Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2)"

Teodor Helle
8 år siden
Visninger:

1 Oslo kommune Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) - forvaltningssystemets oppbygning - organisering avhelsetjenesten - politisk og administrativ styring Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene

2 Plan for dagen Høy grad av egenaktivitet! Disposisjon: 1) Sentral helseforvaltning 2) Spesialisthelsetjenester 3) Kommunehelsetjenester gruppearbeid, pauser, lunsj

3 Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall stat (statsbudsjettet 2012): Statens samlede inntekter mrd Statens samlede utgifter mrd - Spesialisthelsetjenester 106 mrd - Sentral helseforvaltning 4 mrd Økonomiske nøkkeltall kommuner (2010): Brutto driftstutgifter i norske kommuner 304 mrd - Av dette helse- og omsorgstjenester 111 mrd - Kommunehelsetjenester 11 mrd - Pleie- og omsorgstjenester 80 mrd - Sosiale tjenester og barnevern 20 mrd

4 Helse og omsorgsdepartementet (HOD) Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi. Departementet styrer helse- og omsorgstjenesten gjennom et omfattende lovverk, årlige bevilgninger og ved hjelp av statlige etater, virksomheter og foretak.

5 Sentral helseforvaltning, underliggende etater (1)

6 Sentral helseforvaltning, underliggende etater (2)

7 Gruppeoppgave 1: Underliggende etater Gruppene får ansvar for hver sin etat: Oppgaver og ansvar Presentasjon i plenum (ca 3 min pr gruppe) Gruppe 1: Norsk pasientskadeerstatning Gruppe 2: Pasientskadenemnda Gruppe 3: Bioteknologinemnda Gruppe 4: Statens helsepersonellnemnd Gruppe 5: Statens legemiddelverk Gruppe 6: Sirus Gruppe 7: Vitenskapskomiteen for mattrygghet Gruppe 8: Statens strålevern Gruppe 9: Mattilsynet Gruppe 10: Klagenemnda for behandling i utlandet og preimplantasjonsdiagnostikknemnda

8 Sentral statlig helseforvaltning De 4 store : Helsedirektoratet Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under og blir etatsstyrt av Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet har og oppgåver frå Kommunal- og regionaldepartementet. Nasjonalt folkehelseinstitutt Folkehelseinstitutt arbeider for å bedre befolkningens helse ved å styrke det forebyggende helsearbeidet. Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn er øverste tilsynsmyndighet og har det overordnede faglige tilsynet med helse- og sosialtjenestene. NAV Tema tirsdag 13.3.

9 Helsedirektoratet Helsedirektoratet er faglig forvaltningsorgan på sosial- og helseområdet, og har delegert myndighet på noen områder av sosial- og helselovgivningen. Helsedirektoratet skal bidra til å gjennomføre nasjonal helse- og sosialpolitikk samt gi råd til sentrale myndigheter, kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoner. Det er en viktig oppgave for direktoratet å utvikle og effektivisere det helsefremmende og forebyggende arbeidet og tjenestetilbudet på helse- og sosialområdet. Direktoratet har også ansvaret for: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Pasientombudene Faglig ansvar for helse- og sosialtjenester hos fylkesmennene

10 H-dir

11 Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og arbeide for å bedre befolkningens helse ved å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Instituttet kartlegger hvordan folkehelsen utvikler seg og hvilke somatiske, psykiske og sosiale forhold som påvirker helsen. Instituttet skal formidle kunnskap, gi råd om hvordan man kan fremme helse, forebygge sykdom og helseskade. Instituttet arbeider med smittevern, miljømedisin og epidemiologi. Videre utføres rettstoksikologiske analyser for å påvise alkohol og andre rusmidler hos personer i straffesaker.

12 FHI

13 Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn er øverste tilsynsmyndighet og har det overordnede faglige tilsynet med helse- og sosialtjenestene. Tilsynsmyndighetene skal ha oversikt over sosiale forhold, befolkningens helsetilstand og behov for tjenester, følge med på hvordan tjenestene og personellet utøver virksomheten sin og gripe inn overfor virksomheter og helsepersonell som utøver virksomheten i strid med lovgivningen. Tilsyn og rådgivning basert på erfaringer fra tilsyn skal medvirke til at: befolkningens behov for sosiale tjenester og helsetjenester ivaretas tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte svikt i tjenesteytingen forebygges ressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte Fra 1. januar 2010 får også Statens helsetilsyn det overordnede faglige tilsynet med barnevernet, samt økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Helsetilsynet i fylket og Fylkesmannen fører tilsyn med henholdsvis helsetjenesten og sosialtjenesten på vegne av Statens helsetilsyn.

14 Helsetilsynet

15 Statens helsetilsyn

16 Gruppeoppgave 2: Sentral statlig helseforvaltning Gruppene får hver sin oppgave: Gi en kort oppsummering Presentasjon i plenum (ca 3 min pr gruppe) Gruppe 1: Departement og direktorat, hva er forskjellene? Gruppe 2: Helsedirektoratets samfunnsoppdrag, roller og oppgaver Gruppe 3: Helsedirektoratets ansvar for folkehelse Gruppe 4: Helsedirektoratet og forvaltning av tilskuddsordninger Gruppe 5: Nasjonalt folkehelseinstitutts samfunnsoppdrag Gruppe 6: FHIs ansvar for folkehelse (Friskvik) Gruppe 7: FHIs ansvar for statistikk og registre Gruppe 8: Fylkesmennenes ansvar innen helsetjenesten Gruppe 9: Helsetilsynet: Planlagte tilsyn (ansvar/saksgang) Gruppe 10: Helsetilsynet: Tilsynssaker (ansvar/saksgang)

17 Spesialisthelsetjenester

18 Spesialisthelsetjenester Momenter: Spesialisthelsetjenestelov Pasientrettighetsloven Foretaksmodellen, sykehusreformen i 2001 Regionale foretak (alternativ?) Helseforetak (sykehus) Spesialister utenfor sykehus (avtalespesialister) Faglig organisering Diagnosebasert / medisinske spesialiteter Funksjonsfordeling Finansieringssystemer Rammefinansiering Innsatsstyrt finansiering (ISF)

19 Kommunehelsetjenester Momenter: Helse- og omsorgslov Folkehelselov Pasientrettighetsloven Organisering og styring Store forskjeller mellom kommunene (436) Formannskapsmodell Parlamentarisme Faglig organisering Funksjonsbasert Tildeling av tjenester etter enkeltvedtak (forvaltningsloven) Finansieringssystemer Rammefinansiering (KRD) Øremerkede tilskudd Kommunehelsetjenesten: Ramme og ISF (normaltariffen)

20 En spesiell kommune

21 En mer typisk kommune

22 Gruppeoppgave 3: Helsetjenester på to nivåer Gruppene får hver sin oppgave: Gi en kort oppsummering Presentasjon i plenum (ca 3 min pr gruppe) Gruppe 1: Spesialisthelsetjenester: styring av regionale helseforetak Gruppe 2: Spesialisthelsetjenester: styring av sykehus Gruppe 3: Rammefinansiering: fordeler og ulemper Gruppe 4: Innsatsstyrt finansiering (ISF): fordeler og ulemper Gruppe 5: Kommunal styring: formannskapsmodell Gruppe 6: Kommunal styring: parlamentarisme Gruppe 7: Enkeltvedtak, redegjør og gi eksempler Gruppe 8: Ny folkehelselov, viktige endringer Gruppe 9: Funksjonsfordeling i helsetjenesten: fordeler og ulemper Gruppe 10: Samfunnsmedisinens plass i lovverket

Like dokumenter

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse Disposisjon: