Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Transkript

1 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Rogaland 9. mars Mari Helene Kårstad Seniorrådgiver/Klinisk ernæringsfysiolog mhfa.no

2 Bakgrunn for MHFA: Samarbeid og brobygging mellom skole og helse Oppfølging av Meld. St. 20 ( ) På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen, Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage.

3 Nasjonale sentre i Utdanningsdirektoratet Kunst og kultursenteret Matematikksenteret Skrivesenteret Nynorsksenteret Mat, helse og fysisk aktivitet (Udir og Hdir) Lesesenteret Læringsmiljøsenteret IKT-senteret (Kunnskapsdepartementet) Naturfagsenteret Senter for flerkulturell opplæring Fremmedspråksenteret

4 Hva skal senteret gjøre? Bidra til styrke barnehagers/skolers rolle som forebyggende og helsefremmende arena. Være en ressurs for fagene mat og helse og kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring Drive formidling, rådgiving og veiledning basert på resultater fra forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med eksempler på god praksis.

5 Senterets primære målgrupper myndigheter/eiere/ledere/ansatte/personell ved 1) Barnehager 2) Skoler (grunn- og videregående) 3) Helsestasjonstjenesten 4) Skolehelsetjenesten 5) Universiteter og Høgskoler med relevante utdanninger

6 Nettbasert formidling Undervisningsressurser Relevant forskning og rapporter Eksempler på «god praksis» - Idebank for skolemåltid

7 Mat og måltider i videregående skole Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

8 Hvorfor er det viktig med skolemat?

9 «Veien til barnas hode går gjennom magen» Norsk rektor 9

10 Skolen en universell area Skolen er en arena hvor vi treffer de fleste en viktig folkehelsearena Utjevne sosial ulikhet i helse WHO og EU har vektlagt betydningen av å fremme sunt kosthold gjennom arbeid med mat, drikke og måltider i skolen Skolen den universelle arenaen retningslinjen et virkemiddel Tilrettelegge for gode mat- og måltidsvaner Bedre tilbud og tilgjengelighet av sunn mat og drikke Bidra til at barn og unge etablerer gode kostholdsvaner

11 Mat, måltider og læringsmiljø Måltider grunnleggende for Konsentrasjon Læring Ro og nok tid til å spise og nyte maten Gode måltidsopplevelser Trivsel Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet Tilbud av mat og drikke og arbeid med mat og måltider i skolen Betydning for elevenes kosthold helse på kort og lang sikt

12 Kartlegging av mat og måltider i skolen (2013) Hovedfunn Lav kjennskap til dagens retningslinjer blant landets rektorer (ca. 50 % totalt) Alt for få elever får minst 20 min til å spise (på mellomtrinnet kun 40 %) Behov for bedre tilpasset veiledning til ulike skoleslag Flere skoler ser behov for å tilrettelegge for frokost Flere skoler/kantiner tilbyr varm mat etter elevenes ønske Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

13 Hva vet vi skolemat i videregående? Kartlegging av mat og måltider (2013) Majoriteten av de videregående skolene hadde kantinetilbud Spesielt positivt at tilbud om frukt og grønt har økt siden 2000 Fortsatt potensial for å forbedre mattilbudet mange videregående skoler tilbyr mat- og drikkevarer med et høyt innhold av sukker og fett 20 % av elevene inntok sukkerholdig drikke daglig på skolen

14 Ca. 50 % av elevene på vgs. hadde med matpakke på undersøkelsesdagen Hovedutfordringer At mat og drikke fra kantinene er i tråd med anbefalinger for ernæring Mulighet til å forlate skolen i skoletiden og handle konkurranse for kantinene forfatter@mhfa.no

15 Ny retningslinje: prosess, mål og målgrupper Prosess: Referansegruppe (14 stk. med ulik bakgrunn) Åpen høring (mottok høringsinnspill fra 19 instanser) Fokusgrupper (30 personer fra fire vgs.) Faglig kvalitetssikring (rådført med fagpersoner) Lisa Westgaard / Tinagent Mål: Bidra til at elevene sikres gode rammer for måltidene og god ernæringsmessig kvalitet på mattilbudet. Hovedmålgrupper: skoleeier, skoleleder, lærere, kantinepersonell, og alle andre som jobber i/med skolen

