Kosthold og ernæring for skolebarn

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kosthold og ernæring for skolebarn"

Sigurd Christoffersen
8 år siden
Visninger:

1 Kosthold og ernæring for skolebarn

2 Effekter av et sundt kosthold Et sundt kosthold som er rik på vitaminer og mineraler er kroppens «gode bensin» som man trenger for å fungere optimalt. Gir motstandskraft og forebygger sykdommer som eks. ulike infeksjoner, diabetes, beinskjørhet, kreft. Forebygger forhøyet BT og hjerte/ kar sykdom, eks hjerteinfarkt og hjerneslag. Gir bedre yteevne fysisk Gir bedre konsentrasjon Bedre fordøyelse/ motvirker forstoppelse Forebygger tannråte Forebygger overvekt Bedre psykisk helse forebygger nedstemthet/ depresjoner Gir gode forutsetninger til kroppens vekst og utvikling Bedre humør? relatert til blodsukkersvingninger kontra jevnt blodsukkernivå.

Forebygger forhøyet BT og hjerte/ kar sykdom, eks hjerteinfarkt og hjerneslag.

3 Ungkost2000 Anbefalt energi fett 30%, tilsatt sukker 10% 9 åringer: fett 32% og tilsatt sukker 17% 13 åringer: fett 31% og tilsatt sukker 18% 10% tok daglig tran eller sanasol daglig. Brus, saft, sjokolade og søtsaker bidro til sammen med 70% av sukkerinntaket blant skoleelever. Jenter spiser sunnere enn gutter. Lavt inntak av jern, vitmin D, kalsium. Inntak av kostfiber (frukt, grønt) er lavere enn anbefalt.

Brus, saft, sjokolade og søtsaker bidro til sammen med 70% av sukkerinntaket blant skoleelever.

4 Hva med overvekt? Årsak til overvekt: Individet gener, sv.skap, aktivitet, kost. Familie arv av vaner, aktiviteter, økonomi og utdanning. Barnehage/skole også viktig arena for å lære seg sunne matvaner. Nærmiljøet reklame, Mc Donalds (leker), stier, ski / idrettshaller. Kjenner ikke til betydningen av samspillet disse i mellom. Men det vanligste er for mye mat, feil mat / begge deler, og det viktigste av alt -mangel på mosjon! % av jenter definert som overvektig, 3% fedme. 12 % av guttene definert som overvektig, 5% fedme. 70% menn i år er overvektige. 60% kvinner år er overvektige!

Kjenner ikke til betydningen av samspillet disse i mellom.

6 Forts.. Det er ikke kroppen som trenger så mye mat, men det er den stor mengden mat som skaper behovet for enda mer. Magesekken utvider seg etter mengde mat. Blir avhengig av smak. Psykologisk blir du også avhengig. Ofte vanskelig å finne erstatninger for det barnet pleier å spise. Det er vanskelig å holde fast ved nye vaner. Hvordan har barnet det i sitt indre med seg selv? Det er avgjørende at kampen mot overvekt blir barnets personlige valg må endre mat og spisevaner, men også endre selv-og livsinnstilling.

Ofte vanskelig å finne erstatninger for det barnet pleier å spise. Det er vanskelig å holde fast ved nye vaner.

7 Hva med undervekt? Det ikke avgjørende hvor mye mat barnet får i seg, men om det vokser og utvikler seg normalt, er normalt energisk og med normal livsslyst. Vekt og utvikling kan vi lett si noe om. Det blir mer komplisert å si noe konkret om energi og livsslyst. Del bekymringen med andre voksne, innhent andres vurderinger! Undervekt sjelden et stort problem. Blir som overvektige henvist til legen for vurdering / oppfølging.

energisk og med normal livsslyst. Vekt og utvikling kan vi lett si noe om.

