LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN
|
|
- Grethe Nesse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN Frokost er dagens kanskje viktigste måltid. Etter en natts søvn trenger kroppen energi for å komme i gang, og for bryte fasten som har oppstått i løpet av natten. En jevn fordeling av dagens måltider er bra for kroppen, og frokost er en god start på et riktig måltidsmønster. Forskning har også vist at frokostspising kan gjøre det lettere for barn og unge å konsentrere seg slik at de får mer ut av skoledagen. DERFOR SATSER OPPLYSNINGSKONTORET FOR MEIERIPRODUKTER PÅ FROKOST: Inspirere de som allerede spiser frokost til å gjøre frokosten mer næringsrik, blant annet ved å inkludere melk og meieriprodukter i frokosten. HVORDAN GJENNOMFØRE UNDERVISNINGSOPPLEGGET FROKOST I SKOLEN Selve opplegget kan gjennomføres i løpet av et par skoletimer. Det beste er om elevene har tilgang til PC i deler av økten. FROKOST I SKOLEN BESTÅR AV FØLGENDE ELEMENTER: Power point presentasjon som du som lærer kan vise elevene o Det er notater til hvert lysark i presentasjonen Lærerveiledning Frokostkalkulator på Internett ( Brosjyre om frokost Oppgaver Premie (linjaler) til elevene BAKGRUNNSINFORMASJON OM FROKOST Melk.no gjennomførte våren 2011 en stor frokostundersøkelse. Tall fra undersøkelsen viste at: Nesten 8 av 10 nordmenn spiser frokost daglig 78 % av barn mellom 8-15 år spiser frokost daglig, mens 60 % av åringer gjør det samme I underkant av 40 % spiser eller drikker melk eller meieriprodukter i en eller annen form til frokost 35 % av barna drikker melk til frokost hver dag, 16 % av barna drikker aldri melk til frokost 8 % av barna drikker juice/nektar til frokost daglig. Brusdrikking til frokost er svært lite utbredt Vaner går i arv, og dette gjelder også melkedrikking. Ungdom som har foreldre som drikker melk drikker oftere melk selv, også i voksen alder. SAMMENDRAG AV HVA FORSKNINGEN SIER OM FROKOST OG BARN OG UNGE: Frokost og næringsstoffer Frokostskulking kan redusere sjansen for å oppnå anbefalt inntak av næringsstoffene som kroppen trenger hver dag. Forskning har vist at de som hopper over frokosten gjerne får i seg færre
2 næringsstoffer i løpet av dagen, blant annet kalsium og flere vitaminer. Frokostspisere får i seg en mer tilfredsstillende mengde av energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler i løpet av dagen. De får også i seg mer fiber og kalsium, mindre fett, kolesterol og totalt antall kalorier. Frokostspisere spiser sunnere Frokostskulking kan gjøre det letter å småspise og få et høyere inntak av fet og usunn mat som snacks i løpet av dagen. Frokostspisere ser ut til å foreta bedre matvarevalg gjennom dagen ved at de har et høyere inntak av grønnsaker og melk og et lavere inntak av pommes frites, brus og andre søte drikker. Frokost og sunt kosthold Barn og unges kosthold er viktig fordi de trenger energi og næringsstoffer for optimal vekst og utvikling og for å fremme god helse og forebygge sykdom. I tillegg dannes sunne matvaner tidlig i livet, slik at et godt grunnlag for et sunt kosthold kan legges i barneårene. En god måltidsrytme er viktig for best mulig konsentrasjonsevne, mindre sultfølelse, for å opprettholde forbrenningen, få stabilt blodsukker og mer overskudd og bedre humør. Ved å spise frokost når man står opp om morgenen, legger man et grunnlag for en god måltidsrytme med jevnlig tilførsel av energi til kroppen gjennom frokost, lunsj og middag, og 1-2 mellommåltider. Frokost og læring Det er gjort noe forskning på betydning av frokost for konsentrasjon og læring hos barn og unge. Studier har vist at frokost, gjennom sitt bidrag av energi og næringsstoffer, kan påvirke hjernens evne til å oppfatte, bearbeide, lagre og gjengi informasjon. Konsentrasjon og hukommelse er funnet å være bedre blant skolebarn som spiser frokost sammenliknet med de som hopper over frokosten. Man har også sett at frokostspisere spiser sunnere resten dagen. Det