Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak

Transkript

1 Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak

2 Disposisjon Hvorfor ungsinn.uit.no? Politisk og faglig bakgrunnen for etableringen av Ungsinn Tall, begreper og teori Etableringen av Ungsinn Hvordan bruke Ungsinn? Ungsinn i lys av opptrappingsplanens slutt

3

4 Bakgrunn for etableringen av Ungsinn Det er et ideal at sikker kunnskap skal ligge til grunn for både politikkutforming og praksis innen folkehelsearbeidet. Kunnskapskravet er lettest og tilfredstille når årssakssammenhengene er klare. Når det gjelder psykiske problemer er årsaksforholdene komplekse og til dels ukjente. Det er mange faktorer som ligger bak, og det er gjort få systematiske utprøvinger av forebyggende tiltak.

5 Bakgrunn for Ungsinn forts Et viktig fundament for å utvikle politikk bør være dokumentasjon mht hvilke tiltak som gjør en forskjell, og hvilke som ikke gjør det. Samfunnet trenger råd basert den beste faglige kunnskapen om hvilke tiltak som er effektive. De som lokalt driver folkehelsearbeid trenger de beste faglige råd for sin virksomhet. Det bør være den samme kunnskapen som danner grunnlaget for politiske beslutninger og som ligger til grunn for faglige retningslinjer og anbefalinger.

6 Bakgrunn for Ungsinn forts Kunnskapsmangelen gjør det ofte vanskelig å anbefale konkrete tiltak for å forebygge psykiske lidelser psykiske plager og antisosial atferd.

7 Tiltak Etablere en database om effektive forebyggende tiltak. RBUP Nord skal bygge opp, vedlikeholde og gjøre tilgjengelig en bred kunnskapsbase innen helsefremmende og forebyggende forskning og praksis.

8 Målgrupper for Ungsinn Primær målgruppe for Ungsinn er fagpersoner og beslutningstakere i tjenesteapparatet. Sekundært anses forskningsmiljøer og myndigheter som målgruppe. Forhåpentligvis vil også forvaltere av økonomisk støtte til evalueringer og implementering av tiltak benytte Ungsinn.

9 Hvilke behov har praksisfeltet for informasjon? Mål for brukerundersøkelsen: Finne ut om fagfolk trodde kunnskapsdatabasen slik vi hadde planlagt den ville imøtekomme deres behov for informasjon Få nyttige innspill til måter vi kunne løse oppdraget på en mest mulig nyttig måte for fagpersoner i praksis.

10 Brukerundersøkelse i 2 deler Intervju med 6 fagpersoner og ledere i Nord Troms Spørreskjema ble sendt 430 e-postadresser til ansatte ved helsestasjoner, PPT, kommunalt barnevern, kommunal administrasjon, BUFetat og ledere av BUP er. 165 besvarelser: 36,5%

11 Fra intervjuene De som ble intervjuet trodde alle at databasen kunne bli et nyttig verktøy for dem. De fleste følte de møtte barn/ungdom, eller så behov i sitt arbeid, som de gjerne skulle hatt bedre verktøy til å imøtekomme. De hadde inntrykk av at det fantes en hel rekke tiltak/metoder som de ikke kjente til, og at basen kunne hjelpe dem å orientere seg om de mulighetene som finnes. Flere av informantene syntes det var vanskelig å orientere seg innen feltet. Det ble sagt at informasjon tilfaller dem ved tilfeldigheter, hadde ulik form og kom på tilfeldige tidspunkt. Informasjonen tilfalt dem ikke alltid når de som fagperson har behov for det. Ønsker å følge myndighetenes anbefalinger, men føler at de er utydelige på dette feltet. Metodene man kjenner til er mer styrende for praksis enn det behovet man ser blant brukere.

12 Fra spørreundersøkelsen 100,00 % 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 46,20 % 47,40 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % 1,30 % 0,00 % 5,10 % Svært uenig Uenig Verken enig eller uenig Enig Svært enig Økt tilgang på informasjon om helsefremming og forebygging av barn og unges psykiske helse vil være nyttig for meg i mitt arbeid

13 Fra spørreundersøkelsen 100,00 % 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 58,70 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 27,10 % 20,00 % 13,50 % 10,00 % 0,00 % 0,60 % 0,00 % Svært uenig Uenig Verken enig eller uenig Enig Svært enig Jeg tror at Forebyggingsbasen vil bli et nyttig verktøy i mitt arbeid

14 Innhold i Ungsinn Ungsinn inneholder beskrivelser av helsefremmende og forebyggende tiltak. Tiltakene presenteres i en standardisert format med relevant informasjon for målgruppene. For å tydliggjøre i hvilken grad man kan anta at tiltaket er virksomt, klassifiseres de i evidensnivå og dokumentasjonsgrad.

15 Kan en kunnskapsbase på nett bedre psykisk helse for barn og unge? Ungsinn har som formål å bidra til kvalitetsøkning av det forebyggende og helsefremmende arbeidet overfor barn, unge og deres familier gjennom: å forenkle tilgangen til kunnskap om helsefremmende og forebyggende tiltak å stimulere til kunnskapsutvikling i feltet ved at flere forebyggende tiltak får dokumentasjon på at de er virksomme å bidra til oversikter over hvilke områder innen psykiske helse som trenger å styrke sin evidens.

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34 Virksomme tiltak KVALITET Ungsinn skal stimulere feltet som helhet til å utvikle mer kunnskap om hvilke tiltak som er virksomme. Ungsinn vil forenkle iverksetting av virksomme tiltak. Ungsinn gir grunnlag for nasjonale satsinger der man avdekker at det mangler kunnskap om virksomme tiltak.

35 Etter 10 år med opptrappingsplan, hvor står vi? Bedre og flere tjenester? Det er opprettet mer enn 1200 nye årsverk i kommunene innen psykisk helsearbeid for barn og unge. Flere barn får hjelp i spesialisthelsetjenesten, 4,5% dekning Vi vet mindre om i hvilket omfang og på hvilken måte dette har bedret kvaliteten i tilbudet til barn og unge

36 Hva er kvalitet? Møte brukere med respekt og verdighet Helhetsperspektivet Samhandling mellom tjenester Brukermedvirkning At barn, ungdom og deres familier har tilgjengelig virksomme tilbud som er styrkende på deres psykiske helse eller forhindrer utvikling av vansker må være det overordnede målet for kvalitet i det helsefremmende og forebyggende arbeidet.

37 Takk for oss!