Lev sunt men hvordan?

Transkript

1 Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er viktig å få nok mosjon. Hvordan du kan unngå stress og spiseforstyrrelser. Hvordan bruk av tobakk og rusmidler kan føre til helseskader. Kapitlet dekker følgende kompetansemål: «Kropp og helse» Forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenlikne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges «Forskerspiren» formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning, og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk Nova 8 LEV SUNT MEN HVORDAN? 1

2 Forslag til innledning til kapitlet Læreren bør gjennomgå læringsmålene sammen med elevene, og klassen bør bla gjennom kapitlet sammen og merke seg overskrifter, margtekster og sammendrag slik at elevene får en idé om hvilke temaer kapitlet handler om. Én innfallsvinkel er å legge opp hele kapitlet som tema- eller prosjektarbeid. Da kan det være greit å dele kapitlet i tre hovedområder: leve sunt og holde kroppen i form unngå skader og forebygge sykdom rusmidler og helseskader Dette kapitlet inneholder mange emner som er godt egnet for diskusjon. Elevene kan starte med å lage hver sin liste over hva de gjør for å ta vare på egen helse. De kan diskutere om alle helsetips vi får, er gode, og de kan diskutere hva de selv gjør for å ta vare på egen helse. Forsøk 6-B Røyking kan være en effektfull start på kapitlet. Psykisk helse er kanskje et ukjent begrep for mange av elevene. Undervisningsopplegget Alle har en psykisk helse er lagd av Psykisk helse i skolen. Det er mulig å å følge dette opplegget, eller bare bruke deler av det. Lærerveiledning og elevopplegg kan lastes ned gratis fra denne siden: Nova 8 LEV SUNT MEN HVORDAN? 2

3 Kommentarer til tekst og illustrasjoner På nettstedet kan du søke etter ulike læringsressurser knyttet til kompetansemålene angitt ovenfor. Her kan du finne aktuelle undervisningsopplegg, forsøk, oppgaver, fagtekster, animasjoner, simuleringer, interaktive oppgaver, filmer og videoer. Nettstedet har mange interessante artikler om temaet helse. Hva som påvirker helsa vår, har endret seg opp gjennom tidene. På slutten av 1800-tallet var forventet levealder i Norge ca. 50 år. Levealderen steg jevnt til ca. 70 år i 1950, og om lag 81 år i 2000 for menn og kvinner samlet. I 2012 var forventet levealder for kvinner 83,4 år, og for menn 79,4 år. Dermed har forventet levealder steget med litt mer enn 30 år siden Rundt år 1900 var spedbarnsdødeligheten i Norge ca. 80 per 1000 levendefødte. I 1940 hadde spedbarnsdødeligheten sunket til ca. 40, og i dag er den bare ca. 2,5. Tuberkulose var den vanligste dødsårsaken helt fram til ca. 1950, spesielt blant barn. Andre vanlige dødsårsaker før den tid var infeksjonssykdommer som difteri, kikhoste, skarlagensfeber, meslinger, lungebetennelse og bronkitt. Nå til dags er det spesielt kreft og livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer som er årsaken til død, og da især hos eldre. Gjennom nye og bedre medisiner (blant annet antibiotika) og vaksiner har vi i stor grad fått bukt med de epidemiske infeksjonene, og boforhold og ernæring er blitt vesentlig forbedret. Alt dette har ført til lav spedbarnsdødelighet og høy levealder i dag. Om du søker på Dødelighetsmønstret i endring: Fra infeksjoner til livsstil på nettet, får du opp en interessant artikkel av Anne Gro Pedersen ved Statistisk Sentralbyrå. Sidene Elevene kan som start på dette stoffet lage en spørreundersøkelse om prioritering av ulike helseråd (oppgave 6.2), eller de kan diskutere hva de gjør for å ta vare på egen helse (oppgave 6.4). I forsøk 6 A Blodsukker skal elevene måle blodsukkermengden i blodet. Kostholdsråd fra Helsedirektoratet finner dere her: På disse sidene finner dere informasjon om vitaminer og mineraler: Lommelegen: Vi kommer tilbake til karbohydrater, fett og proteiner i kapitlet om organisk kjemi i Nova 10. Nova 8 LEV SUNT MEN HVORDAN? 3

4 Side 230 Ta med 25 sukkerbiter til klasserommet. Det er like mye sukker som det er i en halvliter cola. Sidene Om lag halvparten av den norske befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. De vanligste lidelsene er angst og depresjon. Statistisk sett har drøyt 5 % av norske kvinner mellom 15 og 44 år en spiseforstyrrelse. Psykisk helse berører mange, og temaet kan være vanskelig å undervise i. Undervisningsopplegget Alle har en psykisk helse (se side 2 foran) kan være en mulig innfallsvinkel til temaet. Tegningen på side 232 egner seg godt som utgangspunkt for en klasse- eller gruppesamtale om hvilke fordeler elevene kan ha av jevnlig fysisk aktivitet. Er det ikke nødvendig for ungdom å tenke på livsstilssykdommer, er det heller noe som angår de voksne? Spiseforstyrrelser: Stiftelsen Senter for Spiseforstyrrelser (SFS) er et tilbud til dem som sliter med spiseforstyrrelser, og for pårørende, venner og andre som trenger råd og veiledning rundt problematikken. På denne siden er det en liste over aktuell litteratur (beregnet for læreren): Bildet Dancers på side 234 er malt av den colombianske kunstneren Fernando Botero (1932 ). Han er bildehogger og maler og er mest kjent for sine statuer og malerier av lubne kvinner og menn. Sidene I forbindelse med kompetansemålet «Forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges» har vi valgt å omtale tobakk og rusgiften alkohol, siden det er disse stoffene det er størst sannsynlighet for at elevene etter hvert møter i sin hverdag. Andre rusmidler må behandles på trinn, der ett av kompetansemålene under «Kropp og helse» er: «samle informasjon og tallmateriale og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler». Om ønskelig kan elevene selvsagt søke informasjon om andre rusmidler nå også. I oppgave 6.80 skal elevene finne ut mer om de fem vanligste rusmidlene etter alkohol. Etter alkohol og cannabis (hovedsakelig hasj) er de vanligste rusmidlene benzodiazepiner og amfetamin, heroin, ecstasy og kokain. Folkehelseinstituttet har gode faktasider som du finner ved å søke etter røyking, alkohol, narkotika eller rusmidler på nettstedet. Nova 8 LEV SUNT MEN HVORDAN? 4

5 I forsøk 6 B Røyking skal elevene lage et røykeapparat. Det illustrerer hva som skjer inni kroppen når vi røyker. Gå til og søk på røyking. Her fins mange interessante artikler om røyking. Vitenprogrammet Helse opp i røyk tar for seg konsekvenser av røyking og snusing: Gå til FRI handler først og fremst om å forebygge tobakksbruk, men også om å styrke ungdoms evne til å ta selvstendige valg på andre livsstilsområder. FRI utgis av Helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. FRI er et satsingsområde i nasjonale helseplaner og anbefales av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det er sterkt å anbefale at det arbeides mer med disse temaene gjennom holdningsskapende arbeid over tid. Nova 8 LEV SUNT MEN HVORDAN? 5