Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner
|
|
|
- Bernt Sunde
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt
2 Oversikt Bakgrunn Sykelighet og dødelighet Kosthold Nye kostråd Prosess Foreløpige konklusjoner
3 Fedme
4 Andel (%) med fedme år gamel menn og kvinner, tre norske fylker, % obese Kvinner, n= Menn, n= Nasjonalt folkehelseinstituttet
5 BMI in men, years, Three Norwegian Counties 20 % BMI Meyer et all. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2005
6 BMI in men, years, Three Norwegian Counties 20 % BMI = 30 kg/m 2 4,3% BMI Meyer et all. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2005
7 BMI in men, years, Three Norwegian Counties 20 % BMI = 30 kg/m 2 14,7% BMI Meyer et all. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2005
8 BMI in men, years, Three Norwegian Counties 20 % ,7% BMI Meyer et all. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2005
9 Menn år: 20% fedme Kvinner år: 17% fedme Folkehelserapporten 2010, Nasjonalt folkehelseinstitutt
10 Hva er årsaken til vektoppgangen i befolkningen?
11 Vektoppgang: 1 kg per år 1 kg fettvev = 7000 kcal = ca. 20 kcal/dag Sukker 5 g = 20 kcal Fett 2 g = 18 kcal 5-6 min gange (reduksjon) = 20 kcal Norge: ~5 kg vektøkning siste 20 år: 1/4 kg per år (maks. ½ kg per år) Mange år, større mulighet for å forebygge videre vektoppgang og vektoppgang hos unge enn å slanke hele befolkningen
12 Hjerte-karsykdommer
13 40-42 years old men in Oppland county % 15 % 10 % Proportion obese (BMI>=30) 5 % 0 % H. Meyer, Nasjonalt folkehelseinstituttet
14 40-42 years old men in Oppland county % 15 % 10 % Proportion obese (BMI>=30) 5 % Hypertension 0 % H. Meyer, Nasjonalt folkehelseinstituttet
15 40-42 years old men in Oppland county % 15 % 10 % Proportion obese (BMI>=30) 5 % Hypertension 0 % Hypercholesterolemia H. Meyer, Nasjonalt folkehelseinstituttet
16 Folkehelseinstituttet:
17 Folkehelseinstituttet:
18 Hvorfor har dødeligheten av hjerteinfarkt gått ned? Kolesterol Blodtrykk Røyking Medikamentell behandling Annen medisinsk behandling. Vi ville forventet en enda større nedgang dersom vekten ikke hadde gått opp
19 Mettede, trans og flerumettede fs (E%). Forbruksundersøkelser (arbeiderhushold , 1975 gjennomsnittshusholdningen) Mettede Trans Flerum Lars Johansson, Helsedirektoratet
20 Mettede, trans og flerumettede fs (E%). Forbruksundersøkelser (arbeiderhushold , 1975 gjennomsnittshusholdningen) Mettede Trans Flerum Lars Johansson, Helsedirektoratet
21 Det har over lang tid skjedd betydelige endringer i det norske kostholdet
22 Helsedirektoratet: Utviklingen i norsk kosthold 2009
23 Helsedirektoratet: Utviklingen i norsk kosthold 2009
24 Helsedirektoratet: Utviklingen i norsk kosthold 2009
25 Helsedirektoratet: Utviklingen i norsk kosthold 2009
26 ..og vi spiser for mye salt
27 Hva er et sunt kosthold? Hvordan tenker Nasjonalt råd for ernæring?
28 Arbeidsgruppe nedsatt 2006 av Nasjonalt råd for ernæring Medlemmer av Nasjonalt råd for ernæring: Professor Haakon E. Meyer Universitetet i Oslo/Nasjonalt folkehelseinstitutt (leder) Forsker, dr.phil Liv Elin Torheim, FAFO (nestleder) Prosjektleder Shaista Ayub, Diabetesforbundet Førsteamanuensis, dr. phil Elling Bere, Universitetet i Agder Professor Rune Blomhoff, Universitetet i Oslo Forsker, dr. scient Magritt Brustad, Universitetet i Tromsø Forsker, dr. pilot Annechen Bahr Bugge, Statens institutt for forbruksforskning Seniorforsker, professor Helle M. Meltzer, Nasjonalt folkehelseinstitutt/umb Professor Kristian Midthjell, NTNU Klinisk ernæringsfysiolog, dr.phil Ingrid Løvold Mostad, St. Olavs Hospital, Trondheim Professor Stein Emil Vollset, Universitetet i Bergen Arbeidsgruppe Professor Rune Blomhoff (leder), Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO. Professor Lene Frost Andersen, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO. Klinikkleder/Professor Sigbjørn Smeland, Kreft- og kirurgiklinikken, Oslo Universitetssykehus. Professor Per Ole Iversen, Medisinsk Divisjon, Oslo Universitetssykehus, Ullevål og Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, UiO. Seniorrådgiver, dr. phil Lars Johansson (sekretær), Avdeling nasjonalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet.
