Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Transkript

1 Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema Høringssvar merkes med saksnummer 19/6246, og sendes til Skjemaet brukes til: knyttet til bestemte anbefalinger og eventuelle andre kommentarer Arbeidsted / Organisasjon: Navn: Universitetet i Oslo, Psykologisk institutt Egil Nygaard 1

2 «Om retningslinjen» Det er bra at man har benyttet forskningsoppsummeringer i utarbeidelsen av anbefalingene. Referansene inkluderer 5 av de 6 forskningsoppsummeringene som ble utarbeidet i forkant av Konsensuskonferansen (2017). Det mangler imidlertid referanse til den første av forskningsoppsummeringene: «Eksperimentelle studier i forsøksdyr» v/ Jannike Mørch Andersen. Denne er viktig, da det er kun eksperimentelle studier som kan dokumentere eventuelle årsakssammenhenger mellom prenatal eksponering og senere utfall. Det er også fordel om alle kunnskapsoppsummeringene gjøres tilgjengelig igjen. De lå tidligere tilgjengelig på Helsedirektoratets sider, men de er nå vanskelig tilgjengelig. Anbefaling 1 Veiledning om bruk av prevensjon bør være del av helsetjenestens oppfølging av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i fertil alder. Bruk av prevensjonsmiddel anbefales ved oppstart i LAR, til rusfrihet og stabil livssituasjon er oppnådd. [] 2

3 Nøkkelinformasjon Begrunnelse Praktisk informasjon Anbefaling 2 Kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i fertil alder bør bruke det substitusjonslegemiddelet som etter individuell vurdering gir best behandlingseffekt. Ved ukjent eller erfart likeverdig behandlingseffekt, bør buprenorfin foretrekkes. [] Nøkkelinformasjon 3

4 Begrunnelse Anbefaling 3 Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som i samråd med LAR-lege vurderer det riktig å redusere dosen bør gjøre det, under forsvarlig oppfølging. Gravide i LAR som i samråd med LAR-lege vurderer det riktig å forbli på samme dose bør gjøre det Nøkkelinformasjon Den eneste type forskning som kan bekrefte eller avkrefte eventuell årsakssammenheng mellom prenatal eksponering for LAR-medisiner og senere utfall hos barna er eksperimentelle studier. Det er da uheldig at kunnskap fra 4

5 Begrunnelse den type forskning ikke er inkludert i grunnlaget for anbefalingene. For eksempel er det ikke referert til den første av forskningsoppsummeringene bestilt av konsensuspanelet: «Eksperimentelle studier i forsøksdyr» v/ Jannike Mørch Andersen. Det manglende bruken av kunnskap fra eksperimentelle studier kan ha medvirket til at anbefalingen ikke går lenger i anbefalingene om å trappe ned til 0. Andre kommentarer: Det eksisterer et svært begrenset kunnskapsgrunnlag om hvordan LAR behandling eventuelt påvirker fosteret. Det er også svært lite kunnskap om alternative behandlinger, både hvilke konsekvenser nedtrapping/avslutning av LAR har, og hvordan og når slik nedtrapping/avslutning eventuelt bør skje. Det er godt dokumentert at barn født av mødre i LAR har dårligere utfall enn barn født uten slike risikofaktorer. Vi vet imidlertid ikke hvor mye av disse forskjellene som eventuelt er begrunnet i direkte konsekvenser av den medisinske behandlingen versus andre risikofaktorer. Det trengs derfor mer forskning for å gi kunnskapsbaserte anbefalinger. Det er kun eksperimentelle studier som kan dokumentere eventuell direkte årsaksforhold mellom LAR-medisiner og senere utfall. Da slike studier er vanskelig å gjøre på mennesker må de gjøres på dyr. Dette er også vanlig prosedyre ved vurdering av effekter og bieffekter av medisiner. Eksisterer studier viser at LAR-medisiner under svangerskap kan gi langtidskonsekvenser for barnet. Det er imidlertid svært få studier, og det er uklart hvorfor det er ulike funn på tvers av studier. Det er derfor behov for både bedre og flere studier av årsakssammenhengene. 5

6 Da det er utfordringer ved å generalisere fra dyrestudier til mennesker, er det også behov for bedre forskning på mennesker enn det som er gjort hittil. Norge er i en særstilling med hensyn på alternativer til medisinsk behandling av opioid avhengighet. Det mangler imidlertid studier som vurderer medisinsk behandling opp mot alternativ behandling. Dermed vet vi ikke hva som er best for barnet. Slike studier må: 1) inkludere et stort antall barn født av mødre med opioidavhengighet både med og uten LAR-behandling (det vil si minst nasjonalt nivå) 2) følge barna over lang tid, og 3) ha informasjon både om behandling, ulike alternative risikofaktorer og hvordan det går med barna. Svært mye av denne informasjonen mangler i eksisterende registre. Slik studie krever samarbeid på tvers av flere instanser, og kan gjøres i form av et kvalitetsregister. Uten kombinasjonen av eksperimentelle dyrestudier og omfattende oppfølgingsstudier av barn vil vi fortsette å gi anbefalinger uten å vite hva som er best for barna. Slik studier kan imidlertid gjøre at vi ikke er like kunnskapsløse om 10 år som vi er i dag etter å ha gitt LAR behandling til gravide i over 20 år. 6