Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune.

Transkript

1 Regionalenheten Øystre Slidre kommune Bygdinvegen HEGGENES Vår ref.: Lillehammer, 9. februar 2015 Deres ref.: SYVHAN - 14/6486 Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune. Vi viser til brev fra kommunen datert Vi viser også til vår uttalelse ved varsel om oppstart datert 14.mai Merknader fra Oppland fylkeskommune Vi mener at dette er en ryddig oppbygget plan som synliggjør sentrale nasjonale føringer på området, utfordringsbildet, og hva kommunen ønsker å gjøre. Generelt så savner vi mer faktastoff om kommunen, som grunnlag for målrettede tiltak. I vår uttalelse har vi lagt vekt på å formidle en del av den kunnskapen vi sitter med. Vi bygger spesielt på folkehelse- og levekårsundersøkelsen for hele fylket, som ble gjennomført i Våre merknader følger kapitlene i planen. 1.3 Nasjonale føringer Sentrale nasjonale føringer er nevnt, men NCD-strategien med norske mål for forebygging av ikkesmittsomme sykdommer innen 2025 kunne godt vært tatt med. I tillegg kunne det også vært nevnt at også folkehelseloven er supplert med forskrift og veileder. Regionale føringer som Regional plan for folkehelse kunne vært nevnt under dette kapitlet. WHO s definisjon av helse er tatt med, men utdypet på en svært snever måte. WHO s definisjon er kritisert for å være uoppnåelig og utopisk, og at den åpner for grenseløse oppgaver og uoppnåelige forventninger fra helsevesenet (Hjort 1994, Nordenfeldt 1994, Mæland 2009). Andre lar seg inspirere av en slik helse-definisjon som en retning å navigere etter, og ikke som et mål i seg selv (Mæland 2009). En annen innvendig er at definisjonen setter som en minimumsbetingelse for helse at det ikke foreligger sykdom. Noe som ikke samsvarer med at flere oppgir at de har sykdom, samtidig som de opplever å ha god helse (Lunde 2001, Fugelli 2008, Fugelli og Ingstad 2009, Mæland 2009). Hjort (1982) definerer helse som overskudd i forhold til hverdagens krav. Det innebærer at sykdom og helse ikke nødvendigvis er gjensidig utelukkende. Ut fra hans definisjon kan man godt ha en sykdom i Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Per Erik Fonkalsrud Ane Bjørnsgaard 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: Per.Erik.Fonkalsrud@oppland.org

2 medisinsk forstand, men likevel oppfatte helsa som god. Definisjonen kan være litt upresis i forhold til hva som menes med overskudd og hva er hverdagens krav. Den er imidlertid folkelig og lett forståelig, og er ofte blitt brukt i folkehelsesammenheng. Fugelli (2008) tillegger politikkens betydning for helse i det han kaller den sosial-medisinske relativitetsteori: h = b k p 2, hvor h = helse, b = biologi, k = kultur, p = politikk Tankegangen om politikkens betydning er også fremtredende i Verdens helseorganisasjons Ottawacharter fra 1986, som har gitt betydelige føringer for folkehelsearbeidet i Norge. Det savnes også en definisjon av helsefremmende og forebyggende arbeid, samt sosiale helseforskjeller. 2.0 Utfordringsbiletet Her bør kommunen kunne ta med ny kunnskap fra Oppland fylkeskommunes folkehelse- og levekårsundersøkelse fra 2014, da 61 % av innbyggerne i Øystre-Slidre har svart, noe som gir et godt kunnskapsgrunnlag for kommunen. Vi har flettet inn noen av de viktigste funnene inn under kapitlene. Funnene viser både at kommunen har gode folkehelseressurser og utfordringer å ta tak i. For mer informasjon og data for kommunen på enkeltområdene se Regionsnotatet for Valdres under - resultater fra folkehelseundersøkelsen. I vedlegget ligger kommunetallene. Analysene er kjørt på regionsnivå Ansvar for eige helse Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd (Helsedirektoratet 2013). Tallene fra Norge viser at usunt kosthold gir flest tapte leveår på grunn av tidlig død. På de neste plassene følger røyking, høyt blodtrykk, overvekt og fedme, mangel på fysisk aktivitet, høyt kolesterol, forhøyet blodsukker, alkohol og stoffmisbruk (Folkehelserapporten 2014). Når det gjelder helserelatert atferd kan noe av dette være relevant å ta med noen fakta fra folkehelse- og levekårsundersøkelsen 2014: Røyking og snusing: Det er en lavere andel i kommunen som rapporterer om daglig og av og til røyking (15,8) prosent) og snusing (8,5 prosent) enn på landsbasis (hhv. 26 og 14 prosent). Unge menn er overrepresentert med snusbruk. Personer med lav utdanning og med lav inntekt er de som røyker mest. Kosthold: Folkehelserapporten 2014 viser til sammenheng mellom utdanningslengde og kosthold. Tallene fra Norge viser at usunt kosthold gir flest tapte leveår på grunn av tidlig død. I Øystre Slidre spiser 53 prosent frukt og bær daglig, 51 prosent spiser grønnsaker og salat daglig. Kvinner og de med høy utdanning spiser sunnest. Inntak av grønnsaker, frukt og bær ligger likevel lavere enn anbefalt. Inntak av sukkerholdig brus/saft og søtsaker/kaker ligger høyere i Øystre Slidre enn i Oppland og landet for øvrig. Menn drikker hyppigere sukkerholdig brus/saft enn kvinner. 2

3 Fysisk aktivitet: I Øystre Slidre rapporterer 50 % prosent om lett fysisk aktivitet tre timer eller mer hver uke, mens kun 24,3 % rapporterer om moderat/hard fysisk aktivitet tre timer eller mer hver uke. De høyt utdannede er mest aktive. De nye anbefalingene for voksne er 150 min moderat fysisk aktivitet i uka for voksne og 60 minutters fysisk aktivitet for barn. I anbefalingene har det i tillegg kommet en presisering om at barn og unge bør utføre aktivitet med høy intensitet minst tre ganger i uka, inkludert aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet. I Valdres rapporterer 72 prosent at de ser TV i en time eller mer hver dag. Det er særlig de eldste og lavt utdannede som ser mye TV. I regionen rapporterer 14 prosent at de surfer på nettet i en time eller mer daglig. Her er det de yngste (16-34 år) som særlig er aktive. Det er 46 % i kommunen som ønsker å bli mer aktive. Det er spesielt gruppa mellom år med høy utdanning og inntekt som ønsker å bli mer aktive. Overvekt: Fedme og overvekt øker risikoen for å utvikle flere alvorlige sykdommer, bl.a. hjertelidelse, kreft, høyt blodtrykk, diabetes og slitasjegikt (Reichelt 2003, Jensen 2007). I Øystre Slidre er andelen med overvekt og fedme på 58 % og klart høyere enn i landet for øvrig på 45 %. Menn er oftere overvektige enn kvinner i Valdres. Søvn: Det har blitt økende fokus på søvnproblemer, søvnlidelser og betydning av søvn for helsen. Utilstrekkelig søvn fører til søvnighet, nedsatt sinnsstemning, redusert yteevne og økt reaksjonstid, noe som igjen øker risiko for ulykker. Søvnmangel over en lengre periode er videre forbundet med økt risiko for angst og depresjoner. Det er også påvist sammenhenger mellom utilstrekkelig søvn og økt risiko for diabetes, overvekt og hjerte-karsykdom (Folkehelseinstituttet 2013). 34 % i Øystre Slidre rapporterer ett eller flere søvnproblemer flere ganger i uka. Inntekt spiller inn: De med høy bruttoinntekt har sjeldnere en eller flere søvnproblemer flere ganger i uken enn de med lav og middels bruttoinntekt Frivillig innsats og deltaking I kommunen er det høy deltagelse på møteplasser, i aktiviteter og organisasjonsliv. Analysene på kjønn, alder, inntekt og utdanning viser imidlertid at det er en sterk sosial gradient på deltakelse, spesielt med hensyn til utdanning og inntekt. Også når det gjelder barnefamiliers økonomi ser vi at det er en liten prosentandel som av økonomiske årsaker ikke klarer å ha råd til barns deltakelse i fritidsaktiviteter og utstyr til dette. Deltakelse er et sentralt perspektiv med hensyn til positive påvirkningsfaktorene for fysisk og psykisk helse Psykisk helse og rus Trivsel For Øystre Slidre viser folkehelse- og levekårsundersøkelsen at 91,4 % trives godt eller svært godt med å bo og leve i sin kommune. Når det gjelder trivsel er det ingen signifikante forskjeller mellom alder, kjønn og utdanningsnivå. Velvære De spurte i folkehelse- og levekårsundersøkelsen oppgir ganske høy grad av subjektivt velvære. Det er de eldste (67 år og eldre) som har høyest skåre. 3

