KVosthold eileder Frampå

Transkript

1 Kosthold Veileder Frampå

2 Forord Foreldrene har det grunnleggende ansvaret for at barna holder seg sunne og friske. Gjennom Barnehageloven, Rammeplan for barnehager og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v har også barnehagen et medansvar for å legge til rette for måltider som sikrer barna en god helse og forebygger sykdom. For barna utgjør måltidene som spises i barnehagen 40-60% av det totale kostholdet i løpet av en dag. Da blir det avgjørende hva som tilbys, både til smøremåltider, andre lunsjmåltider og som tørsteslukker. Grenland Barnehagedrift tar dette medansvaret på alvor og sørger for at det som tilbys er i henhold til retningslinjer gitt av myndighetene. Et måltid er mer enn bare næringsstoffer, og også det sosiale og det pedagogiske rundt måltidet skal formidles. Det at vi spiser sammen, både voksne og barn, og har det rolig og hyggelig rundt matbordet er verdier som barna tar med seg videre. Over 90% av barna i aldersgruppen 1-5 år går i barnehage. Da blir den ansattes rolle som verdiformidler viktig, du har en mulighet til å gi barna gode matvaner som de tar med seg senere i livet. Barnehagen blir også en arena for å utjevne sosiale forskjeller i helse, og kan være med på å gi alle barna det samme utgangspunktet. I Grenland Barnehagedrift er det et mål at alle barnehagene skal organisere måltidene på en måte som fremmer postitiv sosial samhandling og som legger til rette for at barna deltar aktivit gjennom måltidet og tilegner seg gode kostholdsvaner. Denne veilederen er ment som et verktøy for ansatte og foreldre for å nå dette målet. Knut Bråthen Daglig leder Grenland Barnehagedrift Planen er utarbeidet av ernæringsfysiolog Cathrine Bogen Heitmann for Grenland Barnehagedrift. Utgitt januar

3 Måltidets pedagogiske funksjon...4 Hvorfor har det noe å si hva vi serverer? om dagen...6 Grove kornprodukter...8 Sunnhetsmerking av matvarer...9 Fisk og annen sjømat...10 Magert kjøtt og magre kjøttprodukter...11 Magre meieriprodukter...12 Matoljer, flytende margarin og myk margarin...12 Salt...13 Søte produkter...14 Drikke...15 Måltidet...16 Kilder...18 Innhold 3

4 Måltidets pedagogiske funksjon Sosial Kompetanse Det å delta i fellesskapet rundt måltidet gir barna kunnskap om seg selv og andre, og øker tilhørigheten og barnas sosiale kompetanse. Barna lærer seg å respektere andres behov, og også å fremme sine egne. Bordskikk og andre sosiale normer kommer tydelig frem under et måltid, og barna tilegner seg derfor kunnskap om dette i praksis. Som rollemodeller må de voksne i barnehagene skape et varmt og sosialt miljø rundt måltidene, og sørge for at alle barna føler seg inkludert, uavhengig av matallergier eller andre kostrestriksjoner. Språk og sensorisk utvikling Å snakke om maten vi spiser er en del av det å trene språkferdigheter. Barna må oppfordres til å bruke sanser og språk til å sette ord på det de ser, lukter og smaker. De voksne må støtte og utfordre barna i sin utforsking. Måltidet er også en arena der barn med et annet morsmål lærer seg hverdagsord og -uttrykk på norsk. Det å beskrive maten sensorisk har også betydning for barnas utvikling av eget smaksregister, og øker bevisstheten rundt matens kvalitet. Også matens form kan beskrives, og telling, deling, størrelser og mål er aktuelle samtaleemner under et måltid. Natur og kultur Under måltidet er det også naturlig å snakke om hvor maten kommer fra, om naturen, vår rikholdige tilgang på mat og hvordan vi forvalter dette. Mat og måltider står sterkt i den norske kulturen, og er en stor del av vår kulturarv. Tradisjonsmat, høytidsmat og mat fra andre kulturer skal være en del av barnas hverdag i ulik grad. Samtaler om det vi spiser satt i en kulturell kontekst øker barnas forståelse for dette. Barna vokser opp i et flerkulturelt samfunn, og det å lære om matens rolle i andre kulturer og religioner er det også et godt grunnlag for under måltidene. Gode opplevelser med sunn mat bidrar til å gi barna gode vaner når det gjelder kosthold, og underbygger kunnskapen om hva slags mat kroppen trenger mer og mindre av. Vi bruker måltidene som arena for pedagogisk aktivitet. 4

5 5

6 Hvorfor har det noe å si hva vi serverer? Barn skal vokse og utvikle seg i mange år fremover, og det er viktig at vi legger best mulig grunnlag for dette. Barna skal også ha nok energi til alle aktivitetene i løpet av en dag, men ikke så mye at de utvikler overvekt. Kroppens maskineri er finurlig, og de ulike næringsstoffene i maten spiller sammen på ulike måter for å skape en sunn kropp som kan lære og være i aktivitet. Gjennom et variert og sunt kosthold sørger vi for at barna får alle de byggeklossene de trenger, i akkurat passe mengder. Matvanene våre påvirker også sykdomsbildet vårt, og for barna påvirker det helsen både nå, og senere i livet. Gjennom kostholdet kan vi legge til rette for mange friske og gode leveår. Nasjonale kostholdsråd Norske myndigheter har siden 1954 gitt kostholdsråd til befolkningen. Rådene er vitenskapelig fundamentert i forskning, og er utviklet av fagpersoner. Det gis konkrete råd for mengder av næringsstoffer, men også praktiske råd om hvilke matvarer man bør velge mer eller mindre av. Kostholdsrådene kan sees på som en oppsummering av den kunnskapen vi har per i dag når det gjelder sammenhengen mellom kosthold og helse. Ved å følge rådene legger man til rette for sunn vekst og utvikling og en sunn helse. Energibehov og -fordeling Helsedirektoratet har estimert daglig energibehov hos barn i ulke aldersgrupper. De har også gitt retningslinjer for en prosentvis fordeling av energiinntaket fordelt på de ulike måltidene gjennom dagen. Daglig estimert energibehov: 6-11 mnd: 765 kcal mnd: 980 kcal 2-5 år: 1267 kcal Måltidsfordeling: Frokost: Ca 20% Lunsj: Ca 25% Middag: Ca 30% Kveldsmat: ca 15% Mellommåltider: Total ca 10% Balanse mellom energiinntak og forbruk Også hos barna må vi sørge for balanse mellom energiinntak og -forbruk. I tillegg til den energien barna forbruker gjennom lek og læring i løpet av en dag, trenger de energi til å vokse og utvikle seg. Allikevel ser vi at energiinntaket ofte kan bli for høyt. Et for høyt energiinntak vil kunne føre til overvekt og fedme, og på sikt øke risikoen for ulike livsstilssykdommer. Vi sørger for at barna får i seg sunn og næringsrik mat og at inntaket av energitett, næringsfattig mat begrenses til et minimum. Vi sørger også for at porsjonene er tilpasset de behovene barna har. 6

7 5 om dagen Frukt, bær og grønnsaker inneholder som regel lite energi, men desto mer vitaminer, mineraler og fiber. Forskning viser at tilstrekkelig inntak av frukt og grønnsaker kan redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, ulike former for kreft, diabetes type 2, samt overvekt og fedme. Vi sørger for at barna får i seg minimum tre av fem om dagen i barnehagen, og at to av disse er grønnsaker. Kostfiber Kostfiber er karbohydrater som ikke fordøyes og tas opp på vanlig måte i tynntarmen. Kostfiber binder til seg mye vann, og gir dermed et større volum i tarmen, noe som sørger for god tarmfunksjon. I tillegg gir kostfiber lite energi, og bidrar til økt metthetsfølelse. Fiber er også viktig for en sunn bakterieflora i tarmen. Et tilstrekkelig inntak av kostfiber er viktig for god blodsukkerregulering, og reduserer risikoen for overvekt og fedme, høyt kolesterol, og ulike former for kreft. Anbefaling Anbefalingen fra myndighetene er fem porsjoner frukt og grønnsaker per dag, der minimum halvparten bør være grønnsaker. En porsjon regnes som en håndfull, barnets egen håndfull. Til planlegging tar man utgangspunkt i at en porsjon, for et barn, er ca 70 gram, hvilket tilsvarer ca 13 druer, et halvt eple eller en gulrot. Poteter, bønner, linser og belgvekster er ikke inkludert i fem om dagen, men disse inneholder mye kostfiber, vitaminer og mineraler, og bør derfor også være en del av kostholdet. Næringsinnhold Ulike typer frukt, bær og grønnsaker har ulikt innhold av næringsstoffer, og vi bør derfor sørge for et variert inntak. Ofte ser vi en sammenheng mellom frukten, bæret eller grønnsakens farge og næringsinnhold, og en god tommelfingerregel kan være at man «spiser hele regnbuen» og dermed sørger for en god variasjon mellom de ulike næringsstoffene. Bruk sesongvariasjonene, det gir gunstige priser på innkjøp og man får en fin fordeling mellom de ulike typene, og dermed også næringsstoffer. På befolkningsnivå i Norge ser vi at inntaket av frukt er økende, og at den største utfordringen er å øke inntaket av grønnsaker. 7

8 Grove kornprodukter Korn er i all hovedsak bygget opp av en kjerne innerst, og kli og kim utenpå. Kostfiber, vitaminer og mineraler finner vi primært i kli og kim, og det er derfor viktig at disse delene av kornet er med helt frem til kornvaren spises. I sammalt mel brukes hele kornet, mens i siktet mel fjernes kli og kim. Grove kornprodukter har derfor et høyere innhold av kostfiber, vitaminer og mineraler enn de finere produktene. Kostfiberet sørger blant annet for en økt metthetsfølelse og jevnere blodsukkerstigning. Dette bidrar til en bedre balanse i energiinntak og -forbruk. Ofte kan det være vanskelig å se på et brød hvorvidt det er grovt eller ikke. Hele korn på utsiden trenger ikke å bety at det er mye hele korn inni brødet, og farge på brødet trenger heller ikke å være en indikasjon på grovhet. Nøkkelhullet og brødskalaen er nyttige verktøy for å hjelpe oss til å finne de grove produktene. Med grove kornprodukter menes rene kornblandinger, havre- eller byggrynsgrøt, brød med mer enn 50% sammalt mel og hele korn, samt fullkornspasta og naturris/fullkornsris. Vi tilbyr barna grovt eller ekstra grovt brød til brødmåltidene og bruke fullkornsvarianter som tilbehør til de andre lunsjmåltidene. Blodsukker Blodsukker er en betegnelse på nivået av glukose i blodet vårt. Nivået holdes forholdsvis konstant, men vil øke etter et karbohydratrikt måltid, og synke når vi blir sultne. Blodsukkeret har, blant annet, mye å si for appetittreguleringen vår, og er eneste energikilde for hjerne og nerveceller. Det er derfor ønskelig med så jevnt blodsukkernivå som mulig. Ved inntak av fine kornprodukter vil vi få en rask blodsukkerstigning, og et raskt fall. Vi blir da sultne igjen og vil miste konsentrasjonen. Ved inntak av grovere kornprodukter med et høyere fiberinnhold vil vi få en jevnere blodsukkerstigning, og metthet og energi vil holde seg stabilt lenger. 8

9 Sunnhetsmerking av matvarer Brødskalaen viser hvor stor andel sammalt mel, kli og hele korn det er i brødet. Den sier kun noe om grovhet, og ikke brødets næringsinnhold for øvrig. Fint: 0-25% sammalt mel, kli og hele korn Halvgrovt: 25-50% sammalt mel, kli og hele korn Grovt: 50-75% sammalt mel, kli og hele korn Ekstra grovt: % sammalt mel, kli og hele korn TIPS! Baker du brød selv? På kan du bruke brødskalakalkulatoren til å beregne hvor grovt det er! Nøkkelhullet er et verktøy for å hjelpe forbrukeren med å finne det sunneste alternativet innenfor en produkttype. Produktene som får nøkkelhullet skal oppfylle et eller flere av følgende krav: - Mindre fett og sunnere fettyper - Mindre sukker - Mindre salt - Mer kostfiber 9

10 Fisk og annen sjømat Fisk og annen sjømat er viktige kilder til næringsstoffer som vi finner lite av i andre matvarer. I tillegg har de lav energitetthet, og er dermed et viktig bidrag for å begrense risikoen for overvekt og fedme. I de norske kostholdsrådene anbefales to til tre middagsmåltider med fisk i uken, i tillegg til at man bør velge fisk som pålegg. Halvparten av dette bør være fet fisk. Fiskeprodukter som fiskekaker, fiskepudding og fiskeboller lages tradisjonelt av mager fisk. Disse produktene er praktiske å bruke, men pass på at de inneholder minimum 50% fisk. Panerte fiskeprodukter inneholder gjerne mye mettet fett, med mindre man panerer selv og regulerer fettbruken. Bruk gjerne produkter som er merket med nøkkelhullet. Mager fisk Mager fisk, som torsk, sei, hyse, lyr, brosme, lange, gjedde, rødspette, abbor og breiflabb har sine fettlager i lever, og inneholder under 2% fett. Mager fisk er rik på blant annet jod, selen og vitamin B12, men er også en god kilde til omega-3 og vitamin D. Omega-3 Hjernen vår består av omtrent 60% fett, og av dette er ca 35% umettede fettsyrer. En stor andel av disse er EPA og DHA, som er de omega-3 fettsyrene vi finner i fisk og annen sjømat. Man bør derfor sørge for et tilstrekkelig inntak under utviklingen av hjernen. I tillegg ser vi at inntaket av marine omega-3 fettsyrer er med på å forebygge hjertesykdom og hjerneslag Vitamin D Vitamin D er et vitamin som inngår i en rekke ulike prosesser i kroppen vår. Når det gjelder barn er kanskje den viktigste egenskapen at vitamin D hjelper kroppen å nyttegjøre seg kalsium som kommer fra kosten. Kalsium er avgjørende for at barna skal bygge et sterkt skjelett og sterke tenner, og dermed må vi også sørge for at vitamin D-inntaket er tilstrekkelig. Videre ser man at nok vitamin D i kosten ser ut til å redusere risikoen for å utvikle visse former for kreft. Fet fisk Fet og halvfet fisk har sine fettlager i fileten. Halvfet fisk, som uer, steinbit, vårmakrell, røye, kveite og sjøørret, inneholder 2-8% fett. Fet fisk, som laks, ørret, brisling, ål, sommersild og høstmakrell inneholder mer enn 8% fett. Fet og halvfet fisk er rik på blant annet omega-3 og vitamin D. Vi gir barna et tilbud om fisk eller annen sjømat som lunsj minimum en gang per uke, annenhver gang fet og mager fisk. Vi sørger for at barna kan velge fiskepålegg hver dag. Andre viktige næringsstoffer I tillegg til omega-3 og vitamin D er innholdet av andre næringsstoffer, som vitamin B12, jod og selen høyt i fisk og annen sjømat. Det er også en god kilde til proteiner som utnyttes godt i kroppen vår. 10

11 Magert kjøtt og magre kjøttprodukter Kjøtt er en god kilde til proteiner, og til andre viktige næringsstoffer som jern, sink, vitamin A og B-vitaminene. Fettinnholdet i kjøtt varierer mye. Generelt kan vi si at hvitt kjøtt er magrere enn rødt kjøtt, samt at det hvite kjøttet inneholder mindre mettet fett og transfett. Man ser også de samme forskjellene mellom kjøtt fra ville dyr og husdyr, der kjøtt fra ville dyr har det mest gunstige fettinnholdet og -sammensetning. Kjøttprodukter er ofte svært energitette og fettholdige. Bearbeidet kjøtt inneholder stoffer som kan være negative for oss, blant annet i forhold til utviklingen av kreft. Kjøttprodukter og bearbeidet kjøtt inneholder også gjerne mindre vitaminer og mineraler. 100 gram vare av: Kcal energi Gram fett: Salami ,3 Leverpostei ,1 Leverpostei mindre fett 90 3,0 Wienerpølser Wienerpølser av kylling ,7 Familiedeig Kjøttdeig ,2 Kylling kjøttdeig 136 6,2 Karbonadedeig Lam, ytrefilet 120 3,9 Storfe, ytrefilet 110 2,3 Svin, ytrefilet 110 1,6 Kylling, brystfilet 100 1,1 Rødt kjøtt Kjøtt fra storfe, svin, lam/sau og geit. Hvitt kjøtt Kjøtt fra kylling/høne og kalkun. Kjøttprodukter Matvarer som helt eller delvis er produsert av kjøttråvarer, men som ikke er hele, sammenhengende kjøttstykker. Bearbeidet kjøtt Kjøtt eller kjøttprodukter som er saltet, røkt eller behandlet på annen måte for å forlenge holdbarheten. Produkter som er fryst eller kokt regnes ikke som bearbeidet kjøtt. Tabell 1 - Innhold av energi og fett i kjøtt og kjøttprodukter Kilde: Matvaretabellen Vi sørger for at barna tilbys rent og magert kjøtt i barnehagen, samt at tilbudet om fete påleggsvarianter begrenses. Man ser at et kosthold med lite totalt fett og lite mettet fett reduserer risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom. Videre ser man at et høyt inntak av transfettsyrer, rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for hjerte- og karsykdom, samt visse former for kreft. Også saltinnholdet i kjøttprodukter og bearbeidet kjøtt har en negativ effekt på helsen, ved at det øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom, og at det ser ut til å øke risikoen for visse typer kreft. Anbefalinger Myndighetene anbefaler at man velger hvitt kjøtt, rent kjøtt og kjøttprodukter med lite salt. Inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt bør begrenses. Skal man bruke kjøttprodukter bør man velge produkter merket med nøkkelhullet. 11

12 Magre meieriprodukter Meieriprodukter inneholder en rekke næringsstoffer. Noen av disse er spesielt viktige for barn i vekst, blant annet kalsium. Fettet i meieriprodukter er primært mettet fett, men også enumettet- og transfett. Innholdet varierer mye, fra 0,7 gram fett per 100 gram i ekstra lett melk, til 29 gram i 100 gram Gudbrandsdalsost. Man ser at det å redusere inntaket av de mettede fettsyrene, og heller erstatte disse med flerumettede fettsyrer reduserer risikoen for hjerte og karsykdom, og man ser den samme fordelen ved å redusere kostens totale innhold av fett. Et høyt inntak av transfettsyrer, også gjennom meieriprodukter, kan øke risikoen for å utvikle de ulike livsstilssykdommene. De feteste meieriproduktene regnes som energitette matvarer, og et høyt inntak av disse vil øke risikoen for overvekt og fedme. De magre meieriproduktene inneholder like mye vitaminer og mineraler som de fete variantene. Selv med magre meieriprodukter bør ikke barna tilbys ubegrensede mengder. Barna kan drikke seg mette på melken, og dermed redusere inntaket av f.eks jernrike matvarer. Det anbefales et glass lett, ekstra lett eller skummet melk til brødmåltidene, samt at barna tilbys ost med mindre fett. Bruk gjerne de nøkkelhullsmerkede produktene. Mange barn får i seg for lite vitamin D, et vitamin som er med på å sikre en sterk benbygning og sterke tenner. Ekstra lettmelk er beriket med vitamin D, og sikrer dermed et høyere inntak. Matoljer, flytende margarin og myk margarin Fett i kostholdet vårt bidrar med energi, ulike fettsyrer og fettløselige vitaminer. Fettsyrene har mange funksjoner i kroppen vår, blant annet i hjernen og vi bør derfor få i oss en viss mengde fett. Fett kan også ha negative konsekvenser i kroppen vår, som å øke risikoen for hjerte- og karsykdom, og det er derfor avgjørende at vi velger de rette fettypene. Vegetabilske eller marine oljer, samt plantemargarin inneholder betydelig mer umettede fettsyrer enn f.eks smør og bør derfor være førstevalget. En god indikasjon på fettsyresammensetningen er hvorvidt produktet er hardt ved kjøleskapstemperatur. Mettede fettsyrer blir harde ved kjøleskapstemperatur, mens de umettede fettsyrene holder seg myke eller flytende. De animalske variantene inneholder transfettsyrer, og også matoljer kan inneholde små mengder transfett avhengig av hva de er laget av. Det å redusere det totale fettinntaket, samt bytte ut de mettede fettsyrene med en- og flerumettede, reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom. Man ser at inntak av transfettsyrer øker risikoen for å utvikle flere av de ulike livsstilssykdommene, samt at inntak av energitette matvarer generelt øker risikoen for å utvikle overvekt og fedme. Vi tilbyr alle barn 1 glass ekstra lettmelk til brødmåltidene og ost med lavere fettinnhold. I produksjon av varmmat bruker vi magre meieriprodukter. Vi tilbyr barna mykt margarin til smøremåltidene, og vi bruker flytende margarin og oljer i tilberedningen av annen lunsjmat. 12

13 Salt Salt har en rekke funksjoner i kroppen vår, men det gjennomsnittlige inntaket i Norge er omtrent dobbelt så høyt som anbefalingene. Man ser at et høyt saltinntak øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, og at et redusert inntak gir lavere risiko for å utvikle høyt blodtrykk. Man ser også at et høyt totalinntak av salt, samt høyt inntak av saltholdige matvarer, som bearbeidet kjøtt, øker risikoen for ulike typer kreft. Vi velger brød med lavt saltinnhold, samt at vi skal bruke rene produkter i varmmaten og sørge for å begrense saltinnholdet. De matvarene som bidrar med mest salt i det norske kostholdet er kjøttprodukter og brødvarer. Bearbeidede matvarer inneholder generelt mye salt, og bør derfor unngås. Ved å lage produkter fra bunnen av og bruke andre smakstilsetninger enn salt vil man kunne redusere saltinntaket betraktelig. Vurdere saltinnholdet i en matvare I grove trekk kan vi dele saltinnhold inn i følgende kategorier: Høyt saltinnhold: Mer enn 1,25 gram salt eller 0,5 gram Na per 100 gram vare Middels saltinnhold: 0,3-1,25 gram salt eller 0,12-0,5 gram Na per 100 gram vare Lavt saltinnhold: Mindre enn 0,3 gram salt eller 0,12 gram Na per 100 gram vare 13

14 Søte produkter Sukker tilsettes i forholdsvis store mengder i en del matvarer som ikke naturlig inneholder sukker. Disse produktene skiller seg ofte fra produktene med naturlig sukker, f.eks frukt og bær (glukose og fruktose) eller melk (laktose), ved at de er svært energitette og inneholder lite næringsstoffer. Sukkeret bidrar ikke med vitaminer, mineraler eller kostfiber, men desto mer energi. Vi kaller det derfor tomme kalorier. Kroppen vår trenger ikke tilførsel av sukker. Vi ser derimot at et høyt inntak av tilsatt sukker øker risikoen for å utvikle karies i tennene. Som nevnt er de fleste matvarer som er tilsatt sukker svært energitette, og vi vet at et høyt inntak av slike matvarer øker risikoen for overvekt og fedme. Spesielt høyt inntak av sukkerholdig drikke øker risikoen for overvekt, da inntak gjennom drikke ikke gir like god apetittregulering. Tilsatt sukker Helseidrektoratet anbefaler et maksinntak av sukker tilsvarende 10 E%, det vil si at tilsatt sukker bør bidra med maks 10% av det totale energiinntaket. For barn betyr det følgende mengder i løpet av en dag: 6-11 mnd: 19 gram mnd: 25 gram 2-5 år: 32 gram Et glass husholdningssaft (2 dl) inneholder ca 21 gram tilsatt sukker. Kunstig søtning Kunstig søtning brukes for å gjøre produkter søtere, uten at det tilfører kalorier, og er også mindre skadelig for tennene en vanlig sukker. De kunstige søtningsstoffene som er tillat brukt i Norge er ansett som trygge, og skal derfor ikke være helseskadelige å innta i mengder opp mot anbefalt maksimalt daglig inntak. Det er imidlertid slik at myndighetene i Norge ikke anbefaler bruk av produkter med kunstig søtning til barn under 3 år, da disse er spesielt sårbare for tilsetningsstoffer på grunn av sin lave kroppsvekt. Laktosereduksjon I alle meieriprodukter finner vi laktose, det naturlige melkesukkeret. Når man laktosereduserer et produkt spalter man laktosen til glukose og glaktose, hvilket gir produktet en søtere smak. Laktosereduksjonen reduserer ikke næringsinnholdet i produktet, og er derfor en fin måte å oppnå en søtere smak uten å tilsette sukker eller kunstig søtning. I dag laktosereduseres blant annet noen typer yoghurt rettet mot barn, samt den smaksatte skolemelken. Vi tilbyr ikke matvarer med mye tilsatt sukker i barnehagene, søte pålegg unngås, og vi har sukkerfrie feiringer. 14

15 Drikke Kroppen vår består av omtrent 60% vann, og vann er viktig i en rekke prosesser, blant annet utskillelsen av avfallsstoffer. Væskebalansen reguleres nøye, men barn i aktiv lek vil ofte ikke oppdage at de er tørste. De minste barna vil også kunne ha problemer med å formidle at de er tørste, og vi må derfor være oppmerksomme på signaler som gis. Energi som inntas i form av drikke kommer gjerne i tillegg til energien i maten, da denne ikke gir metthetsfølelse på samme måte. Drikke som gis som tørsteslukker må derfor ikke bidra ned ekstra energi. Det anbefales magre melketyper til brødmåltidene. Et glass juice kan erstatte en av fem om dagen. Utover dette bør vann være tørstedrikk. Har man barn som drikker mye til måltidene kan det vært lurt å gi vann først, og at de deretter kan få et glass melk eller juice mot slutten av måltidet. Noen barnehager er ofte på tur, og spiser gjerne lunsjen ute i naturen. Som en del av turtradisjonene i Norge følger gjerne varm drikke, som kakao eller solbærtoddy. Denne drikken bidrar med mye sukker og kalorier, og bruken må derfor begrenses. En kopp (2 dl) Rett i Koppen Sjokoladedrikk bidrar med fler kalorier enn det man beregner som et mellommåltid for et barn i alderen 2-5 år, men vil ikke gi den samme metthetsfølelsen. I våre barnehager har barna tilgang på kaldt, friskt vann gjennom hele dagen. Barna får tilbud om 1 glass ekstra lett melk til brødmåltidene. Bruken av søte drikker som kakao og solbærtoddy skal begrenses. 15

16 Måltidet Måltidsrytme Barna har små mager som ikke rommer så mye mat av gangen. I tillegg har de et høyt aktivitetsnivå, og trenger derfor en jevn tilførsel av energi. Det bør ikke gå mer enn 3 timer mellom hvert måltid, og de minste barna kan ha behov for påfyll enda oftere enn dette. Frokosten starter dagen, og legger grunnlag for barnas konsentrasjon og humør utover dagen. Det er foreldrenes ansvar at barna får i seg frokost. Dersom dette ikke spises hjemme må foreldrene sende med en matpakke slik at barna kan spise denne når de kommer til barnehagen. For de av de minste barna som leveres tidlig kan det gå for lang tid mellom frokost og lunsjmåltidet. Foreldrene må da sende med barna mat som kan spises i denne perioden. Forankring Både Barnehageloven, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v og Helsedirektoratets Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen sier noe om barnehagens ansvar for hva som serveres og rammene rundt måltidet. Vi serverer to måltider om dagen, og sørger for at barna får en jevn tilførsel av energi. Stimulere til smaking Måltidet har også en pedagogisk verdi som bør ivaretas. I barnehagen lærer barna å prøve nye ting, og de oppdager stadig nye smaker. Noen barn trenger mer tid til å utforske maten før de tør å smake på den. Det må settes av god tid til måltidet, slik at alle barna rekker å spise opp maten i sitt tempo, samt at de voksne må presentere maten på en måte som vekker interesse hos barna. Rundt bordet bør det være en rolig stemning og hyggelige samtaler. De voksne skal sørge for å snakke positivt om maten. Det at de voksne spiser sammen med barna er viktig for barnas opplevelse av måltidet, og at de tør å smake på nye ting. Barn lærer ofte mer av å se hva de voksne gjør enn å høre hva de sier, så ved å delta i måltidet sammen med barna understreker man verdien av et godt måltid. Barn oppfatter fort signaler som rynking på nesen, andre grimaser eller negativ omtale av maten, dette har ikke plass rundt bordet. Vi setter av god tid til måltidene, minimum 30 minutter, og personalet sørger for at rammene rundt måltidet oppfordrer barna til å smake og prøve. 16

17 17

18 Kilder og nyttige nettsteder Måltider og fysisk aktivitet i barnehagen barnehagen som arena for folkehelsearbeid, Wilhelmsen B.U., Holthe A. (red.), Univeritetsforlaget 2010 Helsedirektoratet Kostholdsråd: Små grep, stor forskjell ( Kostholdsråd barn: Sunt kosthold for små mager ( bramat.no melk.no Faktaark: Fett i kostholdet ( Matvaretabellen naturfag.no Regulering av blodsukker ( brodogkorn.no Brødskalaen ( matportalen.no Informasjon om mat og helse fra offentlige myndigheter ( 18

19 Notater: 19

20 Blåbær er innmari godt, fordi det er syltetøy inni dem. Bjørn 5 år Miljømerket trykksak , Wera AS.