KLARE - PROSJEKTET 1

Transkript

1 KLARE - PROSJEKTET 1

2 Samarbeid mellom Tysvær kommune Sveio kommune Haugesund kommune Karmøy kommune Suldal kommune Vindafjord kommune Etne kommune En modell for kompetanseutveksling innen autismevansker Prosjektet er både et veilednings- og et forskningsprosjekt. Veiledningsdelen er i forhold til samarbeidet mellom interkommunalt nivå og spesialisthelsetjenesten rundt forståelse og utvikling av komplementære tjenester innen autismespekterdiagnoser. Forskningsdelen ved Rikshospitalet, autismeenheten, utgjøres av evaluering av enkeltklientenes måloppnåelse ved GAS, et skjema for evaluering av måloppnåelse. Prosjektet legger til grunn en samspillorientert tilnærming/metode Prosjektgjennomføring bygger på samarbeidsavtaler med 6 kommuner, seksjon Rehabilitering Helse Fonna og Rikshospitalet, Autismeenheten 2

3 OM PROSJEKTET Grunnlag for utviklingstiltak Nasjonale føringer utfordrer kommunene til å etablere et bredere samarbeid rundt mennesker med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser/autisme. For å kunne skape en god livskvalitet for disse brukerne/elevene er det behov for økt kompetanse i kommunene. Prosjektet legger til grunn en samspillorientert tilnærming/metode KLARE. Ved systematisk arbeid etter denne tilnærming/metode ønsker vi å øke kompetansen i den kommunale PPtjeneste, seksjon Rehabilitering Helse Fonna, i personalgrupper og hos de foresatte innenfor en teoretisk ramme som har samspill som rettesnor Prosjektet - K L A R E Det finnes ulike tilnærmingsmåter å hjelpe barn med autisme på. I den samspillsorienterte tilnærmingen/metoden legges det vekt på: Kommunikasjon med barnet skal skape felles mening og oppmerksomhet ved at språkopplæring knyttes til aktivitet og handling Læring og utvikling skjer gjennom aktivitet, deltagelse og samhandling med andre Arena og aktiviteter der det legges til rette for at barnet kan være sammen med andre Relasjon utvikles gjennom kontinuitet, nærhet og anerkjennelse Emosjoner/følelser forstås som uttrykk for ønsker og behov Dette sammenfattes i forbokstavene KLARE som representerer vår forståelse av en samspillsorientert metode. Mål for samarbeidet: Hovedmålet i prosjektet er å skape en god livskvalitet for brukere/elever med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser/autisme. Gjennom prosjektet KLARE ønsker vi å skape: Et kvalitativt godt tilbud til brukere/elever basert på en samspillsorientert tilnærming/metode Øke den faglige kompetansen både hos hjelpere og foresatte En helhetlig organisering av tjenestetilbudet 3

4 Organisering av prosjektet Prosjektet organiseres med en styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper rundt den enkelte bruker/elev. Styringsgruppa består av en leder pr. kommune. Prosjektleder er sekretær for styringsgruppa. Marit Ness, Haugesund Gerd Ferkingstad, Karmøy Sigmund Lier, Tysvær Johan Sivertsen, Suldal Gunnar Listog, Vindafjord og Etne Trine Kittelsen Qvale, Sveio Godkjenne og styre prosjektarbeidet Fordele egne kommunale ressurser til prosjektet Ta ansvar for de samarbeidsavtaler som er inngått Godkjenne og revidere prosjektplaner Aktivt å fronte prosjektet sammen med prosjektleder Prosjektgruppa består av prosjektleder, saksbehandlere PPT. Elise Fossum, PPT Karmøy Berit Aanensen, PPT Haugesund/Sveio Maisen Tollefsen, PPT Tysvær Aslaug Fardal, PPT Suldal Hanne Lise Rossehaug, PPT for Vindafjord og Etne Prosjektgruppa skal sikre fremdrift og måloppnåelse i prosjektet. Prosjektgruppas ansvar: Sikre gjennomføring/praksiserfaring av faglig tilnærming/metode Etterfølge plan for kompetanseutvikling og veiledning Organisere samlinger/kurs Bidra til kontinuerlig evaluering og oppfølging Arbeidsgruppene består av foresatte og personalet i barnehage/ skole/ avlastning rundt bruker/elev og skal: Prøve ut teori i praksis Oppgaveløsning og rapportering Utveksle erfaringer, samt bidra til nærkunnskapen om brukeren/eleven Arbeidsgruppene mottar veiledning fra ekstern veileder og oppfølging av PPT/seksjon Rehabilitering Helse Fonna 4