8 Kroppsmasseindeks (KMI) Viktig å ha systematiske vekt/lengdemål for å følge med i utvikling av undervekt / overvekt /fedme, for bedre å kunne planlegge og sette inn forebyggende tiltak på flere plan. KMI tar utgangspunkt i voksne: Normal, KMI Overvekt, KMI Fedme, KMI over 30 Eksempel på utregning av KMI: Veier 65 kg og er 1.67mhøy. 1.67x1.67 = : 2.78 = 23.3 KMI 23.3 = innenfor normal OBS: KMI sier ikke noe om kroppens proposisjoner fett, muskler, benbygning, midje..

KMI tar utgangspunkt i voksne: Normal, KMI 18.

9 Betydningen av frokost! De som spiser frokost har totalt sett bedre kostholdsbalanse. De spiser flere kalorier, men har 30 % mindre sjanse for overvekt. Fremmer minnekapasitet, humør, skoleprestasjoner og minsker fravær. Fremmer årvåkenhet og tilfredshet. Mer oppmerksom. Reduserer hyperaktivitet.

De spiser flere kalorier, men har 30 % mindre sjanse for overvekt.

12 Ernæringsfysiologi Karbohydrater 50-60%: korn, grønnsaker, poteter og fiber -spesielt viktig drivstoff for hjernen. Sukker Stivelse. Proteiner 10-20%: Kjøtt, fisk, melkeprodukter. Muskler, sener, beinmarg, negler, hår. Fett 10%: Oljer, tran, fisk - nødvendig for vekst og funksjoner i alle vev. Transfett litt i kjøtt og meieriprod., men mest som biprodukt under herding av planteoljer. Øker faren for å utvikle hjerte-karsykdommer og kreft. Mineraler og vitaminer.

Fett 10%: Oljer, tran, fisk - nødvendig for vekst og funksjoner i alle vev. Transfett litt i kjøtt og meieriprod.

13 Anbefalt inntak Se etter nøkkelhullsmerket mat! Balanse mellom inntak og forbruk! 5 stk / 500g grønt / frukt / bær (ei gulrot ca 100g). Daglig inntak av grove kornprodukter 70-90g (= 4 ekstra grove skiver eller 3 grove knekkebrød + fullkornsris/ pasta). Magre meieriprodukter, 3 glass melk. Fisk 2-3 gang i uka, g ren fisk. Velg hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter, 500g i uka/2-3 gang i uka. Matoljer / myk margarin. Mat med lite salt, maks 5 g/dag. Unngåmat og drikke med sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk, minimum liter. Ved trening mer! Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner pr uke. TRAN ANBEFALES DAGLIG!

Fisk 2-3 gang i uka, 300-450 g ren fisk. Velg hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter, 500g i uka/2-3 gang i uka. Matoljer / myk margarin.

14 Div Handle mat: Basismat grove brød, fullkornspasta, grove knekkebrød, magert kjøttpålegg / oster, hjemlaget syltetøy, kyllinglår/vinger, magert kjøtt/ kjøttdeig, potet / mos, frukt og grønnsaker, velge nøkkelhullsprodukter. Ikke ha et lager med kjeks, godterier, brus, saft ol. som frister alle. Lørdager godterier.

kjøttdeig, potet / mos, frukt og grønnsaker, velge nøkkelhullsprodukter.

16 Mat og sykdom Reduserer risiko for overvekt og sykdom (hjerte/kar, kreft i tykk-og endetarm, kreft i munn/svelg/spiserør): Grønnsaker. Frukt og bær. Fisk. Fullkornsprodukter. Høyt inntak av disse matvarene øker risiko for sykdom: Rødt- og bearbeidet kjøtt. Mettet fett Matvarer med høy energitetthet. Mye salt og sukker. IKKE GLEM HYGIENE hender og div utstyr!

17 Retningslinjer for skolemåltidet. Eleven må ha med seg matpakke. Lett-/ekstra lett-/ summet melk. Tilgang på kaldt drikkevann. Trivelig spisemiljø. Minimum 20 min matpause. Frukt og grønnsaker. Etter anbefalinger om «5 om dagen», bør frukt og grønnsaker inngå i måltidet allerede fra morgenen av.

Trivelig spisemiljø. Minimum 20 min matpause. Frukt og grønnsaker.

