Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Transkript

1

2 Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

3 Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003: oppstart, HOD, KD, SHdir, Udir, utlysning alle skoler 2004/05: ca. 300 prosjektskoler i alle fylker 2005/06: ca. 300 prosjektskoler i grs + 18 vgo. 2006/07: ca. 350 prosjektskoler i grs + 18 vgo. Prosjektet avsluttes som prosjekt Tot. 18 mill. Små beløp til mange skoler Varighet utover prosjektperioden Samarbeid med Fylkesmenn og fylkeskommuner Avdeling for helse + avdeling for utdanning (Kultur, landbruk ) organisasjoner HEMIL evaluert prosjektet/prosjektskolene

4 Fysisk aktivitet og måltider i skolen Visjon: Alle skoler skal legge til rette for 1 times fysisk aktivitet og gode rammer for måltidet Mål: Kartlegge kunnskap og erfaringer om eksisterende arbeid og spre disse underveis i prosjektet Bidra til utvikling av modeller for organisering av skolehverdagen som ivaretar fysisk aktivitet og måltider som en integrert del av skoledagen Gi råd og veiledning til skoleeier og skoler om hensiktsmessige modeller som har vist gode resultater

5 Kriterier for skolene Fysisk aktivitet og måltider er forankret i skolens helhetlige plan for læringsmiljøet Det tilrettelegges for at alle elever skal ha minst en times fysisk aktivitet hver dag Sosial- og helsedirektoratets anbefalte retningslinjer for skolemåltid følges Elevene involveres på en aktiv måte Foreldre/foresatte involveres Skolen deltar i vurderingsarbeidet av tiltaket og er representert på nettverkssamlinger

6 Forankring: St. meld 16: Et sunnere Norge St meld. 30: Kultur for læring Regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet ( 9 departement ) Regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( 11 departement ) Kunnskapsløftet: Prinsipper for opplæringen: sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring Opplæringsloven 9a: alle elever har rett til et læringsmiljø som fremmer helse trivsel og læring Definisjon av helse: 1 t. fysisk aktivitet + sunne måltider

7 Forankring i læringsmiljøet Postulat: En sunn elev er en glad elev er en lærevillig elev Fysisk miljø: skoleanlegg ( inne og ute), helsesøster, skoletannpleie osv. Psykososialt miljø: sosial kompetanse, mobbing, trivsel Verdier, demokrati og medvirkning: helse som verdi, lek og idrett demokratibyggende, stor grad av elevmedvirkning i planlegging og gjennomføring Alle skoler skal ha et arbeidsmiljøutvalg. Udir utvikler: Veileder for skolemiljøutvalg = veiledning 9a Skjema med parametre for helse for skolens egenvurdering og FMs tilsyn Rapport for vurdering av skolemåltidet ( juni 2006)

8 Modeller fysisk aktivitet Egen tid midt på dagen med aktivitet for alle/lavterskeltilbud omorganisere skoledagen 5 min. stjeles fra hver time, samles i midttime positive lærere og foreldre Ulike tilbud umiddelbart etter skoletid i skolens regi, evt. I samarbeid med organisasjoner Gå til skolen/stopp bussen før Inkludere fysisk aktivitet i fag grunnleggende ferdighet, metode, kompetansemål, Uteskole- en eller flere dager i uken

9 Modeller skolemåltid Frukt i sammenheng med fysisk aktivitet ( jfr. Gol) Kantiner drevet av elever eller andre, matmor, elevbedrift, Skolefrokost en til flere ganger i uken/måneden brukt mot frafall i vgo, sosial kompetanse Gratis måltid jfr. Sverige/Finland/Eidsskog Matpakker + mat til alle Vanndispenser/vannflasker Varme måltider storkjøkken i nærmiljø, eget kjøkken

10 Funn fra evalueringen v. HEMIL ( UiB) Det er opprettet prosjektgruppe på 69% av skolene. De fleste har forankret satsingen i skolens planer Stor grad av organisatoriske løsninger for å tilrettelegge tid til prosjektet. Flere skoler har fokus på fysisk aktivitet enn på måltid hindringer : tid, særlig for fysisk aktivitet (65%) økonomi, særlig for skolemåltidet (50%)

11 Fysisk aktivitet: Hindringer Opplevde hindringer 04/05-05/ Tid Økonomi Uteareal Inneareal Fasiliteter i nærmiljø Utstyr trinn 04/ trinn 05/ trinn 04/ trinn 05/ trinn 04/ trinn 05/06

