HELSEVESEN OG SAMFUNN. Turnuskurs høsten 2013 Fylkeslege Jan Vaage

Transkript

1 HELSEVESEN OG SAMFUNN Turnuskurs høsten 2013 Fylkeslege Jan Vaage

2 Hva er samfunnsmedisin Samfunnsmedisin = offentlig helsearbeid = public health = community medicine Samfunnsmedisin individrettet behandling Utvalget for samfunnsmedisin (1980): Utvalget mener at samfunnsmedisin i egentlig forstand derfor må defineres som grupperettet helsearbeid Anders Smith (2011): Samfunnsmedisin dreier seg om deltagelse i samfunnets organiserte anstrengelser for å sikre at samfunnets ressurser gir størst mulig trivsel og helsegevinst for flest mulig mennesker

3 Helsevesen i tall Norge brukte ca. 273 mrd. kroner på helse i 2012, en økning på 25% siste 5 år (9,4% av BNP) 85% betalt av det offentlige (ca. 18,5 % av alle offentlige utgifter) Spesialisthelsetjenesten brukte 116 milliarder i 2012 De samlede driftsutgiftene til kommunale PLO-tjenster var på ca 95 milliarder i 2012 (27 % av brutto driftsutgifter, mot 3,9% for helseutgifter) årsverk i kommunal pleie- og omsorgstjeneste i årsverk i spesialisthelsetjenesten i 2012

4 Helsevesen i tall Totale helseutgifter. Mill. kr Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP 9,8 8,6 9,7 9,4 9,3 9,4 Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP Fastlands- Norge 12,3 11,8 12,3 12,1 12,2 12,4 Totale helseutgifter i løpende kroner

5 Helsevesen i tall

6 Helsevesen i tall

7 Helsevesen i tall

8 Helsevesen i tall Yrkesgruppe I alt Hjelpepleiere og lignende Sykepleiere Leger Fysioterapeuter 9224 Kiropraktorer 567 Antall ansatte i helse- og sosialtjenester 2012

9 Helsevesen i tall oppsummert Vi bruker store ressurser på helse I kroner og øre har vi økt ressursbruken med 2/3 de siste 10 årene 20% av alle offentlige utgifter går til dette av en arbeidsstyrke på (14,3%) har helsefaglig utdanning og (11,3%) arbeider innen helse og sosial. Er dette bærekraftig?

10 Store utfordringer Økende antall pleietrengende Økende antall med demens Økende overvektsproblem Økende sosiale helseforskjeller Økning i krefttilfeller Stor forekomst av vold og ulykker Rusmisbruk og psykiske problemer Atferdsproblemer og psykisk helse hos barn og unge Samhandling

11 Befolkningsutvikling Folkemengden etter alder og kjønn, registrert og framskrevet

12 Befolkningsutvikling i to kommuner

13 Innsatsområder Pasientbehandling Forebygging (2,7% av utgiftene) Rehabilitering (1,3% av utgiftene) Forskning Planlegging Administrasjon, utvikling og regulering Hvem avgjør dette?

14 Makten i helse-norge Stortinget Regjeringen Den sentrale helseforvaltningen, universiteter, høgskoler, kompetansesentre Styret og ledelsen i RHF og store HF Interesseorganisasjoner og legemiddelbransjen Media? Hvordan prioriterer vi?

15 Hvordan prioriterer vi? 7. mars mars 2013

16 Karl Evang, 1969: Spørsmålet om en hardhendt prioritering til beste for folkehelsen innenfor de summer som kommer, er blitt av fundamental betydning. Her vil politikeren, naturlig nok ut fra sitt utgangspunkt og det ligger ikke noen bebreidelse i det ha en tendens til å gi etter for trykket fra visse pressgrupper som aldeles ikke taler den samlede befolknings interesse. Eller de vil gi etter for bestemte kliniske spesialister som med sitt fremragende kikkertsyn er i stand til å presentere sine særproblemer på bekostning av andres, selv om de dermed får en prioritering som virker ødeleggende innenfor den rammen vi får

17 Samhandlingsreformen Bedre folkehelse færre pasienter Rett pasient på rett sted

18 Bedre folkehelse færre pasienter Lov om folkehelsearbeid Folkehelseloven 1 Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

19 Bedre folkehelse færre pasienter Lov om folkehelsearbeid Folkehelseloven 5 Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 7 Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkoholog annen rusmiddelbruk.

