Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Transkript

1 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM

2 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) med 25% innen Norge ga tilslutning til denne globale målsetningen. WHOs definisjon av ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer kreft kroniske lungesykdommer diabetes Felles underliggende risikofaktorer; tobakk usunt kosthold fysisk inaktivitet skadelig bruk av alkohol. livsstil

3 3

4 4

5 5

6 6 Nærmere om fremskreven dødelighet av kreft (og andre NCD) Dødeligheten avhenger av: hvor mange som blir syke hvor alvorlig/aggressiv sykdommen er hvor utbredt sykdommen er når den blir oppdaget hvor vellykket behandlingen er. I tillegg vil faktorer som øker risikoen for å få NCD (tobakk, usunt kosthold, fedme, alkohol), også kunne øke risikoen for å dø i forbindelse med en operasjon, og øke risikoen for å dø under eller etter senere behandling

7 7 Forventet økning i folketall og lengre levealder trekker det framskrevne tallet på NCD oppover, mens en nedgang i risiko trekker tallet nedover. OBS; endringer i befolkningen eller i risikofaktorene kan påvirke bildet i betydelig grad, og prognosene må tolkes med forsiktighet.

8 8 Prematur sykelighet er økende, men pr i dag ingen sammenlignbare tall

9 9 Global burden double burden Byrden av NCD størst i lav- og mellominntektsland, samt blant mennesker i utsatte sosioøkonomiske grupper i hvert land. Dette reflekterer de underliggende sosioøkonomiske determinanter, som ofte er årsaken til en negativ spiral med eksponering for de nevnte risikofaktorer med påfølgende sykdom og enda dårligere økonomi som resultat (1, 2).

10 10 Usunt kosthold Risikofaktorer for NCD relatert til kosthold; høyt blodtrykk høy KMI høyt fastende blodsukker kosthold med lite frukt høyt totalkolesterol kosthold med lite nøtter og frø kosthold med høyt saltinnhold. (Global burden of disease study)

11 11 Kostholdet i Norge Positiv utvikling siden 70-tallet; forbruket av grønnsaker og frukt har økt betydelig (NORKOST) forbruket av sukker er redusert de siste ti årene kostens fettinnhold redusert fra om lag 40 til 35 prosent av kostens energiinnhold, og andelen mettede fettsyrer minsket fra 16 til 14 energiprosent NB: de senere år har imidlertid nedgangen i kostens innhold av mettede fettsyrer stoppet opp og økt igjen kostens innhold av sukker redusert fra 17 til 13 energiprosent de siste tre årene.

12 12 Men; Fra et helsemessig synspunkt inneholder norsk kosthold fortsatt for mye mettet fett, sukker og salt for lite av grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk. Inntaket av vitamin-d og folat lavere enn anbefalt De største ernæringspolitiske utfordringene i tiden fremover er: å doble forbruket av frukt og grønnsaker redusere inntaket av mettet fett og salt samt å redusere inntaket av sukker blant barn og unge

13 13 Norske anbefalinger for ernæring - kortversjon: Totalt fettinnhold E% Mettede og trans fettsyrer begrenses til 10 E% Enumettede fettsyrer E% Flerumettede fettsyrer 5 10 E% Protein E% Karbohydrater E% Sukker høyst 10 E%

14 14 Sosial gradient NORKOST 3 viste også: Deltakere med lang utdannelse hadde et kosthold som regnes som gunstigere for helsen ikke-røykerne høyere inntak av frukt/bær og grønnsaker

15 15 Kosthold og sykelighet/dødelighet Hva beskytter? Hva er ugunstig? Direkte effekt, indirekte (fedme, inflammasjon/stress) Balanse energiinntak forbruk

16 16 Tiltak og planer Nasjonal Handlingsplan for kosthold og helse mer kvantifiserte kostråd gratis skolefrukt for ungdomstrinnet utvikling og implementering av Nøkkelhullet Kokebok for alle Fiskesprell faglige retningslinjer og styringsverktøy som Kosthåndboka. Alle tiltak har vært støttet opp av kommunikasjonstiltak i ulike kanaler.

17 17 Men, hva skal skje på legekontoret? Høyrisikostrategi Konkrete råd, individuelt tilpasset:

18 18 Etter hvert også for sykelig overvekt

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34 Tips ved livsstilsintervensjon Hva har effekt over tid? Bekreft pasientens opplevelse av at dette kan være vanskelig Bevisstgjøring; registrer kost og aktivitet (?) Små endringer initiert av pasienten der målet er varig endring Sett realistiske mål; 5-10% vektreduksjon vil gi bedre helse

35 35

36 36 Kan alle typer NCD forebygges? Kreft; Det anslås at 30-40% av all kreftsykdom kan forebygges ved eliminasjon av fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme. I tillegg røyk; ca. pulm. Av hjerte- og karsykdommer er det først og fremst sykdommer forårsaket av aterosklerose som kan forebygges via de fire risikofaktorene Diabetes type 2; reduksjon av de fire risikofaktorene. KOLS.

37 37

38 38 Referanse Basert på rapport utarbeidet av en ekspertgruppe nedsatt av Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet: Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer nasjonal oppfølging av WHOs mål