er gjort lite forskning på sammenhengen mellom hva man velger å spise og drikke til frokost og effekten av dette på konsentrasjon og læring. Man har imidlertid sett at barn som spiser lite til frokost eller har en frokost med mye raske karbohydrater har lavere konsentrasjon og læringsutbytte på skolen. Er frokosten for liten, holder den ikke barna mette helt frem til lunsj. Er innholdet av raske karbohydrater høyt oppnår man en rask blodsukkerstigning og energi som forsvinner raskt. Mer forskning er imidlertid nødvendig før man kan konkludere med tanke på hvilken frokost som er best for læringsutbytte. Barn som spiser frokost har lavere vekt enn de som ikke spiser frokost. FROKOSTKALKULATOR Melk.no har utviklet en Frokostkalkulator. Denne er et verktøy som kan hjelpe elevene til å sette sammen en frokost som gir dem de næringsstoffene de trenger. Læreren kan i plenum vise hvordan kalkulatoren fungerer, og vise hva som skjer med næringsinnholdet i frokosten når matvarer byttes ut, fjernes og legges til. I etterkant kan elevene få prøve seg på egenhånd i Frokostkalkulatoren, da dette vil gi størst læringsutbytte. Man kan i tillegg gjerne ha diskusjon i plenum for å høre om elevene er fornøyde eller misfornøyde med sitt resultat, eller kanskje overrasket. KILDER:
3 1. Marangoni et al. Consensus document. Acta Biomed 2009;80: Institut for Human Ernæring. Det Biovidenskabelig Fakultet (2009) Kostens betydning for læring og adfærd hos børn, En gennemgang af den videnskabelige litteratur 3. Hoyland A, et al, (2009) A systematic review of the effect of breakfast on the cognitive performance of children and adolescents, Nutrition Research Reviews (2009):22; Referansene 21, 36, 37, 95 og 102 i reviewet av Rampersaud et. al. Review. Breakfast Habits, Nutritional Status, Body Weight, and Academic Performance in Children and Adolescents, Benton D. The influence of children s diet on their cognition and behavior. Eur J Nutr 2008:47[Suppl 3]:25 37; 6. Lien L. Is breakfast consumption related to mental distress and academic performance in adolescents? Pub H Nutr 2006: 10(4),
4 Lysark 1 Vi omtaler dagens første måltid som frokost. Det varierer fra person til person til hvilken tid man spiser dette måltidet. Imidlertid velger noen å spise frokost, mens andre hopper over. I denne gjennomgangen vises det til tips og råd for hvordan man kan sette sammen en næringsrik og smakfull frokost, i tillegg til effektene av regelmessige måltider.
5 Lysark 2 I tillegg til frokost, lunsj og middag er det lurt å spise 1 2 mellommåltider. Blodsukkeret vil holde seg på et jevnere nivå uten store svingninger. En god måltidsrytme gir gjerne et lavere totalt energiinntak. Planlagte og gjennomtenkte mellommåltider er derfor sunt og nyttig. Noen trenger et måltid mellom frokost og lunsj, men for mange er et måltid mellom lunsj og middag viktigere. Hva som er smart å spise avhenger av hvor lenge det er til nestemåltid. Er det kort tid, velg frukt, grønnsaker og vann. Er det lengre tid, spis noe som metter mer. Her er noen eksempler på mellommåltider som metter litt: Brød med pålegg Grove pizzasnurrer Pitapizza Porsjonsomelett Havregrøt Smoothie Müsli med nøtter, rosiner og ekstra lettmelk Mager yoghurt med müsli Aktivisering av elevene: spør når de spiste frokost, eventuelt når de spiste siste måltid i går
6 Lysark 3 Å leve sunt handler om å spise variert så du får dekket behovet for alle næringsstoffene kroppen trenger. Da vil kroppen fungere optimalt, du yter mer og trives bedre. Energien, altså kaloriene du får fra dagens måltider, kan gjerne fordeles på denne måten: Frokost: % Lunsj: % Middag: % Mellom- og kveldsmåltider: % Energibehovet varierer med alder, kjønn, kroppens størrelse og hvor fysisk aktiv du er. Barn og unge som er i vekst, har gjerne et høyere energibehov enn voksne. Aktivisering av elevene: spør elevene hvor mange måltider de spiser i løpet av dagen. Har elevene tenkt igjennom hva som regnes som et måltid?