29 Forebygging av kroniske folkesykdommer Sykdomsutvikling tar ofte år, noen ganger enda lenger tid Det er mange risikofaktorer og mekanismer som er involvert Ulike årsaker kan føre til samme sykdom Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år Rune Blomhoff, 2010
30 Forebygging av kroniske folkesykdommer: En meget komplisert problemstilling! Arv (gensekvens og imprinting) Kosthold ( bioaktive stoffer) + fysisk aktivitet + passiv/aktiv røyking + soleksponering + mange andre livsstilsfaktorer + tilfeldighet Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år Rune Blomhoff, 2010
31 Hva slags type, og hvor omfattende dokumentasjon skal man legge til grunn for nasjonale kostråd? Rune Blomhoff, 2010
32 Dokumentert helseeffekt o Nyheter i aviser: Hovedsakelig gjengivelse av enkeltstudier o Offisielle kostråd: Meget omfattende krav til vitenskapelig dokumentasjon o Mange typer studier er nødvendig a) Mekanismer: celler og forsøksdyr b) Befolkningsstudier - observasjonsstudier c) Eksperimentelle studier - kliniske studier Rune Blomhoff, 2010
33 The scientific documentation 1. Pubmed/Medline: a database with about 20 million publications since More than 2 million papers on diet, nutrition and health new papers every year new papers on diet, nutrition and health every year Rune Blomhoff, 2010
34 The scientific documentation 1. Diabetes, diet and nutrition : papers papers in diabetes AND (diet OR nutrition) Rune Blomhoff, 2010
35 From scientific papers to dietary recommendations 2 mill publications on diet, nutrition and health Rune Blomhoff, 2010
36 WCRF rapporten fra 2007 Trinn 1 Metode Utvikling av systematisk metode Trinn 2 Systematisk litteraturoppsummering Objektivitet, ikke personavhengig Rune Blomhoff, 2010
37 Systematisk metode for kunnskapsoppsummering WHO/FAO WCRF ADA Objektivitet, ikke personavhengig Rune Blomhoff, 2010
38 Fra originalpublikasjoner til norske kostråd 15 systematisk litteraturgjennomganger og kunnskapsoppsummeringer basert på prinsipper som tilsvarer WCRF Annen systematisk kunnskapsoppsummering, konsensusrapporter, og oversiktsartikler Evidens baserte matriser Meta-analyser og spesielt solide og omfattende originalartikler Kvalitetssikring av matrisene Cochrane-, GRADE-rapporter etc som vektlegger randomiserte kliniske intervensjonsstudier Originalpublikasjoner Norske kostråd Rune Blomhoff, 2010
39 Forskningsstatus type 2-diabetes Dokumentasjon for årsaks-sammenheng Overbevisende årsaks-sammenheng Redusert risiko Økt risiko Eksponering Sykdom Eksponering Sykdom Vekttap hos personer med overvekt og fedme (WHO) Fysisk aktivitet (WHO, USDH) Moderat vektreduksjon (7 % kroppsvekt), regelmessig fysisk aktivitet (150 min/uke), redusert inntak av energi og fett (ADiabA) Regelmessig fysisk aktivitet og unngå overvekt (EASD) Type 2-diabetes Type 2-diabetes Type 2-diabetes (personer med overvekt og fedme) Type 2-diabetes Overvekt og fedme (WHO) Abdominal fedme (WHO) Fysisk inaktivitet (WHO) Type 2-diabetes Type 2-diabetes Type 2-diabetes Vektreduksjon hos overvektige personer (EASD) Type 2-diabetes Kosthold med <30 E% fett, mettet fett <10 E% og fiber >15 gram per 4,2 MJ (1000 kcal) (EASD) Type 2-diabetes Omega-6 flerumettede fettsyrer (FAO/WHO) Type 2-diabetes Transfettsyrer (FAO/WHO) Type 2-diabetes Sannsynlig årsakssammenheng Fiber (NSP) (WHO) Kostfiber, 14 g gram per 4,2 MJ (1000 kcal) og fullkorn (50 % av korninntaket) (ADiabA) Type 2-diabetes Type 2-diabetes (personer med overvekt og fedme) Rune Blomhoff, 2010
40 Forskningsstatus type 2-diabetes Dokumentasjon for årsaks-sammenheng Mulig årsakssammenheng Redusert risiko Økt risiko Eksponering Sykdom Eksponering Sykdom Flerumettede fettsyrer (FAO/WHO) Lange flerumettede omega- 3 fettsyrer (EPA, DHA) (WHO) Mat med lav glykemisk indeks (WHO) Full-amming (WHO) Type 2-diabetes Mettede fettsyrer (FAO/WHO) Type 2-diabetes Type 2-diabetes Total fett (WHO) Type 2-diabetes Type 2-diabetes Transfettsyrer (WHO) Type 2-diabetes Type 2-diabetes Årsaks-sammenheng usannsynlig Rune Blomhoff, 2010
41 Fra kunnskaps-baserte matriser til kostråd o Varierende grad av dokumentasjon o For noen sykdommer og matvarer er det liten dokumentasjon mental helse, nevrodegenarsjon poteter, fint mel o Ingen anbefaling betyr ikke nødvendigvis at det ikke er en sammenheng Rune Blomhoff, 2010
42 o o o Fra kunnskaps-baserte matriser til kostråd Integrert forskjellig effekt på ulike sykdommer (overvekt, alkohol, kalsium, etc) mest vekt på alvorlige sykdommer Hovedvekt på sykdom mindre vekt på intermediære biomarkører (f.eks. plasmakolesterol, cytokiner etc) Kostrådene er rettet mot primærforebygging Risikopopulasjon: overvekt (BMI ), prehypertensjon, redusert glukose tolleranse, moderat økt plasmalipider Pasienter med kreftsykdommer, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes etc Rune Blomhoff, 2010
43 Risk for inadequacy or adverse effects o o Fra kunnskaps-baserte matriser til kostråd Kvantitative råd lett å forstå, men er en utfordring Individer og grupper er forskjellige Sjelden klar terskelverdi, ofte gradvis økning/reduksjon Dose-respons: noen ganger lineær, men ofte U-formet Man må ikke overtolke våre kvantitative råd Lower intake level Upper intake level Inadequate dose Optimal dose Excessive dose Dietary intake Rune Blomhoff, 2010
44
45 Nasjonalt råd for ernæring Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge o Utkast ble offentlig i 10. mai 2010 o Kommentarmøte 10. juni 2010 o Kommentarfrist 17. juni 2010 o Endelige kostråd presenteres januar 2011 o Rapporten skal være systematisk og uavhengig o Prosessen skal være åpen og transparent
46 Mange gode kommentarer til rapporten o Mange gode innspill som vi nå vurderer o Mye ros for innhold, grundighet, metode og prosess o En del kritikk/problemstillinger fra Interesseorganisasjoner/selskaper og politiske myndigheter Noen ønsker at vi skal være tydeligere mht konkrete anbefalinger, andre at vi skal være mer tilbakeholdne Anbefalinger for kjøtt og melk Rune Blomhoff, 2010
47 Kostråd Råd 1 Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer Råd 2 Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk Råd 3 Det anbefales minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag Utkast, mai 2010 H. Meyer 2010
48 Kostråd, forts. Råd 4 Det anbefales minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag Råd 5 Det anbefales fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken Råd 6 Velg magre meieriprodukter Råd 7 Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt Utkast, mai 2010 H. Meyer 2010
49 Kostråd, forts. Råd 8 Velg matoljer, flytende margarin eller myk margarin Råd 9 Vann anbefales som drikke Råd 10 Begrens inntaket av tilsatt sukker Utkast, mai 2010 H. Meyer 2010
50 Kostråd, forts. + fysisk aktivitet Råd 11 Begrens inntaket av salt Råd 12 Kosttilskudd er unødvendig for de fleste Råd 13 Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter Utkast, mai 2010 H. Meyer 2010
51 De nye kostrådene noen eksempler: Råd 3. Det anbefales minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. o Omkring halvparten av inntaket bør være grønnsaker, og omkring halvparten frukt/bær o Det anbefales at man spiser variert og at man velger grønnsaker, frukt og bær med forskjellige farger. o Det anbefales at et moderat inntak av usaltede nøtter (10-20 g/d) inngår i et variert kosthold. Nøtter kommer i tillegg 5-om-dagen. o Poteter er ikke inkludert i 5-om-dagen. Poteter er imidlertid en viktig basismatvare i norsk kosthold og kan gjerne inngå i et variert kosthold. Utkast, mai 2010
52 Råd 4. Det anbefales minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag. o Anbefalingen tilsvarer et daglig inntak på ca. 70 gram fullkorn for kvinner og ca. 90 gram for menn. o Tre skiver brød bakt på 100 % sammalt mel gir ca. 75 gram fullkorn. o Minst halvparten av det samlede inntaket av kornprodukter bør være i form av fullkorn. Utkast, mai 2010
53 Råd 5. Det anbefales fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken. o Det anbefales at man spiser omkring gram fisk i uken. o Omkring halvparten av den norske befolkningen spiser mindre enn anbefalt. o Både mager og fet fisk kan inngå, men det anbefales at minst 200 gram av inntaket bør være fet fisk. Utkast, mai 2010
54 Råd 6. Velg magre meieriprodukter. o Regelmessig inntak av magre meieriprodukter er viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer, særlig kalsium og jod. Magre meieriprodukter kan derfor med fordel inngå i et helhetlig kosthold. o Inntak av meieriprodukter med høyt energiinnhold bør begrenses. Utkast, mai 2010
55 Råd 7. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. o Magre kjøttprodukter kan være viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer. Et moderat inntak av magre kjøttprodukter kan derfor med fordel inngå i et helhetlig kosthold. o Dersom man spiser rødt kjøtt (storfe, sau og gris) bør man begrense inntaket til mindre enn 500 gram per uke. o Inntak av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt bør begrenses. Utkast, mai 2010
56 Det er summen av hva som spises og drikkes, hvor mye og hvor ofte, som er avgjørende i det lange løp
57
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft- og kirurgiklinikken,
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak
Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring forskjellige Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Rådslederne (fysisk
Nye kostråd for den norske befolkningen. Per Ole Iversen Avd. for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus
Nye kostråd for den norske befolkningen Per Ole Iversen Avd. for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus Det er ikke lett Et sunt kosthold hva er det? o o Tran og fiskefett
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten
Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten 19.11.17 Agenda Hvorfor Hvordan Hva Følg Helsedirektoratet på FB; @smaagrep Helsedirektoratets visjon:
Nasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus
Utviklingen i norsk kosthold
Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.
Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes
Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus
Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken
Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.
Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det
Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet
Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?
Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Haakon E. Meyer Professor Avdeling for samfunnsmedisin Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Andel (%) med fedme 40-42 år gamle
Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien
Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og
29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet Basert på dokumentasjonsgrunnlaget (kap. 3-28) er det utarbeidet 13 råd om kosthold og fysisk aktivitet.
Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
En jungel av kostholdsråd veier, snarveier og blindveier
En jungel av kostholdsråd veier, snarveier og blindveier Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Kostråd
LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer
LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer
Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no
www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere
Vanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
Kostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
Norsk kosthold 1950-2011
Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,
Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge
9 mai 2010 Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Dette utkastet til kostråd er tilgjengelig for kommentarer før den endelig rapporten skal godkjennes av Nasjonalt råd
Introduksjon av Nasjonalt råd for ernæring S E M I N A R O M SOSIAL ULIKHET I HELSE O G KO ST H O L D H E L S E D I R E K TO R AT ET
Introduksjon av Nasjonalt råd for ernæring 0 7. 0 2. 2 017 S E M I N A R O M SOSIAL ULIKHET I HELSE O G KO ST H O L D H E L S E D I R E K TO R AT ET L I V E L I N TO R HEI M, L E D E R AV NASJONALT R Å
Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
VOF-kurs i ernæring. Del VI
VOF-kurs i ernæring. Del VI Akinon, La Nucia / Alicante 30. mars 2. april 2011. Dag Viljen Poleszynski Ansvarlig redaktør Helsemagasinet VOF Hvis budskapet gjentas ofte nok, vil de fleste tro på det. De
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene
Kosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
Kosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
Sjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
Nasjonale kostholdsanbefalinger. Guro.smedshaug@helsedir.no
Nasjonale kostholdsanbefalinger Guro.smedshaug@helsedir.no Hva betyr mat for deg? Hvorfor spiser vi? - Biologisk betydning - Fokus på matens innhold - Fremme helse/forebygge sykdom - Kulturell betydning
Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan
Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold
3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:
Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»
Kosthold ved diabetes - bra mat for alle
Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?
Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt
Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt Ingvild Eide Graff Forskningssjef NIFES Sjømatkonferansen 24. oktober 2012 1 Hva er målet for forskning på helseeffektene av sjømat? Systematisk
Et sunt kosthold for god helse
Et sunt kosthold for god helse Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Nestleder, Nasjonalt råd for ernæring www.fhi.no www.fhi.no Mettede, trans og flerumettede
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag 2011 Tittel: Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og
Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom
Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen Kost ved hjerte-kar sykdom 1 2 Men hvem er personen med Hjerte-Karsykdom? Undervektig, normalvektig, overvektig? Høringsdokument under revidering: Nasjonal faglig
Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no
Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt
«På veien mot voksenlivet med vekt på helsefremmende tiltak» Folkehelsearbeidet m/fokus på kosthold
«På veien mot voksenlivet med vekt på helsefremmende tiltak» Folkehelsearbeidet m/fokus på kosthold 22. Oktober 2018 John Tore Vik Seniorrådgiver folkehelse Trøndelag fylkeskommune Hva er helse? Begrepet
STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden
Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes
Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt
Hva du skal spise og hvorfor
Hva du skal spise og hvorfor Erik Slinde Norges miljø og biovitenskaplige universitet NMBU Problem Jo mer jeg kan/vet, jo mindre kan/vet jeg. 1 Levealder, genetikk eller noe annet Det er omfattende sosiale
Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator
Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse Johanne Opheim Folkehelsekoordinator 2 Norske anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær,
Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet
Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst
NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse
Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat
Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke
Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS
Roede-Karboredusert Fra lavkarbo til karboredusert Lavkarbokrangel - Hvis du skal gå ned i vekt, må du bruke det hormonelle grepet, nemlig det at du blir en fettforbrenner. For å få ned insulin, må du
Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer
Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Sidsel Graff-Iversen MD, PhD. Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet professor II i forebyggende medisin
God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA
God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming ERFARINGER FRA PROSJEKT I OSLO KOMMUNE 2016-2017 KRISTIN SOLHEIM HUSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG /TIDL. PROSJEKTLEDER FAGDAG 24. JANUAR
Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011
Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen
STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
Næringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger
Riktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
Et sunt kosthold for god helse
Et sunt kosthold for god helse Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Nestleder, Nasjonalt råd for ernæring www.fhi.no www.fhi.no Mettede, trans og flerumettede
Fettstoffer og kolesterol
Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er
Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12
Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12 H: Helsefremmende mattilbud Velkommen v/helsedirektoratet, Hanne Kristin Larsen Studiet Ernæring, levevaner og helse v/else Marie Johansen, HiAk MER-Prosjektet
Kost ved revmatisk sykdom - hva vet vi? Tverrfaglig kurs Heidi Hatledal Henanger Klinisk ernæringsfysiolog Diakonhjemmet sykehus
Kost ved revmatisk sykdom - hva vet vi? Tverrfaglig kurs 22.11.16 Heidi Hatledal Henanger Klinisk ernæringsfysiolog Diakonhjemmet sykehus DISPOSISJON Evidens: kost og revmatoid artritt (RA) Ernæringsmessige
Fysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no
Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,
KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012
01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle
Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING
Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?
Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier
Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:
Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,
Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene?
Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene? Diabetesforum 2017 Anne-Marie Aas og Jøran Hjelmesæth Nasjonal faglig retningslinje for diabetes
Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011
Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI
Måltidets mange funksjoner
Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen
Livsstilsveiledning i svangerskapet
Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning
Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011
Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning
STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
Kosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer