Disposisjon. Kosthold og hjertesykdom. Målsetting kostbehandling. Kostformer

Transkript

1 Disposisjon Kosthold og hjertesykdom Bakgrunn, målsettinger og kostformer Kosthold ved høyt blodtrykk Kost ved hyperkolesterolemi Fagdag om hjertesykdom 4. februar 2015 Nordfjord hotell Bilde: passport2design.com Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Laukeland Karakteristiske kostholdstrekk i befolkninger med høy forekomst av hjerte- og karsykdom Energirikt kosthold i forhold til forbruk Høy andel mettet fett og transfett Mye kolesterol Mye salt Mye sukker Mye alkohol Høy andel animalske produkter Mindre andel korn, potet, frukt og grønnsaker Assosiasjon med høy prevalens av Økte serumnivåer av lipider Overvekt Høyt blodtrykk Målsetting kostbehandling Å redusere risikoen for hjerte og karsykdom og forhindre økt sykelighet og for tidlig død ved sykdom Tilføre kroppen nødvendige næringsstoff Oppnå lav konsentrasjon av kolesterol og triglyserider i blodet Redusere blodtrykk Oppnå vektreduksjon hos overvektige Kostformer Høyt blodtrykk og væskeansamlinger v/hjertesvikt: Moderat natriumredusert kost Hyperkolesterolemi: Kolesterolsenkende kost Hypertriglyseridemi: Triglyseridsenkende kost Overvekt: Energiredusert kost Målsetting: Kosthold ved høyt blodtrykk å redusere blodtrykket slik at risikoen for hjerte-kar sykdom og slag reduseres Tiltak: Natrium redusert kost evt. moderat natrium redusert kost Vektreduksjon dersom overvekt/fedme Bilde: diabetesforbundet.no 1

2 Kilder til salt i kosten Gjennomsnittlig saltinntak i Norge ca 10 gram per dag, store individuelle variasjoner De største saltkildene er kornprodukter og kjøttprodukter Ca % fra industribearbeidede matvarer og mat spist på serveringssteder <10 prosent fra rene råvarer Ca % fra direkte salting av maten under tillaging og ved bordet Kilde: Norkost Kilde: Norkost Matvarer som ofte har høyt saltinnhold er spekemat, enkelte typer pålegg, oster og snacks Dokumenterte effekter på risiko for hjerte og karsykdom Overbevisende årsakssammenheng Sannsynlig årsakssammenheng Mulig årsakssammenheng Årsakssammenheng usannsynlig : Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Basert på bl.a metaanalyser fra Am Heart Assc, WHO technical report m. fl. Kilde: Norkost Overbevisende dokumentasjon Redusert risiko Frukt, bær og grønnsaker Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter, og lite natrium og mettet fett Redusert inntak av natrium ( 2,3 g/d) og økt inntak av kalium Vektreduksjon hvis overvektig, hjerneslag og høyt blodtrykk Høyt blodtrykk Høyt blodtrykk Høyt blodtrykk Referanser Goldstein, L. B. et al Primary prevention of ischemic stroke: a guideline from the American Heart Association/American Stroke Association Stroke Council: cosponsored by the Atherosclerotic Peripheral Vascular Disease Interdisciplinary Working Group; Cardiovascular Nursing Council; Clinical Cardiology Council; Nutrition, Physical Activity, and Metabolism Council; and the Quality of Care and Outcomes Research Interdisciplinary Working Group (2006) Circulation (113), 24, e873-e923 Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases: report of a Joint WHO/FAO Expert Consultation (2003) World Health Organization. WHO technical report series ISSN/ISBN: x Van Horn L et al. The evidence for dietary prevention and treatment of cardiovascular disease (2008) J.Am.Diet.Assoc. (108), 2, Karppanen, H. og Mervaala, E. Sodium intake and hypertension (2006) Prog.Cardiovasc.Dis. (49), 2, He, F. J. og MacGregor, G. A. Salt, blood pressure and cardiovascular disease (2007) Curr.Opin.Cardiol. (22), 4, Aburto N.J and Ziolkovska Effect of lower sodium intake om health: Systematic review and meta-analyses BMJ 2013 Taylor RS et al Reduced dietary salt for the prevention of cardiovascular disease: A metaanalysis of randomized controlled trials (Cochrane review) (2011) Am J Hyperten (24), 8,

3 Moderat natriumredusert kost (5 g salt/dag) Sparsomt med salt ved tilberedning av maten Bruk salterstatning med redusert natriuminnhold (eks. Seltin) Salt ikke maten ved bordet Utelat sterkt saltede matvarer spekemat (-pølse, -sild), røkt/tørket kjøtt og fisk, etc. Moderat natriumredusert kost Unngå vanlige pulversupper, -gryteretter og -sauser og vanlig buljong; bruk heller saltfattige varianter Unngå middagshermetikk, forsiktig med ferdigmat og halvfabrikata Baser maten på ferske eller frosne råvarer Bruk olje eller saltfri margarin i matlaging og på brød Bruk om mulig saltfattig brød (1 ts salt per liter væske) Bruk urter og krydder uten salt (hvitløk, ingefær, basilikum, oregano etc.) Saltsmak Tilvenning til mindre salt smak tar 8-12 uker Tilvenning til saltredusert kost kan påvirke smaksreferansene slik at man kan like mat med mindre salt En gradvis reduksjon av saltinnhold i matvarer/retter vil ta hensyn til disse forhold Økt inntak av kalium Kilde: Tiltaksplan salt, Helsedirektoratet 2014 Bilde: abcnyheter.no, iform.nu Oppsummering høyt blodtrykk Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker (dvs. kaliumrike matvarer) og magre meieriprodukter, lite natrium og redusert mengde mettet fett reduserer risiko for høyt blodtrykk Et lavt inntak av natrium ( 2.3 g/d) og et høyt inntak av kalium ( 4.7 g/d) reduserer risiko for høyt blodtrykk. Vektreduksjon reduserer risiko for høyt blodtrykk hvis man er overvektig (KMI 25 kg/m2). Kosthold ved hyperkolesterolemi Målsetting: å redusere mengde LDL-kolesterol i blodet slik at risikoen for hjerte-kar sykdom reduseres Tiltak: Kolesterolsenkende kost Vektreduksjon dersom overvekt/fedme Bilde: nestlenan.no 3

4 Kolesterolsenkende kost Fett Hovedprinsipper: Vurdere fettkvaliteten og fettmengde i kosten Mettet Fete meieriprodukter ost, smør, fløte, rømme Enumettet Olivenolje Flerumettet Solsikkeolje soyaolje Redusere inntaket av fett, særlig mettet fett Øke andelen umettet fett i forhold til mettet fett Redusere inntaket av kolesterol Pølser og farsemat Fete kjøttvarer (pålegg) Kjeks og kaker te-brød, terte, kremkake Sjokolade Iskrem, potetgull Rapsolje Avokado, nøtter Kylling, kalkun Myke plantemargariner vita, soft o.l Laks, makrell, sild ørret Overbevisende dokumentasjon Redusert risiko Mettede umettede fettsyrer Lange flerumettede omega3-fettsyrer (EPA, DHA) Frukt, bær og grønnsaker Kalium Lavt til moderat inntak av alkohol Et kosthold med E% total fett, < 7 E% mettet fett og transfett, og < 200 milligram kolesterol, DASH diet Vegetarkosthold Kosthold med lite total fett og mettet fett og død av koronar hjertesykdom Død av koronar hjertesykdom, hjerneslag og høyt blodtrykk Død av iskemisk hjertesykdom Utviklingen i norsk kosthold, Helsedirektoratet 2014 Sannsynlig Redusert risiko Fiber (NSP) Fullkorn (8) Nøtter (usaltede) Plantesteroler og -stanoler Regelmessig inntak av 2 porsjoner fet fisk rik på omega-3 per uke (ca. 200 g fet fisk per uke) Et kosthold rikt på total fiber (>25g/d) Nøtter (140 g/uke) Alkoholholdig drikke (1-2 enheter/dag) Et kosthold rik på frukt, bær og grønnsaker, fullkorn og fiberrike matvarer, fisk minst 2 ganger per uke (spesielt fet fisk), natriuminntak < 2,3 g/d, og transfettsyrer < 1 E% Balansert energiinntak og fysisk aktivitet, og adferdsprogram hvis KMI er 25 og midje > 89 cm Moderat alkoholforbruk Frukt, bær og grønnsaker Død av hjertesykdom, hjerte og karsykdommer (hovedsakelig menn) (kvinner) (kvinner) Overbevisende dokumentasjon Økt risiko Transfettsyrer Høyt inntak av natrium Overvekt Høyt inntak av alkohol Overvekt og abdominal fedme Antioksidanttilskudd Høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer Hjerneslag Hjerneslag Hjerte og karsykdom 4

