Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer"

Transkript

1 Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken, Oslo Universitetssykehus Nasjonalt råd for ernæring (Oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet) Haakon E. Meyer, professor Universitetet i Oslo/Nasjonalt folkehelseinstitutt (leder) Liv Elin Torheim, forsker, FAFO (nestleder) Shaista Ayub, prosjektleder, Diabetesforbundet Elling Bere, førsteamanuensis, Universitetet i Agder Rune Blomhoff, professor, Universitetet i Oslo/Oslo Universitetssykehus Magritt Brustad, forsker, Universitetet i Tromsø Annechen Bahr Bugge, forsker, Statens institutt for forbruksforskning Helle M. Meltzer, professor, Nasjonalt folkehelseinstitutt/umb Kristian Midthjell, professor, NTNU Ingrid Løvold Mostad, klinisk ernæringsfysiolog, St. Olavs Hospital, Trondheim Stein Emil Vollset, professor, Universitetet i Bergen Arbeidsgruppe oppnevnt 2006 Rune Blomhoff, professor (leder), Universitetet i Oslo/Oslo Universitetssykehus. Lene Frost Andersen, professor, Universitetet i Oslo. Sigbjørn Smeland, klinikkleder/professor, Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo. Per Ole Iversen, professor, Universitetet i Oslo/Oslo Universitetssykehus Lars Johansson, seniorrådgiver, (sekretær), Helsedirektoratet. 1

2 Det vitenskapelige problemet: forebygge kroniske sykdommer Forebygging av kroniske folkesykdommer Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 2

3 Forebygging av kroniske folkesykdommer Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år Forebygging av kroniske folkesykdommer: En meget komplisert problemstilling! Arv (gen- sekvens og epigenetikk) Kosthold ( bioaktive stoffer) + fysisk aktivitet + passiv/aktiv røyking + soleksponering + mange andre livsstilsfaktorer + tilfeldighet Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 3

4 Hvordan står det til med folkehelsen i Norge? Livsstils-relaterte folkesykdommer i Norge Fedme (BMI > 30) : mill Høyt blodtrykk: > 1.0 mill Type 2-diabetes: ca Osteoporose: ca Hjerteinfarkt: ca pr år, lever etter infarkt Hjerneslag: ca nye pr år, lever etter slag Kreft: ca pr år, kreftoverlevere Økende helseforskjeller Effekt av fedmeepidemien Redusert forventet levealder? Mer sykelighet blant yngre voksne og middelaldrende (type 2- diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer)? 4

5 Endringer i levevaner i Norge Reduksjon i røyking Spiser mindre total fett, mettet fett og transfett, mindre sukker, mer frukt og grønnsaker Spiser mindre fisk, mer kjøtt Markant økning av overvekt og fedme Daglige fysiske aktivitet er redusert Økende helseforskjeller Effekt av fedmeepidemien på folkesykdommer Redusert forventet levealder? Mer sykelighet blant yngre voksne og middelaldrende (type 2 diabetes, kreft, hjerte og karsykdommer)? Hva slags type og hvor omfattende Hva slags type, og hvor omfattende dokumentasjon skal man legge til grunn for nasjonale kostråd? 5

6 Vanlige krav til dokumentasjon innen medisinsk forskning o Hovedspørsmålet vanligvis om en intervensjon har noen signifikant effekt. o Man benytter et strengt hierarkisk system for dokumentasjon randomiserte kontrollerte intervensjoner (RCT) tillegges mest vekt siden disse påvirkes minst av feilkilder Forebygging: RCTer er ikke veldig nyttige Arv (gensekvens og epigenetikk) Kosthold ( bioaktive stoffer) + fysisk aktivitet + passiv/aktiv røyking + soleksponering + mange andre livsstilsfaktorer + tilfeldighet Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 6

7 Metode for kunnskapsoppsummering WCRF/AICR ADA WHO/FAO Viktig kriterium: Objektivitet og reproduserbarhet Omfattende krav til dokumentasjon Ingen enkelt studietype er alene tilstrekkelig Summen av resultater fra mange studietyper 1. Mekanistiske studier: celler og forsøksdyr Styrke: biologiske forståelse Svakhet: overføringsverdi til mennesker 2. Befolkningsstudier Styrke: realistisk tidsperspektiv Svakhet: vanskelig studere effekter av enkeltfaktorer 3. Behandlingsstudier med friske eller syke mennesker Styrke: meget god forsøksdesign Svakhet: praktisk/etisk/økonomisk umulig å gjennomføre over tilstrekkelig langt tidsrom 7

8 Fra originalpublikasjoner til norske kostråd Systematisk kunnskapsoppsummeringer Evidens baserte matriser Originalpublikasjoner Kostråd Fra originalpublikasjoner til norske kostråd Systematisk kunnskapsoppsummeringer Annen kunnskapsoppsummering og konsensusrapporter, Evidens baserte matriser Kvalitetssikring Meta-analyser og omfattende originalartikler + Relevans for norske Cochrane- og GRADE-rapporter forhold Originalpublikasjoner Kostråd 8

9 Forebygging av type 2-diabetes 2=ADA2008, 3=EASD2004, 5=WHO/FAO2003, 6=USDHHS2008 7=FAO/WHO2009 * * *Komponenter av type 2-diabetes og metabolsk syndrom 9

10 Forebygging av overvekt og fedme 10

11 Fra kunnskaps-baserte matriser til kostråd o Integrere kunnskap forskjellig effekt på ulike sykdommer (overvekt, alkohol, kalsium) mest vekt på alvorlige sykdommer o Kostrådene er rettet mot primærforebygging friske individer Risikopopulasjon: overvekt, prehypertensjon, redusert glukosetoleranse, moderat økt plasmalipider Pasienter med kreftsykdommer, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, fedme Hva er nytt? o Langt mer omfattende kunnskapsoppsummering o Systematisk ti metode for oppsummering av kunnskap o Rapporten omfatter alle de vanligste kroniske sykdommer o Bygger hovedsakelig på matvarebasert forskning ikke næringsstoffbasert forskning o Mer detaljerte råd enn tidligere o Rådene er kvantitative der det er mulig 11

12 De 13 kostrådene 1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. 2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk 3. Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag 4. Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag 5. Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken 6. Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet 7. Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt 8. Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin 9. Vann anbefales som drikke 10.Begrens inntaket av tilsatt sukker 11.Begrens inntaket av salt 12

13 12.Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen 13.Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk Vekten bør opprettholdes innenfor normalområdet (BMI 18,5-24,9 kg/m 2 ). Inntak av matvarer med høyt energiinnhold bør begrenses. Noen slike matvarer kan ha et høyt innhold av viktige næringsstoffer (for eksempel nøtter og matolje) og vil kunne inngå i et balansert kosthold så lenge inntaket holdes på et relativt lavt nivå. Inntak av drikke med tilsatt sukker som brus og saft bør begrenses. 13

14 Vektreduksjon I en begrenset periode bør overvektige kombinere økt fysisk aktivitet med energiredusert diett Et lavt innhold av fett og/eller karbohydrat som gir 2,1-2,4 MJ ( kcal) mindre per dag enn beregnet energibehov. NB: Ikke det optimale kostholdet på lang sikt Kornprodukter bidrar med omtrent en fjerdedel av energiinntaket. Inntaket av grove kornprodukter bør opprettholdes. Inntak av raffinerte kornprodukter som fint brød, vanlig pasta og polert ris bør reduseres Kornprodukter tilsatt fett og sukker som kaker, kjeks og søte frokostblandinger bør unngås. Tilbehør til middagsmaten som vanlig pasta og polert ris kan med fordel erstattes med grønnsaker, bønner, linser og poteter Det er helheten i kostholdet som er viktig Når man endrer kostholdet, er det bestandig viktig å vurdere hva som tas ut og hva som legges til. Det er mange måter man kan sette sammen et sunt kosthold som både tilfredsstiller kostrådene og samtidig sikrer et tilstrekkelig inntak av næringsstoff og energi. Baseres på egne preferanser, matvaretradisjoner og kulturer, Viktig å ta vare på matglede og sosial betydning av måltidet 14

15 15