Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid

Transkript

1 Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid Grethe Almenning Margaret Torbjørnsen Bergen kommune

2 Historie og utfordring Historie: Skolehelsetjenesten er vår eldste forebyggende helsetjeneste med røtter fra midten av 1800-tallet. Helsestasjonsvirksomheten startet gjennom frivillig innsats i første del av 1900-tallet. Utfordring: Tjenesten må beskrive og konkretisere føringene slik at de kan gjenfinnes i det lokale helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge.

3 Bakgrunn Initiativ i 2004 fra fagmiljøet rundt Barneklinikken (Helse Bergen), hadde et ønske om å etablere «Kompetansesenter for forebyggende helsearbeid» i Bergen Ble tidlig bevisst på at man manglet strukturerte helseopplysninger Dette var starten på utviklingen av Helseprofil 0-20 år

4 Mål Få grunnlag for: Helseovervåkning i kommunen Oppfølging av mål i styringskort En oversikt over tjenesteproduksjon i kommunen Kvalitets- og fagutvikling Oppfølging av iverksatte tiltak Indikatorer til levekårsundersøkelse Forskning

5 Organisering Styringsgruppe Rådgiver Helsevernetaten Margaret Torbjørnsen Leder Helsevernetaten Ingvar Tveit Overlege Helsevernetaten Finn Markussen Overlege Helsevernetaten Marit Voltersvik Systemkoordinator Grethe Almenning, leder Rådgivningsgruppe Trond Markestad, professor, Helse Bergen HF ( Barneklinikken) Lorentz Irgens, professor, Folkehelseinstituttet (Medisinsk fødselsregister) Siren Haugland, førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Hanne Braarud, Regionalt kompetansesenter for barn og unges psykiske helse Inger Helene Rustøy/Ragnhild Sollesnes, Høgskolen i Bergen Toril Økland, enhetsleder, helsestasjons- og skolehelsetjenesten Årstad bydel

6 Prosessen Vedtak i byrådet i 2007, bevilget penger til prosjektet Møter internt - spesifisering av innhold Hvilke undersøkelser (Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten) Hvilke alternative valg og diagnoser ved de ulike undersøkelsene (helsesøstre og leger) Møter og nettmøter med Visma Kvalitetssikring og deltakelse i utviklingsperioden Helse- og dataverden er 2 ulike verdener

7 Kunnskapskilder for folkehelse Folkehelserapporten 2014: Norge har i dag 17 sentrale helseregistre og 47 nasjonale medisinske kvalitetsregistre Behov for systematiske helseundersøkelser for å følge utviklingen i ikke-smittsomme sykdommer og faktorer som påvirker disse

8 Nasjonal innrapportering Folkehelseloven og Folkehelsemeldingen tydeliggjør statens ansvar for å følge med på helsetilstanden i befolkningen og iverksette tiltak for å bedre denne. På bakgrunn av dette har en arbeidsgruppe fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeidet en rapport for registrering av data i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (Juni 2014) Arbeidsgruppen anbefaler etablering av en nasjonal innrapportering av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten

9 Nasjonal innrapportering Innrapporteringen vil kunne gi muligheter for å: Følge med på helsetilstanden til barn og ungdom Kvalitetssikre tjenesten Kunne identifisere områder og grupper med behov for tiltak Få mulighet til å evaluere effekt av iverksatte tiltak Forske på innrapporterte data På lengre sikt kan registeret eventuelt videreutvikles som en del av et Kommunalt helse- og omsorgsregister (KHOR)

10 Nasjonal innrapportering Gjennom dette arbeidet har gruppen sett at det med utgangspunkt i dagens veileder er lite data som er registrert strukturert i journal i de ulike fagsystemene Det er pr i dag høyde/vekt/ho og vaksiner delvis også Syn og Hørsel Det vil i en nasjonal innrapportering være faglig grunnlag for innsamling av ulike typer data i henhold til veileder for tjenesten Dette vil trolig føre til behov for en revisjon av kravspesifikasjonen til EPJ-systemene

11 Innføring Pilotperiode 5. juni 30 september 2009 Pilot i 2 bydeler med til sammen innbyggere 4 helsestasjoner, 16 helsesøster og 7 leger Kursperiode oktober desember 2009 Alle helsesøster og leger invitert på ½ dags kurs Helsesøstre holdt kurs for helsesøstrene, og lege holdt kurs for legene Oppstart i hele Bergen kommune 4. jan 2010

12 Helseundersøkelser i bruk 6 uker (helsesøster og lege) 6 mnd (helsesøster og lege) 2 år (helsesøster og lege) Skolestart (helsesøster og lege) Målrettet helseundersøkelse skole Det ble også laget forslag til 1 år helsesøster og lege og 4 år som ble sendt til leverandør i 2010 disse er nå revidert

13 Eksempel: 2 år helsesøster

14 2 år lege

15 Målrettet helseundersøkelse

16 Nytt prosjekt Flere helseundersøkelser er utviklet, disse har leverandør startet på utviklingen av: Målrettet helseundersøkelse klasse 3. klasse helseundersøkelse Ny elev ungdomsskole Målrettet helseundersøkelse ungdomsskole 8. klasse helseundersøkelse Målrettet helseundersøkelse videregående skole

