OVERGANGER OPPSUMMERING RAPPORT DEL 1

Transkript

1 OVERGANGER OPPSUMMERING RAPPORT DEL 1 Nå-situasjonen (ståstedsanalyse) Vurdering og analyse av situasjonen før endringsarbeid settes i gang, øker sannsynligheten for at tiltakene fører til målet. Dette gjelder både på skolenivå, kommune- /fylkeskommunenivå og på statlig nivå (Udir.no). Alle kommunene har flere systemer for overganger: Bamble har møter før opptak i barnehage mellom helsestasjon og barnehage. I tillegg er det utarbeidet årshjul knyttet til overgangsaktiviteter og rutiner ved ulike overganger (barnehage-skole, barnetrinnungdomstrinn, ungdomstrinn-vgs, med spesiell vekt på Ny GIV-elever). For sårbare unge: Ulike samarbeid, blant annet mellom NAV og Oppfølgingstjenesten. Kragerø har overgangsrutiner mellom barnehage-skole, barnetrinn-ungdomstrinn, ungdomstrinn-vgs. I tillegg har man retningslinjer for overganger for minoritetsspråklige elever, rutiner for helsestasjonens rolle i overganger og rutiner for Oppfølgingstjenesten. Drangedal og Siljan har overgangsrutiner mellom barnehage-skole, barnetrinn-ungdomstrinn. Skolene mangler skriftlige rutiner for overgangen ungdomstrinn-vgs (selv om det finnes overgangsaktiviteter og samarbeid mellom flere ulike instanser). Porsgrunn har minimumsprosedyrer og planer for overganger mellom barnehage-skole, barnetrinnungdomstrinn, ungdomstrinn-vgs Skien har overgangsrutiner og planer innen alle tjenesteområdene. I tillegg har flere enheter utviklet egne overgangsrutiner (disse er ikke nevnt). Utfordringer og satsingsområder Felles utfordringer i overgangsarbeidet: o Kompetanse! Relasjonskompetanse o Felles forståelse, samstemte strategier og profesjonell praksis i alle virksomheter/enheter som er berørt (inkl. å få bedre kjennskap til hverandre) o Tettere kontakt og handling omkring barn og unge som vekker bekymring bedre informasjonsflyt og samarbeid (taushetsplikt er hinder) o Samarbeid rundt minoritetsspråklige barn og unge o Bedre kvalitet i kontakten med hjemmene Bamble: 1. Skape tettere samarbeid mellom barnehage og skole med vekt på barnets faglige/sosiale nivå, helse og språkutvikling (tidlig innsats) 2. Overføre elevinformasjon (faglig/sosialt) mellom barnetrinn og ungdomsskole 3. Utvikle rutiner mellom ungdomsskole og VGS som gjelder informasjon og samtaler før og etter inntak, samt Ny GIV-elever

2 Forts. utfordringer og satsingsområder o Forventninger og kjennskap til barnets/elevens kunnskap (grunnleggende ferdigheter) o Utdanningsvalg: Kvalitet i veiledning og kjennskap til samfunnets og næringslivets behov for arbeidskraft Kragerø: 1. Informasjonsflyt 2. Relasjonskompetanse (se enkeltindividet) 3. Minoritetsspråklige elever Drangedal og Siljan: 1. Sikre at informasjon om enkeltindividet blir fanget opp og formidlet videre ved alle overganger 2. Sikre at riktig informasjon om fremtidens yrkesbehov blir formidlet til elever og foresatte 3. Etablere et alternativt tilbud til de elevene som er uten motivasjon eller ønske om å gå rett videre til ordinær videregående opplæring Porsgrunn: 1. Bruke og implementere felles vedtatte overgangsrutiner 2. Kompetanseheving innen ulike områder 3. God flerspråklig støtte i barnehage og skole Skien: 1. Tidlig innsats og økt samarbeid om faktorer/ hendelser/utfordringer som kan medføre risiko for barn og unge i forhold til utvikling og for kvalifisering til arbeidslivet 2. Utvikling av samstemt praksis, sikre lojalitet og skape kontinuitet til tiltaksstrategiene i alle enhetene i Oppvekst 3. Etablering av samarbeidsformer mellom enhetene skal sikre profesjonalitet, samstemt praksis, kontinuitet samt tilrettelegge for samhandling med foresatte/barn/unge

3 Målsettinger Bamble: Hovedmål 1: Få kunnskap om hverandres faglige og sosiale innhold i opplæringen Bedre samarbeid mellom barnehage og skole om faglig og sosialt innhold. Kontinuitet i faglig og sosial opplæring for det enkelte barn. Bygge opp under et helhetlig opplæringstilbud. Hovedmål 2: Få kunnskap om hverandres faglige og sosiale innhold i opplæringen. Bedre samarbeid mellom barneskole og ungdomsskole om faglig og sosialt innhold. Kontinuitet i faglig og sosial opplæring for den enkelte elev Bygge opp under et helhetlig opplæringstilbud. Hovedmål 3: Redusere antall feilvalg til videregående skole. Øke informasjonen til lærere og elever om faglige krav i videregående skole. Styrke samarbeidet mellom skole, ppt og helsesøster i overgangsrutinene. Etablere en samarbeidsrutine med voksenopplæringen og flyktningtjenesten. Kragerø: Hovedmål 1 INFORMASJONSFLYT: Informasjonsflyt i forkant av alle overganger sikrer at den enkelte får oppfølging og tilrettelegging gjennom hele oppvekstløpet Hovedmål 2 RELASJONSKOMPETANSE: Alle som er involvert i barn og unges oppvekstmiljø har profesjonell relasjonskompetanse og er kvalifisert til å ta "den vanskelige samtalen" Hovedmål 3 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER: Alle nivå har gode rutiner for mottak og oppfølging av minoritetsspråklige

4 Forts. målsettinger Drangedal og Siljan: Hovedmål 1: De ulike institusjoner, barn og foresatte er kjent med hvilke forventninger neste nivå har til dem og formidler måloppnåelse rundt dette, for på denne måten å kunne sette inn riktig tiltak tidligst mulig der det er nødvendig. Etablere innholdet i et forventningsskjema for alle ledd i overgangene, og etablere arenaer for formidling Foresatte skal delta på foreldresamtaler/utviklingssamtaler to ganger i året Utarbeide rutiner for kvalitetssikring av kartleggingen mht forventningsskjema Aktiv bruk av PPTs nye meldeskjema Hovedmål 2: Elevene settes i stand til å velge rett videregående programområde ut fra ønsker, ferdigheter og muligheter så de får en utdanning som gir arbeidsmuligheter. Alle tilsatte, elever og foresatte er kjent med hvordan arbeidsmarkedet er Alle tilsatte, elever og foresatte er kjent med de forventninger næringslivet har Alle elever og foresatte er kjent med innholdet i de ulike programområdene i VGS Rådgiver og kontaktlærere skal i større omfangrealitets orientere elever og foresatte i veiledningen Barn og unge må fra tidlig alder læres opp til å sette seg mål for yrkesmål for framtiden Hovedmål 3: Gi ungdom en mulighet til mestringsfølelse, selvverd og utdanning/jobb uten den tradisjonelle teoretiske skolen Sikre ungdom alternative veier inn i arbeidslivet, skape motivasjon og mestringsopplevelser Etabler en arena der lokalt arbeidsmarked og hjelpeinstansene i kommunen kan samarbeide om dette Porsgrunn: Hovedmål 1: Alle virksomheter kjenner til og bruker vedtatte overgangsrutiner i Porsgrunn kommune Barnehager og skoler har felles forståelse og lik praksis rundt overganger fra førskolealder og gjennom det 13. skoleløpet. Samhandlingsrutinene er implementert i skole og barnehage Det settes av tid til koordinering og samarbeid

