Bevegelighet Hva er det?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bevegelighet Hva er det?"

Transkript

1 Bevegelighet Hva er det? «Evnen til å bevege et eller flere ledd gjennom et ubegrenset og smertefritt bevegelsesutslag» Når man har revmatisk sykdom eller muskel- og skjelett plager er det kjent for mange med stive ledd og til og med redusert bevegelighet i en eller flere deler av kroppen. Et uønsket utfall dersom du har en revmatisk sykdom er at utfallet av de ulike plagene utvikler seg mot en mindre bevegelig kropp, med vedvarende smerter i ett eller flere ledd som for eksempel i ryggsøylen eller knærne. Smerter ogeller ubehag vil potensielt føre til en negativ spiral mot redusert bevegelighet i de påvirkede områdene på kroppen. «Dersom det er en redusert bevegelse eller utfordrende bevegelsesutslag i hverdagen, vil det bli redusert bevegelse i det bestemte området over tid». En redusert bevegelighet i ett eller flere ledd kan ha negative konsekvenser. Dårlig bevegelighet kan hemme utvikling av egenskaper som styrke, hurtighet, koordinasjon og teknisk utførelse av bevegelser og øvelser, økt skaderisiko og større belastning på andre ledd og muskulatur. Det må også vises forsiktighet ved overbevegelige ledd dersom det er mangel på styrke og koordinasjon og hvordan å evnen er på å styre leddene i deres ytterstilling. Det er viktig å beholde bevegeligheten vår og et godt bevegelsesutslag, da vi trenger dette i dagliglivet og hva som kommer senere i livet. Tilstrekkelig eller utilstrekkelig bevegelighet må betraktes etter hva det sammenlignes med og hva den spesifikke aktiviteten krever. Turn og rytmisk

2 sportsgymnastikk er typiske idretter der kreves stor bevegelighet. Som ytterpunkt i motsatt side krever løping liten bevegelighet. Bevegelse kan ofte vurderes etter vårt bevegelsesutslag, også kalt Range Of Motion (ROM) og måles enten som leddvinkel (grader) i eksempelvis kneleddet, eller avstand man rekker når man for eksempel strekker seg maksimalt ut med rette bein og prøver å nå tærne. Bevegeligheten vår begrenses grovt sett av tre hovedfaktorer; Muskelsene systemet (utgangslengden, elastisitet), toleranse for smerte og ytre forhold (tøy, temperatur, helse, ledd-struktur, skader, alder, kjønn mm). Bevegeligheten vår kan i utgangspunktet påvirkes av trening, men her finnes det mange uklarheter. Vi skiller mellom bevegelighetstrening og uttøying. Bevegelighetstrening har som mål å vedlikeholde eller øke bevegelsesutslaget, altså bli «mykere». Treningen går ut på lang holdetid og flere repetisjoner, er langsiktig og systematisk strukturert. Tøying/uttøying er å forberede musklene på aktivitet, nedtrapping/velvære etter trening, har ikke hensikt i å øke bevegelsesutslaget og er typisk sekunder holdetid og 1 repetisjon. Hypermobilitet er når man har større bevegelsesutslag enn normalt. Det å inneha stor bevegelighet, men mangel på styrke, koordinasjon og evnen er på å styre leddene i deres ytterstilling vil kunne bidra med å øke risiko for skade. Vanlige misforståelser: Mindre støl av tøying? NEI Øke bevegelsesutslag? JA Lange, slanke muskler? NEI Avspenning/velvære? JA Dårligere til å løpe? NEI

3 Bevegelighetstrening Bevegelighetstrening kan være både statisk og dynamisk. Dynamisk bevegelighetstrening innebærer en bevegelse eller leddutslag som nås et øyeblikk, men uten at det ytterpunktet holdes. Statisk bevegelighet innebærer derimot at tøyningsstillingen holdes en viss tid. Videre kan vi dele bevegeligheten inn i aktiv og passiv bevegelighet, der den aktive utføres med utøverens egne muskelkraft, det vil si av muskler som passerer samme ledd og som oftest har motsatt virkninger av musklene som tøyes. Passiv bevegelighet er bevegelighet oppnådd uten egen muskulatur medvirkning, det vil si med hjelp av partner, utstyr eller egen kroppstyngde som tøyningskraft. For å oppnå fremgang bør man opp i en viss mengde. Anbefalingene ligger på minst 3 ganger ukentlig, med bedre resultater ved daglig trening. Anbefalt holdetid er sek, repetert slik at man kommer opp i 1-4 minutter per øvelse.

