Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Transkript

1 Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken, Oslo Universitetssykehus

2 Nasjonalt råd for ernæring (Oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet) Medlemmer av Nasjonalt råd for ernæring: Professor Haakon E. Meyer Universitetet i Oslo/Nasjonalt folkehelseinstitutt (leder) Forsker, dr.phil Liv Elin Torheim, FAFO (nestleder) Prosjektleder Shaista Ayub, Diabetesforbundet Førsteamanuensis, dr. phil Elling Bere, Universitetet i Agder Professor Rune Blomhoff, Universitetet i Oslo Forsker, dr. scient Magritt Brustad, Universitetet i Tromsø Forsker, dr. pilot Annechen Bahr Bugge, Statens institutt for forbruksforskning Seniorforsker, professor Helle M. Meltzer, Nasjonalt folkehelseinstitutt/umb Professor Kristian Midthjell, NTNU Klinisk ernæringsfysiolog, dr.phil Ingrid Løvold Mostad, St. Olavs Hospital, Trondheim Professor Stein Emil Vollset, Universitetet i Bergen Arbeidsgruppe oppnevnt 2006 Professor Rune Blomhoff (leder), Universitetet i Oslo/Oslo Universitetssykehus. Professor Lene Frost Andersen, Universitetet i Oslo. Klinikkleder/Professor Sigbjørn Smeland, Oslo Universitetssykehus. Professor Per Ole Iversen, Universitetet i Oslo/Oslo Universitetssykehus Seniorrådgiver, dr. philos. Lars Johansson (sekretær), Helsedirektoratet.

3 Nasjonalt råd for ernæring: o Næringsstoffanbefalingene o Spesielle kunnskapsoppsummeringer (f. eks. folat, vit. D) o 5-om-dagen anbefalingene o Spedbarnsanbefalinger Helsedirektoratet: o Hdir implementerer og formidler til befolkningen o Hdir får nå en ny kunnskapsoppsummering o Målgruppe: Rapporten er skrevet med et språk og på et nivå som er rettet mot personer med bakgrunn i helsefag

4 Forebygging av kroniske folkesykdommer Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år

5 Forebygging av kroniske folkesykdommer Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år

6 Forebygging av kroniske folkesykdommer Sykdomsutvikling tar ofte år, noen ganger enda lenger tid Det er mange risikofaktorer og mekanismer som er involvert Felles risikofaktorer kan føre til ulike sykdommer Ulike årsaker kan føre til samme sykdom Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år

7 Helsetilstanden i Norge Dødelighet i aldersgruppen år Total død Kreft Hjerteinfarkt Hjerneslag Kvinner

8 Livsstils-relaterte folkesykdommer i Norge Fedme (BMI > 30) : mill Høyt blodtrykk: > 1.0 mill Type 2-diabetes: ca Osteoporose: ca Hjerteinfarkt: ca pr år, lever etter infarkt Hjerneslag: ca nye pr år, lever etter slag Kreft: ca pr år, kreftoverlevere

9 Helsetilstanden i Norge Endringer i levevaner: Reduksjon i røyking Spiser mindre total fett, mettet fett og transfett, mindre sukker, mer frukt og grønnsaker Spiser mindre fisk, mer kjøtt Markant økning av overvekt og fedme Daglige fysiske aktivitet er redusert og inntak av energi økt (?) Økende helseforskjeller Effekt av fedmeepidemien på folkesykdommer Økt dødelighet redusert forventet levealder? Mer sykelighet blant individer < 70 år (type 2 diabetes, kreft, hjerteog karsykdommer tidlig i livet)

10 Hva slags type, og hvor omfattende dokumentasjon skal man legge til grunn for nasjonale kostråd?

11 Totalt omkring 2 mill. vitenskapelige publikasjoner om kosthold, ernæring og helse Utviklingen i kunnskapsoppbyggingen Antall publikasjoner per år Årstall Hvordan skal man på en representativ måte oppsummere status innen dette forskningsfeltet?

