Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Transkript

1 Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet Årsmøte i Norske Sjømatbedrifters Landsforening, 9. april 2008, Trondheim

2 Folkehelsearbeid på dagsorden nasjonalt og internasjonalt Soria Moria-erklæringen: i Satse sterkere på sykdomsforebyggende arbeid Redusere sosiale ulikheter i helse St.meld nr 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet, vedtatt 2006 EUs Hvitbok om ernæring og overvekt og fedmerelaterte helsespørsmål 2007 WHO s globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse, vedtatt i 2004 av helseforsamlingen Arbeid med handlingsplan i WHO for ikke-smittsomme sykdommer skal vedtas på helseforsamlingen våren

3 Utfordringer Tilgang på mat døgnet rundt med til dels mye fett og sukker Markedsføring for usunne produkter Mange ulike meningsytringer om hva som er sunt vanskeliggjør budskapet, skaper forvirring og kanskje likegyldighet Gode muligheter til å føre et stillesittende liv Konkurranse om oppmerksomhet og tid 3

4 Lysbilde 3 es1 Eli Strande;

5 Kroniske lidelser en betydelig del av helseutfordringene globalt og i Norge Kroniske sykdommer, slik som hjertesykdom, hjerneslag, kreft, kronisk respiratoriske sykdommer og diabetes, er blant de viktigste årsakene til dødelighet globalt Ansvarlig for 60% av alle dødsfall i verden 50% av dødsfallene skjer hos personer < 70 år Usunt kosthold blant de viktigste risikofaktorene Eliminering av risikofaktorene k vil føre til forebygging av: 80% av hjertesykdom, hjerneslag og type 2-diabetes 40% av krefttilfellene bl.a. Chronic Diseases, WHO (2006) 4

6 Andel overvektige blant 8 og 12-åringer i Oslo i overvekti ige barn % Andel 5 0 Indre øst Ny drabantby Eldre Indre vest Ytre vest drabantby 5

7 6 Mattilbud vg 17 august 2006

8 Handlingsplan for bedre kosthold ( ) - 12 departementer Hovedmål: Endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger Redusere sosiale forskjeller i kosthold Mer: grønnsaker, poteter, frukt og bær grove korn- og brødvarer fisk og sjømat Mindre: sukker, søtsaker og brus snacks og fete potetprodukter fete meieri- og kjøttprodukter salt 7

9 Kjøtt og fisk, kg per person per år. Kjøtt Fisk Kg/p/år

10 Tiltak i handlingsplanen Styrket t samhandling mellom myndigheter, fiskerinæring og omsetningsleddet for å øke tilgjengeligheten av fisk og sjømat av god kvalitet Forbruk av fisk og sjømat er særlig avhengig av pris, tilgjengelighet og kvalitet. Myndigheter, fiskerinæring og omsetningsledd skal i samarbeid vurdere tiltak som kan bidra til å øke befolkningens tilgjengelighet til fisk og sjømat av god kvalitet. Ansvar: Fiskeri- og kystdepartementet 9

11 Konkrete mål 20% endring i følgende mål for kostholdet i befolkningen: andelen som spiser grønnsaker daglig andelen som spiser frukt daglig andelen som spiser fisk til middag minst en gang i uken andelen som spiser fiskepålegg minst to ganger i uken andelen ungdom som spiser frokost daglig andelen barn og ungdom som spiser søtsaker daglig andelen som drikker brus og saft daglig andelen som får mer enn 10 % av energiinntaket fra sukker andelen som får mer enn 10 % av energiinntaket fra mettet fett 10

12 Strategier 1. Bedre tilgjengelighet av sunne matvarer 2. Kunnskap hos forbrukerne 3. Kompetanse hos nøkkelgrupper 4. Lokal forankring av ernæringsarbeid 5. Styrket ernæringsarbeid i helsetjenesten 11

13 Innsatsområder 1. Kommunikasjon om mat og kosthold 2. Sunn mat i et mangfoldig marked 3. God ernæring fra starten av 4. Sunne måltider i barnehage og skole 5. Mat og helse i arbeidslivet 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten 7. Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid 8. Kompetanse om kosthold 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv 12

14 Kommunikasjon Utvikle kommunikasjonsstrategi kostholdsplanen basis for departementenes kommunikasjon Konkrete, entydige kostråd Matportalen Sunnhetsmerking Grunnleggende kokebok til hverdagsbruk Sjømatprosjekt 13 Dialogarenaer

15 Kompetanse om kosthold Kokebok Gratis til ungdomsskoleelever l Tilbud til kommunene til redusert pris Nettbasert undervisningsopplegg til Mat og helse faget Oppordre til å sette av ressurser til Mat og helse faget til materiell og etterutdanning Kurs/veiledningsmateriell for barnehagepersonell Kurs/opplæringsopplegg for kantinepersonell Nytt studium kosthold, levevaner og helse (HiAk, attføringsbedr, Hdir) Sikre kompetanse i pleie- og omsorgssektoren 14

16 Sunn mat i et mangfoldig marked Fokus på tiltak som skal gjør det lett å velge sunt: markedsføring produktplassering porsjonsstørrelser produktutvikling matvarepriser merking Dialogarena med industri og dagligvarehandelen KBS- markedet 15

