Talenter. for framtida

Transkript

1 Talenter for framtida Årsmelding2012

2 INNHOLD Bakgrunn...4 Arbeidsåret Mål og satsingsområder....6 Målgruppe...7 Strategier...7 Forankring...7 Foreldresamarbeid...8 Overganger...9 Fremdriften i arbeidsgruppene Tidlig innsats...11 Tverrfaglig samarbeid...11 Færre på passive ytelser...12 Delprosjekter i Grenlandssamarbeidet Den kortsiktige innsatsen i Talenter for framtida...14 Losprosjektet i Grenland...14 Samarbeid med andre prosjekter...16 Informasjonsarbeid Talenter for framtida i Finansiering Styring

3 Forord Få oppgaver i kommune eller stat er viktigere enn innsatsen for våre barn og unge. Talenter for framtida er felles satsing for barn og unge i Grenland. Navnet Talenter for framtida illustrerer at alle barn og unge har ressurser, talenter og muligheter. Målsettingen med samarbeidet er at flest mulig barn og unge skal få den støtten de trenger til å gjennomføre skolegangen og senere stå godt rustet for å møte arbeidslivet. Dersom vi ikke lykkes med å få flere til å gjennomføre videregående opplæring, vil mange av våre unge bli stående utenfor arbeidslivet. Dette får store konsekvenser, både for samfunnet og ikke minst for den enkelte som ekskluderes. Vi må samtidig innse at et langt, teoritungt skoleløp ikke passer for alle. Det er derfor viktig at vi finner alternative veier til arbeidslivet. Arne Malme Assisterende fylkesmann (Styreleder) Gjennom satsingen Talenter for framtida skal Grenlandskommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien, samt fylkeskommunen, NAV og Fylkesmannen i Telemark sammen styrke og forbedre innsatsen overfor risikoutsatte barn og unge. Ved å stå sammen i Grenlandsregionen for å løse dette viktige samfunnsoppdraget øker vi våre muligheter for å lykkes. Talenter for framtida 3

4 Bakgrunn Telemark fylke har mange utfordringer knyttet til levekår, og barn og unge er i en risikoutsatt situasjon. I Telemark slutter en tredjedel av våre unge skolen før videregående er fullført (SSB). Dette er en utfordring fordi fremtidens arbeidsliv vil stille høye krav til kompetanse. SSB beregner at arbeidsmarkedet i 2020 vil være åpent for kun 2-3 prosent av arbeidstakere uten videregående skole. Uten utdanning får de unge en utrygg tilknytning til arbeidsmarkedet og løper en økt risiko for å bli stående varig utenfor arbeidslivet. Mange unge som dropper ut av skolen, sliter med ulik problematikk knyttet til rus, psykisk helse og kriminalitet. Årsakene til senere drop-out fra skolen finner vi i mange tilfeller tidlig i oppvekstløpet. Tidlig innsats i barnehage, skole og øvrig hjelpeapparat er derfor viktig for å forhindre frafall fra skolen. Det finnes en rekke prosjekter og tiltak rettet mot barn og unge i Grenland. En rapport utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i 2009 viste at det fantes nesten 120 prosjekter og initiativ rettet mot barn og unge i Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Mange av prosjektene var hver for seg gode, men prosjektene var ofte mindre av størrelse og drevet fram av ildsjeler. Innsatsen har så langt dessverre ikke gitt nevneverdige utslag på levekårsstatistikken. I tillegg dokumenterte rapporten at det var liten grad av kunnskapsoverføring mellom fagmiljøene i kommunene og lite samarbeid over kommunegrensene. Rapporten pekte på behov for en bedre samordning av innsatsen overfor barn og unge. Erfaringene samsvarte godt med utredingen i NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordningen av tjenester for utsatte barn og unge. Det kreves felles strategier, samhandling og samarbeid mellom alle relevante aktører for å forebygge at unge slutter skolen. Muligheten til forebygging ligger i å se helheten og sammenhenger i oppvekstløpet. 4