5 Ekstern veileder; Elisabeth Grindheim Rikshospitalet, Autismeenheten Ansvar for praksis/teoriintegrering som metode: Teoriformidling Erfaringsbasert læring oppgaver til egen praksisutvikling Veiledning av arbeidet rundt bruker/elev Veiledning av praksis Bidra til nettverkssamarbeid Samhandlingskompetanse 1. - og 2. linje tjenestene Motta veiledning i metode fra Rikshospitalet, Autismeenheten Felles veiledning/oppfølging av arbeidsgruppene mellom samlingene Prosjektleder; Jorid Vea Isdahl - ansvar og arbeidsoppgaver Innkalle og rapportere til styringsgruppa Lede arbeidet i prosjektgruppa Lede arbeidet med Brosjyre, Veileder, Nettside Koordinere arbeidet mellom arbeidsgruppene (nettverk) Planlegge samlinger/kurs Samarbeid med ekstern veileder Utarbeide forslag til rutiner/retningslinjer for drift av prosjektet Utarbeide og revidere fremdriftsplan, prosjektplan Utarbeide søknad om eksterne tilskudd Utarbeide prosjektnotat/evalueringsgrunnlag 5

6 EN KOMPETANSEMODELL Prosjektet KLARE kompetansemodell Haugesund, Karmøy, Tysvær, Sveio, Suldal og Vindafjord Ekstern (Autismeenheten) veiledning og teori/metode undervisning Grunnpakke teori Gruppeoppgaver Observasjon av elever Veiledning i arbeidsgrupper og på lokalt spesialistnivå Teoriintegrering Internt nærpersonarbeid i kommunene PPT Evnen til å observere hele personen Forstå elevenes ulike kommunikative signaler Hvordan intervenere Oppgaveinnlevering Boka om meg Presentasjoner/nettverksarbeid Brukermedvirkning Hente ut nærpersonkompetansen og veilede mht teori/metode Kunnskap om variasjon inne ASD (autismespekterdiagnoser) Verktøy og metode/pedagogiske tiltak Spesialistnivå - seksjon Rehabilitering Helse Fonna Øke teoretisk kompetansen Eksplisitt veiledning på metode Felles veiledning med PPT overfor nærpersonene 6

7 Autismevansker En fellesbetegnelse for utviklingsforstyrrelser som kan gi vansker innenfor områdene: SOSIALE FERDIGHETER Vansker i forhold til lek/samvær med jevnaldrende Vansker med gjensidighet i sosialt samvær Forstår ikke usynlige sosiale regler Kan ha en avvikende/uvanlig øyenkontakt KOMMUNIKASJON Forsinket, manglende eller uvanlig språkutvikling Bruker få eller ingen gester Mange har lite kroppsspråk og mimikk Mangler turtaking i samtale med andre, vansker med å opprettholde en samtale ATFERD Har snevre interesseområder/spesialinteresser Reagerer ofte negativt på forandringer Henger seg opp i detaljer, vansker med helheten De fleste har et sterkt begrenset atferdsrepertoar preget av gjentagelser og ritualer Noen er urolige og har et høyt aktivitetsnivå, andre er passive og fjerne 7

8 Samspillsorientert tilnærming en forelesning Hvorfor er samspillsorientert tilnærming viktig og hvordan formulere dette enkelt? Betydningen av samspill og tilrettelegging av deltagelse på den sosiale arena Om kommunikasjon og hvordan skape god relasjon (jakte på den utviklende relasjonen) Disposisjon for tekst om A) samspillsforståelsen og B) tilrettelegging for deltagelse for mennesker med autismespektervansker. A) Samspillsforståelsen: 1: Alle teorier om samspill impliserer et menneskesyn Barn har en medfødt orientering mot den sosiale arena Spedbarnet orienterer seg mot den menneskelige stemme Barn har medfødt orientering mot sosial stimulering, men gjensidighet må læres Intensjonene er medfødte, men hvordan ha et samspill må læres (sosialisering) 2) Sosialkonstruktivistisk læringsteori barnet er født grunnleggende sosialt Erkjennelse og kunnskap blir formet gjennom samhandling med andre mennesker og internalisert av kulturens redskaper og tenkemåter Internalisering (gjøre til sitt eget indre ta inn det som kulturen har å tilby Redskaper (i dag internett) Tenkemåter, kulturens narrative Forklaringsmodeller som finnes Myter og metaforer/ordspråk må autister ha eksplisitt forklaring på Metaforer må ikke oversettes Abstraksjoner som ligger i metaforer er for vanskelige for barn innen ASD 3) Samkonstruksjon av mening Mening er ikke gitt, men noe man lager sammen Det er i den sosiale relasjonen felles meningsdanning starter Deretter internalisert i hodet. Viktigste redskapet for tenkning er språket. Læring skjer først på det sosiale plan så på det psykologiske plan m.a.o. fra samhandling til indre prosesser (tenkning). Utvikling er endring. Hvordan man forstår utvikling og endring har med grunnleggende menneskesyn å gjøre og er vanskelig å diskutere. Menneskesyn kan man ikke empirisk etterprøve. 8

9 4) Hva er en relasjon? Ikke avhengig av fysisk nærhet Ha et bilde i hodet av en annen person (kognitiv kapasitet evnen til å tenke en slik tanke) Inneholder en gjensidighet (uten gjensidighet blir det overkjøring) Samspillsorientert tilnærming impliserer alltid en relasjon. Må være to for å danse tango. Hva er gjensidighet? Begge parter influerer på hverandre Gjensidigheten trenger ikke å være i balanse Grunnleggende å bli hørt Kreves ikke lik kompetanse Intensjon om samhandling/kommunikasjon Hensikt/ønske om å kommunisere Skaper grunnlag for endring Hensikt/ønske om å gjøre noe felles B) Utviklingforståelsen Intensjon til å påvirke andre og skape felles fokus kommer i 9-10 mnd. `s alder (barnet sjekker om der er mottaker for intensjonene) Vår søken etter felles meningsdanning i den sosiale relasjonen er grunnlaget for utvikling Å forstå hva en holder på med at ting gir mening Autister har ofte vansker med meningsdanning Kategoriseringskunsten hva utgjør en bil Involverer alle typer tilegnelse av ferdigheter du bare lærte det Å gå man blir ikke instruert, man tilegner seg det Å snakke omsorgsrollen ligger i bunn Vi gjør millioner av ting (sosialisering) som barn bare tilegner seg Du lærer i en sosial relasjon Den nære utviklingssone Hva barnet mestrer alene Hva barnet mestrer med hjelp (ved formaltesting måler vi det første - IQ, språktester, milepeltesting på helsestasjon ) En jobber mellom disse to nivåene 9

10 Jobbe i utviklingssoner Oppgaven tilpasses barnets nivå treff barnet hjemme, gå over på barnets banedel Hjelpen som blir gitt er av en slik art at barnet kan gjøre seg nytten av den Finne Kongeveien inn til barnet inn til utvikling/læring Vi må bruke ulike måter fordi barna er ulike. Stillasbygging: Hjelpen (opplæringen) som gis må være innenfor barnets utviklingssone Tilpasses det aktuelle barnets egenart Akkurat nok hjelp slik at barnet mestrer på sitt beste - dagsformtoleranse Vi må lese situasjonene og sette inn hjelpen akkurat passe i rett øyeblikk Bygge strukturer rundt barnet som støtter og fremmer dets funksjon (snevre inn fokus) Man klarer ikke dette hele tiden. Vær fornøyd om du klarer det i % Opplevelsen av å få til/mestre er barnets viktigste drivkraft Autister er ikke annerledes enn andre, men de kan vise det på andre måter Utfordring at barn med ASD utvikler seg så ulikt på ulike områder. Det er ingen bok som du kan lese og finne oppskriften. Vanskelig for oss fordi vi er sosialisert inn i å tenke normalitet/gjennomsnittlig Virksomheter (sosialkonstruktivistisk tradisjon): Systemer av målrettet samhandling barnet inngår med omgivelsene og internalisering av deltagelsen blir en del av den kognitive strukturen. En må være aktiv deltaker for at en skal forstå. Barnet lærer i den situasjonen og de aktivitetene de er deltakere i. Den pedagogiske oppgaven blir å tilby situasjoner de er deltakere i slik at barnet lærer. Læring er forankret i de aktivitetene der redskapene og strategiene inngår. Et barn kan ikke lære gode bordmanerer hvis det ikke aktivt har deltatt. Hva du gjør og hvordan du gjør det, lærer du av. Læring skjer gjennom aktiv deltakelse og ikke gjennom instruksjon. Dette kan være vanskelig fordi barnet ikke nødvendigvis er der / vil det du vil. Skript (generelt) Karakteristiske ved hendelser i en bestemt sosial kontekst (sosial def.) Den individuelle kunnskap om disse hendelsene, på en slik måte at en gjør de riktige tingene, og kunnskap om hvem gjør hva med hvilken hensikt til hvilken tid (kognitiv def.) Du kan vanskelig lære noe om bursdag uten å ha erfart det, men du kan lære mange delferdigheter, eks. si takk for meg. 10

11 Skript: et spasialt/tidsmessig organisert sett av forventninger om handlinger, aktører og attributter (kjennetegn) som er til stede ved en hendelse. Hvilken kanal (læringsstrategi) er best inn til individet for å danne nye skript. Individuelle forskjeller på hvordan en danner/organiserer nye skript. Personavhengig Aktivitetsavhengig Strukturopptatt. En god del barn med autisme er visuelt sterke, men ikke alle. Noen er strukturopptatt dvs. de skal gjøre det samme, men spiller liten rolle hvem de gjør ting sammen med. Noen er personavhengig kan gjøre ulike ting bare personene er de samme. Vi danner skript gjennom aktivitet. Skripts er fleksibel og dynamiske. Viktig å prøve å finne kongeveien inn til barnet. Derved kan vi predikere og foregriper gjentagende hendelser og gi oss og barnet rammer for å forstå nye og ukjente hendelser. Skript utvikling Tidsmessig helhet, dvs hendelse er mer relative til hverandre og sett i forhold til helheten, enn fastkjedede hendelser. Fleksibilitet i relasjoner Definerende kjennetegn for hendelsen. Hva er det som nå er på gang. 1. skoledag er nok for et barn for å forstå hva skole er. Hva er det som gjør at vi husker ulike ting i en hendelse? (Vitner til en bilulykke) Under hvert kjennetegn subsumeres forskjellige aktiviteter (emosjonene spiller en rolle) Mestringsopplevelsene er viktige Fenomenologi og forståelse (tolke den subjektive forståelse) Fenomenologien (fremtredelsesformer) - hvordan man forstår verden det å tolke en hendelse. Vi oppfatter verden slik vi erfarer den og det er slik den er. Autismespektervansker Barn med ASD lærer ikke som andre barn Forståelsesvanskene er et relevansproblem De plukker ut et annet aspekt enn de konvensjonelle Tar ut andre dimensjoner, skaper misforståelser og uventa reaksjoner Vanskelig å få til fellesforståelse Krever en annen pedagogikk Når man ikke har språk? Man påvirker hverandre Man blir ikke på samme måte hørt 11