17 Helseprofil 0-20 Videre utvikling 1 år helsesøster, 1 år lege og 4 års undersøkelse er ferdig utviklet og levert leverandør, men ikke programmert Endringsønsker fra brukere (helsepersonell) av HsPro skal programmeres inn i eksisterende helseundersøkelser Det jobbes med muligheter for språk-kartlegging Tilpasse Helseprofil til helsestasjon for ungdom Utvikling av et rapporteringsverktøy

18 Hvordan kan tjenesten bruke dataene fra Helseprofil? Folkehelsearbeid (samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse) Tjenesteutvikling Kvalitetsutvikling

19 Tjenesteutvikling/kvalitetsutvikling

20 Kvalitetsutvikling - prosjekter 1. Barselomsorg/amming ved 6 uker (planlagt prosjekt , søkt om midler) 2. Bedre søvn ved skolestart (prosjekt , avsluttes til sommeren) 3. Reduksjon av uønsket skolefravær (planlagt prosjekt 2015, fått midler)

21 Barselomsorgen/amming Folkehelseperspektiv: Amming er et av de mest effektive tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom hos spedbarn og kan også ha gunstig effekt på helsen senere i livet. Det er nylig vist at morsmelk ernærte barn har redusert risiko for å bli overvektig som voksen (Hdir. 2013). Indikatoren kan være nasjonal interesse Tjenesteutvikling: kan ammestatus ved 6 uker være en kvalitetsindikator på en god barselomsorg? Kvalitetsutvikling: årsaker til ammeslutt - rett hjelp til rett tid?

22

23

24

25

26

27 Etat for helsetjeneste Bergen kommune

28 Etat for helsetjenester Bergen kommune

29 Etat for helsetjeneste Bergen kommune

30

31 Planlagt prosjekt Barselomsorg i endring samhandling til beste for brukerne Det er søkt om utviklingsmidler til et samarbeidsprosjekt mellom tre bydeler i Bergen kommune, jordmorutdanningen og helsesøsterutdanningen ved Høgskolen i Bergen

32 Barselomsorg i endring samhandling til beste for brukerne Mål Familier med nyfødt barn opplever sammenheng i tjenestene og er det er god samhandling mellomfaggruppene Metode Prosjektgruppen utarbeider rutiner for overføring av opplysninger Det utarbeides kartleggingsskjema for kvinnens/familiens psykisk helse Årsaker til evt ammeslutt kartlegges når familien er på 6 ukers konsultasjonen

33 Prosjekt - Bedre søvn ved skolestart Skolestartundersøkelse Året barnet fyller 6 år Undersøkelse av helsesøster og lege Innebærer en ganske omfattende kartlegging av flere forhold. Innhold i undersøkelsen bygger på nåværende veileder

34

35

36

37 Etat for helsetjeneste Bergen kommune

38 Søvnproblem redusert søvnkvalitet og for lite søvn har følger neste dag og på lang sikt risikoen for overvekt og fedme hos barn og ungdom ser ut til å øke selv ved bare litt for lite søvn over tid søvnvansker hos barn og unge knyttes til læring, hukommelse, og skoleprestasjoner i tillegg til emosjonelle og atferdsvansker

39 Prosjekt - Bedre søvn ved skolestart Hovedmål: Barn med søvnvansker ved skolestart skal få bedre søvn

40 Bedre søvn ved skolestart Midler tildelt: Studieåret 2013/14 kr ,- Studieåret 2014/15 kr ,- Prosjektleder: helsesøster Annlaug Hammersland

41 Bedre søvn ved skolestart Resultater: Ved økt fokus på hvordan helsesøster registrerer søvnvansker ble «annet» benyttet i langt færre tilfeller enn forventet Det er utarbeidet nytt forslag til søvnkartleggingsskjema i HsPro Informasjonsmateriell til bruk på foreldremøter er under utarbeidelse Brosjyre om søvn er under revidering

42 Bedre søvn ved skolestart Når barn har søvnvansker: Kriterier for håndtering av barn med søvnvansker er under utarbeiding. Det skal også lages et flytdiagram Helsesøster skal tilby kunnskapsbaserte råd.

43 Prosjekt : uønsket skolefravær i ungdomsskoletrinnet Helseundersøkelse 8. trinn Tilbud til alle Gjennomført av helsesøster Kartlegging av mange forhold i tillegg til vekt og høyde Dialog mellom helsesøster og eleven

44

45

46

47

48 Prosjekt: uønsket skolefravær i ungdomsskoletrinnet Formål: redusere uønsket skolefravær i ungdomsskoler Mål: Evaluere og videreutvikle rutiner for oppfølging av fravær Videreutvikle tverrfaglig team (avklaring av funksjon til de ulike aktørene, rammer, bedre handlingsberedskap, flere tiltak,kompetanseheving)

49 Uønsket skolefravær i ungdomsskoletrinnet Samarbeid mellom etat for barn og familie og Fagavdeling barnehage og skole Prosjektmidler kr ,- fra Stiftelsen Bergensklinikkene ( ) Avgrenses til 2 bydeler Veiledning fra RVTS, KoRus, RKBU og Statped Vest