Hvordan kan Ungdata brukes?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan kan Ungdata brukes?"

Lauritz Torgersen
7 år siden
Visninger:

1 2017 Hvordan kan Ungdata brukes?

2 Planlegging Anvendelsesområder Utviklings- og evalueringsarbeid

Planlegging (formalkrav) (1) Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.

3 Planlegging (formalkrav) (1) Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. (2) Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 10-1.? (3) Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd.

4 Planlegging Ungdata Instrumentell planlegging 1 2 Analyse 3 Dialog/ medvirkning Kommunikativ planlegging Handling

5 Eksempel på analyser (instrumentell planlegging) Analysemodellen Risikoopphopning Tjenesteanalyser

6 Analysemodellen Anvendes som utgangspunkt for analysen og for strategiske diskusjoner

7 Risikoopphopning Det er mange undersøkelser som har påvist betydningen av risikoopphopning. Risiko er gjerne knyttet til psykologiske egenskaper (for eksempel mestringstro og selvtillit) egenskaper ved familien (økonomi og utdanning) egenskaper ved nærmiljøet negative vennerelasjoner ulike typer atferd (alkoholbruk, kriminalitet ol.)

8 Risikofaktor Elementer i risikofaktor og terskelverdier 1. Helse Antall psykiske plager = 5 eller fler av total 8 Antall helseplager = 3 eller fler av totalt 6 2. Kosthold Spiser frokost/lunsj daglig = spiser verken frokost eller lunsj daglig Forbruk av sunne matvarer = opp til 7 av totalt 30 dager Forbruk av usunne matvarer = daglig 3. Fysisk aktivitet Fysisk aktiv (andpusten/svett) = opp til 2 ganger per mnd Aktivitet = opp til to ganger per mnd 4. Risikoatferd Beruset siste 6 mnd = 2 eller flere ganger (ungdomsskole)/5 eller flere ganger (VGS) Brukt hasj/marihuana siste året = 1 eller fler ganger Regelbrudd = 4 eller flere hendelser siste året 5. Kognitive faktorer Framtidstro = 2-3 negative faktorer av totalt 3 Selvbilde = 0 eller 1 positive faktor av totalt 5 6. Familie Familieøkonomi = stor sett dårlig råd/dårlig råd hele tiden Antall negative relasjoner til foreldre = 4 eller flere av totalt 7 faktorer Alkoholregler = får lov til å drikke alkohol (gjelder ikke elever i videregående skole) Foreldres alkoholbruk = én/begge drikker oftere enn ukentlig 7. Skole Skoletilpasning (antall faktorer) = 0-2 av 5 faktorer Skoleproblemer = 5 eller flere hendelser sist måned 8. Venner Har venn å stole på = har ingen venn/har ingen venn å stole på Alkoholbruk hos venner = ukentlig (ungdomsskole)/oftere enn ukentlig (VGS) Utsatt for mobbing (plaging/trusler) =månedlig eller oftere Utsatt for digital mobbing (plaging/trusler) = månedlig eller oftere Vært utsatt for trusler eller vold (siste 12 mnd) =2 eller flere ganger 9. Nærmiljø Følelse av trygghet i boligområdet = Usikker/utrygg Antall nærtilbud elevene er fornøyd med = Ingen Deltakelse i aktiviteter eller møter sist måned = Ingen

9 Omfang av risikoopphopning 60% 50% 40% 30% 20% 52% 42% 31% 35% 17% 22% 10% 0% 0-1 risiko 2-3 risiko 4 og flere risiko Ungdomsskolen Videregående skole Omfanget av risikoopphopning blant ungdomsskoleelever og elever i videregående skole. Prosent av elevene.

10 70% Omfang av risikoopphopning 60% 50% 40% 30% 10% 18% 23% 21% 23% 25% 4 og flere risiko 2-3 risiko 20% 10% 29% 31% 32% 35% 36% 35% 0% 8. trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG3 Omfang av risikofaktorer fordelt på klassetrinn. Prosent av elevene.