12 Det er ikke blåfargen som gjør en kopp til en kopp, men formen. Autister kan ha fokus på fargen. Hva er det mennesker med ASD tar ut av situasjonen (hendelseskognisjon). De koder hendelser på helt andre dimensjoner enn det som er konvensjonelt. Bruke en støttende/alternativ kommunikasjon (bilde/pictogram) Er det mulig å få til felles meningsdannelse? Ja, de er mennesker som alle andre, men de har enkeltfaktorer som gjør det mer utfordrende (som vi må prøve å forstå). Barn med ASD har like stort behov som andre til å forstå, men etablering av felles mening er mer komplisert. Læring av formal kunnskap (fakta) og tilegnelse av sosiale, emosjonelle og selv ferdigheter Når barn med ASD skal lære uformelle ferdigheter Sosiale regler Hvordan du oppfører deg i forhold til andre mennesker Hvordan håndtere og oppføre seg i forhold til emosjoner når kan en vise følelser og når kan en ikke Hva sier du til hvem Hvorledes vet en hvem en selv er Hvorledes lærer du om deg selv som person Gulvlæring i motsetning til tavleundervisning. Målsettinger for læring Engasjement To-veis kommunikasjon Delt mening felles meningsforståelse Emosjonell tekning: når vi går i bursdag er vi glade Narrativene (det du har gjort og minnene om det) er dine personlige skripts. Blitt en del av din historie. Hva vil man oppnå? Felles oppmerksomhet er utgangspunktet for felles mening tilfeldig læring (griper øyeblikket) er det mest effektive fordi det er lettest å få felles fokus Struktur vs. Tilfeldig læring. Bryter dette da betydningen av struktur Initiativer dette er det vi ofte savner hos barn med ASD. De inviterer ikke andre inn. Fleksibilitet fordi man følger barna og dermed får man ofte lengre sekvenser av samhandling; en betingelse for læring i relasjon Kommunikasjon stopper ofte raskt opp: voksen-barn-voksen (stopp) Øver opp problemløsning 12

13 Hvordan legge opp sin egen pedagogiske struktur Observere hva barnet holder på med, hva er dets fokus Åpne opp barnets sirkel (gå inn å delta) Følg barnet Utvid det barnet holder på med, vær fleksibel La barnet avslutte Generelt om holdning overfor barnet (NB individualiser) Sakte tilnærming bortsett fra barn med lav tonus Rolig stemme; har man en skingrende stemme, hører barnet sannsynligvis ikke hva du sier, hypersensitive på stemme Eks. fysisk smerte å bli klappet på hodet Snakk sakte (tydelig) Nøytralt, mildt uttrykk Husk kroppsholdning og signaliser støtte Ikke krenk - ikke treng deg på Lytt Din atferd Imiter barnets rytme (kommunikasjon har alltid rytme); da har du barnets oppmerksomhet og fremmer egeninitiativ Ta utgangspunkt i barnets temaer Observer barnet (ha direkte eller indirekte oppmerksomhet); unngå å gi følelsen av å bli beglodd Empati for barnets følelser Forstå behov Respekter barnet Bruk hverdagsaktivitetene Påkledning; hva kan vi lære om sko Måltid: heter ikke spisesituasjon, feilernæring er et vanlig problem Bilturer; hva snakker vi om når vi kjører bil Når situasjoner er rutiniserte; lag konstruktive endringer Når ferdigheter er lært; utvid ved å legge en hindring slik at man må finne en ny strategi for å løse problemet ny aktivitet, nytt forsøk på løsning Vær var for barnets følelser ved utfordringer Utvid fokus og tema 13

14 Utfordringer Lag strategier for problemløsning Vær i forkant krisehåndteringsbok for hverdagsutfordringer I Boka mi (kunnskap om hvem jeg er) skal det stå noe om hvis shit happens hva gjør man da 14

15 15

16 16

17 17

18 18