Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

Transkript

1 Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no med referanse 16/ Skjemaet brukes både til kommentarer knyttet til bestemte områder og til mer generelle kommentarer. Navn: Folkehelseinstituttet Generelle kommentarer Folkehelseinstituttet takker for høringsutkastet. Vi støtter revisjonen av Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdommer. Denne nye revisjonen vi være et av våre viktigste verktøy for å nå målene i den nasjonale NCD strategien om 25% reduksjon i samlet død av ikkesmittsomme sykdommer innen Inndelingen med nøkkelinformasjon om de aktuelle risikofaktorer og tiltak, med «knagger» for begrunnelse, praktisk gjennomføring og referanser, er hensiktsmessig. Vi mener at den faglige bakgrunnen og de valg som er tatt er solide og vi har bare minimale forslag til forbedringer. Det er en styrke at arbeidsgruppen som står bak utkastet har representanter for de som skal benytte retningslinjene; helsepersonell fra både primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi antar at retningslinjens mål først og fremst er mer målrettet bruk av ressursene i helsetjenesten, fremfor at det nødvendigvis alt i alt brukes mer tid og andre ressurser. Et mulig målrettingstiltak er å benytte takstsystemet slik at f eks en årlig helseundersøkelse og veiledning av høyrisikogrupper får høyere takst enn i dag. Spesielt tenker vi på strukturerte årskontroller av kronisk syke for sekundærforebygging. Det er

2 også mulig at takster for råd om livsstilstiltak ved annet personell enn leger kunne benyttes. Hjelp til røykeslutt kunne vært fremhevet. Her ligger kanskje den mest målrettede bruken av tid i helsetjenesten. Betydningen av røyking lyser fram, når man ser på figurene i NORRISK 2. En ny studie fra Universitetet i Tromsø viser at store andeler av hjerteinfarkt- (19%) og kolspasienter (44%) røykte i 2001, og at bare 50% av røykere hadde sluttet seks år senere (ref: Danielsen SE et al, Int J COPD 2016). Hjelp til røykeslutt har ikke samme tradisjon i helsetjenesten som blodtrykks- og lipidmodifisering. Hadde det vært mulig å legge inn en takst eller annen stimulans til helsetjenesten for å bruke tid på dette? Det gjelder både primær- og spesialisthelsetjenesten. Eventuelt kunne gjentatte blodtrykkskontroller vurderes lavere refundert. Et spørsmål er også hvilke tiltak som kan fremme høyrisikogruppenes etterlevelse av rådene de får. Bør medikamenter til røykeslutt bli refundert på blå resept, eller eventuelt kunne søkes refundert etter individuell vurdering? Når det gjelder mosjon kommer kommunale tiltak inn. Dette blir samme sak som i NCD-strategien. Kommentarer knyttet til følgende kapitler: Våre kommentarer er knyttet til kapittel 1 og 4 Om retningslinjen Risikovurdering og grense for intervensjon med legemidler Vi har valgt ut noen punkter som vi spesielt vil framheve som positive: Det er en styrke at den nye revisjonen bygges opp rundt risiko for sykelighet; akutt hjerteinfarkt og hjerneslag, fremfor kun å bruke dødelighet slik tidligere retningslinjer gjorde. Vi mener at det i kommunikasjon med befolkningen vil være pedagogisk mer hensiktsmessig å beskrive risiko for å bli syk, i stedet for risiko for å dø i en fjern fremtid, med tanke på Norges lange forventede levealder. Det er også en styrke at man har landet på aldersspesifikke risikogrenser som tar hensyn til

3 at de yngre har lavere utgangsrisiko og vil kunne nyttiggjøre seg veiledning og behandling ved lavere risiko for sykdom enn i eldre aldersgrupper. Hos eldre er utgangsrisikoen høyere og grenseverdiene tilpasset dette. Hensynet til alder er styrke i en norske tradisjonen for retningslinjer. I tilsvarende internasjonal risikoskårer er risikogrensen satt uavhengig av alder. En detalj: «Sørasiatisk etnisitet» er et uklart begrep. Vi vil anbefale at veilederen referere til risiko hos innvandrere fra det indiske subkontinent (land som India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka, Nepal, Bhutan, Myanmar). Kartlegging av hypertensjon Ok Utredning av lipidverdiene ved primær- og sekundærforebygging Ok Kartlegging av levevaner og råd om livsstilstiltak Videre ser vi med glede at veiledning om kost, - 6 anbefalinger tobakk, alkohol og fysisk aktivitet er viet et fyldig kapittel. Det er særlig positivt at både primær- og sekundærforebygging er vektlagt så grundig i denne sammenheng, med lenker til viktige verktøy for helsepersonell i det praktiske forebyggende arbeidet, og med konkrete råd om levevaner og livsstil, f.eks konkrete råd om sammensetningen av kostholdet. 1. Røykeslutt Viktigheten av røykeslutt kunne vært vektlagt enda sterkere. FHI støtter formuleringen om snus at det ikke frarådes som røykesluttmiddel for personer som ikke har lykkes i å slutte på annen måte, men heller ikke tilrådes fremfor å slutte helt med tobakk. Videre er det bra med kommentarer om hvilke medikamenter som motvirker vektøkning ved røykeslutt. 2. Fysisk aktivitet primær Folkehelseinstituttet stiller seg bak de primærforebyggende rådene for fysisk aktivitet som er presentert. En detalj: Effektmål som Hazard ratio kan vurderes å skrives om til tekstform første gang begrepet opptrer for å lette forståelsen.

4 3. Fysisk aktivitet sekundær Folkehelseinstituttet stiller seg bak de sekundærforebyggende rådene for fysisk aktivitet som er presentert. En detalj: Forkortelsen for effektmålet RR er ikke er forklart første gang det opptrer i dette kapittelet. 4. Kostråd Folkehelseinstituttet stiller seg bak de kostrådene som er presentert. 5. Anbefaling vedrørende alkoholinntak Folkehelseinstituttet støtter anbefalingen om alkoholinntak som er presentert. Kommentar: Vi støtter at veilederen ikke anbefaler alkohol i lav dose som forebygging av hjertesykdom, ut fra det ufullstendige kunnskapsgrunnlaget. Spesielt vil vi peke på mangelen på kunnskap om hvilke utilsiktede skadevirkninger et slikt råd kunne få på andre områder enn koronar hjertesykdom. Legemidler - 3 anbefalinger 1. Blodtrykksbehandling Ok 2. Behandling med acetylsalisylsyre og andre platehemmere 3. Behandling med statin og andre lipidsenkende legemidler Legemidler som sekundærforebygging - 4 anbefalinger 1. Statin andre lipidsenkende legemidler 2. Acetylsalisylsyre (ASA) og andre platehemmere ok 3. ACE hemmer (eventuelt Angiotensin IIantagonist) 4. Betablokker Legemiddelbehandling hos eldre, 2 anbefalinger

5 1. Statinbehandling ok 2. Blodtrykksbehandling ok Oppfølging, kontroll og behandlingsmål ok