Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen
|
|
- Sigrid Holm
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Effekten av Grete Roede kurs på risikofaktorer iikfk for hjerte og karsykdom Kine Tangen
2 Bakgrunn for studien Overvekt er et økende problem. Overvekt ektgir økt risiko for hjerte og karsykdom. kdom Vektreduksjon kan forbedre nivået av kolesterol og glukose i blodet, samt blodtrykk. Livsstilsendring en utfordring å opprettholde på lang sikt. Kilde: Levekårsundersøkelsen Helse, omsorg og sosial kontakt. Statistisk Sentralbyrå.
3 Samarbeidsprosjekt siden 2004 Lipidklinikken idkli ikk behandler bh pasienter med forhøyede lipidverdier i blodet. Mange pasienter sliter med overvekt. LKs pasienter som aktivt ønsket vektreduksjon har fått tilbud om GR kurs til halv pris. LK ønsket å evaluere korttids og langtidseffekten av GR kurset på risikofaktorer for hjerte og karsykdom.
4 Blodprøve: Parametrene målt Totalkolesterol, l l LDL kl kolesterol, lhdl kl kolesterol, l triglyserdier, mcrp, glukose, HbA1c, apoa1, apob Kliniske mål: Vekt, høyde, blodtrykk SmartDiet spørreskjema Egetkomponert spørreskjema
5 Studie design Del 1: Del 2: Prospektiv Observasjonell 0 2 mnd 12 mnd 24 mnd 36 mnd Intervensjon: 8 ukers Grete Roede kurs Måling av parametrene Oppfølgingsstudie Spørreskjemaer
6 Beskrivelse av kursdeltakerne Kvinner Menn Totalt utvalg n (% av totalt utvalg) 30 (79 %) 8(21%) 38 (100 %) Alder, år 52 49,5 51 Vekt, kg 88,7 105,1 92,5 BMI, kg/m 2 32,5 32,2 32,4
7 Vektendring Vektendring uten ekstrem verdi Endring i ve ekt, kg Antall måneder etter GR kurs Ett kurs Flere kurs Etter 6 måneder 3,0 kg 7,6 kg Etter 12 måneder 1,9 kg 7,0 kg
8 Intervensjon versus kontrollgruppe Kontrollgruppe: andre pasienter på LK som ikke hadde gått på GR kurs. Intervensjon versus kontroll 6 4 Ve ektendrin ng, % It Intervensjon Kontroll -6 Utvikling over tid, antall måneder
9 SmartDiet spørreskjema om kostholdsvaner Du bør forbedre kostholdet ditt på mange punkter, for å gjøre det mer hjertevennlig. Du kan forbedre kostholdet ditt på en del punkter, slik at det blir mer hjertevennlig. Du har sunne kostholdsvaner. Poengkategori 1 Poengkategori 2 Poengkategori 3 Før kurs 12,5 % 66,7 % 20,8 % Etter kurs 0 % 70,8 % 29,22 %
10 Blodprøve resultater Korttidsdataene (2 mnd) viste signifikant reduksjon av: Totalkolesterol LDL TG mcrp HbA1c ApoA1 ApoB Langtidsdataene (1 3 år): tilbakegang til utgangsverdier
11 Risiko for å utvikle hjerte og karsykdom kd 10 år frem i tid Ut fra alder, kjønn, totalkolesterol, HDL kolesterol, systolisk BT, røyking. Risikoreduksjon Framingham års risik ko, % Røyk m/bt-med Røyk u/bt-med Ikke røyk m/bt-med Ikke røyk u/bt-med Antall mnd etter GR kurs Risiko etter 3 år redusert med %
12 Spørreskjema 90 % ned i vekt under GR kurs Passe fornøyd med vekttapet Flesteparten (55%/35%) synes det var veldig/litt vanskelig å holde på prinsippene etter kurs. Ca.70 % var fornøyd med informasjonen og kursets evne til å bidra med forståelse for hvordan man skal spise og endre vaner for å gå ned i vekt. 70 % mente at vektvennlig mat gjerne kan inneholde umettet fett 50 % tenkte på kroppsvekten sin hver dag, 40 % ukentlig. 45 % tenkte på kolesterolnivået sitt månedlig eller nesten aldri.
13 Oppsummering resultater Vektendring. Redusert vekt opprettholdt inntil 3 år etter kurs. Intervensjon versus kontroller. Intervensjonen ser ut til å ha bd bidratt positivt til vektreduksjon k i forhold til kontrollgruppa. Langtidsdata viste vektoppgang i begge grupper. BT Lite data, men tendens til god effekt. Positiv korttidseffekt for de fleste blodprøve parametrer. SmartDiet Tendens til forbedrede/stabile kostholdsvaner. Spørreskjema: Misoppfatning om ulike fettsyrer og effekt på vekt. Gode kunnskaper om fettsyrer og effekt på kolesterol. Forskjell på hvor ofte utvalget tenker på vekten sin og kolesterolnivået sitt.
14 Konklusjon Det er en gunstig effekt av GR kurs på biokjemiske og kliniske risikofaktorer for hjerte og karsykdom kort tid etter gjennomført kurs. Langtidsdataene viser tilbakegang til utgangsverdier for de fleste biokjemiske parametrer, mens de kliniske dataene viste at vekten holdt seg lavere enn utgangsvekten inntil 3 år etter gjennomført GR kurs. Risikoreduksjon var opprettholdt på lang sikt.
15 Klinisk betydning Det er grunn til å motivere overvektige pasienter med risiko for hjerte og karsykdom til et moderat vekttap Små livsstilsendringer kan ha en gunstig effekt på den totale risikoprofilen Og mulig bremse opp utviklingen av hjerte og karsykdom Dette kan være en motivasjonsfaktor i seg selv Oppfølging er viktig for å opprettholde livsstilsendringene! i
Effekt av et organisert vektreduksjonsprogram på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom
Effekt av et organisert vektreduksjonsprogram på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Veiledere: Kjetil Retterstøl, Kirsten Holven, Ellen C. Strøm, Inger Ottestad Kine Tangen Masteroppgave, Avdeling
DetaljerHyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus
Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer
DetaljerLivsstilsbehandling: bedre enn insulin i
Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i behandling av type 2 diabetes Grete Roede-kongressen 24.okotber 2009 Anne Marie Aas PhD/ klinisk ernæringsfysiolog Type 2 diabetes Høyt blodsukkernivå pga at insulin
DetaljerMåling av helseverdier. Et EasyLife prosjekt ved Grande. Per Kristian Alnes, Drammen 17.10. 2014
Måling av helseverdier. Et EasyLife prosjekt ved Grande. Per Kristian Alnes, Drammen 17.10. 2014 EasyLife prosjektet ved Grande Registrering og oppfølging av verdier relatert til helsestatus hos EasyLife
DetaljerFamiliær hyperkolesterolemi (FH)
Familiær hyperkolesterolemi (FH) Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKT for FH) FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI Familiær hyperkolesterolemi (FH) skyldes en arvelig genfeil som gir
DetaljerVektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det
Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet
DetaljerHvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø
Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)
DetaljerLivsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken
Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk
DetaljerPrimærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage
Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi
DetaljerDiabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering
Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Fagseminar Diabetesforum 26.april 2017 Diabetes
DetaljerLav-karbokost og diabetes;
Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabeteskonferansen 15.oktober 2011 Anne-Marie Aas PhD/ Klinisk ernæringsfysiolog Oslo Universitetssykehus, Aker Ernæringsfaglig medarbeider,
DetaljerFamiliær hyperkolesterolemi (FH)
Familiær hyperkolesterolemi (FH) Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKT for FH) FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI Familiær hyperkolesterolemi (FH) skyldes en arvelig genfeil som gir
DetaljerHypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering
DetaljerLitt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?
Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier
DetaljerKan vi stole på resultater fra «liten N»?
Kan vi stole på resultater fra «liten N»? Olav M. Kvalheim Universitetet i Bergen Plan for dette foredraget Hypotesetesting og p-verdier for å undersøke en variabel p-verdier når det er mange variabler
Detaljer- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.
Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no
DetaljerForebygging av type 2 diabetes blant Pakistanske innvandrer kvinner. InnvaDiab-DE-PLAN. Post.doc Victoria Telle Hjellset
Forebygging av type 2 diabetes blant Pakistanske innvandrer kvinner InnvaDiab-DE-PLAN Post.doc Victoria Telle Hjellset Bakgrunn: Risikofaktorer Ikke-påvirkelige risikofaktorer Gener Alder Etnisitet Påvirkelige
DetaljerValnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne
Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Sykelig overvekt, Hvit gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) som er diagnostisert med sykelig overvekt mottar gruppebasert tilbud
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerKurs for innvandrerkvinner
Stavanger kommune Kurs for innvandrerkvinner Tilbud til innvandrerkvinner i Stavanger kommune Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Informasjon om innvandring i Stavanger kommune Innvandring i Stavanger
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK Innhold 1. Bakgrunn og usikkerhet... 2 1.1 Frammøte og usikkerhet i resultatene... 3 1.2 Typiske feilkilder... 4 2. Definisjoner på variable... 5
DetaljerHanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus
Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn
DetaljerFettstoffer og kolesterol
Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk Årsrapport 2011 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerFolkehelse, forebygging & fedme. ECO 2019 Glasgow Jørn V. Sagen
Folkehelse, forebygging & fedme ECO 2019 Glasgow Jørn V. Sagen INTERESSEKONFLIKTER - DISCLOSURE Mottatt foredragshonorar/moderator fra/for Novo Nordisk HVEM ER JEG? Visepresident Nord-Europa i Executive
Detaljer6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner
6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere
DetaljerUrfolkshelse i et globalt perspektiv. Global helse i nord. Senter for samisk helseforskning. Det helsevitenskapelige. Postdoktor
Urfolkshelse i et globalt perspektiv Global helse i nord Seminar, november 2016 Senter for4.samisk helseforskning Det helsevitenskapelige fakultet Bent-Martin Eliassen Postdoktor Senter for samisk helseforskning
DetaljerMetabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse
Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerAnalytisk strategier for persontilpasset medisin og helseovervåkning
Analytisk strategier for persontilpasset medisin og helseovervåkning Olav M. Kvalheim Universitetet i Bergen Høgskulen i Sogn and Fjordane Helse Førde Plan for dette foredraget Hypotesetesting, p-verdier
DetaljerPrimærforebygging av hjerte- og karsykdom
Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Forebygging Det er vanlig å snakke om tre ulike strategier for forebygging av hjerte- og karsykdommer:
DetaljerDe 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-
Effekt av Skogliopphold for pasienter med overvektsproblematikk Resultat av rehabiliteringsopphold målt ved avreise, ved 6mnd- og 12 mndoppfølgingsopphold og brevoppfølging 1 år etter opphold. Tidsperiode:
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk NN Årsrapport 2017 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerSpis for livet - spis for hjertet
Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?
DetaljerSunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere
DetaljerNorsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø
Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Organisering og drift Daglige drift lagt til Noklus (lokalisert på HDS) Registeret finansieres i sin
DetaljerBariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities
Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser
DetaljerDiagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse
Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2015 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerBAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom
BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan
DetaljerStøy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI
Støy og hjerte-og karsykdom Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Forebygging av hjertesykdom Støy Hjertekarsykdom Nedsatt hørsel Årsaker til hørselstap Størst betydning Alder, (kjønn, arv) Middels
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2016 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen. Registeret vil også være viktig
DetaljerÅrsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅrsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerKosthold ved diabetes - bra mat for alle
Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?
DetaljerVedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes
Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes Er formålet med oversikten klart formulert? Ja, oversikten undersøker om allmennlegers bruk av skjemaer for registrering av klinisk data
DetaljerHedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01
Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1203 2560 986 771 1258 2589 956 903 Antall deltatt 408 1367 659 487 582 1666 673 520 Antall deltatt, i prosent av inviterte
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde
Livskvalitet RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 05 06 07 08 døgn døgn døgn døgn tendens Antall brukere 5 8 5 79 + Median oppholdsdøgn/dager 7 Fordeling kjønn og alder 05 06 07 08 tendens
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk NN Årsrapport 2018 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerDiabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark
Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark Tema Nasjonal faglig retningslinje for diabetes (HDIR) HbA1c Glukose Glukosebelastning U-AKR (Albumin/Kreatinin-ratio i urin)
DetaljerSmå grep, stor helsegevinst
Små grep, stor helsegevinst En veileder til sunnere levevaner 960 kcal 2t 10 min 1t 30 min 3 timer 530 kcal 1t 10 min 50 min 1t 40 min vår største helsetrussel Nordmenn blir stadig eldre og vi har generelt
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerSMÅ GREP, STOR HELSEGEVINST
SMÅ GREP, STOR HELSEGEVINST EN VEILEDER TIL SUNNERE LEVEVANER 960 kcal 2t 10 min 1t 30 min 3 timer 530 kcal 1t 10 min 50 min 1t 40 min VÅR STØRSTE HELSETRUSSEL Nordmenn blir stadig eldre og vi har generelt
DetaljerBedre helse og livskvalitet ved utredning og behandling av koronar hjertesykdom - en randomisert kontrollert studie
Bedre helse og livskvalitet ved utredning og behandling av koronar hjertesykdom - en randomisert kontrollert studie Jubileumskongress NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Bodø 19.04.13 Liv Wensaas
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Frammøte og usikkerhet i resultatene... 4 2.1 Typiske feilkilder... 4 3. Definisjoner på variable... 5 3.1 Vurdering
DetaljerDorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs
Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs 1 BAKGRUNN Andelen eldre øker de neste 20 årene Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 2 Beregninger fra Trondheim kommune
DetaljerLivsstilsveiledning i svangerskapet
Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Adipol Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, Dr. Philos Idrettsfysiolog og Klinisk ernæringsfysiolog Institutt for medisinske basalfag Avdeling
DetaljerLivsstilskurs kan det gi varig endring?
Livsstilskurs kan det gi varig endring? Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 15.09.16 LHL-klinikkene Feiring Spesialfysioterapeut og idrettspedagog Cesilie Meling Stenbakken Helse- og treningsrådgiver
DetaljerLivsstilsendringer skreddersydd til pasientens egne preferanser er mer effektivt enn informasjon og formanende råd
Livsstilsendringer skreddersydd til pasientens egne preferanser er mer effektivt enn informasjon og formanende råd en randomisert kontrollert studie Liv Wensaas PhD, RN Senter for pasientmedvirkning og
DetaljerTrening ALENE er ikke nok. Ina Garthe 2009
Trening ALENE er ikke nok Ina Garthe 2009 Agenda Vektreduksjon Energiforbruk Energiinntak Kombinasjon Fysisk aktivitet og appetittregulering Styrketrening vs kondisjonstrening Energiinntak i forbindelse
DetaljerNasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.
DetaljerGruppeoppgaver/Case Introduksjonskurs 29.aug 2013
Gruppeoppgaver/Case Introduksjonskurs 29.aug 2013 Anne Cathrine Beckstrøm, NEM 1. En studie av internett-basert opplæring og livsstilsendring hos menn behandlet for prostatakreft Prosjektleders prosjektbeskrivelse
DetaljerSpiseforstyrrelser i BUP
Spiseforstyrrelser i BUP kasus Jente 15 år Ikke mens siste 2 mnd KMI 10 perc, tidl KMI 25-50 perc Hva gjør du? Fastlegeuv Hamar Spiseforstyrrelser Vekt ved 18 år 52,4 kg BMI 19,5 44,1 kg BMI 16,4 37,9
DetaljerMinoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016
Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016 Innvandring i Stavanger kommune Per 01.01.2015 hadde Stavanger 5049 innbyggere med
DetaljerMenn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49
Troms fylke Helseundersøkelsen 2001-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1283 2227 777 436 1223 2164 784 547 Antall deltatt 392 1187 545 273 574 1447 590 339 Antall deltatt, i prosent av inviterte
DetaljerHomocysteinnivå og volumetrifunn ved MR-undersøkelse av hjernen hos gamle med MCI stratifisert på demensutbredelse i familien
Homocysteinnivå og volumetrifunn ved MR-undersøkelse av hjernen hos gamle med MCI stratifisert på demensutbredelse i Tromsø Demensstudie: - Nøstet kasus-kontrollstudie under Tromsøundersøkelsen Bidragsytere:
DetaljerErnæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang
Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerUtredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter
Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk
DetaljerFastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?
Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk Jøsendal / Daltveit Avdeling for rusmedisin Helse Bergen HF Fastlegen, Edderkoppen.. Fastlegene kan nå en stor andel av befolkningen,også
DetaljerUtredning og behandling av diabetes type 2
The Diabetes Epidemic: Global Projections, 2010 2030 Utredning og behandling av type 2 Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø IDF. Diabetes Atlas 5 th Ed. 2011 Bruk av blodsukkersenkende
DetaljerKost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo
Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet
DetaljerTorskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011
Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler
DetaljerEr kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen
Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen
DetaljerFinnmark fylke Helseundersøkelsen
Finnmark fylke Helseundersøkelsen 2002-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 602 1037 818 429 609 963 709 493 Antall deltatt 173 512 528 263 271 604 499 282 Antall deltatt, i prosent av inviterte
DetaljerVelkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1
Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng
DetaljerLeve med FH. i Form og
FH meg og Leve med FH Vi med er akkurat som alle andre og kan være i Form og Hjertefriske Det er bare noen få ting vi må passe på. La oss ta en titt på våre BESTE TIPS til det å leve med FH. Hva betyr
DetaljerFysisk ak(vitet og dødelighet. Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Fysisk ak(vitet og dødelighet Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hva vet vi? Jevnt fall i fysisk kapasitet, utholdenhet og muskelstyrke gjennom livet
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
DetaljerTromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning
Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning Indremedisinsk høstmøte a 19.oktober 2017 Sameline Grimsgaard Dr. med, MPH Professor institutt for samfunnsmedisin Leder Tromsøundersøkelsens kjernefasilitet
DetaljerDet må være noe med hormonene, doktor. Kristian Løvås
Det må være noe med hormonene, doktor Kristian Løvås overlege professor Oppdrag..å gi oss en pekepinn på når vi bør mistenke endokrin sykdom, og hva vi bør lete etter. Har alle 50 år gamle damer som legger
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
DetaljerEr helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser.
Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Seminar Livsstil og helse 13.12.2010 Møyfrid Løvbrekke Bakgrunn Masteroppgave i helse- og sosialfag; Helse og livsstil blant pasienter
DetaljerBetydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2
Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret
DetaljerSTUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden
DetaljerEt bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerLav-karbokost og diabetes;
Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabetesforskningskonferansen 15.november 2012 Anne-Marie Aas Klinisk ernæringsfysiolog, Oslo Universitetssykehus, Aker Førsteamanuensis,
DetaljerFokus p å overvekt og fedme:
Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger
DetaljerSide 1 av 21 MED5700_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED5700_H16_ORD
Side 1 av 21 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED5700_H16_ORD Side 8 av 21 Oppgave: MED5700_OPPGAVE2_H16_ORD Del 1: En 56 år gammel kvinne kommer til fastlegen. Hun kommer i dag fordi hun har et vondt kne.
DetaljerHelseeffekter av styrketrening
trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerEt bedre liv med diabetes
Til Allmennlege NN Årsrapport 2017 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerEt informasjonshefte for helsepersonell og pasienter med familiær hyperkolesterolemi DR. LEIV OSE
Et informasjonshefte for helsepersonell og pasienter med familiær hyperkolesterolemi DR. LEIV OSE INNHOLD HVA VIL DU LÆRE AV Å LESE DETTE HEFTET? Her kan du lære om familiær hyperkolesterolemi - ofte kalt
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerForebygging av hjerteog karsykdom
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E. Kjeldsen Øivind Kristensen
Detaljer15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl
15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2018 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
Detaljer