16 Ny vs. gammel retningslinje Større omfang Fra én felles retningslinje for alle skoleslagene på plakat til: 3-delt retningslinje med anbefalinger tilpasset de ulike skoleslagene Mer utfyllende: faglige begrunnelser for rådene, praktiske eksempler Nye tema Mattrygghet, hygiene Allergi Hensyn til miljøet Detaljnivå Spesielt de ernæringsmessige anbefalingene er mer spesifikke Fra «juice i kantina» til: anbefalt maks størrelse på enheter for juice (250 ml) Fra «enkel brødmat» til: brød og kornprodukter med mye fiber og fullkorn og lite fett, sukker og salt

17 Ny retningslinje: spesielt vekt på de fem T-er 1. Tid (20 minutter spisetid, tilrettelegging fysisk og sosialt) 2. Tilsyn av en ansatt i spisepausen (spesielt for barneskole og SFO) 3. Tilbud av mat og drikke og gode spisefasiliteter (mat og drikke i tråd med Helsedirektoratet kostråd og gode rammer for måltider for matglede, sosialt samvær, trivsel og helse) 4. Trygg mat (mattrygghet, hygiene og allergi) = 5. TRIVSEL Tid Tilsyn = TRIVSEL Trygg Tilbud

18 Anbefalinger for videregående skole 1. Måltider som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel, og helse via kantine/matbod 2. Nok tid til å spise, minimum 20 minutter 3. Tilrettelegges for håndvask før måltid 4. Lagring, tilberedning, servering og merking av mat må skje i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet Johnér Bildebyrå AB 5. Hensyn til elever med matallergi og matintoleranse 6. Mat- og drikketilbudet bør bygge på Helsedirektoratets kostråd

19 7. Sunneste alternativer bør være rimelige og lettest tilgjengelig

20 Anbefalinger for videregående skole II 8. Tilby grønnsaker og frukt/bær daglig 9. Bruke brød- og kornprodukter med mye fiber og fullkorn og lite fett, sukker og salt 10. Påleggstilbud, alltid inkludere fiskepålegg og grønnsaker 11.Ved servering av varmmat bør det varieres mellom fisk-, kjøtt- og vegetarretter 12. Matoljer og flytende og myk margarin bør brukes fremfor hard margarin og smør 13. Prioriter mat med lite salt og bruk lite salt i og på maten 14. Kaldt drikkevann tilgjengelig som tørstedrikk og til måltidene

21 Anbefalinger for videregående skole III 15. Det bør tilbys ekstra lett melk, skummet melk og/eller lettmelk daglig 16. Dersom juice tilbys, bør enhetene ikke overstige 250 ml 17. Drikke tilsatt sukker eller søtstoff bør ikke tilbys 18. Produkter med mye sukker og/eller fett bør forbeholdes spesielle anledninger Johnér Bildebyrå AB 19. Sjokolade, godteri, potetgull og annen snacks bør ikke tilbys 20. Tilstrebe miljøvennlig praksis: lite matsvinn, plantebaserte matvarer og fisk er sentralt

22 «Brødskivas dag» 22

23 Forankring av retningslinjen Fylket Som en del av helhetlige helsefremmende tiltak Skolemiljø herunder sunt mat- og drikketilbud og tilrettelagt for gode måltider Skolen Innarbeide retningslinjen i skolens egne styringsdokumenter Trekke inn skolens råd og organer i dette arbeidet Lærere i relevante fag, ansatte i skole- og tannhelsetjenesten Kantinegruppe med representanter fra ledelse, ansatte, skolehelsetjeneste og elever

24

25 Informasjonsaktiviteter Alle landets skoler har fått ny retningslinje: Digital retningslinje Trykt retningslinje og plakat med sammendrag

26 Informasjonsaktiviteter forst. Informasjonsaktiviteter utover vår: Helsedirektoratets internettside Helsenorge.no Fag- og dagspresse, eksempel Sosiale medier målrettede kampanjer: Skoleledere, lærere, kantinepersonell, øvrige ansatte Foresatte og elever Oppskrifter og andre verktøy Regionale konferanser Samarbeid mellom Helsedirektoratet og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

27 Materiell Opplærings- og støttemateriell skal utvikles Publiseres etter hvert fram til høsten 2016 Vi ønsker å høre hva dere ønsker av materiell!

28 Lykke til med viktig arbeid! Takk til Eva Rustad de Brisis i Helsedirektoratet, for lån av slides/bilder.