Barnekonvensjonen i praksis.

Transkript

1 Selvhjelpspakken

2 Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes fra teori til virkelighet for barna i kommunen. BK ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 og gjelder fra 2003 som norsk lov. Dette innebærer at alle som har ansvar for barn, enten som forsørgere eller offentlige ansatte må forholde seg til konvensjonens ulike artikler. Spørsmålet er bare hvordan? Sjumilssteget forsøker å gi noen svar gjennom presentasjon av «Selvhjelpspakken», en bruksanvisning som kan hjelpe til med å forstå hva konvensjonen innebærer og hva kommunale myndigheter kan gjøre for å sikre at man arbeider i samsvar med BK.

3 Hvorfor er det viktig å sette fokus på BK? Flertallet av norske barn lever sunne, gode og trygge liv. Med ikke alle har det slik. Forestillingen om det gode liv i Norge har også en mørk bakside: barn har foreldre med rus eller psykiske helsetilstander. Mer enn barn må ha hjelp av barnevernet. Tallet øker jevnt. Mer enn elever i landets grunnskoler har i dag spesialundervisning. Det er en markant økning i klagesaker knyttet til mobbing i skolene. Frafall i den videregående skolen er et alvorlig individ- og samfunnsproblem. Mange kommuner har liten kapasiteten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kommunenes innsats i det psykiske helsearbeidet for barn er for liten, og har ikke økt siden Barna er dermed taperne i det lokale psykiske helsevernet. Et meget høyt antall barn utsettes for vold mot seg selv, eller er vitne til vold. 5,5 % av norske barn tilhører lavinntektsfamilier. Barna har ingen garanti for at de blir hørt og får sagt sin mening verken i egen sak eller når det gjelder forhold i sitt nærmiljø. Mangel på universell utforming av offentlige bygg skaper vansker for mange barn som har funksjonsnedsettelser. Kommunene har historisk sett ikke ivaretatt barna i sitt planverk.

4 Hva kan dette skyldes? Mangelfullt tverretatlig og tverrfaglig samarbeid i de kommunale tjenestene. Hjelpetiltak har ikke fokus på tidlig intervensjon. Kommunens tjenester velger «å vente og se om problemet går over» eller om barnet «vokser det av seg», i stedet for å handle. Mange skoler og barnehager venter med å handle til de er «helt sikker» på at barnet har et problem som andre må bidra til å løse. Hjelperne ser ikke hele barnet, bare sin «egen del» av problemspektret. Mange har mangelfull forståelse av regelverket om taushets- og opplysningsplikt. De ulike sektorene i kommunen har ulike oppfatninger av hvilket ansvar de har eller annen vesentlig kompetansemangel knyttet til koordinering og samarbeid. Tjenestene utarbeider ikke felles mål og felles forpliktelser knyttet til dette målet. Sektorvis særlovgivning fører til spesialisering og beskyttelse av faglige «revir». Dersom sektorene i kommunen ikke snakker sammen, er det stor fare for at barnets samlede behov for tjenester ikke blir dekket. Dette kan skje hvis helsetjenesten kun behandler barnets helsesymptomer uten å vurdere om dette kan ha sammenheng med andre forhold barnet lever under. Det kan også skje hvis barnevernet henlegger en undersøkelse, eventuelt stanser et tiltak med å fastslå at vilkåret i loven ikke er oppfylt fordi problemet ikke er så stort at hjelpeplikten utløses. Det kan også skje ved at elever ensidig får spesialundervisning i skolen fordi dette er tiltaket skolen rår over, uten at videre tiltak for barnet drøftes. Gode og brede tiltak til barna kan også hemmes av at man ikke samarbeider om felles tiltak som kan dekke foreldrenes samlede behov for veiledning og andre tiltak som kan utvikle deres omsorgsevne.

5 garantien for bred innsats. Barnets behov er ikke inndelt etter sektorer eller fagområder. For barna og familiene er det ikke viktig hvilken lov som fører til hjelpen. BK er ikke inndelt i sektorer, nivåer eller fagområder. BK beskriver rettigheter og mål som alle kommunale ansvarlige må forholde seg til for å sikre gode oppvekst- og levekår for barna. Nettopp derfor er BK vår tids grunnleggende garanti for samarbeid og helhetstenkning i kommunene. Sjumilssteget kan i den sammenheng være et nyttig redskap. Metodikken i Sjumilssteget har sitt utgangspunkt i fylkesmannsembetenes råd- og veiledningsarbeid, der kommunene inviteres til å gjennomføre analyser av sine samlede tjenester til barn og unge og om hvordan tjenestene samarbeider for å dekke barnas og barnefamilienes behov. Kommuneanalysene skal utføres tverretatlig og innebærer krav til en systematisk gjennomgang av om kommunene arbeider i samsvar med konvensjonsartiklene. Resultater av analysene skal lokalt brukes til å iverksette nødvendige tiltak både i de enkelte barnehager, skoler og hjelpetjenester, så vel som på ulike lokale samarbeidsarenaer. Innrettingen av analysene dekker hele spektret mellom enkeltbarns behov og behovet for kommunal planlegging for barn generelt. Sjumilssteget setter BK på dagordenen i hele det kommunale apparatet fra politisk og administrativ ledelse til de kommunalt ansatte. Sjumilssteget retter seg også mot lokale lag og foreninger og til barn og unge selv ved at det fokuseres på utvikling av arenaer der barnas selv kan påvirke utviklingen i lokalsamfunnet.

6 Sjumilssteget og Selvhjelpspakken tilbyr blant annet ulike verktøy og muligheter: Selvhjelpspakken en del av en stor verktøykasse! For Fylkesmannen: Et opplegg for invitasjon til kommunene om å gjennomføre en egenanalyse. Et opplegg for konkretisering av artikler i barnekonvensjonen. En systematikk for å registrere og publisere resultatene av kommuneanalysene. Et opplegg som krever utvikling av et ovalt samarbeid internt i embetene med tanke på råd og veiledningsarbeid overfor barn generelt med barnekonvensjonen som legalitet. En idebank for stimulering til prosjekt- og tiltaksutvikling i kommunene. Et opplegg for kommunikasjon med kommunene gjennom lokale kommunale koordinatorer for det tverretatlige samarbeidet. Intern kompetanseutvikling for embetets avdelinger og for embetsledelsen for å sikre på bred dialog med politisk og administrativt ledernivå i kommunene. Beskrivelser av opplegg for medvirkning fra barn og unge. En egen hjemmeside med løpende nyheter. For kommunen: Analyseopplegget med utarbeidede kontrollspørsmål som grunnlag gjennomføring av kommunal egenanalyse, utført av en tverrfaglig gruppe. Beskrivelse av hvordan kommunene selv kan velge fokusområder for egenanalysene. Et opplegg for hvordan kommunene også kan inkludere barn og unge, samt lokale lag og foreninger i utvikling av kommunale planer og tjenester. Et strukturert opplegg for å sikre at analysene fører til avdekking av områder i kommunene som må forbedres. Publisering av kommunenes rapport på Sjumilsstegets nettside med tanke på erfaringsspredning og erfaringsinnhenting. Bistand til bruk av resultater fra egenanalysen i kommunens planlegging og tjenesteyting. Utfordring om bruk av Sjumilssteget som internkontrollverktøy for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid.

7 Fullstendig versjon av Selvhjelpspakken ligger på og vil oppdateres kontinuerlig. Fylkesmannen i Troms, Sjumilssteget Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon koordinator: