Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Transkript

1 Naturfag: Særoppgave om Helse Webmaster ( :10 ) Ungdomsskole -> Naturfag -> Særoppgave -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 5+ Særoppgaven besvarer hva som er god helse og hva som bør unngås for å få det som i punkt 1 defineres som god helse. A: Hva gir god helse? B: Hva bør unngås for å få en god helse? Av: Fredrik Næss Thomassen, 10A. Hva er god helse? Det er vesentlig å vite definisjonen på god helse for å kunne svare på denne oppgaven. Slik er den mest moderne og in definisjonen på god helse: Evnen til å mestre hverdagens krav Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN). I et land som Norge er det har vi svært mange personer som har psykiske lidelser. Sykefraværet i Norge er i følge SSB i år på 7,1 %. Kan vi hevde at disse personene ikke mestrer hverdagens krav har hele 7,1 % av det norske folk dårlig helse!! Når vi i tillegg tar med de arbeidsledige kommer vi opp i 10,9 % som har dårlig helse. Er dette riktig? Nå rokker jeg ved min egen definisjon, men det er bare for å illustrere hvor omfattende det er å si hva som påvirker helsen vår og hvor ekstremt vanskelig det er å gi en kortfattet enkel og grei definisjon på hva helse er. Slik blir Helse målt i Norge: Livslengde Folks egen vurdering av helsetilstanden og livskvalitet Forekomsten av en rekke viktige sykdommer Tilstedeværelsen av viktige faktorer som kan fremme, bevare eller svekke helsen. Kilde: Folkehelserapporten 1999 Det må imidlertid tillegges at definisjonen av helse forandrer seg i takt med samfunnsutviklingen og de målene som settes. En hver helsedefinisjon er derfor midlertidig og reflekterer blant annet rådende ideologi, filosofi, politiske mål og kunnskapsutvikling. Derfor er det ikke overraskende at det i et samfunn finnes forskjellige, til dels motstridende, helsedefinisjoner. Hva er god helse? 1

2 Jeg har valgt å dele oppgaven inn i to deler: Del 1: Hva påvirker helsen vår? I denne delen går gjennom de fire faktorene som påvirker helsen vår Livsstil, Miljø, Arv, Helsevesenet. Jeg gir en kort forklaring til hver av diss faktorene og viser i hvilken grad de påvirker helsen vår. Del 2: Hva kan vi gjøre for å påvirke vår helsetilstand? I denne delen tar jeg for meg spørsmål angående hva slags kosthold vi burde/ikke burde ha, spørsmål angående treningsvaner, inneklima etc. 1. Hva påvirker helsen vår? 1.1 Livsstil Kosthold, mosjon, rusmidler (særlig røyking). Det viser seg at det jevnt over er flere lidelser i aldersgruppen enn i aldersgruppen 80+. I statistikker fra SSB vises det også at levealderen i Norge er veldig differensiert (noen lever veldig lenge og andre veldig kort). I korte trekk: Lever man til man er år så har man gode muligheter for å leve mange år til. (forventet levealder). De som dør før de er år i Norge dør ikke av alderdom, da må det altså være andre ting som påvirker levealderen (som er en av de viktigste parameteren på god helse og levestandard). Hva er dette? Hvilke ting er det som gjør at noen dør så tidlig mens andre kan leve lenge? Når man så vet dette så blir det naturlig å finne ut hva folk dør av: Disse dødsfallene er i aller høyeste grad påvirket av livsstilen vår. Disse dødsfallene er relatert til tobakksbruk, inaktivitet, filernæring, eller psykiske lidelser (i første rekke selvmord) såkalte livsstilssykdommer. Livsstilssykdommene representerer den viktigste grunnen til at folk i vestlige land dør, i tillegg til at svært mange personer får nedsatt livskvalitet. (Kilde: Alle tall i dette avsnittet er hentet far SSB). 1.2 Miljø 1. Hva påvirker helsen vår? 2

3 Forurensing, geografiske/fysiske-, samfunnsmessige/sosiale- og økonomiske forutsetninger. Godt samspill med omsorgspersoner i de første ukene i et menneskes liv er avgjørende for barnets utvikling og vekst, viser forskning. Her legges grunnlagget for god mental utvikling som er en forutsetning for utvikling av et godt selvbilde. Et godt selvbilde er viktig for å ta rasjonelle valg som påvirker helsen. Valg som for eksempel å begynne å røyke og å begynne å trene. Bekreftelse av egen identitet i starten av et barns liv, og gode sosiale nettverk i oppveksten fører til at barnet blir en ressurssterk person som har evne til å utføre en jobb og som tar en utdannelse. Å ha en jobb og en utdannelse er i seg selv et parameter på god helse. Men disse to tingene fører til langt viktigere ting: Høy utdanning fører til bedre helse fordi man er bedre opplyst, det er for eksempel svært få røykere blant de som har høy utdanning Mye penger gir frihet til å ta akkurat de valgene man vil, valg som fører til bedre helse reint kjøtt er dyrere enn fett kjøtt. Når ethvert rekreasjonssenter etc. sørger for å være vakre/rene er det en grunn for det: Fordi det gir best helse I Oslo vest har de høy utdanning i øst har de lav utdanning. I Oslo vest tjener de mye penger i Øst tjener de lite penger. I Oslo vest er det generelt mindre forurensing/reinere luft, det er flere grøntarealer osv Og det viser seg: Oslo vest har gjennomsnittlig 15 år høyere levealder enn Oslo øst.(kilde: Osloundersøkelsen) Trygge skoleveier og grønne lunger i boområder er gode eksempler på fysiske betingelser som kan bidra til mer fysisk aktivitet i befolkningen og dermed fremme folkehelsen Sjenerende støy og stress kan bidra til ulike former for uhelse viser forskning. Det må understrekes at miljø og livsstil henger veldig sammen. 1.3 Arv Genetiske forutsetninger. Noen er mer disponert enn andre for å få visse sykdommer. Disse sykdommene ligger i genene våre. Har for eksempel faren din hatt hjerteinfarkt er det stor sannsynlighet for at du også kan få det. Og da må du passe på livsstilen din. 1.1 Livsstil 3

4 Likevel er ikke dine gener avgjørende - i veldig mange tilfeller er arven riktignok en faktor vi må huske på at det er du selv og din livsstil som er det viktigste. Det er ikke noe problem å unngå lungekreft selv om du er veldig genetisk disponert for å få det. Røyker du derimot og er genetisk disponert er det veldig farlig. Husk at vi for to-tre hundre år siden, når det ikke var noe som het tobakk eller nikotin så hadde vi ikke noe lungekreft. Men dette er ikke fullstendig korrekt tenker du sikkert, man kan jo bli født med en rekke sykdommer, og det kan man jo ikke kontrollere. Riktignok betyr morens livsførsel under graviditeten en del, men en god del personer kan skylde på arven for at de har medfødte lidelser som fører til dårligere helse. 1.4 Helsevesenet Forebygging, behandling og rehabilitering. Vi bruker enorme summer på helsevesenet årlig, hva får vi tilbake? Hvorfor er det slik at 80% (anslag) av pengene som brukes på helsen brukes på å legge år til livet (ved å behandle livsstilssykdommer, holde folk kunstig i live etc.). Hvorfor er det slik at vi skal bruke enorme summer på å holde folk i livet i kanskje et halvt år til, på tross av at pasientene ønsker å dø? Nå har jeg begitt meg ut på dypt vann med disse satt litt på spissen påstandene. Jeg syntes selvsagt vi må ha litt menneskeverd. Poenget var rett og slett å illustrere helsevesenets prioriterte bruk av ressurser, altså, foruten akutte operasjoner, å gi folk et par år ekstra liv. Sykehusene kan selvsagt redde noen få fra kreften og andre alvorlige sykdommer, men spiller en mindre rolle i det store spillet: HELSEN. Det betyr selvsagt ikke at vi skal la være å bygge ut/opprettholde helsevesenet vårt. De er en viktig del av vårt velferdssystem. Vi må også huske på at helsevesenet er viktig for å gi oss kunnskap om hva som er bra og hva som er dårlig for vår helse. 1.5 Forholdet mellom faktorene Her viser jeg de forskjellige tingene som påvirker vår helse. Vær særlig oppmerksom på at Livsstil har såpass stor influens på helsen vår. Og legg også merke til at helsevesenet spiller liten rolle og i mange tilfelle nesten ingenting, sier forskere i Sosial og helsedirektoratet. Det er også viktig å få med seg at vi, indirekte eller dirkete kan påvirke 90% av alt som skjer med helsen vår. NB! Denne tabellen gjelder for Norge og andre vestlige land med lik levestandard som Norge. Det vil naturlig nok være visse likheter med fattigere land. Den største forskjellen ville nok være at livsstilen ikke påvirket helsen i like stor grad. Grunnen til dette er at sykdommene/plagene/dødsårsakene i u-land ikke er livsstilssykdommer, men: Underernæring/feilernæring (relateres til miljø/helsevesen), høy spedbarnsdødelighet (helsevesen), ulykker (miljø), epidemier (helsevesen/miljø), feilmedisinering/ingen medisinering (helsevesenet/miljø) og AIDS (livsstil/miljø). Dessuten er det små problemer med overvekt i u-land. Men et problem som har dukket opp i det siste, som kan relateres til livsstil, er tobakk. Foreløpig er ikke dette noen stor sak, men om noen vil nok tobakksprodusentene, gjennom kyniske markedsføring, kapre mange kunder i fattige land. 1.3 Arv 4

5 Figur 1.1, kilde: Sosial- og Helsedirektoratet. 2.Hva kan vi gjøre for å påvirke vår helsetilstand? Det viktigste vi kan gjøre selv i forhold til å påvirke helsa vår er å ta de riktige valgene angående vår livsstil.. Det aller viktigste er da selvsagt å velge sine foreldre med omhu. Videre er det viktig å ha gode venner i sine omgivelser. 2.1 Kosthold: Maten vi spiser er viktig for helsa vår. Det lønner seg å tenke litt på hva du spiser og sørge for at du får nok av de forskjellige stoffene kroppen trenger. Vi trenger proteiner for å lage nye celler og bygge opp kroppen. Karbohydratene er en viktig energikilde, og vitamine er vesentlige for de kjemiske reaksjonene i cellene. Altfor mye sukker er et stort helseproblem som vi kan kontrollere ved hjelp av riktig kosthold. Sukker virker på tennene og fører til tannråte og hull. Et annet, mye større, problem (som skyldes for høyt sukkerinntak) er Diabetes 1 og Diabetes 2. Disse sykdommene fører til store lidelser for den rammede og kan også føre til dødsfall. Det er i tillegg mange som mener å kunne påvise en klar sammenheng mellom hjerte- og karsykdommer og sukkerinntaket. For lite fiber er også et problem som mange Nordmenn har. Fiberens viktigste funksjon er å hjelpe til med fordøyelsen, men fiber gir også en metthetsfølelse som gjør at vi ikke blir så lett fristet til å spise så ofte og så mye. For lite fiber fører derfor som regel til overvekt. Dersom kostholdet vårt er usunt over lang tid, kan dette føre til forskjellige sykdommer. Ensidig kost, usunne spisevaner og fråtsing kan føre til fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk. Konklusjon: Et variert og godt sammensatt kosthold er vesentlig gjennom hele livet. I Norge har vi ikke lenger problemer med underernæring, men mange mennesker er feilernærte med for høyt sukkerinntak/karbohydratinntak i forhold til aktivitetsnivået. Særlig faretruende er utviklingen blant de unge som i stadig større grad spiser usunn fast-food mat. Fettnivået i kostholdet ser ut til å gå i ønsket retning, men siden vi beveger oss stadig mindre blir Ola nordmann likevel stadig fetere. Dette skyldes et misforhold mellom inntak av mat og aktivitetsnivå. Mange hevder at vår tids store helseproblem skyldes inaktiviteten. 1.5 Forholdet mellom faktorene 5

6 I media fokuseres det på hva som er det beste kostholdet. Nylig ble det framsatt påstand om at brød var direkte usunt (Fedon Lindbeg, kostholdsekspert, driver klinikken Vekt I balanse). Dette er for omfattende å gå inn på i denne oppgaven, men et variert kosthold med god balanse mellom proteiner, karbohydrater og fett i forhold til aktivitetsnivå er vesentlig, og støttes også av Statens ernæringsråd. 2.2 Mosjon: Det lønner seg uten tvil å trene mye, særlig i alderen år er det vesentlig med mye mosjon/aktivitet da kroppen er i en viktig vekst og utviklingsfase. Forskning de senere år viser at allsidig bevegelse en halv time om dagen er en god medisin for å forebygge alvorlige livsstilssykdommer. Foruten å gi deg betraktelig bedre livskvalitet (vanskelig å måle dette) ved at du føler deg frisk og rask og ikke har noen stive ledd og muskler. Ved regelmessig mosjon gjennom livet viser også forskning at du har bedre helse på dine gamle dager. 2.3 Tobakk og Rusmidler. Røyk: Fysj!! Dette er noe av det dummeste du kan gjøre hvis du ønsker å ha en god helse. Er du genetisk disponert for tobakkrelaterte sykdommer kan du risikere å dø før du er 40. I Norge dør det for eksempel mennesker årlig på grunn av tobakksrelaterte sykdommer og 500 dør som følge av passiv røyking. Dette illustrerer det enorme helseproblemet røyken er. Snus: Mange forskere hevder at dette ikke er skadelig, hvilket jeg ikke tror er så veldig sannsynlig, men det som de aller fleste er enige om er at det er mindre farlig å snuse enn å røyke. Skrå: Skrå er svært lite utbredt og derfor ikke forsket så mye på, er nok ikke det sunneste som fins, men betraktelig mindre farlig enn røyk. Alkohol: Et glass vin eller øl til maten nå og da er sunt, store inntak derimot er ikke sunt. Misbruk av alkohol medfører ofte store sosiale problemer. I tillegg til ringvirkningen dette gir (slossing, fyllekjøring osv) kan store alkoholinntak over tid føre til avhengighet. Denne avhengigheten er omtrent like vanskelig å komme ut av som heroinavhengighet, sies det. Og som det heter; En gang alkoholiker, alltid alkoholiker. Narkotika: Kjempefysj!! Har du begynt på narkotika balanserer du på en knivsegg. Ønsker du at din helsetilstand skal gå rett vest så begynner du med narkotika. I tillegg til å være svært farlig og dødelig i større 1.5 Forholdet mellom faktorene 6

7 doser, gir narkotika enorme ringvirkninger: Tyveri, psykisk og fysisk forfall, etter hvert mer alvorlige forbrytelser ettersom grensene flytter seg etc 1.5 Forholdet mellom faktorene 7