Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune

Transkript

1 Prosjektplan KLARE Autismeprosjekt Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Fra prosjekt til daglig drift. En modell for kompetanseutveksling innen autismevansker. Metode Begrepsavklaring Fagutvikling Kompetanseheving Brukermedvirkning Implementering Formidling Interkommunalt tverrfaglig samarbeid Vedtatt

2 1. Innledning Nasjonale føringer utfordrer kommunene på å etablere et bredere samarbeid og et mer helhetlig tilbud til brukere/elever med omfattende hjelpebehov. Fra ulike hold er det kommet ønske om et interkommunalt samarbeid rundt brukere/elever med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, evt. med tillegg av psykisk utviklingshemming. For å kunne skape god livskvalitet for disse brukerne/elevene er det behov for økt kompetanse og bevisstgjøring i tjenestetilbudet. Prosjektet legger til grunn en sosialkonstruktivistisk teori som et alternativ til atferdsteoretisk metode. Ved systematisk arbeid etter denne faglige tilnærming ønsker en å øke kompetansen i personalgruppene og hos de foresatte innenfor en teoretisk ramme som har samspill som rettesnor for læring av kommunikasjonsferdigheter og andre nødvendige ferdigheter tilpasset den enkeltes behov. 2. Bakgrunn Deltakere fra kommunene Tysvær, Vindafjord, Karmøy, Suldal, Sauda, Etne/Ølen, Stord og Haugesund samt representanter fra Rehabiliteringstjenesten, Helse Fonna drøftet utfordringen og besluttet å opprette en prosjektgruppe. Prosjektgruppens mandat var å lage et forslag til prosjektskisse rundt en bruker/elev fra hver av de respektive kommunene. Utgangspunktet for arbeidet skulle være den enkelte brukers individuelle plan (IP) og de samhandlingsarenaer og aktiviteter som er skissert for den enkelte. Prosjektgruppen leverte en prosjektskisse våren 2007 og prosjektleder ble ansatt 1. august Forankring God forankring er av avgjørende betydning for å lykkes med prosjektet. Dette er også essensielt når prosjektet går over i daglig drift. Det er derfor lagt vekt på at prosjektet forankres både politisk, administrativt, faglig og hos brukerne. 3.1 Politisk og administrativ forankring Prosjektet ble forankret i kommunenes administrative ledelse før prosjektstart. Skolefaglig ansvarlige ble informert samlet. Rådmannsnivået ble informert hver for seg, og det ble skrevet under på en samarbeidsavtale. Før prosjektperioden er over vil det bli orientert om prosjektet både for politisk og administrativ ledelse. Det skal utarbeides en samarbeidsavtale som skal si noe om det interkommunale samarbeidet framover. 3.2 Faglig forankring Prosjektet ønsker å bidra til at det settes søkelys på betydningen av det gode samspill og forståelse av samspill på ikke-verbalt og verbalt nivå. Sosialkonstruktivistisk forståelse av utvikling er den teoretiske rammen for arbeidet, der barnets normale utvikling, læringsteori og relasjonsbygging er sentralt. 3.3 Brukermedvirkning Foresatte, som representerer disse brukerne/elevene, forventer god kommunikasjon, samordning, kontinuitet og faglig god kvalitet i tjenestetilbud uavhengig av tjenestenivå og hvem som yter tjenestene. Foreldre inviteres derfor med på alle aktiviteter i prosjektet; både teoretisk kompetanseheving og i arbeidsgruppene.