5 Forts. målsettinger Hovedmål 2: Barnehager og skoler har kompetanse og god praksis vedrørende temaer knyttet til frafall og overganger Barnehager og skoler har innsikt i virksomhetenes egenart og oppdrag Barnehager og skoler har felles forståelse og målsetting for arbeidet med overganger Det er skapt grunnlag for refleksjon og samarbeid virksomhetene imellom Pedagogenes faglige og metodiske kompetanse i å lede klasser, strukturere undervisningen og etablere gode relasjoner til og mellom elevene er gode. Rådgivere har god kunnskap om utdanningsmuligheter, yrkesvalg og utøver veiledning til barn og unge. Hovedmål 3: Barnehager og skoler er kvalifiserte til å arbeide med ulik språklig og kulturell bakgrunn Pedagogene har kunnskaper om tospråklige elever og flerkulturell undervisning Pedagogene har utviklet en atmosfære av toleranse, likeverd og respekt til å motvirke diskriminering Det er flerspråklige assistanse i barnehage og skole Skien: Hovedmål 1: Tiltaksstrategier er utarbeidet og implementert slik at barn/unge og familier får rett hjelp til rett tid på rett sted Det tverrfaglige samarbeidet for barn, unge og familier har felles rutiner, retningslinjer og prosedyrer Hver enhet har definert sine arbeids- og ansvarsområder, samt prioritert innsatsområder i henhold til identifiserte utfordringer i overgangene, og definert sitt oppdrag i en felles tiltakskjede Hovedmål 2: Samarbeidsformer som sikrer profesjonalitet, felles praksis og kontinuitet i hele oppvekstløpet er etablert Ansatte er kjent med enhetens handlingsrom og muligheter Har etablert hensiktsmessige møteplasser Har systemer for samhandling ved behov Ansatte har samhandlingskompetanse Hovedmål 3: Enhetene har etablert praksis for gjensidig samhandling med barn og unge og deres familier gjennom oppvekstløpet Systemer for brukermedvirkning og standarder som sikrer rettigheter og ansvar Systemer for oppfølging, evaluering av samarbeid og tiltak.

6 Tiltak i Bamble Tiltak hovedmål 1: Etablere et faglig møte mellom personalet i skole og barnehage. Gjennomføres innen 1. april Et møte for ledelsen for tilbakemelding om overgangen innen 1. november En representant fra barnehagen er med i «God skolestart» Helsesøster inkluderes i overgangsrutinene Tiltak hovedmål 2: Alle skolene har en skriftlig overgangsrutine som omhandler det administrative, faglige og sosiale Helsesøster, PPT og sosiallærer skal inkluderes i rutinene Rutinene skal også omfatte et møte hvor faglige og sosiale temaer drøftes basert på Strategidokumentet Ledelsen møtes halvårlig for å evaluere overgangsrutinene Tiltak hovedmål 3: Etablere et møte på høst og vår mellom avgivende og mottakende lærere i basisfagene Styrke samarbeidet i rutinene mellom skole, PPT, helsesøster og barnevern Rektorene i videregående skole inviteres i rektormøte en gang i halvåret for å drøfte temaer knyttet til overgangene Overganger skal være et obligatorisk tema i ledersamarbeidet Tiltak i Kragerø 1. Det utarbeides et felles samtykkeskjema som brukes i alle overganger 2. Det utarbeides et felles skjema som brukes ved alle samtaler med foresatte i forbindelse med overganger 3. Før overganger omgjøres barnehagens/skolens Oppvekstteam til "Overgangsteam" der deltakerne vurderer om det er forhold rundt enkeltbarn som vil kunne medføre spesiell tilrettelegging eller oppfølging. For videregående skole brukes skolens Koordinerende team 4. Alle skjema knytta til overganger lages etter felles mal 5. NAV, BUP, VOP oppfordres til å få samtykke fra foresatte til å kontakte skolen der det er forhold som vil påvirke barnets overgang 6. Foresatte bør få enhetlige råd og veiledning gjennom hele oppvekstløpet 7. Sjekkliste med tegn på hva som på sikt kan føre til "dropout" som gjennomgås ved alle overganger 8. For å se sammenhengene mellom dropout og elevers tidligere opplæringshistorie, kartlegges elever som dropper ut av videregående skole, og elever som ikke begynner på videregående skole, tilbake i tid. 9. Koordinatorrollen må klargjøres i forbindelse med alle overganger.