5 Sannsynlig Økt risiko Kolesterol i kosten Transfettsyrer Høy KMI Stor midjeomkrets og midje/hofte-ratio Betakarotentilskudd Transfettsyrer og død av koronar hjertesykdommer og død av koronar hjertesykdommer Død av koronar hjertesykdom og plutselig hjertedød Referanser Goldstein, L. B. et al Primary prevention of ischemic stroke: a guideline from the American Heart Association/American Stroke Association Stroke Council: cosponsored by the Atherosclerotic Peripheral Vascular Disease Interdisciplinary Working Group; Cardiovascular Nursing Council; Clinical Cardiology Council; Nutrition, Physical Activity, and Metabolism Council; and the Quality of Care and Outcomes Research Interdisciplinary Working Group (2006) Circulation (113), 24, e873-e923 Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases: report of a Joint WHO/FAO Expert Consultation (2003) World Health Organization. WHO technical report series ISSN/ISBN: x Van Horn L et al. The evidence for dietary prevention and treatment of cardiovascular disease (2008) J.Am.Diet.Assoc. (108), 2, Craig, W. J. og Mangels, A. R. Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets (2009) J.Am.Diet.Assoc. (109), 7, Farvid M.S. et al Dietary linoleic acid and risk of coronary heart disease: A systematic review and meta-analysis of prospective cohort studies (2014) Circulation (130) Sanders T. Protective effects of dietary PUFA against chronic disease: evidence from epidemiologicalk studies and intervention trials (2014) Proceedings of the Nutrition society (73) Harika R.K. et al. Intake of fatty acids in general populations worldwide does not meet dietary recommendations to prevent coronary heart disease: A systematic review of data form 40 countries (2013) Ann Nutr Metab (63) Mettet fett Mettet fett generelt (men ikke alle mettede fettsyrer) øker kolesterolet sammenliknet med umettet fett og karbohydrater Clarke, R. et al. BMJ, 1997;314 Inntak av mettet fett er redusert, nærmer seg anbefalt inntak i mange populasjoner Imidlertid blir ikke SFA substituert med PUFA eller komplekse karbohydrater anbefalingene for substitusjon blir altså ikke fulgt LA, den vanligste n-6 PUFA, har i prospektive observasjonsstudier vært assosiert med reduksjon i CHD Det er holdepunkter for at det vil være effekt på reduksjon av CHD ved å erstatte SFA med en mix av n-6 og n-3 PUFA, spesielt forholdet mellom LA og a-linolensysre Farvid M.S. et al (2014) Circulation. Sanders T. (2014) Proceedings of the Nutrition society Harika R.K. et al. (2013) Ann Nutr Metab Anbefalinger for sammensetning av kosten Kostens totale fettinnhold bør bidra med energiprosent. enumettede fettsyrer bør bidra med prosent av energiinntaket (energiprosent). flerumettede fettsyrer bør bidra med 5-10 energiprosent, inkludert ca. 1 energiprosent n-3 fettsyrer. Et inntak av flerumettede fettsyrer på mer enn 10 energiprosent anbefales ikke. enumettede og flerumettede fettsyrer bør bidra med minst to tredjedeler av kostens totale innhold av fettsyrer. Inntaket av mettede fettsyrer bør begrenses til under 10 energiprosent. Kolesterol anbefalt inntak: < 200 mg/dag Eggeplomme og innmat er svært kolesterolrik Maks. 2 egg/uke Blod- og innmat maks. én gang hver 6. uke Spis reker og skalldyr uten rogn Inntaket av transfettsyrer bør begrenses mest mulig og ikke overstige 1 energiprosent. Linolsyre (n-6) og alfa-linolensyre (n-3) er essensielle flerumettede fettsyrer og bør bidra med minst 3 prosent av energiinntaket, inkludert minimum 0,5 energiprosent alfa-linolensyre. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet

6 Fiber Anbefalt dagsbehov: g/dag Løselige fibre fra frukt, belgvekster og havre 10 gram kostfiber : 20 g kli (4 ss) 120 g grovt brød (3 skiver, 100 % sammalt) 350 g loff (11 skiver) 250 g erter (3 1/2 dl) 350 g gulrøtter (4-5 stk) 700 g epler/tomater/salat Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet 2014 Alkohol Alkoholinntaket bør begrenses spesielt ved overvekt, hypertensjon og forhøyede triglyserider Inntaket av alkohol bør ikke overstige: 10 g alkohol per dag for kvinner 20 g alkohol per dag for menn Alkohol bør ikke overstige 5 prosent av energiinntaket blant voksne Hvor mye er 10 g alkohol? Oppsummering anbefalinger Lettøl (2,8 %) Øl (4,8 %) Vin (11,5 %) Brennevin (40 %) 425 ml 285 ml 100 ml 30 ml Energifordeling: Som de generelle nordiske anbefalingene Salt; mindre enn 6g/dag for kvinner og 7g/dag for menn Kolesterol i kosten; mindre enn 300 mg/dag Under 200 mg ved hyperkolesterolemi Fiber 14 g/1000 kcal/dag; tilsvarer ca 25 g for kvinner og 38 g for menn Alkohol Spis: Begrens: et variert og allsidig kosthold. rikelig av alle typer grønnsaker, frukt og bær. grovt brød og grove kornprodukter. fet og mager fisk regelmessig, både som pålegg og middagsmat. fjørfekjøtt og magre kjøtt- og meierivarer. matoljer og myk og flytende margarin isteden for mettet fett. inntaket av mettet fett ved å unngå fete kjøttog meierivarer. inntaket av salt ved å velge matvarer med lite salt og å unngå ekstra salting. inntaket av sukker og tomme kalorier ved å unngå sukkerholdige drikker, godteri, snacks og andre matvarer med høyt energiinnhold og lavt næringsinnhold. 6

7 Diabetes og hjerte-og karsykdom Følge nøkkelrådskost med spesiell vekt på valg av karbohydratkilder og fettyper Kan trolig tillate seg i øvre anbefalte inntak av fett, men dette må da være umettet Karbohydratkilder må være rike på kostfiber for god blodsukkerkontroll Vektreduksjon reduserer både blodtrykk, kolesterolnivåer og blodsukker Stabil vekt Energiinntak Energiforbruk Enkle hjelpemidler for å veilede Måltidssammensetning Nøkkelhullsmerket Felles nordisk merking Mindre fett og totalt fett Mindre salt Mindre tilsatt sukker Mer kostfiber Ikke søtstoffer I samsvar med nasjonale anbefalinger 7

8 Brødmerking Passe porsjonsstørrelser Takk for oppmerksomheten 8