3 4. Prosjektet KLARE 4.1 Faglig modell K: Kommunikasjon med barnet skal skape felles mening og oppmerksomhet ved at språkopplæring skal knyttes til aktivitet og handling. L: Læring og utvikling skjer gjennom aktivitet, deltakelse og samhandling med andre. A: Arena og aktiviteter der det legges til rette for at barnet kan være sammen med andre. R: Relasjon utvikles gjennom kontinuitet, nærhet og anerkjennelse. E: Emosjon / følelser forstås som uttrykk for ønsker og behov. 4.2 Målsetting Hovedmålsetting i prosjektet er å skape god livskvalitet for brukere/elev med omfattende tjenestebehov. Gjennom prosjektet KLARE ønsker vi å skape: - Implementering av samhandlingsferdigheter hos brukeren/eleven - Øke den faglige kompetansen både hos hjelpere og foresatte - En helhetlig organisering av tjenestetilbudet Målsettinger på brukernivå - Kommunikasjon som grunnleggende ferdighet - Initiativ og positiv deltaking - Samhandlingsferdigheter - Brukermedvirkning - Kompetanseutvikling hos foresatte Målsettinger på tjenesteyternivå - Kompetanseutvikling for personalet i PPT, skole/barnehage og avlastning - Veiledningskompetanse i PPT utvikles videre - Samhandlingskompetanse mellom tjenestenivåene (felles veiledning) - Implementering av prosjektmodell i daglig drift - En helhetlig faglig tilnærming til det enkelte individ på alle arenaer - Sikre god overgang fra prosjekt til daglig drift ved bl.a. å utarbeide tydelige rutiner for arbeidet og en håndbok til bruk i PPT Målsettinger på administrativt nivå - En helhetlig, tverretatlig samordning og organisering av tjenestetilbudet der interkommunalt samarbeid står sentralt - Opparbeiding av kompetanse som skal ha overføringsverdi innad i kommunene, til andre kommuner - Gjøre prosjekt og arbeidsmetode kjent blant utdanningsinstitusjoner og andre kommuner 4.3 Målgruppe En elev/bruker fra hver av kommunene deltar i prosjektet. Etter hvert som prosjektet implementeres i daglig drift vil flere kunne delta i modellen som prosjektet har arbeidet fram. Det vil i den grad det er mulig legges vekt på aldersspredning slik at en får erfaring fra aldersgruppen førskole, grunnskole, videregående skole og innen tjenestetilbud for voksne.

4 5. Strategi for kompetanseutvikling 5.1 Teoretisk kompetanseheving PP-rådgivere og personell fra skole/barnehage og avlastningstjenester deltar i kurs om aktuelle tema. 5.2 Metodisk kompetanseheving PP-rådgivere og personell fra skole/barnehage og avlastningstjenester får veiledning der teorigjennomgang blir knyttet til metodisk arbeid med brukeren/eleven. Arbeidsgruppene rundt den enkelte bruker/elev får opplæring i å bruke ulike verktøy i arbeidet, og det blir gitt veiledning til arbeidsgruppene. Det blir arrangert økter med erfaringsutveksling. 5.3 Veiledningskompetanse PP-rådgiverne er med prosjektveileder når hun veileder arbeidsgruppene og får slik erfaring med veiledningen i dette arbeidet. PP-rådgiverne har et nettverk hvor de utveksler erfaringer, får veiledning og benytter hverandre i arbeidet med brukerne/elevene. Nettverket blir etter hvert en kompetansebank som benyttes til å drøfte problemstillinger og til å arrangere kompetanseutveksling mellom kommunene på ulike nivå. 6. Organisering av prosjektet Prosjektets organisering er gjort på en måte som skal sikre bred forankring administrativt, i fag-gruppene og i de enkelte enhetene. Prosjektet organiseres med felles interkommunal styringsgruppe, prosjektgruppe/nettverksgruppe og arbeidsgrupper knyttet til den enkelte elev. 6.1 Styringsgruppa Styringsgruppa består av deltakerkommunenes PP-ledere. Kommunenes sentrale ledelse innen avlastningstjeneste og skole/barnehage er også invitert til å delta. Hver kommune kan ha en eller to medlemmer i styringsgruppa. Styringsgruppa har det faglige og administrative ansvaret samt ansvar for fremdriften i prosjektet. Prosjektleder deltar som sekretær i gruppa. 6.2 Prosjektgruppa/Nettverksgruppe for PP-rådgiverne Prosjektgruppa/Nettverksgruppa består av PP-rådgiverne som har saksansvar for brukerne/elevene som deltar i prosjektet. Gruppa skal, i samarbeid med arbeidsgruppene, sikre framdrift og måloppnåelse i prosjektet. De har ansvar for å organisere aktivitetene i prosjektet. Gruppa har også ansvar for framdriften i å utarbeide rutiner og utvikle Klare-modellen. Medlemmene skal være pådrivere for sine respektive arbeidsgrupper når det gjelder planarbeidet. De skal også veilede arbeidsgruppene. Gruppen skal opparbeide seg kompetanse som kan benyttes på tvers av kommunene. De skal bidra med teoretisk kompetanseheving når nye brukere/elever starter med modellen. Dette nettverket av PP-rådgivere skal også fungere som et faglig forum hvor medlemmene kan drøfte problemstillinger knyttet til arbeidet. De skal etter prosjektperioden fungere som er kompetansebank for PP-rådgiverne. Nettverket skal etter prosjektperioden ha ansvar

5 for det interkommunale samarbeidet, at kompetansen blir benyttet på tvers av kommunegrensene. 6.3 Arbeidsgruppene Hver bruker/elev som deltar i Klare-prosjektet har en arbeidsgruppe som består av foreldre og personale i skole/barnehage, avlastningstjenester og ansvarlig PP-rådgiver. Medlemmene i arbeidsgruppene skal arbeide systematisk med de utviklingsområdene den enkelte bruker/elev har behov for. De skal formulere målsettinger for arbeidet og utarbeide GAS-skjema som skal være utgangspunktet for opplæringen. Arbeidet skal være forankret i brukerens/elevens IOP og IP. 6.4 Veileder Prosjektet har engasjert veileder fra Nasjonal kompetanseenhet for Autisme, Oslo universitetssykehus. Hun veileder arbeidsgruppene, nettverksgruppen og prosjektleder. 7. Organisering av arbeidet Arbeidet med Klare-modellen ble organisert som et prosjekt i Prosjektet varer ut 2011og har som målsetting at modellen da er implementert i daglig drift, og at prosedyrer og modell er tydelig formulert. Det skal da foreligge en oversikt over aktuelle tema og arbeidsmetoder. Ved prosjektets avslutning skal det ligge et tydelig ansvar for videre samarbeid om Klare-modellen. 7.1 Gjennomføringsfasen - Sikre fremdrift i prosjektet i tråd med mål og plan - Undervisning i teorigrunnlag - Veiledning i metodisk arbeid - Veiledning i forhold til utvikling av prosjektmodellen - Arrangere kurs/seminar - Utarbeide rutiner for arbeidet i Klare-modellen - Utvikle rutiner for interkommunalt samarbeid 7.2 Implementeringsfasen - Overlate ansvar for oppstart av nye arbeidsgrupper til PP-rådgiverne - PP-rådgiverne tar stadig mer ansvar for teorigjennomgang - PP-rådgiverne har ansvar for veiledning av de nye arbeidsgruppene - Klare-modellen utvikles med klare prosedyrer og håndbok - Tydelig samarbeidsstruktur utvikles, både på interkommunalt nivå og når det gjelder samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste - Samarbeidsavtale som skal gjelde etter prosjektperioden utvikles - Samarbeidsavtale mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten når det gjelder autisme. Det skal startes en prosess om dette i prosjektperioden

6 8. Prosjektrapport Det skal foreligge en prosjektrapport senest fire måneder etter prosjektslutt. Denne skal omhandle: - I hvilken grad en har lykkes i å få til en helhetlig, tverretatlig samordning av de kommunale tjenestene samt gode samhandlingsrutiner mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. - I hvilken grad prosjektet har bidratt til kompetanseheving hos fagpersonell og foreldre. - I hvilken grad prosjektet har bidratt til barnas/brukernes utvikling. 9.Budsjett/finansiering Utgifter i prosjektet Finansiering Prosjektleder: lønn Felleskostnad kommunene eksterne midler div. materiell Felleskostnad kommunene Åpne kurs Kursinntekter Hospitering? Ekstra lønn/vikarutgifter Honorar ekstern veileder Reise / opphold ekstern veileder Utgifter til intern veiledning i kommunene Kommunale budsjett Felleskostnad kommunene eksterne midler Felleskostnad kommunene eksterne midler Egne budsjett Egne budsjett Egne kommunale budsjett Kursutgifter PPT Egne budsjett Egne budsjett Egne kommunale budsjett Sum