5 overganger i oppvekstløpet er sentralt for å motvirke frafall fra skolen. I begynnelsen av september ble det etablert to arbeidsgrupper i hver kommune i Grenland for å finne fram til virksomme tiltak innenfor de to satsingsområdene. Arbeidsgruppene er satt sammen av representanter for de viktigste instansene i oppvekstløpet og involverer en rekke fagpersoner. Også foreldrerepresentanter er med i arbeidet. Hensikten med en felles satsing i Grenland er å dra nytte av hverandres erfaringer og legge til rette for kunnskapsutveksling over kommunegrensene. Arbeidsåret 2012 I 2012 har det vært høy aktivitet i Talenter for framtida. I midten av året startet et omfattende arbeid med to av satsingsområdene i Talenter for framtida: Foreldresamarbeid og Gode overganger. Bakgrunnen for at nettopp disse to satsingsområdene er valgt ut, beror på at en rekke forskningsresultater peker på at involvering av foreldre og trygge I Telemark har vi uforholdsmessig mange unge som er registrert ved NAV. Et av satsingsområdene for Talenter for framtida er derfor Færre på passive ytelser. Ved årsskiftet 2012/13 startet et eget prosjekt i de tre kommunene i Midt-Telemark rettet mot dette satsingsområdet. Prosjektet i Midt-Telemark har følgende visjon: Ingen ungdom fra Midt-Telemark skal gå på passive ytelser uten aktive tiltak. Dette er et spennende prosjekt som vil ha overføringsverdi for de andre kommunene i Talenter for framtida. Satsingen Talenter for framtida har sikret etablering av Los-prosjekt i hele fem av de seks kommunene i Grenland. Los-prosjektet er nå inne i sitt tredje og avsluttende år. Losene gir tett, individuell oppfølging av sårbar ungdom i alderen år som er i risikosonen for å falle utenfor skole og arbeid. Losprosjektet blir evaluert av NOVA og finansieres av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Oversikt over organisering og tiltak i Talenter for framtida, per

6 Mål og satsingsområder Talenter for framtida har følgende målsetting: Kommunene i Grenland skal gjennom felles satsing på forebyggende arbeid, tidlig innsats og økt samarbeid, bidra til at flere blir kvalifisert for arbeidslivet. For å oppnå hovedmålet må det iverksettes praktiske relevante tiltak som skaper motivasjon, fremmer mestring og gir muligheter. Talenter for framtida har følgende målsetting: Hovedmålsettingen tar utgangspunkt i at for mange av våre unge dropper ut av skolen og får en varig usikker tilknyting til arbeidslivet. Mange burde vært fanget opp tidligere og fått hjelp for sine problemer, enten det er vanskelige hjemmeforhold, faglige utfordringer, manglende motivasjon, begynnende rusproblemer eller annet. Ved felles innsats og samarbeid i Grenland, vil flere barn og unge kunne få den hjelpen og støtten som er nødvendig for å gjennomføre skolegangen og bli kvalifisert for arbeidslivet. For å oppnå hovedmålet er det besluttet fem satsingsområder: Foreldresamarbeid Gode overganger Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Færre på passive ytelser 6

7 Målgruppe I vår satsing er det viktig å ha en helhetlig tilnærming til oppvekstløpet. Målgruppen for Talenter for framtida er derfor barn og unge fra 0-25 år og deres familier. Strategier Kommunene i Grenland, fylkeskommunen, NAV og fylkesmannen skal sammen finne fram til egnede aktiviteter for å fremme målsettingen i Talenter for framtida. Vi jobber etter følgende strategier: Kunnskapsformidling/veiledning/ kompetanseheving Formidling av kunnskap og aktuell forskning gjennom fagsamlinger og konferanser Erfaringsutveksling Etablere læringsnettverk og arbeidsgrupper mellom kommunene og internt i kommunene Evaluere Måle og sammenlikne resultater Vise eksempler på god praksis Eventuelt igangsette forsøksarbeid/utvikle tiltak i prosjektet Initiert fra kommunene eller som initiativ fra styringsgruppen Forankring Siden oppstarten av Talenter for framtida har det vært arbeidet målrettet med å få en solid forankring av satsingen. Alle kommunene i Grenland, samt fylkeskommunen, har fattet politiske vedtak om tilslutning til satsingen. Kommunene har i stor grad implementert satsingen i sine strategiske planer og årsplaner. I siste del av 2012 ble det i tillegg fattet vedtak om at satsingen skal inngå i Grenlandssamarbeidets prosjektportefølje. Talenter for framtida er også forankret i Fylkesmannens strategisk plan for perioden , og er Fylkesmannens største utviklingsorienterte satsing. 7

8 Foreldresamarbeid Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet sitt potensial og gjennomfører videregående skole. En stor utfordring er at kontakten mellom skole og hjem reduseres etter hvert som barna blir eldre. Det er derfor viktig med forpliktende samarbeid mellom barnehage, skole og hjem gjennom hele oppveksten. Arbeidsgrupper i kommunene Det ble i september 2012 nedsatt arbeidsgrupper for Foreldresamarbeid i alle kommunene. (Siljan og Drangedal har felles arbeidsgrupper). Arbeidsgruppene er satt sammen av følgende deltagere: 1 prosessleder fra kommunen 1 rektor fra barneskolen 1 rektor fra ungdomsskolen 1 barnehagestyrer 1 rektor (enten rektor eller stedfortreder for rektor) fra videregående opplæring 1 leder (eller bemyndiget person) fra helsestasjonen/skolehelsetjenesten 3 foreldrerepresentanter Eventuelt en representant fra flerkulturelt utvalg Resultatmål Det er formulert følgende resultatmål for arbeidet med Foreldresamarbeid: Kommunene skal ha et velfungerende Foreldresamarbeid basert på gjensidig respekt og tillit gjennom hele oppvekstløpet, slik at flest mulig barn og unge får støtte til å gjennomføre skolegangen. 8