7 Forts. tiltak i Kragerø 10. Skolene må forberedes så tidlig som mulig på hvilke elever som vil kreve ekstra ressurser eller tiltak. Dette gjelder også barn uten sakkyndig vurdering eller lignende, og som vil kunne få utfordringer i overgangen og videre skolegang 11. Det utarbeides skriftlige rutiner for mottak og oppfølging av minoritetsspråklige barn/elever, også i overgangen fra Læringssenteret til videregående skole 12. Det foretas en kartlegging av norskkunnskapene hos minoritetsspråklige elever, som ikke har fulgt hele det norske skoleløpet, før overgangen til nytt skoleslag Tiltak i Drangedal og Siljan Tiltak til satsningsområde 1 1. Implementere forventningsskjema 2. Aktiv bruk av samtykkeskjema og alltid vurdere bekymringsmelding til barnevernet om foresatte ikke vil samtykke 3. Bekymringsmelding vurderes når foresatte uteblir fra foreldesamtaler/utviklingssamtaler Tiltak til satsningsområde 2 1. Nav inn i ungdomsskole i start en av 8.klasse og i 10. klasse med informasjon om samfunnets og næringslivets behov og forventninger. 2. Informasjonen gis til foresatte, ansatte på foreldre møter 3. Informasjon gis til elevene klassevis i skoletiden Tiltak til satsningsområde 3 1. Etabler arbeidspraksisplasser i kommunene som et tilbud etter 10. klasse (modnings år) 2. Starte arbeidet med å etabler faste LOS er med ansvar for å koordinere dette arbeidet. 3. Jobbe sammen med de øvrige Grenlandskommunene, Fylkesmannen og Fylkeskommunen for å etablere fleksible løp

8 Tiltak i Porsgrunn Tiltak 1: Alle skoler og barnehager har årlig gjennomgang av overgangsrutiner og setter av tid til koordinering. Det etableres en årlig møtearena for de impliserte i overganger Mellom barnehage og skole Mellom barneskole og ungdomsskole Mellom ungdomsskole og videregående skole Tiltak 2: Revidere overgangsrutinene ungdomsskole- videregående skole: Nav inviteres inn i alle 10. klassene og 1. klasse på videregående skole i løpet av høstsemesteret. Tema utdanningsvalg/yrkesvalg/prognoser på arbeidsmarkedet m.m. Videregående skole stiller til disp. ressurspersoner for å bistå ungdomsskolen i informasjonsarbeidet til elever og foresatte i valg, - som vil ha konsekvenser for fremtidige valg. Tiltak 3: Pedagoger i skolen får kompetanseheving vedrørende klasseledelse og relasjonsarbeid. Ansatte i barnehager får kompetanseheving i relasjonsarbeid Tiltak 4: Utarbeidelse av felles overgangsrutiner for velkomstklassene Tiltak 5: Utdanne rådgivere i ungdomsskole og videregående skole i veiledningspedagogikk for å kunne utøve god veiledning til barn og unge vedrørende yrkesvalg og utdanningsvalg Tiltak 6: Kontaktlærere i ungdomsskolen inviteres årlig til informasjon/opplæring om videregående skoler Tiltak 7: Skolering av en eller flere pedagoger i alle barnehager og skoler i flerkulturell pedagogikk for å sikre kunnskap om tospråklig elever og flerkulturell undervisning.

9 Tiltak i Skien 1. Utvikle en interaktiv side som skaper oversikt over det totale tjenestetilbudet i Oppvekst til hjelp for kommunens innbyggere og ansatte. 2. Alle ansatte har tilstrekkelig fag- og handlingskompetanse og et felles språk når bekymringer avdekkes. 3. Alle enheter innhenter tilbakemeldinger i form av brukerundersøkelser, brukerråd, dialogmøter og/eller i direkte møter med foreldrene. 4. Hver enhet er kjent med og bruker kommunens prosedyrer for overganger mellom de ulike fasene i Oppvekst. 5. Enhetene har sms-varsling for påminnelser om avtaler og varsling av fravær. 6. Foreta en gjennomgang av oppdrag/mandat til karriereveileder i skolen og sikre at de har oppdatert informasjon om konsekvenser av valg/ resultater / fravær m.m. 7. Inngå forpliktende avtaler ang overganger og foreldresamarbeid med aktører i private og offentlige virksomheter 8. Utprøving av en modell for samarbeid mellom barnehager og skole for kvalifisering for en bedre skolestart. 9. Bedre tverrfaglig innsats BTI prøves ut i piloter 10. Oppfølgingstjenesten?

10 Oppsummering og spørsmål til refleksjon Helhetsinntrykk: Arbeidsgruppene, med prosesslederne i spissen, har gjort en veldig god jobb for å få på plass rapportens punkter om nå-situasjonen, utfordringer, mål og tiltak. Nå-situasjonen (gruppene ble bedt om å beskrive nåværende rutiner og retningslinjer for overgangsarbeidet + beskrive samarbeidet mellom de ulike instansene): Oppramsende oversikt som gir et bilde av hvilke systemer som finnes Derimot mindre om hvordan nåværende samarbeid og rutiner fungerer Ut fra rapportene er det vanskelig å lese om det har foregått en analyse og vurdering av det kommunene allerede har satt i verk, men siden flere ønsker å jobbe med å forbedre kvaliteten og samarbeidet/det relasjonelle i det kommunen allerede har, kan det tyde på at man ser at det er sider ved tidligere iverksatte tiltak som ikke fungerer godt nok. Dersom man hadde hatt mer tid i den innledende fasen, ville en grundigere analyse av nå-situasjonen kunne vært gjort ved å gjennomføre undersøkelser på flere nivåer, dvs. å kartlegge hvordan nåværende rutiner gjennomføres. Grunnlaget for å vurdere og videreutvikle hadde slik sett vært bedre, og dermed ville også forutsetningene for å få en god forankring rundt satsingene vært større. Satsingsområder og nye mål: Det gis få begrunnelser for de valgene som tas (unntaket er Drangedal/Siljan og Porsgrunn). Er det slik at begrunnelsene er snakket om muntlig under arbeidet i gruppene, dvs. at man ikke vurderte å skrive dem ned? Eller tenker man at begrunnelser ikke har en avgjørende betydning for det videre utviklingsarbeidet? Kan det være at deltakerne opplever begrunnelsene som så åpenbare ut fra mandatet? Mål og tiltak: Alle målsettinger og tiltak synes å ha en åpenbar sammenheng med mandatet. Men det er vanskelig å vurdere om kommunene har klart å lage få og realistiske (gjennomførbare) mål og tiltak? Hvordan skal målene evalueres? Vil man se klare/åpenbare resultater ved gjennomføring? De ansvarlige er ofte de travleste (ledere) i systemene. Hvem etterspør og passer på at de ansvarlige tar ansvar? Vil satsingene kreve rapporteringer og legges inn i kommunens øvrige rapporteringssystem? Gir rapportene et bilde av en helhetlig og god fundamentert satsing? Ser man at deler og helhet henger sammen? Har arbeidet en klar forankring i kommunenes allerede etablerte satsinger på området? Ser man en rød tråd fra start til mål?