Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

Transkript

1 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15. november 2016

2 Skolemateksperimentet Først en introduksjon til dagens tema Skolemateksperimentet Overordnet mål Foto: Tangrystan Productions AS for Helsedirektoratet Bidra til at flere elever spiser et fullverdig måltid i løpet av skoledagen Effekt av filmen 10. klassingene snakker med hverandre og reflekterer over det som skjer det er de som snakker til seerne. Dermed kommer budskapet fram uten noen «pekefinger» fra Helsedirektoratet

3 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Rektor Arbeider med kantine Hvorfor det? For det sosiale og for trivsel For helse For læringsmiljø og innsats Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet

4 Mat, måltider og læringsmiljø Måltider er grunnleggende for Konsentrasjon Læring Ro og nok tid til å spise og nyte maten Gode måltidsopplevelser Trivsel Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet Tilbud av mat og drikke og arbeid med mat og måltider i skolen Betydning for elevenes kosthold helse på kort og lang sikt

5 Helsedirektoratet jobber for at barn og unge har et sunt og næringsrikt kosthold For å fremme gode vaner fra skolealder For god tannhelse For å forebygge overvekt For å forebygge forekomst av kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

6 Utfordringer i barn og unges kosthold Mat og drikke (skoleelever): For lite frukt og grønnsaker For lite fisk og fiskepålegg i matpakken (24 g/dag = ca. 160 g/uke) Mye rødt kjøtt og lite hvitt kjøtt Andel barn og unge som drikker melk til lunsj synker Sukkerholdig drikke og søtsaker er den viktigste årsaken til at barn og unge får i seg for mye sukker MEN: Veldig positiv utvikling siden 2000 På næringsstoffnivå: For mye mettet fett stabilt siden 2000 For mye tilsatt sukker nedgang siden 2000 For mye salt For lite kostfiber Vanskelig å dekke behovet for vit D og jern Foto: Tangrystan Productions AS for Helsedirektoratet

7 Skolen som arena for folkehelse «Det store» og «det lille» folkehelsearbeidet Det «lille folkehelsearbeidet» er helsetjenesten Det «store folkehelsearbeidet» er alt annet som påvirker helse og trivsel Det STORE folkehelsearbeidet: - Skoler, barnehager - Miljø, kultur - Arbeid - Bolig Det lille folkehelsearbeidet: -Helsetjenestene Copyright Johnér Bildbyrå AB

8 Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Publisert høsten 2015 Erstattet den gamle retningslinjen fra

9 Ny vs. gammel retningslinje Større omfang 3-delt retningslinje med anbefalinger tilpasset de ulike skoleslagene Mer utfyllende: faglige begrunnelser for rådene, praktiske eksempler Nye tema Mattrygghet, hygiene Allergi Hensyn til miljøet Detaljnivå Spesielt de ernæringsmessige anbefalingene er mer spesifikke Fra «juice i kantina» til : anbefalt maks størrelse på enheter for juice (250 ml)

10 Bakgrunn for ny retningslinje - Kartlegging av måltider i skolen 2013 Noen hovedtrekk for videregående skole Tilbud om frukt og grønt har økt siden 2000 det er veldig positivt Foto: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Mange tilbyr mat- og drikke med et høyt innhold av sukker og fett 20 % av elevene inntok sukkerholdig drikke daglig på skolen Veldig mange kan handle på butikker/kiosker/o.l. i nærheten Hvordan konkurrere med dette?

11 Ny retningslinje: spesielt vekt på de fem T-er 1. Tid (20 minutter spisetid, tilrettelegging fysisk og sosialt) 2. Tilsyn av en ansatt i spisepausen (spesielt på barneskole og SFO) 3. Tilbud av mat og drikke og gode spisefasiliteter (følge kostråd, skape matglede, sosialt samvær, trivsel og helse) 4. Trygg mat (mattrygghet, hygiene og allergi) 5. Trivsel måltidet bør være et sosialt samlingspunkt, det er viktig for fellesskapet og for å skape trivsel Tid Trygg TRIVSEL Tilsyn Tilbud

12 Anbefalinger for videregående skole Legges til rette for måltid som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel, og helse for alle Måltid er mer enn næringsstoffer og energi til kroppen Måltidet er et sosialt samlingspunkt som er viktig for fellesskap og for inkludering «Man mobber ikke den man spiser sammen med» EO også opptatt av måltidsfellesskap i antimobbearbeidet «Å spise sammen er en øvelse i å ta vare på medmennesket og å være personlig til stede for hverandre». Guttorm Fløistad (f. 1930), professor i filosofi og idéhistorie

13 Anbefalinger for videregående skole forts. Nok tid til å spise, minimum 20 minutter Tilrettelegges for håndvask før måltid Lagring, tilberedning, servering og merking av mat må skje i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet Johnér Bildebyrå AB Hensyn til elever med matallergi og matintoleranse Krav om merking og informasjon om allergener Mat- og drikketilbudet bør bygge på Helsedirektoratets kostråd Sunneste alternativer bør være rimelige og lettest tilgjengelig