9 Overganger Alle overganger i barns og unges oppvekst medfører risiko. Sikring av gode overganger mellom helsestasjonen barnehagen barneskole - ungdomsskole - videregående skole og andre samarbeidsinstanser som skolehelsetjenesten, barnevern, PPT og NAV er viktig for å må målet om økt gjennomføring i videregående skole. Arbeidsgrupper i kommunene Høsten 2012 startet Talenter for framtida arbeidet med satsingsområdet Gode overganger. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe i hver kommune i Grenland (Siljan og Drangedal har felles arbeidsgrupper). Arbeidsgruppene er satt sammen av følgende personer: 1 prosessleder fra kommunen 1 rektor fra videregående opplæring 1 rektor fra ungdomsskolen 1 rektor fra barneskolen 1 barnehagestyrer 1 leder (eller stedfortreder) for helsestasjonen/ skolehelsetjenesten 1 NAV-leder 2 PPT (kommune + fylkeskommune ) Resultatmål Det er formulert følgende resultatmål for arbeidet med Gode over ganger: Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for å sikre at flere gjennomfører videregående opplæring og blir klare for arbeidslivet. 9

10 Fremdriften i arbeidsgruppene Talenter for framtida arrangerte en felles kick-offkonferanse for alle arbeidsgruppene 7. september 2012 i Langesund. I tillegg til deltagerne i arbeidsgruppene var også politikere og brukerrepresentanter invitert til samlingen. Professor Ivar Frønes, Christopher Beckham, (leder av Foreldreutvalget i Norge), samt relasjonshøvding Marco Elsafadi bidro med inspirerende og kunnskapsrike foredrag. Konferansen samlet over 100 deltagere. Dagen før kick-off-konferansen var det heldagssamling for de ti prosesslederne som leder arbeidet i kommunene. Her ble prosesslederne orientert om mandatet til arbeidsgruppene. Arbeidet i arbeidsgruppene kom godt i gang høsten Den 30. november arrangerte Talenter for framtida en ny fellessamling for arbeidsgruppene med ca 80 deltagere. Samlingen var lagt opp som en intensiv arbeidsøkt, og det ble satt av tid til å dele erfaringer mellom gruppene på slutten av dagen. I tillegg har vi arrangert to heldagssamlinger for prosesslederne i kommunene i løpet av høsten. Arbeidsgruppene har ellers hatt jevnlige møter i egen kommune. Tilbakemeldingen fra arbeidsgruppene har så langt vært meget positive, og deltagerne synes det har vært lærerikt å samarbeide på tvers av kommunegrenser og fagfelt. Arbeidsgruppene skal innen 31. januar 2013 analysere situasjonen i egen kommune, finne frem til forbedringsområder og utarbeide forslag til tiltak. Arbeidsgruppene skal deretter jobbe med å Arbeidsgruppene i kommunene konkretisere forslagene til tiltak mht ansvar og ressursimplikasjoner, utforme måleindikatorer og lage en plan for implementering av tiltakene. Denne delen av rapporteringen skal være ferdig innen 15. april Når arbeidsgruppene er ferdig med sitt arbeid vil vi arrangere en felles konferanse for å formidle resultatet av arbeidet. Arbeidet med implementering av tiltakene starter høsten Kommunenes administrative og politiske ledelse vil bli holdt orientert om arbeidet. Samarbeid med Høyskolen i Telemark Høsten 2012 ble Høgskolen i Telemark invitert til å bidra i samarbeidet med Talenter for framtida. Høgskolen har utformet en felles, todelt rapporteringsstruktur for arbeidsgruppene, slik at vi kan sammenligne resultatene av arbeidet mellom kommunene. Høgskolen har også bidratt under samlingene med arbeidsgruppene og prosesslederne. Videre har Høgskolen fått i oppdrag å vurdere resultatet av arbeidet og gi faglige tilbakemeldinger til arbeidsgruppene og styringsgruppen. Dette er jo egentlig ikke snakk om nye prosjekter, men faktisk det vi driver med hver dag. Vi skal bare samkjøre oss og bli bedre!! Prosessleder 10