12 Metode for kunnskapsoppsummering WCRF/AICR ADA WHO/FAO Viktig kriterium: Objektivitet og reproduserbarhet

13 Omfattende krav til dokumentasjon Ingen studietyper er alene tilstrekkelig Summen av resultater fra mange studietyper gir tilsammen en tilfredsstillende beskrivelse 1. Mekanistiske studier: celler og forsøksdyr Styrke: biologiske forståelse Svakhet: overføringsverdi til en fysiologisk kontekst og mennesker 2. Befolkningsstudier observasjonsstudier Styrke: realistisk tidsperspektiv Svakhet: vanskelig å isolere effekter av enkeltfaktorer 3. Behandlingsstudier med friske eller syke mennesker Styrke: meget god forsøksdesign, gode kontroller Svakhet: praktisk/etisk/økonomisk umulig å gjennomføre over tilstrekkelig langt tidsrom

14 Fra originalpublikasjoner til norske kostråd Systematisk kunnskapsoppsummeringer Evidens baserte matriser Originalpublikasjoner Kostråd

15 Fra originalpublikasjoner til norske kostråd Systematisk kunnskapsoppsummeringer Annen kunnskapsoppsummering og konsensusrapporter, Evidens baserte matriser Meta-analyser og omfattende originalartikler Cochrane- og GRADE-rapporter Kvalitetssikring + Relevans for norske forhold Originalpublikasjoner Kostråd

16

17 Reduksjonen i hjerte- og karsykdommer ved en saltreduksjon (3 g/d) er på samme nivå som røykeslutt og forebygging av fedme

18

19 Hva er nytt? o Langt mer omfattende kunnskapsoppsummering o Rapporten omfatter alle de vanligste kroniske sykdommer o Bygger hovedsakelig på matvarebasert forskning ikke næringsstoffbasert forskning o Systematisk metode for oppsummering av kunnskap o Mer detaljerte råd enn tidligere o Rådene er kvantitative der det er mulig

20 Råd 11 Begrens inntaket av salt o Det anbefales at inntaket av salt begrenses til maksimalt 6 gram per dag. De aller fleste har trolig et inntak av salt som er høyere enn anbefalt o Velg fortrinnsvis mat med lavt saltinnhold o Velg produkter som har nøkkelhullsmerking o Begrens forbruket av matvarer med høyt saltinnhold. Bearbeidede matvarer og ferdigretter bidrar for de fleste med % av saltinntaket. Råvarer inneholder mye mindre salt enn mange bearbeidede varer. o Begrens bruken av bordsalt og salt ved tilberedning av maten. Bruk andre smakstilsetninger som urter og saltfrie krydder i stedet for salt. o Begrens bruken av mineralvann med mye natrium eller høyt saltinnhold. Vann fra springen inneholder ubetydelige mengder, mens mineralvann kan inneholde betydelige mengder (1 gram salt per liter).

21 Råd til matvarebransjen og serveringsnæringen Fokus på sunne matvarer hos matvareprodusentene o Matvareindustrien bør prioritere å utvikle og markedsføre sunne matvarer som er i tråd med kostrådene. o Matvareindustrien og helsemyndighetene bør samarbeide slik at inntaket av frukt, bær, grønnsaker, fisk og fullkorn øker at fettkvalitet i matvarene er god at innholdet av tilsatt sukker og salt reduseres

22 Det er helheten i kostholdet som er viktig Når man endrer kostholdet, er det viktig å vurdere hva som tas ut og hva som legges til Det er mange måter man kan sette sammen et sunt kosthold som både tilfredsstiller kostrådene og samtidig sikrer et tilstrekkelig inntak av næringsstoff og energi. Baseres på egne preferanser, matvaretradisjoner og kulturer, Viktig å ta vare på matglede og sosial betydning av måltidet