Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Transkript

1 Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke næringsstoffer for vekst, utvikling, reproduksjon og evne til å utføre arbeid Variasjon i kostholdet er viktig Brød og korn, knekkebrød, mel/pasta/ris Melk og meieriprodukter Melk og meieriprodukter Egg Fisk og fiskeprodukter Kjøtt og kjøttprodukter Frukt, bær og grønnsaker 1

2 Kostråd for å fremme folkehelse og forebygge kroniske sykdommer Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Dette tilsvarer gram ren fisk i uken. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Råd for et sunt kosthold forts. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. 2

3 Nøkkelhullet Nøkkelhullet er myndighetenes merkeording for sunnere matvarer Målet er at det skal bli enklere for forbrukeren å velge sunnere matvarer i butikken og sette sammen et sunt og variert kosthold Sammenliknet med andre matvarer av same type, oppfyller produkter med Nøkkelhullet ett eller fleire av disse kravene: Mindre og sunnere fett Mindre sukker Mindre salt Merkostfiber og fullkorn Hvorfor er barns kosthold så viktig? På kort sikt Energi og næringsstoffer trengs til aktivitet, vekst og utvikling Bedre konsentrasjon og yteevne Overskudd og krefter Trivsel og helse her og nå 3

4 Hvorfor er barns kosthold så viktig? På lang sikt Grunnlaget for god helse som voksne Matvaner i barneårene legger grunnlaget for valg av matvaner senere i livet For god tannhelse Barn og kosthold de sunne byggeklossene for et god liv! Kostholdets langsiktige virkninger Hjerte og kar sykdommer Kreft Beinskjørhet Diabetes type 2 Tannhelse Mental helse 4

5 Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: Kan forebygges med: 80% av hjerteinfarkt 90% av diabetes II 30% av kreft -BEDRE KOSTHOLD - Fysisk aktivitet - Røykestopp Mat og måltider i barnehagen Mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale t kosthold Måltidet er mer enn å få maten i seg Bidrar også til sosial kompetanse (samhandling og fellesskap) Voksne er rollemodeller Barna lærer om mat og drikke gjennom måltidene Annen pedagogisk aktivitet kan utvikle mer kunnskap og holdninger til mat og drikke 5

6 Helsefordeler ved å spise sjømat regelmessig Mindre risiko for astma Mindre risiko for hjertesykdom Mindre risiko for utvikling av Alzheimers Bedre intelligens Stress, depresjon, Schizofreni Hindrer fedme Mindre risiko for kreft Viktig for hjerneutvikling Bedrer hudsykdommer Mindre risiko for diabetes Positiv innvirkning på dysleksi og hyperaktivitet hos barn Bedrer migrene Hva spiser barn i Norge? Kostholdsundersøkelser har vist at mye er bra og i tråd med anbefalingene, men likevel så har kosten noen klare helsemessige svakheter For mye sukker og mettet fett, og for lite vitamin D, kostfiber og jern gjennom kosten For lite frukt, grønnsaker og grovt brød For lite sjømat 75% av barn og unge spiser sjelden eller aldri sjømat 6

7 Inntak av fisk og fiskeprodukter hos 2-åringer Småbarnskost 2007 Inntak av fisk og fiskeprodukter hos 4-åringer (Ungkost-2000) 7

8 Mat og måltider i barnehagen Spørreundersøkelse blant styrere (n=2317) og pedagogiske ledere (n=2276) Målet med undersøkelsen var å skaffe til veie informasjon om mat- og drikketilbudet, organiseringen av måltidene og relaterte forhold til mat og måltidstilbudet i landets barnehager Vurdere behovet for tiltak Resultater fra mat og måltider i barnehagen Hvor ofte ulike pålegg tilbys, andel i % (Tabell 20) Fiskepålegg 5 dager i uken hos 36.8% 3-4 dager i uken hos 20.7% 1-2 dager i uken hos 14.9% En gang i blant hos 13.4% Sjelden/aldri hos 14.2% 8

9 Resultater fra mat og måltider i barnehagen Hvor ofte ulik varm mat tilbys, andel i % (Tabell 24) Ren fisk 1 gang/uke eller oftere hos 0.9% 2-3 ganger i måneden hos 1.4% 1 gang i måneden hos 3.9% Sjeldnere enn hver måned hos 20.4% Aldri hos 73.4% Fiskeprodukter 1 gang/uke eller oftere hos 2.8% 2-3 ganger i måneden hos 8.1% 1 gang i måneden hos 18.8% Sjeldnere enn hver måned hos 26.7% Aldri hos 43.6% Resultater fra mat og måltider i barnehagen Undersøkelsen viste at deler av maten som serveres i barnehagene er bra, men det er rom for forbedringer og at det var stor variasjon fra barnehage til barnehage Tilbudet av grønnsaker, frukt og grove brødvarer kan forbedres Helmelk bør erstattes med lettmelk eller magrere melketyper Det anbefales mer sunn mat ved feiringer og markeringer Behov for kjøkkenassistenter for å sikre et godt måltidstilbud Mer sjømat på menyen! 9

10 Måltidet kan ha betydning for læring hos barn Ernæringsstatus Måltid i barnehagen Kostinntak Oppførsel i barnehagen Læring Hjernens utvikling og funksjon Psykososiale faktorer Figur hentet fra Kostens betydning for læring og adfærd hos børn, Danmark 2009 Hvordan bidrar sjømat til et bedre kosthold? Foto: NIFES Omega-3 Vitamin D Jod Flere Protein Vitamin A Selen Vitamin B 12 10

11 Fiskefett er særlig verdifullt Omega-3 fettsyrer fra to hovedkilder Vegetabilsk omega-3 (ALA 18:3) Marint omega-3 (EPA 20:5 og DHA 22:6) De dokumenterte helseeffektene er ofte relatert til de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA Viktig med riktig balanse mellom omega-6 og omega-3 Fra Sjømatdata på nifes.no Innhold av EPA DHA per 100 gram sjømat Gram EPA og DHA 6,1 27 2,7 2,1 EFSAs anbefaling

12 8 g EPA+DHA i en porsjon oppdrettslaks 7 6 g EPA + DHA i en porsjon laks % capelin 100% plant oil oil fed salmon fed salmon FMFO (AMAX)80PP70VO FMFO to 80PP70VO to 80PP70VO FMFO En porsjon En porsjon: er g gram Reduksjon av mettet fett i kosten Mettet fett Marint omega-3 Fet fisk = Mager fisk = 12

13 Sjømat og mental helse Befolknings studier: lavt inntak av sjømat; høyere forekomst av mentale lidelser Kliniske studier: Mentale lidelser; Endret fettsyreprofil; lavere nivå av EPA og DHA i blod Intervensjon studier: En rekke studier viser bedring av tilstand med n-3 tilskudd Fiskekonsum og livskvalitet Studie fra Nederland viser at fiskeinntak og ikke omega-3 status er relatert til livskvalitet Selvrapportert SF-36 skjema Fiskeinntak i k god livskvalitet lit t (mange viktige næringsstoffer) Schiepers et al.,

14 Forskning Inntak av marine omega-3 fettsyrer og sjømat er gunstig gjennom hele livsløpet Barn: Bedre hjerneutvikling Mor: Beskytter mot fødselsdepresjon Reduserer hyperaktivitet og øker læringsevne Reduserer hjertekarsykdommer og mentale lidelser Beskytter mot Osteoporose og Alzheimer Hvorfor er jod viktig? Både for lite og for mye jod har konsekvenser e for helsen Jod absorberes raskt og bygges inn i hormonene trijodtyronin (T 3 ) og tyroksin (T 4 ) i skjoldkjertelen Hormonene regulerer mange metabolske prosesser og er essensiell for normal vekst og utvikling Sjømat er en meget god naturlig jodkilde Sjømat er en meget god naturlig jodkilde meieriprodukter og egg er også viktig kilder i kosten (kraftfôr) 14

15 Jodinnhold i fisk og fiskeprodukter og meieriprodukter (µg/100g) Mager Fet Produkter Pålegg Andre Dahl et al Anbefalt jodinntak Barn 0-5 år 90 µg/dag 6-10 år 120 µg/dag Voksne >10 år 150 µg/dag (min. 70 maks µg) svangerskap og amming µg/dag Kilde: Norske næringsstoffanbefalinger 15

16 Totalt jodinntak (µg/dag) hos barn Angir anbefaling Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter År Kostdata fra Ungkost 2000 Jodinntak og kognitiv funksjon Jodmangel i en populasjon påvirker IQ (Review, Benton, 2010) Randomisert studie blant barn med mild jodmangel (Gordon et al., 2009) Forbedret deres resultater på 2 av 4 kognitive tester etter øking av jod inntaket Mild jodmangel kan hindre barn i å ta ut deres intellektuelle potensial 16

17 Vitamin D Dietten anbefalt 10 µg/dag - Lages i huden fra en kolesterolforbindelse Forebygge : Kreft MS Fedme Diabetes I Vitamin D Lager mindre vitamin i D selv Bedre: Læring Mental helse Kalsiumopptak Bein og tenner Vitamin D fra mat Få matvarer som bidrar med vesentlig mengder vitamin D Fet fisk og tran (5-12 µg/100g) Margarin er tilsatt vitamin D (8-10 µg/100g) Ekstra lett melk (0.4 µg/100g) 17

18 Sjømat hører til i et sunt og variert kosthold Ved å spise sunt og variert får barn i seg alle næringsstoffene kroppen trenger til vekst og vedlikehold Sjømat inneholder viktige næringsstoffer Omega-3 fettsyrer (EPA og DHA) Vitamin D, men også A og B 12 Proteiner Jod Selen Er fremmedstoffer i sjømat et problem for barn? I all mat, også i sjømat finnes det små mengder fremmedstoff (dioksiner, PCB, bromerte flammehemmere, kvikksølv) Omtrent 90% av dioksin og PCB inntaket i den generelle befolkningen er via maten Fet fisk og tran er kilder for dioksin og dioksinlignende PCB Fet fisk og tran er kilder for dioksin og dioksinlignende PCB. Andre matvarer er kjøtt, egg og meieriprodukter 18

19 Inntak av kvikksølv (µg/kg kroppsvekt/uke) fra fisk hos barn (Fra Helhetssyn på fisk, 2006) Eksponering for dioksin og dioksinlignende PCB hos barn (Fra Helhetssyn på fisk, 2006) 19

20 Overskridelse av TWI Inntak av fremmedstoff pr uke Redusert sikkerhetsmargin Symptomer på toksisitet (LOAEL) Ikke symptomer på toksisitet (NOEL) TWI (Det vi kan spise hver uke) Inntak under TWI Inntak over TWI Helsefordelene med å spise sjømat veier tyngst Nytte risikovurdering på fremmedstoffer og næringsstoffer i sjømat fra flere land Helse + Helse - Illustrasjon: NIFES Alle konkluderer med at vi bør spise mer sjømat Rapporter fra Sverige 2007, Norge 2006, USA 2006, EFSA 2005, UK 2004, Danmark 2003 Les hele den norske rapporten på 20

21 Barn og ungdom som spiser sjømat får mange fordeler God ernæringsstatus betyr mye for god helse Sjømat er en kilde for flere viktige næringsstoffer som det ikke fins så mye av i andre matvarer Varier mellom mager og fet fisk, og bruk sjømat som pålegg Illustrasjon: NIFES 21