11 Tidlig innsats Frafall fra videregående er ofte resultatet av en prosess som har pågått over lang tid. Erfaringer fra Los- og Ny GIV-prosjektet, samt en rekke forskningsresultater, peker på at innsatsen overfor unge som sliter burde vært satt inn langt tidligere. Dersom barn og unge med begynnende utfordringer enten faglig eller sosialt fanges opp tidligere enn i dag, kan det iverksettes tiltak som hindrer at problemene eskalerer i omfang. Tidlig innsats gir både bedre resultater og er mindre kostnadskrevende for kommunene. Organisering og fremdrift for arbeidet med dette satsingsområdet vil bli besluttet senere. Tverrfaglig samarbeid En undersøkelse utført av Vista analyse dokumenterte at det kan være så mange som 70 instanser involvert i arbeidet med risikoutsatte barn og unge i en mellomstor kommune. Rapporten pekte på manglende samordning og koordinering av ressursinnsatsen. For å yte gode tjenester overfor barn og unge med sammensatte problemer stilles det krav til godt samarbeid mellom de involverte aktørene. Det vil også gi en bedre ressursutnyttelse i kommunene. Organisering og fremdrift for arbeidet med dette satsingsområdet vil bli besluttet senere. 11

12 Færre på passive ytelser Alle tiltak knyttet til de øvrige satsingsområdene skal bidra til å understøtte satsingsområdet Færre på passive ytelser, enten det er forebyggende eller reparerende tiltak. I dag er det et høyt antall unge i Grenland som mottar uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og andre ytelser fra NAV. Hovedhensikten med satsingen i Talenter for framtida er å forebygge at ungdom blir stående utenfor arbeidsliv og utdanning og blir avhengige av ytelser fra NAV. Samtidig må de unge som henvender seg til NAV få god hjelp for sine problemer. Barn og unge under omsorg av barnevernet og minoritetsspråklige barn har en særlig risiko for å utvikle problemer knyttet til rus, psykisk helse og kriminalitet. Også barn av foreldre som er mottakere av langvarig økonomisk sosialhjelp er i en utsatt posisjon for å falle ut av skolen og på sikt bli avhengige av varige ytelser fra NAV. Dette medfører igjen at mange ender i en marginalisert tilværelse - økonomisk og sosialt. Det er derfor viktig at vi setter inn både forebyggende og reparerende tiltak for å motvirke at problemer knyttet til arbeid og utdanning går i arv mellom generasjonene. Organisering og fremdrift for arbeidet med dette satsingsområdet vil bli besluttet senere. Prosjekt i Midt-Telemark Kommunene i Midt- Telemark har startet opp et samarbeidsprosjekt knyttet til satsingsområdet Færre på passive ytelser, etter initiativ fra Fylkesmannen og Arbeids- og velferdsdirektoratet (Av. dir.). Prosjektet i Midt-Telemark har følgende visjon: Ingen ungdom fra Midt-Telemark skal gå på passive ytelser uten aktive tiltak. Prosjektet satser blant annet på økt bruk av individuell plan, kunnskapsutvikling og vedtaksfestede rettigheter til oppfølging for ungdom. Prosjektet er forankret under paraplyen Talenter for framtida, og vil bli sett i sammenheng med øvrige aktiviteter i satsingen. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Av.dir. har gitt fylkesmannen i oppdrag å ha veilederansvaret for prosjektet. Dette er et spennende prosjekt og det er forventet at arbeidet vil ha overføringsverdi for de øvrige kommunene. 12