7 Lysark 4 Hvorfor er frokost dagens viktigste måltid? Frokost er dagens viktigste måltid. Da har man gått hele natten uten mat og kroppen er avhengig av tilførsel av energi. Frokost gir energi til første del av dagen, og sammen med regelmessige måltider vil denne kunne bidra til at blodsukkeret holder seg stabilt. Man bør ikke gå for lenge etter at man har stått opp før man spiser frokost. Spiser man med en gang man står opp, kan dette bidra til å lage en god struktur på dagen MEN: hva du spiser til frokost er også viktig!
8 Lysark 5 Her er noen tips for en god sammensetning av frokosten: Grovt brød med mer enn 50 % sammalt mel Myk margarin, gjerne lettmargarin. Varier med majones/lettmajones når det passer. Bruker du smørbart pålegg kan du gjerne droppe margarin Halvfete eller magre oster. Smøreoster med mindre fett er også et godt alternativ Magert kjøttpålegg som kokt skinke, hamburgerrygg, mager leverpostei, egg eller pålegg av kylling og kalkun Fiskepålegg som makrell i tomat, kaviar, fiskepudding og sardiner Frukt og grønnsaker som pålegg, til smak eller pynt. Banan, eple, tomat, agurk og paprika er ypperlig Varier med kornblandinger eller havregrøt. Bruker du ferdigkjøpte kornblandinger så velg varianter med lite sukker og fett, og mye kostfiber. Du kan søte selv med for eksempel friske bær, banan, nøtter, rosiner eller annen tørket frukt Melk eller juice utfyller næringsinnholdet i brødmåltidene. Med andre ord: Melk og juice får det beste ut av brødet! Melk er vår viktigste kalsiumkilde, velg gjerne lett-, ekstra lett- eller skummet melk. Juice er rik på vitamin C, som øker jernopptaket fra grovt brød Te og kaffe gjør det vanskeligere for kroppen å ta til seg jern fra vegetabilske matvarer (korn og grønnsaker). Dersom du har lite jern i kroppen, er det lurt å unngå kaffe og te til brødmåltidene Aktivisering av elevene: elevene bør oppfordres til å komme med forslag selv til grovt brød, magert pålegg og hvordan de kan bruke frukt og grønnsaker til frokost og andre brødmåltider.
9 Lysark 6 I det norske kostholdet er brød og kornprodukter basismatvarer, det er vanlig å spise 2 3 brød- og kornmåltider daglig. Brød og korn er sunt, godt, raskt og lettvint. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at % av energien kommer fra karbohydrater. I de nye kostholdsrådene (31.jan.2011) er oppfordringen å spise grove kornprodukter hver dag. Fire skiver grovt/ekstra grovt brød dekker behovet for næringsstoffer og kostfiber fra kornprodukter. Ungkost 1997 viste at mange barn og unge får for lite frukt og grønnsaker og også for lite grovt brød. Som kostens viktigste karbohydratkilde, er det viktig å spise nok brød og kornprodukter med høy andel sammalt mel og fiber. Anbefalt fiberinntak er 30 g per dag, og grove kornprodukter er den beste kilden! Brød og korn er gode kilder til jern, selen, B-vitaminer og vitamin E, som er nødvendige for kroppens funksjoner. Fettinnholdet i brød og rene kornblandinger er bare 2-4 %, og fettet er som regel av typen umettet. Aktivisering av elevene: spørre hva slags brød eller andre kornprodukter de spiser til frokost og lunsj (havregrøt, brød, knekkebrød, kornblanding). Her kan man også kjøpe inn 4 ulike typer brød, ta de ut av posen og skjære de opp. Få elevene til å gjette hvilket brød som hører til i hvilken kategori (se lysark 7)
10 Lysark 7 Brødskala n er en grovhetsmerking til hjelp for forbruker og er et godt hjelpemiddel for å finne grovt/ekstra grovt brød i butikken og hos bakeren. Merkeordningen er delt inn i fire skaleringer som viser mengde sammalt mel, hele korn og kli i et brød, rundstykke, knekkebrød e.l.: Ekstragrovt brød ( % sammalt mel og hele korn) Grovt brød (50-75 % sammalt mel og hele korn) Halvgrovt brød (25-50 % sammalt mel og hele korn) Fint brød (0-25 % sammalt mel) Brødskala n, er en frivillig merkeordning, men stadig flere benytter seg av ordningen. Produsentene plikter seg til å oppgi prosentandelen grovt med dersom de trykker Brødskala n på et produkt. Vær obs på at brødet er ikke nødvendigvis grovt selv om det inneholder hele korn, ser mørkt ut eller navnet indikerer at det er grovt; det kan være tilsatt farge, for eksempel maltsirup, for å se grovere ut enn det faktisk er. Hvis sammalt mel står først i ingredienslisten (av meltypene) indikerer det at brødet inneholder mer grovt mel enn fint mel, det er altså i hvert fall halvgrovt. Aktivisering av elevene: Har de sett Brødskala n på brød i butikken eller hos bakeren. Oppfordre elevene til å lete etter merket neste gang de er i butikken.
11 Lysark 8 Bruk av Nøkkelhullet er frivillig og leverandører eller dagligvarebransjen kan selv bestemme om de vil merke sine varer med Nøkkelhullet. Matvarer med mindre fett, salt, sukker og mer fiber innenfor samme matvaregruppe kan merkes dersom kriteriene i forskriftens vedlegg oppfylles. For eksempel blir ost sammenlignet med ost og frokostblandinger med frokostblandinger. Nøkkelhullet finnes foreløpig bare på ferdigpakkede næringsmidler, med unntak av fersk fisk og skalldyr, frukt, grønnsaker og poteter som også kan merkes uten emballasje. Nøkkelhullet utløser krav om næringsdeklarasjon. Ekstrainformasjon: Krav om næringsdeklarasjon betyr at alle matvarer med Nøkkelhullet må enten ha den lille eller store deklarasjonen. Per dags dato er produsentene ikke lovpålagt å næringsdeklarere matvarene sine. Nøkkelhullet gir dermed detaljert informasjon om produktets næringsinnhold for forbrukere som ønsker mer informasjon. Hvilke deklarasjonskrav som utløses er avhengig av kriteriene i matvaregruppen. Deklarasjonskravene er beskrevet i veilederen til forskrift 17. juni 2009 nr 665 om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet. Finnes på ferdigpakkede matvarer og fersk fisk og skalldyr, frukt, grønnsaker og poteter. Utløser krav til næringsdeklarasjon. Forskrift med hjemmel i Matloven. Har eksistert i Sverige siden 1989.
12 Merkeordningen Nøkkelhullet er ett av flere tiltak i regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen, Oppskrift for et sunnere kosthold. Nøkkelhullet vil kunne hjelpe folk med å velge matvarer som inneholder mer fiber, og mindre fett, salt og sukker i forhold til andre tilsvarende produkter. Den skal gjøre det enklere for forbrukerne å gjøre et sunnere valg i en ofte travel handlesituasjon, samtidig som vi håper den vil bidra til produktutviklingen hos produsentene. På sikt kan ordningen slik være med å bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse.
13 Lysark 9 Melk og meieriprodukter er den viktigste kilden til kalsium i norsk kosthold. De inneholder til sammen ti vitaminer og mineraler kroppen trenger hver dag, blant annet B2, B12 og jod. Kalsium er ryggraden i et sterkt skjelett. De andre næringsstoffene er viktige for alt fra forbrenning til blodtrykk. Visste du at proteinene i melk er av den gode kvaliteten som bygger og vedlikeholder muskler? Derfor passermelk godt etter trening! Skjelettet ditt bygges stadig sterkere fram til 25-årsalderen, spesielt bygges det mye skjelett i pubertetsalderen. Etter dette brytes skjelettet ned og bygges opp igjen i en kontinuerlig prosess. Hvert tiende år har du fått et nytt skjelett! Men for at det nye skjelettet skal bli så sterkt som mulig, trenger kroppen nok kalsium hver dag. 3 om dagen Tre porsjoner med meieriprodukter daglig som del av et sunt og variert kosthold, dekker kalsiumbehovet. En porsjon kan være ett glass melk, en yoghurt eller to skiver gulost. Velg gjerne de magre meieriproduktene, som skummet, ekstra lett eller lettmelk til hverdags. Aktivisering av elevene: hvor mange porsjoner med meieriprodukter spiser/drikker de per dag? Hvordan kan de klare å få tre om dagen?
14 Lysark 10 Blodsukker er et mål for mengden glukose i blodet, og dette påvirkes av både måltidsrytmen din - og hva du spiser. Et jevnt blodsukker er gunstig! Hjernecellene kan bare bruke glukose som energikilde og er avhengige av jevn tilførsel fra blodet. Når det er lenge siden vi har spist, og blodsukkeret er lavt, har vi vanskeligere for å konsentrere oss. Dessuten får vi lett hodepine fordi hjernecellene sultefôres, et signal om hvor viktig det er med fastemåltider. Ved fordøyelse blir karbohydrater fra mat og drikke brutt ned og omdannet til glukose. Vi skiller mellom «raske» og «langsomme karbohydrater». «Raske karbohydrater» gir rask blodsukkerøkning, med påfølgende brått fall. Slike finner du for eksempel i saft, brus, godteri og matvarer tilsatt sukker. «Langsomme karbohydrater» gir derimot stabilt blodsukker. Du finner dem blant annet i grovt brød og grønnsaker.
15 Lysark 11 Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordeling av maten utover dagen er viktig. En jevn og godmåltidsrytme er viktig for både konsentrasjon, prestasjon, helse og velvære. Du bør spise et måltid hver 3 4 time for å tilføre «drivstoff». Da får du bedre konsentrasjonsevne, mindre sultfølelse, økt forbrenning, mer overskudd og bedre humør, mindre lagring av fettvev og mer stabilt blodsukker. Barn og unges kosthold er viktig fordi de trenger energi og næringsstoffer for optimal vekst og utvikling og for å fremme god helse og forebygge sykdom. I tillegg dannes sunne matvaner tidlig i livet, slik at et godt grunnlag for et sunt kosthold kan legges i barneårene. En god måltidsrytme er viktig for best mulig konsentrasjonsevne, mindre sultfølelse, for å opprettholde forbrenningen, få stabilt blodsukker og mer overskudd og bedre humør. Ved å spise frokost når man står opp om morgenen, legger man et grunnlag for en god måltidsrytme med jevnlig tilførsel av energi til kroppen gjennom frokost, lunsj og middag, og 1-2 mellommåltider. Aktivisering av elevene: kjenner de noen forskjell på kroppen og humøret når de spiser jevnlig sammenliknet med når de glemmer eller ikke har tid til å spise?
16 Lysark 12 Melk.no har utviklet er frokostkalkulator som finnes på vår nettside Her kan du legge inn det du spiser og drikker til frokost, og få vite hvor mye du får i deg av en del næringsstoffer. Kjønn, alder, høyde, vekt og aktivitetsnivå må legges inn fordi energibehovet regnes ut med utgangspunkt i disse verdiene.
17 Lysark 13 I Frokostkalkulator har vi lagt inn mat og drikke som vi tenker det er vanlig at nordmenn bruker til frokost. Er det matvarer dere savner må dere gjerne gi oss tilbakemelding på dette på post@melk.no. Når du har lagt inn alt du spiser og drikker får du opp en graf som viser mye frokosten din bidrar med av anbefalt daglig inntak av energi, protein, karbohydrater, fett, fiber, kalsium, vitamin B2, vitamin B12 og vitamin D. Du får også et testresultat som er 1-3 stjerner, samt en personlig tilbakemelding på hvordan ditt inntak av kalorier, protein og kalsium er. Er du ikke fornøyd med resultatet, kan du prøve å bytte ut, ta bort eller legge til mat- og drikkevarer for å se hva som skal til for å få en frokost som er best mulig for deg og dine behov. Behov for energi og næringsstoffer er basert på de nasjonale anbefalingene for ernæring fra Helsedirektoratet. Aktivisering av elevene: la elevene få legge inn sine frokoster i frokostkalkulatoren. Diskuter resultatene i plenum til slutt, er de fornøyd med resultatet sitt (antall stjerner)? Hvis de fikk en stjerne, var det noen enkle grep de kunne gjøre med frokosten for å få to stjerner?
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt
Detaljer70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerMMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell
MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon
DetaljerSmart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
DetaljerMat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerSamtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
DetaljerMed 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold
Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerMAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
DetaljerStart dagen med TINE
Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte
DetaljerHva er egentlig (god) helse?
1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens
DetaljerVelg sunnere på idrettsarenaen
Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold
Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerMåltidets mange funksjoner
Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerLærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget
DetaljerFakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag
Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
DetaljerFør du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.
OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerElevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser
OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerMat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerRetningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerKostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig.
Denne presentasjonen bygger på brosjyren Måltidet en verdi å ta vare på. Den gir praktiske råd om dagens måltider, om de ulike matvaregruppene, og hvilke næringsstoffer som finnes i hvilke matvarer. Det
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerSpis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere
! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerMat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
DetaljerHvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?
Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for
DetaljerKosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer
Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på
DetaljerLærerveiledning 4. Måltidene
Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat
DetaljerErnæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom
Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerVelkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1
Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng
Detaljer09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerEn sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll
En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes
DetaljerSandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
DetaljerFor ti år siden kom den første utgaven av Måltidsbrosjyren. Den gangen var det fire kontorer som samarbeidet om den.
Denne presentasjonen bygger på brosjyren Måltidet en verdi å ta vare på. Her får du praktiske råd om dagens ulike måltider, om de ulike matvaregruppene, og hvilke næringsstoffer du finner i hvilke matvarer.
DetaljerHva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet
Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver
Detaljer01. Grovt brød holder deg aktiv lenger! Kort innledning om opplegget.
01. Grovt brød holder deg aktiv lenger! Kort innledning om opplegget. 1 02. Agenda for dagen Oversikt over undervisningen. 2 03. Hva bruker kroppen maten til? Kroppen trenger energi for å fungere i hverdagen
DetaljerSpis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
DetaljerKVosthold eileder Frampå 2013 2016
Kosthold Veileder Frampå 2013 2016 Forord Foreldrene har det grunnleggende ansvaret for at barna holder seg sunne og friske. Gjennom Barnehageloven, Rammeplan for barnehager og Forskrift om miljørettet
DetaljerERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring
ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi
DetaljerNasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
DetaljerSpising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?
Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker
DetaljerFett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerMAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning
MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren Lærerveiledning Førforståelse Lage tankekart på tavlen: Hva forbinder du med et sunt kosthold? Gjennomgang av kostrådene - anbefalinger fra Helsedirektoratet
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerFolkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014
HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn
DetaljerMellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»
15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du
DetaljerEnergi til bevegelse!
Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning
DetaljerKosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
Detaljer5-åringer. Barn og vekt
5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra
DetaljerGruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat
Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på
DetaljerMattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse
Detaljerfor bedre helse FAKTAARK
FAKTAARK 5 om dagen Hva er 5 om dagen? Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt Anbefalt inntak er om lag 750 gram per dag En porsjon frukt og grønnsaker tilsvarer: 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi,
DetaljerTINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på
Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt
DetaljerMåltidets mange funksjoner
Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen
DetaljerMåltidets mange funksjoner
Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen
DetaljerErnæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker
Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning
DetaljerTrinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
DetaljerVel bekomme! «Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat» Hippokrates 460 377 f. Kr.
Vel bekomme! Mat og måltider er sentralt for alle, både i hverdagen, i helger og under høytider. Siden det er flest hverdager, er det spesielt viktig å se på dem dersom du vil leve sunnere: Hva spiser
DetaljerVel bekomme! «Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat» Hippokrates 460 377 f. Kr.
Vel bekomme! Mat og måltider er sentralt for alle, både i hverdagen, i helger og under høytider. Siden det er flest hverdager, er det spesielt viktig å se på dem dersom du vil leve sunnere: Hva spiser
DetaljerERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
DetaljerErnæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010
Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer
DetaljerSunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter
DetaljerFakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n
Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?
Detaljer