TALENTER FOR FRAMTIDA

Transkript

1 TALENTER FOR FRAMTIDA - samarbeid om barn og unge i Grenlandsregionen Arne Malme ass. fylkesmann i Telemark

2 Felles innsats i Telemark

3 Talenter for framtida Satsingsområde i Telemark i 4 år (+2) Bakgrunnen er svake levekårstall i fylket NAV-initiativ: kortsiktige tiltak kalt Talenter for framtida FM-initiativ: Talenter for framtida med et langsiktig forebyggende perspektiv Mange lokale initiativ, men lite kontinuitet, læring og samordning

4 Målsetting: «Gjennom felles satsing på forebyggende arbeid, tidlig innsats og økt samarbeid, skal vi bidra til at flere unge gjennomfører skolen og kvalifiserer seg for arbeidslivet». Langesund,

5 Målgruppe: 0-24 år Arbeid Utdanning Videregående Ungdomsskole Barneskole Barnehage Helsestasjon 5 SATSINGSOMRÅDER: 1. Gode overganger ( ) 2. Foreldresamarbeid ( ) 3. Færre på passive ytelser (2014) - fravær, nærvær og oppfølging av unge som slutter i skolen 4. Tidlig innsats (2015) 5. Tverrfaglig samarbeid (2015)

6 Gretes presentasjon

7 Utfordringsbildet:

8 Styret i Talenter for framtida

9 Hva har vi gjort internt og eksternt for å koordinere tjenestene til utsatte barn og unge? Eksternt Konsentrert innsatsen om noen få tydelige satsingsområder Etablert en felles arena (styringsgruppe) for de viktigste aktørene Over tid bygget opp veldig gode relasjoner til kommunene, NAV fylke og fylkeskommunen Internt Forankret arbeidet i to avdelinger + stab og embetsledelse, og i embetets virksomhetsplanlegging Slått sammen midler fra flere sektorer/skjønnsmidler Opprettet en tverrfaglig barn- og ungegruppe som skal være pådriver for samordning og for embetets arbeid med barnekonvensjonen

10 Hvordan har vi konkret arbeidet sammen med kommunene/fylkeskommunen? Prosjektorganisert satsingen på utsatte barn og unge Fulgt en universell arbeidsform med enkle strategiske grep: Ta utgangspunkt i daglig drift Sammenlikne praksis Læring på tvers, både horisontalt og vertikalt Egen arbeidsgruppe for hvert område Felles mandat og framdrift Kvalifiserte prosessledere Dyrket fram et fellesskap Involvert Høyskolen og KoRus (kompetansesenter for rus, region sør)

11 Fra mandatet for 2015: Resultatmål for Tidlig innsats og Tverrfaglig samarbeid 1) Kommunen/fylkeskommunen skal ta i bruk en helhetlig, kunnskapsbasert modell som sikrer tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid overfor barn og unge. Det skal avklares om det er ønskelig å bruke BTI-modellen i arbeidet med satsingsområdene tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. 2 ) Kommunens/fylkeskommunen helhetlige modell skal inneholde: Kvalitetssystemer med klare rutiner som sikrer at utsatte barn, unge og familier identifiseres så tidlig som mulig og følges opp med nødvendige tiltak. Strukturer, rutiner og møtearenaer som sikrer tverrfaglig samarbeid og brukerinvolvering. Oversikt over kompetansebehov knyttet til tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid, og en forpliktende plan for kompetanseheving.

12 Eksempel fra barneskolen: Hvor godt eller dårlig kjenner du til ulike tjenesters roller og ansvar vedrørende oppfølging av barn og unge det er knyttet bekymring til? - Prosentandel som svarer meget/ganske godt - Porsgrunn Siljan Bamble Kragerø Drangedal PPT 47 % 61 % 67 % 70 % 55 % SFO 56 % 55 % 60 % 41 % 54 % Barnevern 41 % 57 % 52 % 62 % 54 % Ungdomsskole 46 % 44 % 60 % 47 % 54 % Barnehage 44 % 57 % 39 % 38 % 60 % Helsestasjon 36 % 39 % 29 % 40 % 26 % Skolehslsetj./HFU 28 % 27 % 26 % 39 % 19 % Psykisk helsetj. (voksne) 10 % 5 % 10 % 13 % 5 % NAV 6 % 0 % 6 % 7 % 0 % Rustjenesten (kom) 2 % 0 % 4 % 5 % 3 %

13 Hva har skapt endring i samarbeid internt i embetet og i kommunene? Internt: Felles virkelighetsforståelse Tydelig forankring i embetsledelsen Vilje og evne til å tenke helhetlig i avdelingene og å bruke ressurser på tvers Eksternt: Opplevelse av at dette er nyttig og viktig Forankring i kommunenes/fylkeskommunens politiske og adm. ledelse Tillit til at de anbefalte tiltakene er fornuftige, godt begrunnet og gjennomførbare Endringene er drøftet i hele linja og en del av vedtatte planer/budsjett

14 Fra satsingsområdet i 2014: Dialogcafeer med ungdom «Det viktigste er at læreren har trua på deg!»

15 De tre viktigste effektene i kommunene: Mer læring og samarbeid på tvers internt mellom de ulike fagmiljøene i kommunene og mellom kommunene Mer samarbeid og samordning og flere felles rutiner på viktige politikkområder Større politisk oppmerksomhet på utfordringene til utsatte barn og unge

16 De viktigste grepene som har ført til endringer i kommunene: Kommunene møter en samlet regional stat/fylkeskommune/nav med et felles budskap Fylkesmannen har kompetanse og tradisjon for å samordne og kan tilby ressurser. Vi har derfor klart å samle de riktige aktørene om en felles utfordring Politisk forankring Vi treffer et følt behov hos politikerne og fagfolkene en felles bekymring Felles saksfremlegg/statusrapporter fra prosjektledelse til politisk og administrativ behandling på ledernivå i kommunen/fylkeskommunen

17 Tre anbefalinger til andre embeter om hvordan man kan møte det felles embetsoppdraget Lag en felles visjon med en enkel begrunnelse det er gjenkjennelse i Bruk tid på politisk/intern forankring og finn de riktige personene det kommunale hierarkiet Tenk langsiktig