17 Merking EUs merkedirektiv og næringsdeklarasjonsdirektiv under revisjon Forslag fra kommisjonen: ny forordning om matinformasjon som forener merke- og næringsdeklarasjonsforskriften Norge aktiv med innspill om bl.a obligatorisk næringsdeklarasjon, bl.a energi, fett, salt, tilsatt sukker mm Forordning om ernærings- og helsepåstander på mat - vedtatt i EU regulerer bruk av ernærings- og helsepåstander i markedsføring av næringsmidler positivlister for tillatte helsepåstander. Forskrift forventes fastsatt sommeren Sunnhetsmerking nøkkelhullsmerking felles nordisk. Arbeides med nye, felles kriterier - nordisk høring våren 2008 Mål å være på plass i 2008/09 16

18 Sunnhetsmerking av matvarer Sunnhetsmerking skal gjøre det enklere og raskere for forbrukere å velge sunne matvarer stimulere produsentene til å utvikle flere sunnere alternativer Eksisterende dokumentasjon og forbrukerundersøkelser viser at sunnhetsmerking gir økt salg av sunnhetsmerkede matvarer og gpositive effekter på produktutvikling at forbrukere ønsker sunnhetsmerking av matvarer 17

19 Produktgrupper og kriterier Matvarer som er viktige i et vanlig sunt kosthold skal merkes for eksempel: magre melk- og meieriprodukter, magre kjøtt- og kjøttprodukter, fisk- og fiskeprodukter, ferdigretter, supper, frukt/bær, grønnsaker/poteter og grove brød- og kornvarer Produkter som inneholder mindre fett, mindre mettet (usunt) fett, mindre salt, mindre sukker og/eller mer fiber Kriteriene bygger på norske og nordiske næringsstoffanbefalinger Kriteriene varierer for matvaregruppene Produkter som for eksempel godteri, snacks eller brus får ikke nøkkelhullsmerke 18

20 Utfordringer med dagens svenske kriterier Nødvendig med justeringer for å få sunnhetsmerke, blant annet: brød/kornvarer må inneholde mer sammalt mel og mindre sukker fisk/fiskeprodukter kan ha høyt innhold av fiskefettsyrer, eks Makrell i tomat ferdigretter, pai/pizza p må inneholde mer grønnsaker og frukt hermetisk frukt, bær, grønnsaker og poteter uten særlig tilsetning av salt og sukker kan inngå Enighet mellom Danmark, Sverige og Norge om at det er behov for endringer i tråd med Norges forslag Produktgrupper og kriterier vil justeres regelmessig i tråd med ny kunnskap 19

21 Markedsføring av mat og drikke Matvarebransjen har utviklet egne retningslinjer med hensyn til markedsføring av mat- og drikkevarer rettet mot barn etter initiativ fra Forbrukerrådet. WHO- helseforsamlingen våren 2007: Vedtak om å utarbeide internasjonale retningslinjer for markedsføring av usunne produkter rettet mot barn og unge Norge leder europeisk nettverk Nordisk ministerråd juni 2007: Egen deklarasjon om markedsføring og tilgjengelighet av sunn mat til barn og unge (Foto: Carl Martin Nordby Aftenposten ) 2007) 20

22 Sunne måltider i barnehage og skole Frukt og grønt i skolen Retningslinjer for mat og måltider i barnehage og skole Pedagogisk støttemateriell til barnehagene Måltid i forsøk med utvidet skoledag Kurs /kursopplegg for kantinepersonell Oppfordre skoleeier til å hindre tilgang til brus og fremme tilgang på kaldt drikkevann Prosjekt fysisk aktivitet og måltider i skolen Sjømatprosjektet j Fiskesprell 21

23 Organisering av Fiskesprell Styringsgruppe Fiskeri- og kystdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Eksportutvalget for fisk Prosjektgruppe Eksportutvalget for fisk Helsedirektoratet NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) 22

24 Fiskesprell i 2007/2008 Hovedmål for Øke forbruket av fisk og sjømat i Norge, samt utjevne forskjeller i inntak i ulike sosiale grupper. Delmål for Fiskesprell e 2007/ Gjennomføre aktiviteter i barnehager og gi tilbud om aktiviteter til alle grunnskolene. 3 pilotfylker Nord-Trøndelag, Telemark og Rogaland Tilbud til alle ungdomsskoler 2.Kartlegge holdninger og kunnskap hos viktige målgrupper som har en rolle i forhold til barn og unges kosthold, herunder hindringer /begrensende faktorer for å øke fiskeforbruket. 3. Utvikle og spre informasjons- og inspirasjonsmateriell 23

25 24

26 Hva tilbyr Fiskesprell Tips til de ansatte og lærere Materiell til barna og ungdommene Forslag til informasjon til foreldre Kurs til pilotfylkene, samt lærerstudenter t Midler via fylket til barnehagene og 20 kr pr elev i ungdomsskolen (Salgslagene) 25

27 Kantiner/serveringssteder i t Kompetanseprogram Helsefremmende arbeidsplasser : 06 50% mener arbeidsgiver har medansvar for ansattes kosthold og bør ha sunn politikk i bedriften Anbefalinger for mattilbud i kantiner bygger på helsedirektoratets kostanbefalinger Tilbud om Kompetanseheving av nøkkelgrupper Idebank/informasjon Hjelpemidler Utfordringer I KBS markedet (kiosk, bensinstasjons-serveringsmarkedet Eget arbeid igangsatt 26

28 Oppsummering Felles utfordringer felles mål: Sunnere kosthold og bedre helse i befolkningen Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen styrende for tiltak framover Bedre tilgjengelighet av sunne produkter der folk er Samhandling med bransjen 27