14 Anbefalinger for videregående skole forts. Tilby grønnsaker og frukt/bær daglig Bruke brød- og kornprodukter med mye fiber og fullkorn og lite fett, sukker og salt Variert påleggstilbud, alltid inkludere fiskepålegg og grønnsaker Foto: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Ved servering av varmmat bør det varieres mellom fisk-, kjøtt- og vegetarretter Telemark: Dulting lavere pris på fiskeretter enn kjøttretter (35 kr. vs. 40 kr.) Matoljer og flytende og myk margarin bør brukes fremfor hard margarin og smør Prioriter mat med lite salt og bruk lite salt i og på maten Kaldt drikkevann tilgjengelig som tørstedrikk og til måltidene

15 Anbefalinger for videregående skole forts. Det bør tilbys ekstra lett melk, skummet melk og/eller lettmelk daglig Dersom juice tilbys, bør enhetene ikke overstige 250 ml Drikke tilsatt sukker eller søtstoff bør ikke tilbys Produkter med mye sukker og/eller fett bør forbeholdes spesielle anledninger Sjokolade, godteri, potetgull og annen snacks bør ikke tilbys Johnér Bildebyrå AB Tilstrebe miljøvennlig praksis: lite matsvinn, plantebaserte matvarer og fisk er sentralt

16 Anbefaling: Drikke tilsatt sukker eller søtstoff bør ikke tilbys Drikke tilsatt sukker Tilfører mye energi, lite eller ingen vitaminer/mineraler Sukkerholdig drikke øker risikoen for overvekt, tannråte og syreskade på tenner Særlig barn og unge får i seg mer sukker enn anbefalt (10 E%) Kilde: Melk.no Drikke tilsatt søtstoff Drikke tilsatt søtstoff like lav ph som sukret drikke Venner seg til søtsmak

17 «Bør» og «skal» i retningslinjen «Bør» = sterk faglig anbefaling Skal ha gode argumenter for å ikke følge en bør-anbefaling «Skal» Benyttes når anbefalingen er direkte hjemlet ved lov Anbefaling 4: Lagring, tilberedning, servering og merking av mat må skje i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet Vurderes av jurist ved utarbeidelse av ny retningslinje

18 «Bør» og «skal» i retningslinjen forts. Skal-anbefalingen ingen valgfrihet Følges ikke regelverket til Mattilsynet ved matservering/mat- og drikketilbud så har det offentlige sanksjonsmulighet Bør-anbefalinger normerende, men større valgfrihet Ikke sanksjonsmulighet på samme måte som ved «skal» Men kan etterspørre god argumentasjon når de ikke følges Helsedirektoratet lager retningslinjer for mange tjenester Flest for ulike helsetjenester Større pålegg for bør-anbefalinger i helsetjenesten tilsyn Tilsyn i skoler knyttet til retningslinjer er knyttet til miljørettet helsevern

19 Forankring av retningslinjen Regelverk/forskrift Opplæringslova 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Folkehelseloven: slår fast at kommunen og fylkeskommunen i alle sine funksjoner skal fremme helse og trivsel samt bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. skal bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for elevene i skolen og er hjemlet i folkehelseloven 11: det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner Merknader til 11: Helsedirektoratets retningslinjer for måltider i skole og barnehage bør legges til grunn ved matservering slik at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres og at måltidets sosiale funksjon bør ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås Matloven og tilhørende forskrifter: må følges ved matservering eller andre mat- og drikketilbud

20 Forankring av retningslinjen forts. Fylket Som en del av helhetlige helsefremmende tiltak Skolemiljø for god fysisk og psykisk helse herunder sunt matog drikketilbud og tilrettelagt for gode måltider Skolen Innarbeide retningslinjen i skolen egne styringsdokumenter Trekke inn skolens råd og organer i dette arbeidet Lærere i relevante fag, ansatte i skole- og tannhelsetjenesten Kantinegruppe med representanter fra ledelse, ansatte, skolehelsetjeneste og elever

21 Endring over tid Ny retningslinje for mat og måltider i skolen = nytt fokus på temaet Bli enige om tempo for endringer Telemark FK kantiner i vgs. skal følge retningslinjen i løpet av 3 år Små endringer over tid kan gi store gevinster på sikt Mulig med lavere inntjeningskrav i en overgangsperiode? Gjøre endringer i forbindelse med de store feriene Hvordan selge og markedsføre sunne matvarer? Velge å beholde noen av de mindre sunne matvarene? I så fall ha kommet fram til disse ved gode argumenter

22 Spørsmål

23 LYKKE TIL MED VIKTIG ARBEID! E-post: Lisa Westgaard / Tinagent