11 Tinn Nom e Kragr ø Bamble Noto dden Skien Porsgrunn Totalt 19% 17% Sauherad 22% 14% Skole 3 Nissedal 22% Skole 4 Drangedal 22% Skole 5 Kviteseid 21% Seljord 21% Hjartdal 19% Skole 3 Skole 4 Siljan 19% Skole 5 Porsgrunn 18% Skole 6 Skien 17% Bø 17% Notodden 16% Kragerø 16% Skole 3 Fyresdal 16% Skole 4 Bamble 16% Nome 15% Vinje 15% 4% Tinn 14% 13% Tokke 10% 16% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 24% 20% 16% 19% 19% 18% 14% 16% 16% 13% 18% 16% 22% 13% 11% 20% 11% 25% 0% 10% 20% 30% Utbredelse av risikoopphopning fordelt på kommuner og skoler, 8. til 10. trinn (4 og flere risikofaktorer)

12 Skole 3 Skole 4 Skole 5 Skole 3 Skole 4 Skole 5 Skole 6 Skole 3 Skole 4 Fyresdal Seljord Vinje Siljan Tokke Drangedal Hjartdal Kviteseid Sauherad Bø Nissedal Prosent av ung.sk.elevene med 4 og flere risikofaktorer som har benyttet SHT/HFU Porsgrunn Skien Notodden Bamble Kragerø Nome Tinn Kommuner

13 80 Prosent av VGS-elevene med 4 og flere risikofaktorer som har benyttet SHT/HFU

14 Eksempler på andre analyser (Ung i Agder) Mobbing Frafall (utdannings motivasjon) Overgangen fra ungdomsskole til videregående Sosial ulikhet Psykisk helse Rusbruk blant ungdom Helsetjeneste/miljøterapeut/sosiallærer Med vektlegging av kommuneeller skolevariasjoner

15 Muligheter for å hente ut data til egne analyser SKRIV INN KOMMUNENAVN I BOKSENE TIL HØYRE FOR Å VELGE KOMMUNER DU ØNSKER Å SAMMENLIGNE Kommune 1 Kommune 2 Kommune 3 Porsgrunn Nome Total MILJØFAKTORER TRYKK PÅ BOKSENE I MODELLEN TIL HØYRE FOR Å SE AKTUELLE GRAFER MED RESULTATER Miljø: hjem Miljø: venner Atferd Miljø: skole Helse og trivsel Miljø: fritid Miljø: nærmiljø Kognitive faktorer

16 Fra analyse til handling Ungdata sier noe om hvordan ungdom har det, men ikke hvordan vi eventuelt skal handle.?? Data/ analyser Tverretatlige drøftinger Plan Handling

18 Ungdoms medvirkning (kommunikativ planlegging) Ungdommens stemme kan være verdifull i plan- og strategiarbeidet Hvordan kan ungdom medvirke i analyse, plan- og strategiarbeidet?

19 Medvirkning og innflytelse Medvirkning på ungdatakonferanse Ungdomsdialoger/dialogkafé Drøftinger av resultatene i skolen Men hvordan gå fra medvirkning til reell innflytelse?

21 Ungdata som grunnlag for direkte endringsarbeid Holdning- eller atferdsendring som følge av diskusjon og refleksjon med ungdom Presentasjon og drøftinger av Ungdata på foreldremøter Mobilisering av lokalsamfunn (frivillige organisasjoner)

Like dokumenter

Ung i Telemark. Skolehelsetjenesten. 22.10.15 Geir Møller

Ung i Telemark. Skolehelsetjenesten. 22.10.15 Geir Møller Ung i Telemark Skolehelsetjenesten 22.10.15 Geir Møller Formålet med skolehelsetjenesten fremme psykisk og fysisk helse fremme gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdommer og skader Ungdataundersøkelsen