12 Skolemåltid: Hindringer Ingen Utstyr Tilbredningsområde Mangel på Kantine Spise Areal Tid Økonomi trinn trinn trinn

13 Prosjektgruppe Posjektgruppe Medansvarlig Andre Rep. fra andre org. Idrettslag/frilufts org. FAU/foreldre rep. Elevråd/elevrepresentatner SFO Skolehelsetjenesten Annet Skolepersonell Hemikunnskapslæer Kroppsøvingslærer Rektor Ikke Opprettet

14 Skolemåltid/Fysisk aktivitet: Handlingsplan Fysisk aktivitet er del av handlinsgplan Skolemåltidetdel av handslingsplan Ja Nei Har ingen slik plan Ja Nei Har ingen slik plan

15 Funn fra prosjektperioden knyttet til skolemåltid 32% økning i avsetting av minimum 20 minutters matpause, til 75% 20% økning i tilgang på frukt og grønt på alle trinn, til 65% Stabilt tilbud av magre melketyper, ligger over 90% 8% nedgang i salg av brus på ungdomsskoler, til 0% (1 skole) 6% økning i tilgang på drikkevann utenom toalett, til 72%

16 Skolenes tilbakemeldinger Elevene er mer konsentrerte (50% rapporterer at det gjelder i svært stor eller stor grad) Miljøet på skolen er bedre (52% rapporterer at det gjelder i svært stor eller stor grad) Prosjektet har ikke gått utover undervisningen (89% rapporterer at det gjelder i svært stor eller stor grad)

17 Opplevd effekt Vi har gjennomført en brukerundersøkelse hos elever og foreldre. Resultatet er meget positivt i begge grupper. Det er et stort ønske om at dette prosjektet fortsetter og mange ser en sammenheng mellom fysak/måltid og elevens læringssituasjon - "holder" lenger, mer konsentrert og klart bedre form. Prosjektet er integrert i våre handlingsplaner på en slik måte at vi nå ikke er avhengig av prosjektmidler for å fortsette. Dette er det første prosjektet i skolen hvor jeg kan si at det har gitt klare, målbare resultater!!!

18 Utfordringer for skolemåltid Arbeidsmodellene må imøtekomme nasjonale retningslinjer Tiden som er avsatt til skolemåltidet må ikke konkurrere med tid til fysisk aktivitet Organisering av skolemåltidet må ivareta hygieneforskrifter

19 Fysisk aktivitet Skoler setter vanligvis av minutt til daglig fysisk aktivitet, men denne tiden inkluderer ofte matpause. På 2/3 av skolene er tid til økt fysisk aktivitet tatt fra undervisningstiden eller ved å slå sammen friminuttene til lengre økter. Få skoler bruker utvidet skoledag som tilnærming for å finne tid. flertallet av skolene har ikke lærer- eller elevorganisert aktivitet De mest brukte modellene: 1) Samle friminuttene til lengre økter mest brukt, 2) Midttimeordning vanlig på ungdomsskolen, 3) Enkelttiltak som aktivitetsdager eller fellesturneringer 4) Integrert i undervisningsøkter eller i fag vanlig på barneskolen.

20 Utfordringer for fysisk aktivitet Organisatorisk krevende ( nok tid og utstyr) Aktivitetstilbudet tilfeldig i forhold til tilgjengelig kompetanse og motivasjon blant lærere, Skoler som tilbyr lærer- eller elevorganisert aktivitet har større aktivitet blant elevene Skoler med et mer variert utemiljø har større aktivitet blant alle aldre og begge kjønn

21 Kompetanseheving Nettverk for fysisk aktivitet som en del av direktoratets strategi for kompetanseutvikling Kompetansehevingstiltak for daglig fysisk aktivitet lavterskeltilbud helhetlig helseperspektiv kurs og veiledning av skoler læringsmiljø og skoleanlegg (nytt materiell) Knyttet til spredning og implementering av gode modeller for daglig fysisk aktivitet og måltider i skolen

22 videreføring Veiledningsmateriell ( Udir + SHdir) Spredningskonferanser ( FM) Modellskoler ( geografisk spredning) Videreføring i VGO ( 2007 ) Evaluering knyttet til Kunnskapsløftet ( 2007 ) Handlingsplaner (statlige) Del av Fylkesmannens tilsynsoppgaver knyttet til læringsmiljøet