Pårørendesamtaler med barn og og unge

Transkript

1 Forord

2 Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende til psykisk syke, rusmisbrukende foreldre eller alvorlig fysisk syke foreldre. Hva sier man for eksempel til en 4-årig gutt som har opplevd at hans mor har blitt innlagt på sykehuset etter en fødselsdepresjon? Eller til et barn som opplever at mor har buliemi? Og hvordan får en mor formidlet til sine barn at hun strever med depressive tanker, og en far snakket med sin datter om at han drikker? Denne boka kommer på norsk på et meget beleilig tidspunkt. Vi har nylig ( ) fått en ny helsepersonellov som gir barn både rett til informasjon og også pålegger helsepersonell å vurdere barns behov for hjelp og støtte (lov om helsepersonell 10a; Helsepersonells plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende). Denne loven omfatter alle barn som opplever at foreldre kommer til behandling på sykehus på grunn av psykiske vansker, rusproblemer eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Å samtale med foreldre om barna og med barn og foreldre sammen er for mange en ny og utfordrende del av jobben. Det er her boka kan spille en viktig rolle. Forfatteren Ingelise Nordenhof veksler mellom fortellinger fra praksis og teori på en praksisnær måte som gjør at leseren lett vil kunne kjenne igjen situasjoner fra egen praksis og få ideer til hvordan en selv kan møte barn og foreldre i lignende situasjoner. Boka har også et eget kapittel om guide til samtaler med barn. Det er sentrale og viktige momenter som beskrives uten at det er snakk om en manual basert veiledning.

3 Styrken her og ellers i boka er nettopp holdningene den viser til i samtaler med barn og foreldre, holdninger preget av respekt for barnas situasjon og opplevelser. Samtidig fokuseres det ikke bare på problemene, men også på ressurser og mestring som barna og familien har eller har utviklet gjennom de vanskeligheter de har møtt eller står i. Forfatterens teoretiske utgangspunkt er relasjonsteori og teori om barns utvikling og dialogkompetanse, mestringsteori og narrativ teori og tenkning. Med Stern og Øvreeide trekker hun også inn kunnskaper og metoder til hvordan vi kan møte barnet i øyehøyde og gjennom dialog, ikke bare med barnet, men også med de mest betydningsfulle voksne i barnets liv, foreldrene. Med Michale Whites narrative metoder og Antonovskys forskning om mestring viser hun hvordan vi i samtalene både kan styrke barns og foreldres egne initiativer overfor de vanskeligheter de møter, og samtidig ha øye for når det er viktig med støtte fra både det profesjionelle og det private nettverk. Forfatteren Ingelise Nordenhof har dyptgående kjennskap til det boka formidler. Hun har arbeidet som sosionom og familieterapeut i både barne- og ungdomspsykiatrien og har i Region Sjælland hatt ansvar for å utvikle tilbud om familiesamtaler med barn når mor eller far var henvist til voksenpsykiatrien. Jeg gir boken mine beste anbefalinger! 7 forord Gunnar Eide klinisk barnevernspedagog og familieterapeut

4 Forord 8 pårørendesamtaler Jeg vil gjerne ønske deg velkommen til denne boken, hvor jeg setter fokus på samtaler med barn med foreldre som lider av psykisk eller fysisk sykdom eller misbruk. De siste årene har jeg vært ansatt som barnekonsulent i voksenpsykiatrien for å bidra til å utvikle en praksis som omfatter barn i den psykiatriske behandlingen av foreldre. Parallelt har jeg deltatt i en arbeidsgruppe i «Nettverk av forebyggende sykehus», der vi har utarbeidet anbefalinger til psykiatrien på landsplan. I november 2007 ble disse anbefalingene utgitt i Barn av foreldre med psykisk sykdom. Anbefalinger til god praksis i psykiatrien og det tverrsektorielle samarbeidet (Blinkenberg 2007). Psykiatriledelsen i Region Sjælland bestemte at anbefalingene skulle implementeres i hele regionen. Jeg har satt pris på å få delta i den arbeidsgruppen som jobber for at dette skal skje. Beslutningen viser politisk vilje til å innføre en mer barne- og familiefokusert praksis, som vi også ser andre steder i behandlingssektoren, bl.a. i rusbehandlingen. Interesse for barn som er pårørende, finner vi ikke bare i Danmark, men også i andre land som Finland, Norge, Sverige, Island, Nederland, Australia og USA (Boston). Det har vært av stor betydning for min innsats og arbeidet med denne boken at jeg har hatt mulighet til å undervise og delta i konferanser og arbeidsmøter i Danmark og utlandet til gjensidig inspirasjon og erfaringsutveksling. Gjennom min undervisning på kurs og temadager har jeg fått mange oppfordringer til å skrive en bok om samtalemetoder og erfaringer. I desember 2006 mottok jeg et jubileumslegat fra Dansk Sosialrådgiverforening for mitt arbeid med utvikling av metoder

5 til samtaler med barn av foreldre med psykisk sykdom. Legatet var en kontant oppmuntring til å komme i gang med denne boken. Takk for alle oppfordringer og all interesse for arbeidet mitt fra kursholdere, faglige sparringpartnere, venner og familie, som har støttet meg underveis i prosessen. Jeg vil også takke forlagsredaktøren min for god hjelp med bearbeiding av manuskriptet i den avsluttende fasen. Jeg vil særlig rette en takk til de barna og foreldrene jeg har møtt i arbeidet mitt. Ikke minst barna har lært meg mye. Uten dem hadde jeg ikke vært i stand til å skrive denne boken. Jeg er takknemlig for den åpenheten og tilliten de og foreldrene deres har vist meg i vårt samarbeid. 9 forord Ingelise Nordenhof Januar 2008