4 Statisk bevegelighetstrening: (gjelder per tøyningsøvelse) sek per dag Holdetid: sekunder Repetisjoner: 2-6 repetisjoner Dynamisk bevegelighetstrening: (gjelder per tøyningsøvelse) Ca 5 oppvarmingsrepetisjoner, med lav intensitet Ca. 20 maksimale repetisjoner / sekunder Moderat tempo (1-3 sekunder) Uttøyning etter for eksempel gruppetrening i vann? IKKE for å bli mer bevegelig IKKE for å unngå stølhet Aktuelt som: Gradvis reduksjon av intensitet Avspenning av muskulatur som har jobbet Velvære Avrunding / dialog Retningslinjer ved Bevegelighetstrening Vær god og varm når du skal trene bevegelighet. En fordel å være mentalt forberedt Tren bevegelighet etter lette økter eller som en egen økt. Velg øvelser som er enkle å utføre, og som gir best mulig påvirkning på den muskelen eller den muskelgruppen du skal tøye. Tilpass til ditt eget nivå.

5 Det er viktig å vurdere på hvilke ledd/ledd-kjeder en ønsker økt bevegelsesutslag i. En må tenke funksjonelt og spesifikt. Tøy de musklene og leddene du vanligvis utfordrer i dine daglige aktiviteter eller trening. Finn riktig utgangsstilling slik at du "får tak i" nettopp den muskelen du ønsker å tøye Det er viktig å trene riktig for å kunne øke bevegeligheten - du skal kjenne at det drar i muskelen. Før leddet ut i ytterstilling, men det skal ikke gi smerter. Bruk rolige bevegelser. Tilstreb en sikker, behagelig og avspent utgangsstilling, unngå balansekrevende posisjoner. Begynn med statiske øvelser og gå etter hvert over til mer krevende øvelser. Benytt god tid Fokuser på pusten. Trekk pusten dypt inn og ut, du må gjerne fokusere på å puste inn gjennom nesen og ut gjennom munnen. For å øke bevegeligheten må du trene tre ganger i uka Noen aktiviteter krever større leddutslag enn andre. Sørg for at du er tilstrekkelig varm dersom du skal delta på en aktivitet der det er store og kanskje brå bevegelser. Tips til bevegelighetstrening i gruppe Statisk enklere enn dynamisk men dynamiske øvelser trolig mer overførbart til aktivitet Start med enkle, isolerte tøyninger Posisjoner som ikke utfordrer balansen Fokus på ett område av gangen!

6 Stabilitet og kroppsbevissthet økes etter uker Aktuelt å legge til dynamiske øvelser, variere kroppsposisjoner (Kilder: Marie Moltubakk Norges Idrettshøgskole. 2018)

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Bevegelighetstrening Av: Espen Tønnessen Hva er bevegelighet? Utøverens evne til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder Bevegeligheten kan måles i cm eller i grader Bevegeligheten

Detaljer

Oppvarming. Modul 3.0. Læringsmål // Bevisstgjøre behovet for oppvarming og uttøyning for å øke prestasjonsevnen og forebygge skader.

Oppvarming. Modul 3.0. Læringsmål // Bevisstgjøre behovet for oppvarming og uttøyning for å øke prestasjonsevnen og forebygge skader. 48 Modul 3.0 Oppvarming Læringsmål // Bevisstgjøre behovet for oppvarming og uttøyning for å øke prestasjonsevnen og forebygge skader. Hovedpunkter Fysisk oppvarming Mental oppvarming Uttøyning etter skytetrening

Detaljer

Aktiv hverdag for barn og ungdom

Aktiv hverdag for barn og ungdom Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet

Detaljer

Kondisjonstrening i basseng

Kondisjonstrening i basseng Kondisjonstrening i basseng Dette er årets første kondisjonstrening-program i basseng. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken metode som passer deg. Denne

Detaljer

Bevegelighetstrening. Mål med tøyning, myter eller fakta? Effekt av tøyning før og etter trening iht. muskelstølhet og skaderisiko.

Bevegelighetstrening. Mål med tøyning, myter eller fakta? Effekt av tøyning før og etter trening iht. muskelstølhet og skaderisiko. Bevegelighetstrening Idrettsfysioterapeut (MSc) og Personlig trener (EHFA) Leder fagavdelingen Montebellosenteret, Lillehammer Hva, hvordan og hvorfor Mål med tøyning, myter eller fakta? Forkorte restitusjonstid

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling

Detaljer

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets

Detaljer

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og

Detaljer

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Benedicte Sæter-Mehmeti 10.09.2016 Typiske skader Mer skader hos voksne enn barn 3-4 alvorlige skader blant 16-årige jentespillere. Kne- og ankelskader

Detaljer

Generell stabilisering

Generell stabilisering Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Bevegelighet med tanke på utvikling av mobilitet

Bevegelighet med tanke på utvikling av mobilitet Bevegelighet med tanke på utvikling av mobilitet av Olympiatoppens fagavdeling for teknikk og motorikk 1. Innledning Bevegelighet er et omdiskutert fagområde. Kritiske røster, fra utøvere og trenere, stiller

Detaljer

Kondisjonstrening i basseng 2

Kondisjonstrening i basseng 2 Kondisjonstrening i basseng 2 Dette er årets andre kondisjonstrening-program i basseng. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken metode som passer deg. Denne

Detaljer

Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015. 14.09.2015 Knut Løken 1

Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015. 14.09.2015 Knut Løken 1 Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015 14.09.2015 Knut Løken 1 Utdanning: Sagene Lærerskole Norges Idrettshøgskole Norges Musikkhøyskole Knut Løken 14.09.2015 Knut Løken 2 Hvordan drive bevegelighetstrening

Detaljer

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball)

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball) Tøyningsøvelser Disse tøyningsøvelsene gir deg en mulighet til å tøye din egen kropp og bedre din funksjonelle bevegelighet i ulike deler av kroppen. Øvelsene som er representert under dekker mer eller

Detaljer

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

2 Oppvarming. Hva er oppvarming? 2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover

Detaljer

Egentreningsprogram for VK 2

Egentreningsprogram for VK 2 Egentreningsprogram for VK 2 Webmaster ( 30.09.04 09:34 ) Et egentrenignsprogram men for allmenn klasse, VK 2. Jeg anbefaler at det tegnes små enkle figurer i tabellene, slik at det er enklere å se hvordan

Detaljer

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Disse bevegelighets/mobilitetstestene og tøyningsøvelsene er tilrettelagt slik at du har en mulighet til å teste din egen funksjonelle bevegelighet i ulike deler

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige.

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Min egentrening: Menneske Tyggis

Min egentrening: Menneske Tyggis Egentrening Sjanger: Temaoppgave Språkform: Bokmål Forfatter: Princess Elin Lyngstad Tema: Trening Lastet opp: 06.12.2005 Egentreningsprogram for vk2 videregående. Min egentrening: Hvorfor ha oppvarming:

Detaljer

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke SUM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende styrke

Detaljer

Modul 3.0 Oppvarming og uttøyning.

Modul 3.0 Oppvarming og uttøyning. Modul 3.0 Oppvarming og uttøyning. Læringsmål. Bevisstgjøre behovet for oppvarming og uttøyning for å øke prestasjonsevnen og forebygge skader. Hovedpunkter: 1. Hva er oppvarming? 2. Hvorfor varme opp

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Treningsprogram for langrennsløpere

Treningsprogram for langrennsløpere Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i

Detaljer

Hoppskrifter. Sesongen 08/09

Hoppskrifter. Sesongen 08/09 Hoppskrifter Sesongen 08/09 Innledning Vi som er en del av norsk hoppsport må alle være klar over at vi representerer noe som er større og viktigere enn oss selv. En idrett med de stolteste tradisjoner

Detaljer

TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET

TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 U U U U6 U U U U6 U U U U U U U U U U U U U TRENINGSPROGRAM STYRKE Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 S S S S S S S S S S S6 S S6

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større

Detaljer

Forside. Seksjon 1. Viktig informasjon:

Forside. Seksjon 1. Viktig informasjon: Seksjon 1 Forside Viktig informasjon: ksamen består av 21 multiple choice (M) oppgaver, 10 kortsvarsoppgaver og 2 langsvarsoppgaver I M-delen gis det -1 poeng for feil svar og 0 poeng for «velger å ikke

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse.