4 Sosial støtte Når det gjelder sosial støtte, skårer også Øystre Slidre høyt. 92 % av innbyggerne i kommunen oppgir at de ikke ofte føler ensomhet, at de har noen de kan snakke fortrolig med og har venner/naboer de kan be om hjelp når det trenger det. De som i størst grad savner sosial støtte, og er minst aktive i aktiviteter, møteplasser, organisasjoner er eldre personer, og de med lav utdanning og lav inntekt. Manglende sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske lidelser. Effekten kan sees på statistikk for både sykelighet og dødelighet og er til stede selv når en kontrollerer for andre risikofaktorer som røyking, mangel på mosjon, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Sosial støtte påvirker risikoen for både hjerte- og karsykdommer, infeksjonssykdommer og depresjon (Folkehelserapporten, 2014). Sosiale begrensninger pga fysisk eller psykisk helse I folkehelse- og levekårsundersøkelsen 2014 ble det også spurt om; Har din fysiske helse eller følelsesmessige problemer begrenset deg i din vanlige sosiale omgang med familie eller venner i løpet av de fire siste uker? Her svarer 22,1 % i Øystre Slidre at dette har begrenset litt og 7,4 % svarer at de har vært mye begrenset. Dette er litt høyere enn i fylket for øvrig. Alkohol: Menn i års alderen er overrepresentert med høyt alkoholforbruk. Personer med høy utdanning og med høy inntekt drikker oftere (8 alkoholenheter eller mer pr. uke). Trygghet i lokalsamfunnet. Av positive påvirkningsfaktorer for helsa er også trygghet i lokalsamfunnet vesentlig. 95 % i Øystre Slidre svarer at de ikke har opplevd diskriminering/vold/hærverk/trakassering. Her er det ingen signifikante forskjeller når vi ser på analyser på alder, kjønn, inntekt og utdanning. Det er viktig å merke seg at vi her har spurt om trygghet i lokalmiljøet. Egenvurdert helse Voksne som vurderer sin egen helse som dårlig, har høyere bruk av helsetjenester enn de som vurderer at helsa er god. Arbeidsledige, både kvinner og menn, rapporterer egen helse som dårligere enn folk som er i arbeid (Folkehelserapporten 2014). 70 % i Øystre Slidre angir at helsa er god eller meget god. Dette er lavere enn på landsbasis. Det størst andel av den yngste aldersgruppa (16-34 år), de med høyest utdanning og inntekt som opplever helsa si som god eller meget god. Egenvurdert tannhelse 76 % av de spurte i regionen angir at tannhelsa er god eller meget god. Dette er noe bedre enn tall på landsbasis. De eldste og de med lav utdanning og inntekt oppfatter sjeldnere tannhelsen som god/meget god. Det er 6 % i kommunen som sier at de ikke har økonomi til å betale for undersøkelse og behandling hos tannlege. Funksjonsnedsettelse Andeler som opplever en eller flere alvorlig begrensninger siste 6 måneder (er bevegelseshemmet, nedsatt syn, nedsatt hørsel, hemmet pga. kroppslig sykdom, skade eller lidelse, og hemmet pga. psykisk sykdom, skade eller lidelse) er i Øystre Slidre 8,8 %. Det er de eldste som oftest har en eller flere begrensninger. Lavt utdannede og de med lav inntekt har også ofte en eller flere begrensninger. 4

5 Andeler som i Øystre Slidre rapporterer problemer med å bevege seg i egen bolig, i nærmiljøet og når det gjelder å komme seg til natur og friluftsområder ligger noe høyere i Øystre Slidre enn i Oppland. Andeler som rapporterer problemer med tilgjengelighet til offentlige bygg, kultur- og idrettstilbud ligger også noe høyere i Øystre Slidre enn i de andre Valdreskommunene og i Oppland. Når det gjelder tilgjengelighet til butikk, servicetilbud og offentlig transport er det Etnedal som ligger dårligst an, mens Øystre Slidre ligger som nummer to. Øystre Slidre ligger også lavere enn flere andre Valdreskommuner og Opplandskommuner når det gjelder andeler som rapporterer ulike problemer med offentlig informasjon, som her betyr å lese informasjon fra offentlig tjeneste i din kommune. Med tanke på demografisk utvikling med økende antall eldre er det for kommunen viktig å jobbe godt med tilgjengelighet og universell utforming Bustad og butilbod I forhold til boligplanlegging er det verdt å merke seg at leiligheter er etterspurte i hele Valdresregionen. I Øystre Slidre har 3,7 % av de spurte i folkehelse- og levekårsundersøkelsen leilighet i dag, mens 16,8 % mener at leilighet er viktig dersom de i fremtiden vil skifte bolig. Det er de fra 50 år og oppover som ønsker seg leilighet. Til sammenligning er det 70,3 % som har enebolig og 58,3 % som mener at enebolig er viktig dersom de ønsker å flytte. 47 prosent av de som er 67 år og eldre ønsker bolig med servicetilbud. 18 prosent rapporterer å ha bolig beliggende sentrumsnært til lokalt tjenestetilbud og sosiale møteplasser, mens 37 prosent ønsker dette. Ved analyser gjort i Valdres på de som er 50 år og eldre er følgende funnet (der det er ulike andeler skiller vi mellom unge og gamle seniorer): 23 prosent ønsker leilighet 53 prosent av de fra år ønsker frittliggende enebolig og 34 prosent av de som er 67 år og eldre ønsker frittliggende enebolig 2 prosent av de fra år ønsker bofellesskap og 8 prosent av de fra 67 år og eldre ønsker bofellesskap 15 prosent av de fra år ønsker servicetilbud og 40 prosent av de som er 67 år og eldre ønsker servicetilbud 41 prosent ønsker sentrumsnær beliggenhet 38 prosent ønsker beliggende nært natur/grøntområde 4.2 Folkehelse Her savnes en synliggjøring av folkehelse i plan. For at folkehelse skal være et sektorovergripende område, mener vi at feltet organisatorisk ikke bør ligge under helse- og omsorgstjenesten. Frisklivsentralen, som er en forebyggende helsetjeneste kan gjerne ligge der, men det strategiske folkehelsearbeidet bør forankres høyt opp i kommuneorganisasjonen. 5

6 Med hilsen Trond Carlson Teamleder næring og samfunn Per Erik Fonkalsrud Rådgiver plan og miljø Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift i hht. interne rutiner. Kopi til: Hans Kristian Syversen, Øystre Slidre kommune, Bygdinvegen 1989, 2940 HEGGENES, 0;Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER, 0;Statens vegvesen Region Øst, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER, 0;Ane Bjørnsgaard, Regionalenheten, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER, -1 Ane Bjørnsgaard, Regionalenheten 6

7 Mottaker Adresse Post Øystre Slidre kommune Bygdinvegen HEGGENES 7