» som kom i Hvordan vi kan bruke den for å belyse behovet for tverrfaglige tjenester og fysioterapi inn i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene. Belyse utfordringer og muligheter knyttet til å jobbe forebyggende, med eksempler fra praksis i helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglige retningslinjer Er en «veiviser» mot målet Utdyper de rettslige standarder Gir «liv» til regelverket 1

2 Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt helsetilbud til barn og unge med egen forskrift Formålet er å: Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode og sosiale og miljømessige forhold Forebygge sykdommer og skade Forutsetninger og premisser Lett tilgjengelig lavterskeltilbud for barn, ungdom og deres foreldre Overordnede Føringer Overordnede føringer Bidra til å utjevne sosiale ulikheter Tiltak som omfatter alle Tidlig innsats Tverrfaglig innsats Bidra til at vold og overgrep forebygges og avdekkes Bidra til økt gjennomføring i videregående skole 2

3 Nasjonal faglig retningslinje Skal bidra til kvalitetsforbedring Redusere uheldig eller ikke-ønsket variasjon i praksis Begrense unødvendig eller feil bruk av ressurser- sikre riktige prioriteringer Løse samhandlingsutfordringer Sikre helhetlig pasientforløp Normerende og retningsgivende helsestasjons-og-skolehelsetjenesten Nasjonalfaglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Felles del Helsestasjon 0-5 Skolehelsetje nesten Helsestasjon For ungdom 3

4 Del 1.Felles del Sentralt Styring og ledelse I tillegg omtales: Brukermedvirkning, rettigheter og tjenestetilbud Samarbeid og samhandling Opplysningsplikt(meldeplikt)til barnevernet Lovverket er ikke uttømmende Del.2- Helsestasjon 0-5år Samspill og tilknytning mellomforeldre og barn er et gjennomgående tema i konsultasjonene- Mestring er gjennomgående Nye anbefalinger Vold, overgrep og omsorgssvikt Barns seksuelle utvikling Tann og munnundersøkelser Samarbeid med Barnehagene Del.3. Skolehelsetjenesten 5-20 år Skolehelsetjenestens kontaktflate mot alle barn og unge gjør at tjenesten har potensial til å nå alle uavhengig av sosial tilhørighet Et hovedpoeng med skolehelsetjenesten er at den befinner seg der barn og unge er, og fungere som en drop- in tjeneste Sentralt er et systematisk samarbeid med skolen 4

5 Del.4 Helsestasjon for ungdom Drop in tjeneste tilpasset ungdommens behov Særlig fokus på Fremme trivsel og mestring Forebygge uønsket svangerskap Forebygge og behandle seksuelt overførbare infeksjoner Forebygge og avdekke psykiske vansker og lidelser Implementering av retningslinjen Rådene og anbefalingene som gis i en retningslinje skal hjelpe dere til å ta gode beslutninger og bidra til å redusere uønsket variasjon, samt fremme god kvalitet i Helse-og omsorgstjenesten Retningslinjene er ikke rettslig bindene, men faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet SKAL- MÅ-BØR- KAN Skal-eller «må» gir lite eller ikke rom for alternativer. Brukes i hovedsakbegrunnes ut fra lov, forskrift og faglig forsvarlighet Bør- benyttes ved «sterke anbefalinger». Det skrives «bør» eller «anbefales» Kan- benyttes ved svake anbefalinger. Da brukes «kan» eller «foreslås» 5

6 Vi er igjen en skal tjeneste fra Bruk det for det det er verdt. Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjensten Prosessen frem til ferdig retningslinje Tjenesten SKAL være tverrfaglig Hvor er plassen vår?? Helsestasjonen 0-5 år 4.5. Fysioterapeut: Helsesøster og lege bør samarbeide med fysioterapeut Helsesøster og lege bør særlig samarbeide med fysioterapeuten om barnets motoriske utvikling, samt om avdekking og oppfølging av barn med avvikende bevegelsesutvikling. Et formalisert samarbeid mellom faggruppene i helsestasjonstjenesten skal styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet både på individ- og systemnivå og bidra til å identifisere forsinket og avvikende bevegelsesutvikling. 6

7 Forts. helsestasjonen 4.7. Gruppekonsultasjoner: Helsestasjonen bør gi alle foreldre tilbud om å delta i gruppekonsultasjoner 4.9. Samspill: Foreldre bør få veiledning om samspill i alle konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet Psykomotorisk utvikling: Foreldre bør få informasjon og veiledning om Barnehage: Helsestasjonen skal ha et systematisk samarbeid med barnehager i kommunen barnets psykomotoriske utvikling og fysisk aktivitet Skolehelsetjenesten 5.1 Samhandling med skole Systemrettet samarbeid: Skolehelsetjenesten bør ha et systemrettet samarbeid med skolen Oversikt: Skolehelsetjenesten bør ha en oversikt over elevenes helsetilstand Undervisning: Skolehelsetjenesten skal bidra i undervisning i grupper eller klasser i den utstrekning skolen ønsker det Psykososialt miljø: Skolehelsetjenesten bør bidra i skolens arbeid med tiltak som fremmer et godt psykososialt miljø Fysisk aktivitet: Skolehelsetjenesten bør bidra til at barn og ungdom kan være fysisk aktive Forts. Skolehelsetjenesten Foreldremøter: Skolehelsetjenesten skal bidra med helseinformasjon på skolens foreldremøter Skolehelsetjenesten skal bidra med helseinformasjon på skolens foreldremøter i den grad skolen ønsker det. Målet er å fremme helse, trivsel og læring hos barn og ungdom Bakenforliggende årsaker: Skolehelsetjenesten bør være oppmerksom på mulige bakenforliggende årsaker ved alle henvendelser fra barn og ungdom Barn og ungdom kan ha vansker med å sette ord på utfordringer de står oppe i. Fysisk og psykiske plager henger ofte sammen. Psykiske plager kan komme til uttrykk som fysiske «vondter». 7

8 Forts. Skolehelsetjenesten 1. Oppfølging ved behov (måltettede samtaler og hjemmebesøk) 1.O ppfølging psykisk helse: Skolehelsetjenesten bør tilby oppfølging til barn og ungdom med psykiske plager og lidelser 2.Skolehelsetjenesten bør støtte barn og ungdommer med psykiske plager ved å: Tilby oppfølgende samtaler individuelt eller i grupper Henvise til andre tjenester dersom oppfølgende samtaler og/eller tiltak i skolehelsetjenesten ikke er tilstrekkelige Samarbeide med skole og foreldre om å tilrettelegge skolehverdagen Samarbeide med andre tjenester, for eksempel psykisk helsetjeneste i kommunen og BUP, for veiledning Forskrift om kommunenes HEFFA i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2-3. Tilbud til gravide og til barn og ungdom 0-20 år - Forebyggende psykososialt arbeid - Opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper -etc - Samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever - Jamfør Opplæringsloven 9a. -Skolehelsetjenesten skal i samarbeid med elever, foreldre, skolens personell og øvrige samarbeidspartnere arbeide for å identifisere elever med helsemessige problemer som har sammenheng med skolesituasjonen. - Bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøte i den utstrekning skolen ønsker det 1 time fysisk aktivitet i skolen Stortingsvedtak i desember 2017 Eies av skolene Hvem er ressurspersoner i kommunen? 8

9 Og så da..? Muligheter og utfordringer knyttet til å jobbe helsefremmende og forebyggende «I min kommune føler jeg meg heldig fordi min rolle som fysio i helsestasjon og sht er godt verdsatt. Min utfordring i sht er at jeg nesten har litt "frie tøyler ", men føler meg usikker på hva det er lurt å bruke tiden på. Veilederen er jo vag på hva fysio skal gjøre, og det er ikke så mye forskning som kan si oss hva som nytter og ikke nytter.» Fysioterapeuter er unikt kvalifisert til å innta en ledende rolle i arbeidet med vår tids store helseutfordringer. Og disse utfordringene er i stor grad knyttet til livsstil og ikkesmittsomme sykdommer Elizabeth Dean, Fysioterapeuten 6/2015 9

10 Status Alle vil jobbe med helsefremmende og forebyggende arbeid Manglende forskning Lover, nasjonale retningslinjer, forskrifter Skolen som arena 1 time fysisk aktivitet Enklere i fht helsestasjon sammenlignet med skolehelsetjenesten? Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) 3: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. SÆRTREKK VED HEFFA 1.Det tar ofte svært lang tid fra man iverksetter et tiltak og til resultatene kommer 2.Når resultatene omsider kommer, synes de ikke. Resultatet er det i kraft av at noe ikke skjedde. 3.Folkehelsearbeidet skjer i stor grad utenfor helsevesenet 4.Det er andre enn de som investerer i tiltak som høster gevinst 5.Rettet mot store grupper 10

11 Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Helsefremmende arbeid: Tiltak som tar sikte på å bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger man utsettes for, samt redusere sannsynligheten for utvikling av risikofaktorer for sykdom. (Kilde: SNL) Forebyggende arbeid: Forebyggende arbeid er tiltak basert på medisinsk kunnskap for å forebygge sykdom og for å sikre en god helsetilstand. Man tar utgangspunkt i risikofaktorer og søker å redusere virkninger av disse, slik at sannsynligheten for og konsekvensene av etterfølgende sykdom reduseres. SYKDOMSFOREBYGGENDE ARBEID Primær forebyggende - tiltak som iverksettes før sykdom, skade eller lyte har oppstått. Hvem har dratt nytte av tiltaket? Sekundær forebyggende - begrense allerede oppstått skade, f.eks senvirkninger til sykdom Tertiærforebyggende - synonymt med rehabilitering eller sosialmedisinske tiltak. Hva kjennetegner helsefremmende til og hva kjennetegner forebyggende tiltak? Tiltak inn mot faktorer som styrker helsen = helsefremmende arbeid, eks fysisk aktivitet Tiltak inn mot faktorer som truer helsen = forebyggende arbeid, eks frafall gym 11

12 Hvor mange har fått spørsmålet eller tenkt: Hva kan du (FT) bidra med inn i skolehelsetjenesten?? Og hvor mange har da umiddelbart tenkt løsning?? Fysioterapeutens bidrag Individuell behandling: Anamnese og undersøkelse Konklusjon Tiltak Evaluering Helsefremmende og forebyggende arbeid: Kartlegging av befolkningens helse Konklusjon Tiltak Evaluering 12

13 Folkehelselovens kapittel 2 Kommunens ansvar i folkehelsearbeidet: 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen - kommunediagnose eller helseprofil 6 Mål og planlegging 7 Folkehelsetiltak Helsestasjon og skolehelsetjenesten Helsesektorens bidrag inn i folkehelsearbeidet. Oversikt over helsetilstanden i befolkningen Kommuneplanens samfunnsdel, kultur og idrett, og arealdel Identifisere tiltak Ressurser.. HVOR BEGYNNE I EGEN KOMMUNE? Har min kommune oversikt over helsetilstanden? Er de viktigste utfordringene identifisert i et sammendrag? Har kommunen laget kommuneplanens samfunnsdel? Ser du hovedpunktene fra oversiktsdokumentet igjen i mål og strategier for folkehelsearbeidet? Eksisterer det et tverrsektorielt arbeid rundt det overnevnte? Hvem jobber på plannivå med å ivareta befolkningens helse? 13

14 Prioriteringer i kommunene Hvem skal ut??? SUKSESSKRITERIER IMPLEMENTERING Innført ovenfra Godt planlagt Systematisk gjennomført. 14

15 Hvordan har ulike kommuner løst dette? Gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør.. Folketall under Tidlig innsats og helsefremmende tiltak for alle er prioritert. Rød tråd fra barselgruppe til Friskus på 7. trinn Fokus er på det friske i barnet og hva som fremmer god fysisk og psykisk helse, men også hva som fremmer god utvikling generelt Helsestasjon 0-5 år: Barselgruppe ved 4 uker og 4 måneder Barnehagehelsetjeneste (Gausdalsmodellen) 1. Årshjul for tilstedeværelse i barnehagene/ veiledning til ansatte 2. Årshjul for ukentlig motorisk aktivitet for alle barn i barnehagene, 3 dager i uken for aldersgruppen 3-5 år. 3.Informasjon til foresatte om psykomotorisk utvikling og tilrettelegging for fysisk aktivitet 15

16 Skolehelsetjenesten 1. trinn God skolestart I nytt årshjul for 1. trinn legges det opp til: 1. Fokus på å bli kjent med foreldregruppen 2. Fokus på kompetansedeling og tilrettelegging for en god skolestart 3. Fokus på bli kjent med elevene 4. Fokus på elevenes helse 5. Fokus på tverrfaglig samhandling og samarbeid 7. trinn Friskus: Undervisningsopplegg med helsesøster, fysioterapeut og tannlege. Folketall over mnd gruppe på helsestasjon: ca seks deltakere. Kun helsefremmende fokus, ingen sjekk av enkelt barn. Fokus på å styrke foreldrene i foreldrerollen, fremheve at variasjon er viktig, og at svært lite er farlig. Flerfaglig blikk i barnehagen: Systemobservasjon i barnehage med fokus på muligheter for bevegelse, tilrettelegging av inne og utemiljø etc. Halv dag med undervisning til barnehageansatte ift motorisk utvikling i et helseperspektiv. Fysioterapitjenesten tilbyr undervisning i bruk av EYMSC til barnehageansatte. Helsedag 3. trinn: 1) en gruppe hos helsesøster hvor de har helsesamtale med tema vennskap, kosthold, søvn, hygiene, nettbruk, vold og overgrep. 2) En gruppe er hos fysioterapeut i gymsal hvor det er actionfylt lek, samtale rundt hva som skjer i kroppen når vi leker/er i bevegelse, rollespill ift hvordan ulike følelser kjennes i kroppen, massasje med knotteball med fokus på å respektere egen og andres kropper. 3) Siste gruppe er på skolekjøkkenet og baker grove scones med lærer. Felles samling på slutten av formiddagen hvor barn og voksne spiser maten som er lagd. 16

17 Div oppdrag i barneskole på bestilling: Foreldremøter med tema kroppspress, vennskap og inkludering Samtale med jenter og gutter på 7. trinn ift kroppspress/selvbilde Jentesnakk på 7. trinn sammen med helsesøster Undervisning på 6. trinn ift stress/avspenning Undervisningsopplegg om seksuelle overgrep sammen med helsesøster på 7. trinn - her er jeg Pilotprosjekt - MEST i ungdomsskole Div oppdrag i ungdomsskole på bestilling: Fysioterapeut har hatt undervisning ift stress på 10. trinn. Fokus på at alle opplever motgang innimellom, og at det er naturlig og sunt for oss. Forskjell positivt og negativt stress. Hva gi påfyll - hva tapper energi? Praktiske tips ift stressmestring. VIDEREGÅENDE SKOLE MEST i videregående skole: Spørreundersøkelser blant elevene har identifisert hva de er opptatt av. På bakgrunn av dette har det blitt utformet ulike seminarer og gruppetilbud. Eks seminar om søvn, stress, eksamensnerver etc. 17

18 Tusen takk for oppmerksomheten! 18