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse. Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne eller fortsette med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua.

Detaljer

FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014

FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014 CUPFINALE SEMINARET FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014 Fotballens særpreg Fotballens særpreg - retningsforandringer - hastighetsforandringer - oversikt over med- og motspillere Fotballferdigheter

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

Kom i ditt livs form med High Intensity Training hvis du overlever!

Kom i ditt livs form med High Intensity Training hvis du overlever! H.I.T Kom i ditt livs form med High Intensity Training hvis du overlever! 68 I FORM 13/2014 Svetten kommer til å renne, du vil hive etter pusten og kanskje få blodsmak i munnen med I FORMs beinharde H.I.T.-program.

Detaljer

TREN RYGGEN BLI BEDRE!

TREN RYGGEN BLI BEDRE! TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er

Detaljer

TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER

TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER Hefte 1 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson

Detaljer

TRENING. med miniband! Tlf:

TRENING. med miniband!   Tlf: TRENING med miniband! www.klubben.no info@klubben.no Tlf: 62 95 06 10 Trening med miniband Miniband er et enkelt, men effektivt treningsverktøy for styrketrening. Noen punkter å tenke på før du setter

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse! Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er

Detaljer

Styrkeprogram nivå 1. Lykke til!

Styrkeprogram nivå 1. Lykke til! Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne eller fortsette med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua.

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

februar. Fellestrening 15 min gå februar

februar. Fellestrening 15 min gå februar Tren til YT Holmenkollstafetten 2018 Utrent Kom deg i bevegelse med enkle øvelser. Det er ditt nivå som bestemmer farten. Målet er å få opp pulsen og pusten uten å få nevneverdig med syre i beina. Økt

Detaljer

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato) AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening (Sted) (dato) Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du

Detaljer

Manualtrening BRYST. Flies

Manualtrening BRYST. Flies Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist

Detaljer

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Kort om meg Jobbet på Pusterommet på Ahus siden desember 2015 Jobbet på Radiumhospitalet

Detaljer

I vår idrett er alle like mye verdt. Disse tingene må vi aldri glemme!

I vår idrett er alle like mye verdt. Disse tingene må vi aldri glemme! Hoppskrifter Innledning Vi som er en del av norsk hoppsport må alle være klar over at vi representerer noe som er større og viktigere enn oss selv. En idrett med de stolteste tradisjoner som er skapt gjennom

Detaljer

Hva er viktige faktorer for å gjennomføre en god bassengtreningsøkt? Fagdag for fysioterapeuter Hilde Johanssen Marthe Næss

Hva er viktige faktorer for å gjennomføre en god bassengtreningsøkt? Fagdag for fysioterapeuter Hilde Johanssen Marthe Næss Hva er viktige faktorer for å gjennomføre en god bassengtreningsøkt? Fagdag for fysioterapeuter 10.05.17 Hilde Johanssen Marthe Næss 1 Innhold Vannets egenskaper Målsetning, innhold og oppbygging av timen

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter (Etter P. Hölmlich) Bjørn Fossan Sjefsfysioterapeut Toppidrettsenteret Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Fase 1 (uke 1 og 2) 2 statiske øvelser hver kontraksjon

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

«og kjøyr!» - Digitale treningsmuligheter

«og kjøyr!» - Digitale treningsmuligheter Rapport «og kjøyr!» - Digitale treningsmuligheter Forord Denne rapporten fokuserer på gjennomføring av produksjonen av treningsfilmer, rettet mot aldersgruppen 65 og opp, med hensikt å gi muligheter for

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

(New) Power 5/ juli 2014

(New) Power 5/ juli 2014 (New) Power 5/ juli 2014 Oppvarming 8-10 min: Følger manual fra oppvarming til hoveddel på 1,2,3 og for øvrig som før/program 1. Enkle øvelser der de største muskelgruppene brukes. Inn og ut av takt/musikk.

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det. Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

Sikkerhetsinstruksjoner:

Sikkerhetsinstruksjoner: Sikkerhetsinstruksjoner: ADVARSEL! Dersom du har hatt en sykdom/skade eller det er lenge siden du har trent jevnlig, bør du kontakte lege før du starter treningen. Dette er ikke noe leketøy, la aldri barn

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening Basistrening Teknikktrening Utholdenhetstrening Hva er teknikk? Med teknikk i idrett mener vi utøverens løsningl av en gitt bevegelsesoppgave Teknikk i idretten Hensiktsmessig bevegelsesløsning Effektiv

Detaljer

Fysisk aktivitet og fysioterapi

Fysisk aktivitet og fysioterapi Fysisk aktivitet og fysioterapi Fysioterapeut Kaja Giltvedt Fagdag 15.februar 2017 Hva er fysioterapi ved CHARGE? Kunnskap om diagnosen Bidra med planlegging og tilrettelegging for motorisk utvikling og

Detaljer

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Kurskatalog vår 2015 Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike,

Detaljer

Prestasjonsrettet hurtighetstrening

Prestasjonsrettet hurtighetstrening Prestasjonsrettet hurtighetstrening Hvordan trene hurtighet på en effektiv måte? Hurtighetstrening i lagballspill og friidrett Av: Espen Tønnessen Sett inn video Hurtighetstrening Sochi Dagens tema Hurtighetstrening:

Detaljer

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk. Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor blir man støl etter trening? Klasse: 7a Skole: Eiksmarka skole (Bærum, Akershus) Antall deltagere (elever): 5 Dato: 30.04.2009 Side 1 Ansvarlig veileder:

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Introduksjon og informasjon om treningsprogrammet

Introduksjon og informasjon om treningsprogrammet 1 Introduksjon og informasjon om treningsprogrammet «Kom i gang med styrketrening» er en e-bok/treningsprogram rettet mot en funksjonell og trygg trening for mennesker med ulike revmatiske lidelser som

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

PILATES KJERNEMUSKULATUR

PILATES KJERNEMUSKULATUR PILATES KJERNEMUSKULATUR 1 Gjør disse øvelsene to tre ganger i uken. Følg de grunnleggende prinsippene på side 23, slik at du bruker riktig teknikk og fokus. 1 PILATES 100 REP: INNTIL 100 SIDE 24 2 RULL

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Planke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball.

Planke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball. Planke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball. Det som er viktig når man utfører denne øvelsen er at man klarer å holde kroppen helt rett. Utøveren skal ikke svaie eller krumme ryggen,

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59 Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................

Detaljer

17. og 18. august 2013 i Bergen

17. og 18. august 2013 i Bergen Norges Gymnastikk- og Turnforbund og Utdanningsutvalget, Hordaland Gymnastikk og Turnkrets ønsker: Velkommen til kurshelg 17. og 18. august 2013 i Bergen STED: Haukelandshallen, sal 2 og 3. TIDSPUNKT:

Detaljer

Modul 3.0 Oppvarming og uttøyning

Modul 3.0 Oppvarming og uttøyning Modul 3.0 Oppvarming og uttøyning Læringsmål: Bevisstgjøre behovet for oppvarming og uttøyning for å øke prestasjonsevnen og forebygge skader. Hovedpunkter: Hva er oppvarming? Hvorfor varme opp før tekniske

Detaljer

Nyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse

Nyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse Nyhet! INNOWALK Large Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening For voksne med funksjonsnedsettelse STILLESITTENDE VOKSNE Voksne med funksjonsnedsettelse har ofte en hverdag preget av mye stillesitting

Detaljer

Hva er fysisk aktivitet?

Hva er fysisk aktivitet? Hva er fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er definert som «enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulaturen som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå» «Alle mennesker, bør

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram med Strikk nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Treningsøkt 7/2017 G2006

Treningsøkt 7/2017 G2006 Treningsøkt 7/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling Jeg jobber med...mange som sier at motorikk er viktig...hvilke konsekvens medfører det...norsk idrett har hatt fokus på fysisk kapasitet...for å utvikle fysisk Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Detaljer