13 Delprosjekt i Grenlandssamarbeidet Talenter for framtida presenterte satsingen for Grenlandssamarbeidet i november Det ble på samme møte fattet vedtak om at Talenter for framtida skal inngå i prosjektporteføljen til Grenlandssamarbeidet. Følgeevaluering og kunnskapsutvikling Mange av tiltakene som skal iverksettes i Talenter for framtida vil være forebyggende tiltak rettet mot tidlige faser av oppvekstløpet. Det betyr at gevinstrealisering i form av flere som gjennomfører videregående skole ikke vil bli målbar før om relativt lang tid. Vi har derfor behov for å utforme måleindikatorer for å kunne måle virkningen av tiltakene som settes inn i tidlige faser. For å kunne foreta kvalifiserte målinger, vil vi ha behov for bistand fra forskermiljøer. Gevinsten av delprosjektet knyttet til følgeevaluering vil derfor være at vi kan måle effekten av tiltakene som iverksettes. Dette vil være en viktig gevinst, for dagens praksis viser at det sannsynligvis brukes for mange ressurser på tiltak uten dokumentert effekt. En viktig strategi i Talenter for framtida er å sikre at tiltakene som iverksettes er kunnskapsbaserte, dvs. at det foreligger dokumentasjon på effekt. Vi ønsker derfor å knytte til oss et godt kompetansemiljø som kan gi faglige råd og veiledning til kommunene om effektfulle tiltak, implementering, aktuelle måleindikatorer etc. Gevinsten av dette vil være økt kompetanse i kommunene om kunnskapsbasert arbeid innenfor ordinær drift. Vi vil i 2013 arbeide for å knytte til oss et sterkt fag- og forskningsmiljø som kan bidra med kunnskapsutvikling og følgeevaluering av satsingen. Det har foreløpig vært gjennomført drøftingsmøter med NOVA, NIBR og FAFO. Fylkesmannens tildelte kr i prosjektmidler til delprosjektet følgeevaluering og kunnskapsutvikling i Talenter for framtida. En del av midlene har vært benyttet til å finansiere samarbeidet med Høgskolen i Telemark. Grenlandssamarbeidet vil søke om tilsvarende beløp for Samarbeid om strategi for spesialundervisning Telemark har i likhet med mange andre fylker utfordringer knyttet til bruk av spesial undervisning: Antall elever med spesialundervisning (S.U.) har økt over mange år, med utflating de siste to årene. Spesialundervisning i Telemark utgjør i dag 10,7 % mot 8,6 % på landsbasis. Lav effekt av spesialundervisning, særlig for elever med 1-4 timer i uken. Settes inn sent: 6 % av elevene har spesialundervisning på 1. trinn. 13,6 % har spesialundervisning på 10. trinn. Store utgifter til S.U, over 200 mill. årlig bare i Grenland. Legger beslag på mye av skolens ressurser til undervisning. Det er derfor viktig å se nærmere på om ressurssene kan brukes mer hensiktsmessig, og samtidig gi bedre resultater i skolen. Telemark har i dag de laveste karakterene både i grunnskolen og videregående skole. Gode grunnleggende ferdigheter er avgjørende for å øke gjennomføringen av videregående skole. Rådmannsutvalget fattet i november 2012 følgende vedtak: Rådmannsutvalget ber Fagutvalg for oppvekst og utdanning utarbeide en strategi med tiltak for det spesialpedagogiske arbeidet i barnehage og grunnopplæring i Telemark. Strategien skal utarbeides med utgangspunkt i de særskilte utfordringene som Telemarks kommuner og fylkeskommune har med hensyn til spesialpedagogisk hjelp og økningen av spesialundervisning i barnehage, grunn- og videregående opplæring. Fagutvalget for oppvekst og utdanning har fått mandat fra Rådmannsutvalget om å lage en strategi for å få kontroll over utviklingen, samt styrke kvaliteten på undervisningen. Strategien skal være ferdig innen utløpet av Grenlandssamarbeidet vil fungere som vertsregion for arbeidet med strategien. Prosjektet vil bli sett i sammenheng med Talenter for framtida, og det vil bli søkt om skjønnsmidler fra Fylkesmannen. 13

14 Den kortsiktige innsatsen i Talenter for framtida Talenter for framtida var tidligere delt inn i en kortsiktig og en langsiktig satsing. Den kortsiktige delen av Talenter for framtida startet opp i 2009 på initiativ fra NAV-direktør i Telemark, Terje Tønnessen, som så med bekymring på at stadig flere unge i alderen år droppet ut av skolen og henvendte seg til NAV. I samarbeid med Telemark fylkeskommune, LO, KS og NHO iverksatte NAV Telemark en rekke tiltak for å få de unge tilbake i aktivitet gjennom Talenter for framtida. Blant de mange tiltakene kan nevnes Ungteam, Talent Factory, Fra talent til fagarbeider, Henvisningsteam, Praksisplass med mentor m.m. Mange av tiltakene er nå implementert i ordinær drift. Den kortsiktige delen av Talenter for framtida ledet av NAV, ble formelt avsluttet 30. juni 2012, men arbeidet fortsetter som et fagviklingsprosjekt i NAV. NAV-direktøren deltar nå i styringsgruppen for den delen av Talenter for framtida som er beskrevet i denne årsmeldingen. Losprosjektet i Grenland Talenter for framtida har mottatt midler til gjennomføring av Los-prosjekt i Grenland. Dette er et forsøksprosjekt med varighet initiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Det er ansatt loser i Kragerø, Bamble, Porsgrunn, Skien og Drangedal. Losene skal gi tett, individuell oppfølging av sårbar ungdom i alderen år, som er i risikosonen for å falle utenfor skole og arbeid. Målgruppen er ungdom med sammensatte behov, det vil si ungdom som har behov for oppfølging fra flere tjenester og aktører. Losene fokuserer spesielt på to grupper: 1. Ungdom i ungdomsskolealder som man har grunn til å være bekymret for (for eksempel ungdom med økende skolefravær, mangel på motivasjon/ trivsel og svake/svekkende skoleprestasjoner). 2. Ungdom med avbrutt videregående opplæring og som står uten jobb, og ungdom som står i fare for å falle ut av videregående opplæring. Kommunene har stått fritt til å velge hvor i organisasjonen Los-prosjektet skal etableres. Beskriv elsen av Los-prosjektene nedenfor er hentet fra rapportering fra losene per Los-prosjektet i Bamble Det er ansatt to loser i halv stilling i Bamble, og stillingene er organisasjonsmessig lagt til rehabilitering og mestringssenteret Frisk Bris. 15 deltagere (11 gutter, 4 jenter) har fått oppfølging siden prosjektstart i begynnelsen av av deltagerne går på ungdomsskole/videregående skole, tre er i arbeidspraksis, kurs via NAV eller i lære. 13 av disse får fremdeles oppfølging, to har sluttet i prosjektet (en flyttet, og en hadde ikke lenger behov for oppfølging). Losene melder om positive erfaringer med arbeidet. Ungdommene gir tilbakemeldinger om at de føler seg sett og forstått. Losprosjektet i Bamble opplever økt etterspørsel fra ulike instanser etter hvert som prosjektetet har blitt kjent. Med tett oppfølging av losene har flere av deltakere fått vesentlig mindre fravær på skolen. Los-prosjektet i Porsgrunn Porsgrunn har en los i hel stilling ved PPT-kontoret, ansatt våren Siden oppstart av prosjektet har 13 deltagere (7 gutter, 6 jenter) mottatt oppfølging av prosjektet. 12 er fortsatt under oppfølging. Med unntak av en deltager som er henvist videre i hjelpeapparatet er samtlige fortsatt i skolen Mange av ungdommene i prosjektet har hatt mye fravær i skolen. Losen vurderer at den tette oppfølging av ungdommene har bidratt til å redusere fraværet i skolen. Noen av ungdommene har fått betydelig mindre fravær, andre har ikke fravær i det hele tatt. Losen påpeker at tidlig innsats i skolen for å kartlegge og identifisere årsaker til fravær, samt sette inn tiltak, bør prioriteres. Los-prosjektet har ført til at skolen har blitt klar over elevenes faglige utfordringer, noe som har ført til henvisninger til BUP, PPT etc. Skolene har også blitt mer bevisste på viktigheten av et godt skole-hjem samarbeid. Los-prosjektet i Kragerø I Kragerø ble det ansatt en los i hel stilling med oppstart fra Stillingen er plassert ved NAVkontoret. Losen har fulgt opp 18 ungdommer i prosjektperioden (8 jenter og 10 gutter) i alderen år. Av disse er 13 fortsatt i skolen, to jobber mot kompetansebevis, mens tre har sluttet (pga flytting/ fengsel/ikke ønske om kontakt). Losen beskriver at ungdommen har behov for tett oppfølging i perioder. Andre ganger kan det ta lang tid før de ønsker kontakt. Ungdommene synes det er betryggende å vite at losen er lett tilgjengelig. Losen vurderer at det er viktig med veiledning/ støtte for foreldre, særlig i ungdomsskolen. Mye av 14

15 losens arbeid har bestått i å danne nettverk rundt ungdommen; vurdere hvilke instanser som bør inn, hvilke tiltak som bør settes i gang, henvisninger, tilrettelegging på skolen, møte med lærer/rådgiver/ foreldre og ungdommen etc. Los-prosjektet i Skien Losen i Skien er ansatt i full stilling ved NAV-kontoret. Siden oppstart av prosjektet har 57 deltagere (37 gutter og 20 jenter) fått oppfølging av losen i Skien. 30 er fremdeles under oppfølging. Losen vurderer at arbeidet har bidratt mest til å øke aktivitetsnivået blant deltagerne. Tett oppfølging av ungdommene i perioder etablerer en nær relasjon. Dette skaper ofte en større grad av forpliktelse hos den enkelte som igjen fører til mer aktiv deltakelse i de tiltakene/aktivitetene ungdommen er meldt opp til. Tilbakemeldingen fra mange av deltagerne i Skien er at de ser på losen som et nyttig mellomledd i et for dem uoversiktlig og vanskelig system. Nettopp tilgjengelighet er viktig for ungdommen. Det har losen i Skien prioritert høyt. selvstendige og mobile. Noen av losdeltagerne har kommet i fast arbeid, noen har flyttet og andre har ikke ønsket oppfølging. Det har derfor vært en betydelig større sirkulasjon av deltakere i Skien enn i andre kommuner. Los-prosjektet i Drangedal Drangedal kom med i Los-prosjektet først ved årsskiftet 2012/13. Det er nå ansatt en Los i hel stilling i skolehelsetjenesten. Regionalt Los-samarbeid Losene i Grenland har etablert et regionalt samarbeid for å dele erfaringer og utfordringer. De møtes hver tredje måned. I tillegg deltar de på faglige samlinger i regi av BLD. Foreløpige tilbakemeldinger tyder på at Los-prosjektet er en vellykket satsing, og at prosjektet bidrar til å motvirke at unge dropper ut av skole/ arbeid. Prosjektet evalueres av NOVA. Los-prosjektet i Grenland er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Telemark.. I motsetning til de øvrige Los-prosjektene, er ungdommene i prosjektet i Skien over 18 år. Dette har flere konsekvenser. Ungdom over 18 år er mer 15

16 Samarbeid med andre prosjekter Det er flere pågående prosjekter i Telemark som ser på utfordringer og fremtidsmuligheter innenfor oppvekst- og utdanningsområdet. Det ligger et potensial i å samordne og bygge videre på erfaringene fra disse prosjektene, identifisere manglende felt og legge til rette for samarbeid mellom de ulike aktørene. Ved å samordne virkemidler og styrke samhandling mellom de ulike nivå og aktørene, er det store muligheter for å heve kompetansenivået blant unge og på sikt økte verdiskapingen og sysselsettingen i Telemark. Ny GIV Ny GIV Overgangsprosjektet er et treårig prosjekt initiert av Kunnskapsdepartementet. Prosjektet har som hovedmålsetting å øke Gjennomføringen I Videre gående opplæring gjennom intensiv undervisning i siste halvdel av 10 klasse og oppfølging i VG1 og VG2. Det nasjonale målet er å øke gjennomføringen etter 5 år fra 69 % for 2004 kullet (ferdig i 2009) til 75 % for 2010 kullet (ferdig i 2015). Ny GIV Oppfølgingsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Oppfølgingstjenesten og NAV. Prosjektet retter seg mot de ungdommene som allerede har falt ut av skole og arbeid. Det er et siktemål for prosjektet å etablere kontakt med alle de ungdommene som i dag står utenfor skole og arbeid og tilby kvalifiserende tiltak i samarbeid med tiltaksapparatet i NAV. Talenter for framtida har hatt en rekke samarbeidsmøter med Ny GIV, både overgangsprosjektet og oppfølgingsprosjektet. Vi har også arrangert flere felles samlinger for å koordinere innsatsen og trekke veksler på hverandres erfaringer. Ny GIV-prosjektet har bidratt med mye kunnskap om årsaker til frafall i skolen og til lokale utfordringer Prosjekt Den gode skolehelsetjenesten Fylkeskommunen har iverksatt et prosjekt for å styrke det forebyggende arbeidet I kommunene. Prosjektet Den gode skolehelsetjeneste skal bidra til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et helhetlig perspektiv på forebyggende arbeid, og legge til rette for utstrakt tverrfaglig samarbeid. Talenter for framtida, har bidratt med midler til prosjektet og deltar i styringsgruppen for prosjektet. Det har også vært et godt samarbeid med Telemark fylkeskommune og satsingen på Helsefremmende skoler og barnehager (HEFRES). HEFRES-satsingen holdt innlegg ved fylkesmannens høstkonferanse i oktober. 16

17 Visste du at? De unge som i dag avbryter skolen får ofte en svakere tilknytning til arbeidslivet og står i fare for sosial eksklusjon: Næringslivet krever i økende grad kompetansebevis. Unge som avbryter videregående skole er 3-5 ganger mer utsatt for arbeidsledighet enn de som fullfører skolen. Tilbudene i arbeidsmarkedet er svært ofte begrenset til lavstatusjobber i konjunkturutsatte bransjer Betydelig lavere inntektsnivå for de som ikke gjennomfører skolen (33 % under snittet regnet i livsløp) Nesten samtlige unge mottakere av sosialhjelp mangler videregående skole Av unge menn innsatt i fengsel har nesten alle avbrutt skolegang Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den faktoren som i sterkest grad forklarer frafall fra videregående opplæring. Sammen med Finnmark har Telemark de laveste grunnskolepoengene i grunnskolen. En ungdom som faller ut av skolen koster samfunnet i snitt 7,1 millioner NOK i tapt verdiskapning gjennom et livsløp (NTNU). I tillegg kommer andre utgifter i forbindelse med økt risiko for kriminalitet, rus, helseproblemer etc. For hver ungdom som får permanent tilknytning til arbeidslivet får samfunnet en nettogevinst på ca SEK per år (Svenska Ungdomsstyrelsen, 2011) Inkludering av unge i skole og arbeidsliv gir store positive helsegevinster. Dersom unge kommer raskt over i lønnet arbeid etter avbrutt skolegang, øker muligheten for å klare seg godt. Det er passivitet ved å stå utenfor skole og arbeid som ung som gir særlig risiko for å bli stående varig utenfor arbeidslivet. 17

18 Informasjonsarbeid Det har vært gjennomført diverse informasjonsmøter møter med Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Grenlandssamarbeidet, samt med administrativ ledelse i flere av kommunene. Prosjektleder har informert om satsingen ved en rekke konferanser og møter, blant annet fylkesmannens høstkonferanse for kommunene i Telemark, faglig forum for rus og psykisk helse etc. Talenter for framtida er også satt på dagsordenen gjennom kronikk i avisene og i radiointervju. Talenter for framtida har egen nettside, som nå er under videreutvikling. Talenter for framtida i 2013 Talenter for framtida har følgende fokus for arbeidet i det kommende året: Sluttføre arbeidet med satsingsområdene for Et viktig fokus vil være implementering av de foreslåtte tiltakene i kommunene. Inngå samarbeid med et relevant forsknings- og kunnskapsmiljø om kompetanseutvikling og følgeevaluering. Videreutvikle samarbeidet med alle aktørene i satsingen Beslutte organisering, fremdrift og resultatmål for de neste satsingsområdene. Mulige satsingsområder vil være spesialundervisning, fravær i skolen, rådgivningstjenesten Samarbeide med Fylkesmannen i Nordland om gjennomføring av dialogkafe mellom ungdommer, politikere og faglig og administrativ ledelse etter mal fra prosjektet Ungdom i svevet i Nordland. Utvikle nettsiden for satsingen Finansiering Talenter for framtida er hovedsakelig finansiert av: Arbeids- og velferdsdirektoratet Medfinansiering: Helsedirektoratet Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet Fylkesmannens prosjektskjønnsmidler Grenlandskommunene, Telemark fylkeskommune, NAV og Fylkesmannen i Telemark bidrar alle med høy arbeidsinnsats hos en rekke ansatte. Vi vil gjerne rette en særskilt takk til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Takket være direktoratets evne til å tenke helhetlig og samordne virkemidler, har satsing på barn og unge i Grenland gjennom Talenter for framtida latt seg realisere. Takk også til de engasjerte og driftige prosesslederne i arbeidsgruppene i kommunene! 18

19 Styring Styringsgruppen for Talenter for framtida Navn: Stilling: Organisasjon: Arne Malme Leder av styringsgruppen Merethe Solstad Jan Furumo Kristian Ripegutu Assisterende fylkesmann Underdirektør, Sosial og helseavdelingen Underdirektør, Barnehage- og utdanningsavdelingen Virksomhetsleder, stab/støtte og faglig utvikling, Oppvekst Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Skien kommune Ingrid Elisabeth Kåss Kommunalsjef, helse og velferd Porsgrunn kommune Rolf Dehli Kommunalsjef, kultur og oppvekst Bamble kommune Bjørn Hagen Kommunalsjef Kragerø kommune Inger Lunde Sektorleder, oppvekst og undervisning Drangedal kommune Morten Nystad Skoleleder/nestleder oppvekst Siljan kommune Terje Tønnessen Direktør NAV Telemark Bjørn Larsen Fylkesopplæringssjef Telemark fylkeskommune Elisabeth Holte Sekretær for styringsgruppen Prosjektleder Fylkesmannen i Telemark Det har vært avholdt fire styringsgruppemøter i Styringsgruppen har i tillegg gjennomført en studie tur til København for å få utveksle erfaringer med København kommune om satsing på barn og unge. Referansegruppe for Talenter for framtida ved Fylkesmannen i Telemark Referansegruppen har ansvar for å: Bringe inn faglige innspill på grunnlag av fylkesmannens embetsoppdrag Samorde embetets innsatser på området Råd og veiledning i forhold til prosjektet Bruke sine arenaer for å skape engasjement, helhet og sammenheng i tjenestene Avdeling Navn Ansvarsområde Sosial- og helseavd. Merete Haugen Barnevern Sosial- og helseavd. Inger Espeland Tveit Sosial- og helseavd. Yngve Holmern Psykisk helse Barnefattigdom, boligsosialt arbeid Sosial- og helseavd. Roger Jensen Folkehelsearbeid Sosial- og helseavd. Nina Eide Rus Barnehage- og utdanningsavdelingen Berit Moen Landbruksavdelingen Marita Oxum Inn på Tunet Barnehage og grunnskole Sosial- og helseavd. Elisabeth Holte Prosjektleder 19

20 Design: Reklamehuset Wera Kontakt Elisabeth Holte Prosjektleder - Talenter for framtida Fylkesmannen i Telemark Gjerpensgt. 14, 3716 Skien Dir Tlf: / Mobil: eho@fmte.no Fylkes mannen i Telemark Nav Telemark Telemark fylkes kommune Bamble kommune Drangedal kommune Kragerø kommune Porsgrunn kommune Siljan kommune Skien kommune