20 Rett pasient på rett sted Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 6.1 Plikt til å inngå samarbeidsavtale 11.3 Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester 11.4 Kommunalt finansieringsansvar for utskrivingsklare pasienter

21 Rett pasient på rett sted Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3.5 Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp. Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.

22 Regjeringsplattformen Funksjonshemmede Rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Arbeidsliv Sikre større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykemeldingsprosessen ved å innføre veiledende, normerte sykemeldingsperioder, men hvor legens beslutning veier tyngst. Stille krav om at ingen skal kunne sykemeldes mer enn 6 måneder av sin egen fastlege.

23 Regjeringsplattformen Kommunehelsetjeneste Endre refusjonssystemet i fastlegetjenesten for å legge til rette for økt bruk av annet helsepersonell i tilknytning til fastlegekontorene. Følge opp enigheten mellom partiene under Stortingets behandling av samhandlingsreformen, herunder reversere kommunal medfinansiering. Styrke kvaliteten og innføre strengere krav til legevaktstjenesten (akuttforskriften).

24 Regjeringsplattformen Omsorg for eldre og pleietrengende Utrede lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg med sikte på innføring i perioden, jf samarbeidsavtalen. Etablere en norm/veileder for bemanning og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren. Pålegge kommunene å gjennomføre oppsøkende hjemmebesøk for å tilpasse hjelpetiltak til den enkelte. Ta initiativ til en forsøksordning med statlig finansiering for eldreomsorgen, som kommunene kan søke på. Forsøksordningen skal inkludere et begrenset antall kommuner, vare over tid og evalueres.

25 Regjeringsplattformen Sykehus Legge ned de regionale helseforetakene når det er utformet en nasjonal helse- og sykehusplan. Øke kjøpet av private helsetjenester for å redusere helsekøene, jf samarbeidspartiene. Etablere tverrfaglige diagnosesentre i alle helseregioner, som gir raskere diagnostisering ved mistanke om kreft og andre alvorlige sykdommer. Styrke kreftbehandlingen ved å innføre en regel om oppstart av diagnostisering i løpet av 48 timer, innføre pakkeforløp og gjøre forløpstider juridisk bindende i pasientrettighetsloven. Redusere byråkratiet for å frigjøre mer tid og kapasitet til pasientbehandling.

26 Regjeringsplattformen Rehabilitering Etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet og hindre nedbygging av rehabiliteringi spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene. Etablere en ny finansieringsmodell for fysioterapeuter

27 Regjeringsplattformen Rus og rusbehandling Etablere en opptrappingsplan for rusfeltet og gjeninnføre regelen om at rus og psykisk helsevern, hver for seg, skal ha en årlig vekst i hvert helseforetak som er høyere enn for somatikk. Raskt utvide og kjøpe ledige plasser for rusbehandling. Psykisk helse Bygge ut et lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Lov, plan og finansiering skal brukes for å nå målet. Styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern. Bedre lavterskel og forebyggende tilbud til unge, som skolehelsetjeneste og helsestasjoner. Etablere et tilbud om psykiatriambulanser.

28 Samfunnsmedisin Handler ikke om å administrere en reaktiv utvikling av helsevesenet I nødvendig grad planlegging og styring av aktiviteter og forhold som påvirker befolkningens helse Sosioøkonomiske forhold Utdanning Arbeidsliv Natur og miljø Institusjoner og tjenester

29 Helsepersonell og samfunn Dere er viktige premissleverandører Kunnskap er makt Spisskompetanse og oversiktskompetanse Mange spennende jobber for samfunnsengasjert helsepersonell

30 Kunnskapskilder Lovdata Helsebiblioteket Samhandlingsreformen Kommunehelseprofiler Kostra Samdata Norsk pasientregister Statens Helsetilsyn