Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Transkript

1 Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate Trondheim Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

2 Strategi Bedre folkehelse Strategi Institutt for samfunnsmedisin

3 Institutt for samfunnsmedisin, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Om institutt for samfunnsmedisin Instituttet er ansvarlig for forskning, undervisning, innovasjon og formidling i samfunnsmedisin og folkehelse. Viktige områder er sykdommers forekomst og årsaker, helse- og velferdstjenesteforskning og befolkningsbaserte helseundersøkelser. Medisinsk etikk, kommunikasjon og anvendte vitenskapelige metoder står sentralt i alle disse områdene. Instituttets virksomhet er særlig rettet mot primærhelsetjenestens behov og omfatter ulike fagområder som allmennmedisin, arbeids- og sosialmedisin, helseog velferdstjenester, helsekommunikasjon, sykdommers utbredelse og variasjon (epidemiologi), forebyggende helsearbeid, global helse, og medisinsk etikk. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er sentral i instituttets forsknings- og formidlingsaktivitet, og HUNT4 vil gjennomføres i Instituttet har ansvaret for viktige deler av profesjonsstudiet i medisin, for flere masterprogram og for ulike emner på ph.d.-, master- og bachelornivå. Instituttets strategi bygger på hovedprinsipper og retning i Strategien for Det medisinske fakultet. Les mer om fakultetets strategi på ntnu.no/dmf/strategi

4 Bedre folkehelse, Strategi Prioriterte områder for forskning Sykdommers forekomst, årsaker og forebygging Kunnskap om sykdommers forekomst og variasjon i samfunnet er et av de viktigste samfunnsmedisinske forskningsområder. Instituttet skal fortsatt ivareta sitt spesielle ansvar på dette området for å bidra til økt kunnskap rundt folkehelsetrusler. Dette omfatter forskning rundt årsaker til sykdommer og helsemessige forskjeller og om hvordan samspill mellom biologiske, miljømessige og sosiale faktorer påvirker folkehelsen gjennom livsløpet. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er instituttets viktigste datakilde til sykdoms- og helseforskning i befolkningen. Bruken av data fra HUNT skal videreutvikles, også i kombinasjon med andre nasjonale befolkningsundersøkelser og med offentlige helse- og befolkningsregistre. Nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid basert på data fra HUNT skal styrkes. Instituttet vil ha særlig fokus på primærhelsetjenestens kunnskapsbehov. Forskning rundt sykdomsforståelse, behandling og forebyggende og helsefremmende arbeid skal skje i tett kontakt med praksisfeltet for å bidra med anvendt forskning og kunnskapsoverføring. Her inngår også utvikling av nye teoretiske forståelsesrammer for sykdom og helse. Forebyggende helsearbeid, helsefremmende arbeid og folkehelsestrategier skal stå sentralt i instituttets forskningsområder. Global helse er et satsingsområde ved Det medisinske fakultet. Instituttet skal initiere forskning og bidra med kompetanse for forskning om globale helsetrusler. Instituttet skal ha et særlig ansvar for forskning rundt medisinsk etiske problemstillinger og samfunnsmessige konsekvenser rundt helseundersøkelser og sykdomsforskning og ved implementering av ny teknologi i helsetjenesten. Tverrfaglig forskning og samarbeid med andre fagområder skal styrkes. Dette gjelder spesielt inn mot primærhelsetjenestens behov for kunnskap om sykdomsforståelse, behandling og forebygging. Helse- og velferdstjenestene Instituttet har et særlig ansvar i å bidra med kunnskap til nytte for primærhelsetjenestens oppgaver og vil styrke forskning innenfor dette området. Kunnskap om befolkningens bruk og nytte av helse- og velferdstjenester er viktig for tilrettelegging og tilgang til tjenestene. Dette omfatter kunnskap om tjenestenes organisering, effektivitet og kvalitet. Instituttets forskning skal føre til ny og bedre viten på dette feltet som også omfatter implementering av forskjellige behandlingsformer og teknologi samt økonomiske rammebetingelser. Instituttet skal bidra med forskning og kunnskap rundt samarbeid og samhandling mellom nivåene i helse- og velferdstjenesten i Norge. Dette gjelder både mellom første- og andrelinjetjenesten og mellom de kommunale helse- og omsorgstilbud og bruken av dem. Instituttets forskning skal bidra til å øke kunnskap om forholdet mellom arbeid og helse, helse- og velferdstjenestene og risiko for å falle utenfor arbeidslivet. Forskningssamarbeidet med velferdssektoren (NAV) skal styrkes. I tillegg vil instituttet forankre forskningssamarbeid i primærhelsetjenesten ved å etablere universitetskommuneavtaler, som vil regulere fellessatsingsområder i kommunale helsetjenester.

5 Institutt for samfunnsmedisin, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Prioriterte undervisnings- og veiledningsområder Medisinstudiet Instituttet har et særlig ansvar for all undervisning i allmenn- og samfunnsmedisin og har årsledelsen av siste studieår (IIIC+D). Instituttet har også ansvar for praksisutplassering i allmenn- og samfunnsmedisin i nest siste semester (IIIC). Instituttet har ansvar for å koordinere de tre tematiske gjennomgående trådene: forebyggende og helsefremmende arbeid kommunikasjon, pasientkontakt og profesjonalitet vitenskapelig kompetanse Instituttet koordinerer og leverer i tillegg undervisning i medisinske atferdsfag, global helse, medisinsk etikk, metodefag, helsetjenestekunnskap og andre fagområder. Instituttet vil videreutvikle undervisningsmetoder og arenaer i primærhelsetjenesten og vil utvide samarbeidet med andre aktører (Trondheim kommune, NAV m.fl.) om dette.det skal arbeides for å utvikle, ta i bruk og evaluere et system for å sikre god kvalitet på opplæring i praksisfeltet. Masterprogram Instituttet har i dag ansvar for Master i klinisk helsevitenskap, studieretning Anvendt klinisk forskning og Master of Science in Public Health, spec. «Global Health». Instituttet vil arbeide for en konsolidering av studietilbudet på masternivå i samarbeid med Det medisinske fakultet og andre institutt. Studietilbudene ved instituttet skal ha høy relevans for helsepersonell, helse-, velferds og omsorgssektoren og offentlig forvaltning. Ph.d.-programmet i medisin Instituttet har ansvar for flere kurs på ph.d.-nivå, både obligatoriske kurs og valgfrie metodekurs. Gode og relevante ph.d.-kurs skal videreutvikles. Instituttet skal arbeide for å sikre god veiledningskvalitet. Prioriterte områder innenfor innovasjon Videreutvikling av metoder for kvalitetssikring og prosessering av data fra HUNT (HUNT databank og HUNT biobank) skal prioriteres for økt tilgjengelighet og for kobling med andre datakilder, helseregistre og nasjonale befolkningsundersøkelser. HUNT biobank skal ha en sentral og innovativ rolle i nasjonalt og internasjonalt biobanksamarbeid og -utvikling. Instituttet skal utvikle og utprøve nye og innovative undervisningsformer i samarbeid med andre profesjonsutdanninger ved fakultetet. Instituttet vil sette fokus på å øke innovative metoder i forebyggende helsearbeid.

6 Bedre folkehelse, Strategi Prioriterte områder for kommunikasjon og formidling Instituttet vil øke publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrift, men prioritere nasjonalt også der det vurderes hensiktsmessig. Initiering og deltakelse i samfunnsdebatter skal være en viktig formidlingsarena: for å fremme forskningsbasert kunnskap for å belyse etiske problemstillinger rundt regulering og bruk av medisinsk teknologi, rettferdig fordeling av helsetjenestene og bedre folkehelse Instituttet skal ha oppdaterte nettsider med aktuelle tema og forskningsresultat fra virksomheten. Satsning på rekruttering i midlertidige stillinger. Instituttet ønsker særlig å styrke rekruttering: av forskerlinjestudenter til instituttets forskningsområder til ph.d. program av leger og annet helsepersonell fra primærhelsetjenesten Prioriterte områder for organisasjon og rekruttering Videreutvikling av robuste, tydelige og faglig sterke forskningsgrupper og undervisningsenheter skal fortsatt stå sentralt i instituttets organisering. Faglig samarbeid mellom forskningsgruppene skal styrkes, spesielt for å fremme mer og bedre forskning rettet mot primærhelsetjenestens behov. Instituttet vil legge mer vekt på brukerinvolvering gjennom hele forskningsprosessen Instituttet vil videreføre strategisk utvelgelse til post doc og forskerstillinger, og bidra til bygging av forskerprofil (karriereveiledning, mentorordning ol.) Prioritering av faste vitenskapelige stillinger ved avgang eller opprettelse av nye mellomstilling/ toppstilling i: samfunnsmedisin med ansvar for primærhelsetjenesten forebyggende helsearbeid samfunnsmedisin med ansvar for folkehelse medisinsk etikk epidemiologi med ansvar for ungdomsmedisin allmennmedisin global helse genetisk epidemiologi