18 Tilsatt sukker i ulike matvarer og drikker Produkt en porsjon sukkerbiter Brus 1.5 dl 8 Saft 1.5 dl 7 Go`morgen- Yoghurt 1 beger 10 Sans Yoghurt 1 beger 3 Sjokoladepålegg 1 skive 6 Syltetøy 1 ss 6 Hvetebolle 1 stk 4 Vafler 1 plate 2

5 dl 7 Go`morgen- Yoghurt 1 beger 10 Sans Yoghurt 1 beger

19 Div. Nudler: Er en samlebetegnelse på usyret deig i ulike former. Nudler er tynne pastatråder. Pasta er tykkere og muligens den nudel-variantensom er mest brukt i Norge. Lages stort sett av hvete. Kan sammenlignes med å spise loff med salt på, dyppet i vann. Gir ikke kroppen nødvendige næringsstoffer. Erstatt vanlig pasta med fullkornspasta!

Pasta er tykkere og muligens den nudel-variantensom er mest brukt i Norge.

20 Å handle mat Ungene kan være med å planlegge / handle / lage mat, men det er de voksne (de vet hva ungen har behov for!) som bestemmer hva som skal komme innfor kjøkkenskapene!

22 Måltidet Felles måltid = god mat, kjærlighet / omsorg, engasjement, nære relasjoner, estetikk, sanseopplevelser, følelser og stemninger. Måltidet er ikke det stedet der man oppdrar sine barn, det er stedet der man ser og opplever familien sin akkurat som den er i dag! Sosialt, en samtale om dagen/mat (sunt/ikke sunt) og planlegging.

23 Måltidet Voksnehar ansvar for å inneha kompetansen om sunn mat, sine verdier, ansvar for hva som handles inn, og for stemning / atmosfæren i familien. Barna har ansvar for egen matlyst, sine lyster, sine smaksløker, og de vet når de er sultne og når de er mette. Vi skal alle har friheten og retten til å gi uttrykk for våre lyster / behov og undersøke om det er mulig å få dem oppfylt innenfor fellesskapets rammer og muligheter. Man kan ikke alltid få det som man vil, og det er greit at man blir lei seg av den grunn.

24 Verdier Hva er viktig for deg å lære dine barn? Hvor viktig anser du måltidet er for deg og din familie? Hva kan du som voksen stå inne for mht barnets uvaner / kresenhet? Kresenhet er alltid tillært, og det er alltid foresatte som gjennom bevisst politikk eller ubevisst handlinger er læremestrene.

25 Fast food/ usunn mat Bør absolutt være unntaket! Man tar ikke fra sine barn noe viktig ved å innføre restriksjoner! Krenker ikke deres personlige integritet! Fratar dem ikke viktige næringsstoffer! Trakasserer ikke deres demokratiske rettigheter! Det eneste man gjør er å forvalte sin makt og sitt ansvar på en måte man kan stå inne for!

26 Alternativ snacks Velg heller: Mørk sjokolade. Mørk non-stopp. Hjemmepoppet popkorn. Potetgull med mindre fett, mindre salt. Usaltede nøtter. Annet: Skjær opp grønnsaker i små lengder som kan dyppes i lettrømme tilsatt smak. Ha grovmel / havregryn i vaffelrøra, rundstykkene (ikke tilsett sukker!).

27 Trender Lavkarbodietter Energidrikker som er rik på koffein, eks. «red bull»

30 Hygiene: Kviser, uren hud Økt svetteproduksjon merker nødvendigvis ikke det selv, følg med som voksne, daglig såpe vask, bruk deodorant Skifte sokker og truse (evt.+ t-skjorte) daglig. Dusj og hårvask et par ganger pr uke, oftere ved trening. Spesielt obs hygiene hos jenter ved menstruasjon Flekkete klær Viktig at voksne følger med. Ta gjerne en samtale med barnet om hvilke hygieniske tiltak og om ting som evt. bør forbedres, fortell hvorfor det er viktig, kan sette krav, men ikke kritiser

Like dokumenter

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede